Kollektivpriser og bompenger

I dag setter Ruter opp prisene på kollektivtransport. En enkeltbillett i sone 1 koster nå 39 kr. Skal man krysse kommenunegrensen koster det 64 kroner. Sonene for bompenger er ikke helt sammenfallende med tastsonene for kollektivtrafikk. I det som er “indre ring” koster det 18 kr for bensinbil og ladbar hybrid, diesel koster 22 kr og elbil latterlig lave 5 kr. Alt for biler til og med 3.500 kg. Det er en “timesregel”, som betyr at man bare betaler en gang innenfor en time — det blir på en måte som når billettene på kolletivtransport gjelder i en time. Men det er en regel som oppfordrer til bilkjøring, og som derfor er av det onde. I rushtiden koster det fire kroner mer.

I Osloringen koster det 22, 26 og 6 kr. I rushtiden koster det 5 eller 6 kroner mer.

En kollektivbillett med Ruter i sone 1 koster det mer enn dobbelte av hva det koster å passere indre ring med bensinbil, og en kollektivbillett koster omtrent åtte(!) ganger så mye som å passere indre ring med elbil.

Dette er helt sykt. Kollektivprisene er for høye og bompengene for lave. Det bør være en sammenheng mellom kollektivpriser og bompenger, og den bør være slik: Det bør ikke koste mer å reise kollektivt enn å passere bomringen. Heller ikke passering med elbil bør koste mindre enn en kollektivbillett. Om min hukommelse stemmer, foreslo SV i Oslo en gang at kollektivprisen ikke skulle være høyere enn bompenger. Men det er visst glemt.

Ruter har en familierabatt på lørdager, søndager og offentlige helligdager. Da kan fire barn under 18 år reise gratis sammen med en voksen, i praksis barn mellom seks og 18 år, da barn under seks år reiser gratis. Kjører man bil er bompengene de samme, uansett hvor mange som er i bilen. Ruter bør forbedre sin rabattordning. Familier reiser sammen på andre dager enn lørdager, søndager og offentlige helligdager. Familierabatt bør ikke begrenses til slike dager. Og hvorfor bare begrense det til familier? En gang vi dro på sight seeing i Montpellier med trikk, kjøpte vi en gruppebillett. Det var en dagsbillett og den gjaldt for fire personer, og man behøvde ikke være i familie. Om man kan få slike gruppebilletter også som enkeltbilletter, vet jeg ikke. Det er i alle fall klart rom for forbedring av Ruters familie/grupperabatt.

Når det gjelder bompenger er det et månedstak. Man betaler for maks 60 passeringer på Bygrensen og maks 120 passeringer i området Osloringen og Indre ring. Noe tilsvarende bør det selvsagt være for billetter på Ruter. Der henger man fast i et foreldet system med periodebilletter. En periodebillett er basert på at man på forhånd må beregne hvor ofte man kommer til å reise i løpet av perioden. Det er tilpasset de som hver dag reiser kollektivt til og fra jobb, eller noe tilsvarende. Noen av oss har praktisert hjemmekontor fra lenge før koronapandemien, og flere kommer nok til å ha det i fremtiden. Det betyr