Regjeringen Støre er ikke en regjering for folk som sykler

Jeg har lest regjeringen Støres regjeringserklæring. Den finnes her for de som vil lese. I den er det lite rødt og enda mindre grønt. Det er stort sett grå ull. Det kan sies veldig mye om den, men her skal jeg nøye meg med det som er av interesse ut fra et sykkelperspektiv.

Under punktet Reiseliv på s. 16 er det en del som burde gitt som for satsing på sykkelturisme, en del av reiselivet som vokser mest i Europa.

  • Utvikle en nasjonal plan for reiselivsnæringen, med fokus på bærekraftig utvikling, markedsføring, kompetanse, helårlige arbeidsplasser, destinasjonsutvikling og verdiskaping i hele landet.

Det finnes knapt et mer bærekraftig reiseliv en sykkelturisme. Det bør kunne kombineres med tog, hvor Norge også er en sinke i Europa. Tog og sykkel er en flott og bærekratig form for turisme. I motsetning til bilturisme, fly og cruiseskip.

  • Lansere et eget pilotprogram for et bærekraftig reiseliv, som støtter opp om lokal natur- og miljøforvaltning og utslippsfrie reiser til og fra norske reisemål.

Bærekraftig reiseliv og utslippsfrie reiser: Tog + sykkel. Finnes det noe bedre? Men det blir vel et mas om elbil og ladestasjoner.

  • Videreutvikle ordningen med nasjonale turistveier.

Til nå har nasjonale turistveier bare vært veier tilrettelagt for bilkjøring. Vi trenger nasjonale sykkelturistveier, som jeg kommer tilbake til.

Under overskriften “Klima og miljø” står det ikke noe om samferdsel, selv om vi vet at den sektoren står for en stor del av utlippene, og sykkelsatsing er en del av løsningen. Men det ser ut til å være en tapt mulighet for denne regjeringen.

Under overskriften “Bypolitikk”, som faktisk har fått noen linjer i plattformen, finner vi den velkjente svadaformuleringen:

  • Utvikle storbyområdene med boliger og arbeidsplasser slik at økningen i persontransporten kan gjennomføres til fots, på sykkel eller med kollektivtrafikk.

Noen konkrete tiltak for hvordan man skal oppnå dette, finnes ikke i erklæringen. Det er den vanlige politiske svadaen som i praksis ikke følges opp. Vi vet at uansett hva poltikerne sier, så prioriterer de bil i praktisk politikk. Men vi kan i det minste håpe at dagens regjering ikke forgifter bypakker med krav om å stimulere til er bilkjøring, altså å redusere bompenger.

Jeg har faktisk såpass tiltro til folk i småbyer og bygder at jeg tror de er i stand til både å gå og sykle. Dette er ikke noe som bare er viktig i storbyområder. Avstandene er ikke så store som mytene vil ha det til. Jeg vokste opp i småbyen Porsgrunn, og avstandene i det området er mye kortere enn avstandene i Osloområdet. Men man velger likevel bil av gammel uvane. Også i småbyer og på bygdene må det legges til rette for at folk skal kunne gå og sykle. Vi ser dessverre altfor mange steder som bli ødelagt av store veier som deler området i to, kombinert med bilbaserte kjøpesentre som er lagt slik at de i praksis nesten ikke er mulig å komme dit, i alle fall ikke på lovlig og forsvarlig vis, uten å kjøre bil. Denne raseringen av bygde-Norge bør stanses.

Under “Arealpolitikk og planlegging” står det:

  • Forenkle plan- og bygningsloven slik at planprosessene går raskere og vurdere å redusere antall søknadspliktige byggetiltak.

Tunge og trege planprosesser er i praksis ofte et hindre for å kunne gjennomføre sykkeltiltak, så her kan man i det minste håpe på noen forbedringer.

Under overskriften “Transport” finner vi bl.a. dette:

  • Intensivere arbeidet for å nå visjonen om null drepte og hardt skadde i trafikken.

Man kan ikke være uenig i et slikt mål. Men da må regjeringen også intensivere arbeidet for å redusere antall drepte og hardt skadde utenfor bilene, ikke bare fokusere på bilisters sikkerhet. Trygg infrastruktur for gående og syklende burde være en selvfølge, men jeg er ikke særlig optimistisk.

Under underoverskriften “Vei” finner vi det styggeste punktet i programmet, i alle fall sett gjennom sykkelbriller:

  • Endre veinormalene for gang- og sykkelvei for å tilpasse bedre til lokal trafikk.

Vi vet hva dette betyr. Bilfolket, som gjerne bruker milliarder på motorveier, vil spare småpenger ved å lage dårligere gang- og sykkelveier. Dette er FrP-politikk. Problemet i Norge er at det er for lite og for dårlig sykkelinfrastruktur. Det som står i dette punktet er farlig og sykkelfiendtlig bilistretorikk, som skarpt må avvises. Man kan generelt ha et håp om at det vil bli litt mer farge på det grå i regjeringserklæringen når de må gå til Stortinget for å få flertall. Men dette er noe som regjeringen kan gjøre uten å måtte ta saken til Stortinget.

Dette er et eksempel på hva som har blitt en del av regjeringserklæringen:

“Ordfører krever smalere gangsti: – Noe er galt når sykkelstien er like bred som bilveien”

Bilen skal prioriteres. Den skal det brukes penger på. Noen lever fortsatt i den tro at bygdefolk ikke kan sykle og at elsykkel er en altfor avansert teknologi for bygdefolk.

Senterpartiet har jeg alltid hat null tillit til. Jeg har ikke så mye tillit igjen når det gjelder Arbeiderpartiet lenger. Men dette er utilgivelig. Arbeiderpartiet har blitt en del av sykkelfiendene. Skammelig.

Det bør fastsettes minstekrav for sykkelinfrastruktur, og det bør være et absolutt krav at når det bygges ny vei eller en gammel vei oppgraderes, skal det legges til rette for gående og syklende, en tilrettelegging som må oppfylle minstekrav.

Alle som klarer å løfte nesetippen såpass at man kan se utenfor Norges grenser, ser at dette er fremtiden. Når staten (og kommunene) forsømmer å legge til rette for aktiv transport, da vil det bli langt dyrere når man en gang i fremtiden må rette opp disse feilene.

Den lille sukkerbiten finner vi i punktet under:

  • Øke satsingen på nasjonale turistveier, sykkelruter og vandringsleder.

Najonale sykkleruter er et grovt forsømt område i Norge. De finnes på noen kart og på noen skilt, men de finnes i liten grad i virkeligheten. I praksis er bil prioritert også på veier som er nasjonale sykkelruter. Det finnes et nettverk av europeiske sykkelruter, og en del av dem går også i Norge. I tillegg er det i de fleste europeiske land også nasjonale sykkelruter, hvor det faktisk er lagt til rette for sykling. Ser man på kartene over disse rutene, er det som går i Norge stort sett merket som “ingen tilrettelegging”. Jeg er ikke optimistisk. Men det er lov å håpe.

Under overskriften “Jernbane” står det selvfølgelig ikke noe om å legge til rette for at man skal kunne ha med sykler på toget. Heldigvis blir det et krav i EU om at tog skal ha plass til sykler, og vi får tro at dette ikke er et krav som regjeringen vil bruke “handlefriheten” til å sabotere i Norge. Det vil bare gjelde for nye vogner, det er ikke noe krav om en ombygging av gamle. Vi ser ofte at på alt som gjelder miljø vil Norge overstyrt og overstyrt til det bedre av EU.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.