Kollektivpriser og bompenger

I dag set­ter Ruter opp pri­se­ne på kol­lek­tiv­trans­port. En enkelt­bil­lett i sone 1 kos­ter nå 39 kr. Skal man krys­se kom­men­une­gren­sen kos­ter det 64 kro­ner. Sone­ne for bom­pen­ger er ikke helt sam­men­fal­len­de med tast­so­ne­ne for kol­lek­tiv­tra­fikk. I det som er “ind­re ring” kos­ter det 18 kr for ben­sin­bil og lad­bar hybrid, die­sel kos­ter 22 kr og elbil lat­ter­lig lave 5 kr. Alt for biler til og med 3.500 kg. Det er en “times­re­gel”, som betyr at man bare beta­ler en gang innen­for en time — det blir på en måte som når bil­let­te­ne på kolle­tiv­trans­port gjel­der i en time. Men det er en regel som opp­ford­rer til bil­kjø­ring, og som der­for er av det onde. I rush­ti­den kos­ter det fire kro­ner mer.

I Oslo­rin­gen kos­ter det 22, 26 og 6 kr. I rush­ti­den kos­ter det 5 eller 6 kro­ner mer.

En kol­lek­tiv­bil­lett med Ruter i sone 1 kos­ter det mer enn dob­belte av hva det kos­ter å pas­se­re ind­re ring med ben­sin­bil, og en kol­lek­tiv­bil­lett kos­ter omtrent åtte(!) gan­ger så mye som å pas­se­re ind­re ring med elbil. 

Det­te er helt sykt. Kol­lek­tiv­pri­se­ne er for høye og bom­pen­ge­ne for lave. Det bør være en sam­men­heng mel­lom kol­lek­tiv­pri­ser og bom­pen­ger, og den bør være slik: Det bør ikke kos­te mer å rei­se kol­lek­tivt enn å pas­se­re bom­rin­gen. Hel­ler ikke pas­se­ring med elbil bør kos­te mind­re enn en kol­lek­tiv­bil­lett. Om min hukom­mel­se stem­mer, fore­slo SV i Oslo en gang at kol­lek­tiv­pri­sen ikke skul­le være høy­ere enn bom­pen­ger. Men det er visst glemt.

Ruter har en fami­lie­ra­batt på lør­da­ger, søn­da­ger og offent­li­ge hel­lig­da­ger. Da kan fire barn under 18 år rei­se gra­tis sam­men med en vok­sen, i prak­sis barn mel­lom seks og 18 år, da barn under seks år rei­ser gra­tis. Kjø­rer man bil er bom­pen­ge­ne de sam­me, uan­sett hvor man­ge som er i bilen. Ruter bør for­bed­re sin rabatt­ord­ning. Fami­li­er rei­ser sam­men på and­re dager enn lør­da­ger, søn­da­ger og offent­li­ge hel­lig­da­ger. Fami­lie­ra­batt bør ikke begren­ses til sli­ke dager. Og hvor­for bare begren­se det til fami­li­er? En gang vi dro på sight see­ing i Montpel­li­er med trikk, kjøp­te vi en gruppe­bil­lett. Det var en dags­bil­lett og den gjaldt for fire per­soner, og man behøv­de ikke være i fami­lie. Om man kan få sli­ke gruppe­bil­let­ter også som enkelt­bil­let­ter, vet jeg ikke. Det er i alle fall klart rom for for­bed­ring av Ruters familie/grupperabatt.

Når det gjel­der bom­pen­ger er det et måneds­tak. Man beta­ler for maks 60 pas­se­rin­ger på Bygren­sen og maks 120 pas­se­rin­ger i områ­det Oslo­rin­gen og Ind­re ring. Noe til­sva­ren­de bør det selv­sagt være for bil­let­ter på Ruter. Der hen­ger man fast i et for­el­det sys­tem med peri­ode­bil­let­ter. En peri­ode­bil­lett er basert på at man på for­hånd må bereg­ne hvor ofte man kom­mer til å rei­se i løpet av peri­oden. Det er til­pas­set de som hver dag rei­ser kol­lek­tivt til og fra jobb, eller noe til­sva­ren­de. Noen av oss har prak­ti­sert hjem­me­kon­tor fra len­ge før korona­pan­de­mi­en, og fle­re kom­mer nok til å ha det i frem­ti­den. Det betyr at man­ge ikke vil rei­se hver dag, og ikke all­tid på sam­me tidspunkt. 

Man­ge av oss vel­ger ikke sam­me reise­måte hver dag. Vi fore­trek­ker å syk­le eller kan­skje gå, men noen gan­ger vel­ger vi kol­lek­tiv — eller bil. Det må da være et mål at man vel­ger kol­lek­tiv, ikke bil. De som kol­lek­tiv­pend­ler dag­lig har og vil fort­satt ha måneds­bil­lett eller en annen peri­ode­bil­lett. Der det anta­ge­lig­vis er et poten­sia­le for å øke antall pas­sa­sje­rer og der­med inn­tek­ter, er av-og-til rei­sen­de. Vi som rei­ser kol­lek­tivt av og til, vi kjø­per enkelt­bil­let­ter. Men Ruter har ald­ri sat­set på oss. 

Uten­om rush­ti­den er det mye ledig kapa­si­tet. Opp­skrif­ten er enkel. Gjør det bil­li­ge­re å rei­se uten­for rush­ti­den, og gjør til­bu­det attrak­tivt for oss som kjø­per enkelt­bil­let­ter. Blant av-og-til rei­sen­de fin­ner vi også en del pen­sjo­nis­ter, som ikke skal på jobb hver dag, men som kan synes det er hyg­ge­lig med en bytur. De rei­ser nep­pe i rushtiden.

Løs­nin­gen fin­nes, og det tra­gis­ke er at den er tatt i bruk for bom­pen­ger, men ikke for kol­lek­tiv­rei­ser: Man beta­ler for et mak­si­malt antall pas­se­rin­ge­ri løpet av en måned. Sys­te­met har i fle­re år vært i bruk ved kol­lek­tiv­rei­ser i Lon­don: Vi kjø­per enkelt­bil­let­ter. Men i løpet av en dag beta­ler vi ald­ri mer enn for et dags­kort, ikke mer enn for et uke­kort i løpet av en uke, osv. Det er bare bak­stre­versk opp­heng i mån­des­bil­let­ter som har hind­ret Ruter fra å hen­ge med i tiden.

Man må også kvit­te seg med appsy­ken. For meg som bor innen­for Ruters tra­fikk­om­rå­de, er det ikke noe pro­blem. Men vi kan ikke ven­te at alle som er inn­om Oslo en gang i blant, skal las­te ned Ruter-appen, akku­rat slik jeg ble mek­tig irri­tert da jeg måt­te las­te ned appen for Skyss i Ber­gen da bil­lett­auto­ma­ten på bybane­sta­sjo­nen ikke vir­ket. I Lon­don beta­ler man med et beta­lings­kort, Visa eller Mas­ter­Card, med NFC-tek­no­lo­gi. Man leg­ger kor­tet inn­til kort­le­se­ren på bus­sen eller i sper­rin­gen på under­grun­nen, akku­rat som vi “tæp­per” i beta­lings­ter­mi­na­ler. Da slip­per vi fle­re av dis­se irri­te­ren­de appene.

Jeg har ikke tenkt på hva kol­lek­tiv­bil­let­ter og bom­pen­ger bør kos­te, bare at de må ses i sam­men­heng. Hvis man vil favo­ri­se­re elbi­ler frem­for fos­sil­bi­ler, som man gjer­ne må gjø­re, da set­ter man bom­pen­ger for elbil lik pri­sen på kol­lek­tiv­bil­lett, og gjør bom­pas­se­ring for fos­sil­bi­lis­ter dyrere. 

Jeg er ingen til­hen­ger av gra­tis kol­lek­tiv­trans­port. Gra­tis fører ofte til over­for­bruk. Og det er ikke bra for folke­helsen. På kor­te strek­nin­ger er det bed­re at folk går enn at de rei­ser med buss eller trikk. Og på mel­lom­lan­ge strek­nin­ger, kan­skje opp mot en mil, er det bed­re at folk syk­ler — med elsyk­kel kan man greit syk­le len­ger. Vi tren­ger mer hverdagsmosjon.

Erling Dokk Holm viser til byfer­ge­ne i Fred­rik­stad som et vel­lyk­ket eksem­pel med gra­tis kol­lek­tiv­trans­port. Det er så spe­si­elt at det ikke blir noe godt eksem­pel. Det er greit nok at tra­fik­ken inn til sen­trum økte. Men det kon­kur­re­rer i liten grad med annen trans­port. Det er ikke et alter­na­tiv å svøm­me over Glomma. 

Norsk elbil­po­li­tikk er ikke bære­kraf­tig, ver­ken miljø­mes­sig eller øko­no­misk. Med dagens bom­penge­po­li­tikk blir det ikke pen­ger til å finan­siere alle de plan­lag­te motor­vei­pro­sjek­te­ne. Den sta­dig mind­re ande­len av fos­sil­bi­lis­ter vil ikke kun­ne ta hele reg­nin­gen. Det vi kan håpe på er at pro­sjek­te­ne må utset­tes len­ge nok til at man kom­mer på bed­re tan­ker, og at man i mel­lom­ti­den får elbil­po­li­tik­ken over i et bed­re kjørefelt.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Gras­rot­an­de­len må gå til loka­le for­enin­ger, så jeg håper and­re lokal­lag også benyt­ter den mulig­he­ten. Men jeg har ikke noen detal­jer om det­te. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Fri fra 2022

Så går vi inn i et nytt år, og det er igjen fle­re opp­ha­ve­re hvis verk fal­ler i det fri. Opp­havs­ret­ten hos oss varer som kjent i 70 år etter utlø­pet av opp­ha­vers døds­år. Ved det­te års­skif­tet er det verk av opp­ha­ve­re som døde i 1951 som fal­ler i det fri. 

Når man går gjen­nom lis­ter over folk som døde i f.eks. 1951, er det man­ge per­soner som ikke har skre­vet seg inn i his­to­ri­en gjen­nom de opp­havs­retts­lig ver­ne­de verk de etter­lot seg. Det kan være poli­ti­ke­re, idretts­stjer­ner, film­stjer­ner og and­re kjen­di­s­er. Men også blant opp­ha­ve­re må man gjø­re et utvalg, og ta med per­soner hvis verk har inter­es­se i dag. Mitt utvalg er pre­get av jeg kan mer om musikk­his­to­rie enn om lit­te­ra­tur­his­to­rie, kunst­his­to­rie og film­his­to­rie. And­re vil­le sik­kert mene at det er for­fat­te­re, bil­led­kunst­ne­re og film­folk som bur­de ha vært med. Men innen lit­te­ra­tur tar jeg i alle fall med alle som har fått Nobel­pri­sen, selv om det man­ge gan­ger er for­fat­te­re som er ukjen­te for meg. Jeg tar også med noen per­soner som ikke først og fremst er kjent for de ånds­verk de etter­lot seg, men som gir utgangs­punkt for å ta opp enkel­te inter­es­san­te opp­havs­retts­li­ge spørs­mål. Det er der­for jeg den­ne gan­gen har tatt med folk som Vil­helm Bjerk­nes og Fer­di­nand Porsche.

Arnold Schönberg 

Jeg star­ter med kom­po­nis­ten Arnold Schön­berg. Han ble født 13. september1874 og døde 13. juli 1951. Han er kjent som den som utvik­let 12-tone­tek­nik­ken og seria­lis­men. Det er vans­ke­lig å si sik­kert hvem som var den førs­te når det gjel­der musikk. Arnold Schön­berg var den førs­te som beskrev 12-tone­tek­nik­ken og seria­lis­men. Kom­po­nis­ter had­de, sær­lig gjen­nom 1800-tal­let, utford­ret den tona­le dur/­moll-baser­te musik­ken. Det ble sta­dig mer kro­ma­tikk, alt­så toner som egent­lig ikke hør­te hjem­me i den tone­ar­ten som ble spilt. Schön­berg brøt med den tona­le muisk­ken. Han kal­te det selv en fri­gjø­ring av melo­di­en. Han var opp­tatt av melo­di­en, og vil­le fri­gjø­re den fra har­mo­ni­ene, som er vel­dig sty­ren­de i tonal musikk. Et av Schön­bergs mest kjen­te verk er Ver­klär­te Nacht fra 1899. Men det er et sen­ro­man­tisk, tonalt verk som Schön­berg kom­po­ner­te før han utvik­let 12-tone­tek­nik­ken. Ver­klär­te Nacht ble opp­rin­ne­lig kom­po­nert for strykesteks­tett, men ha kom­po­ner­te også en ver­sjon for stryke­or­kes­ter. Jeg har tatt med den­ne ver­sjo­nen i en inn­spil­ling med Det nors­ke kam­mer­or­kes­ter, ledet av Ter­je Tøn­ne­sen.

Con­ti­nue read­ing Fri fra 2022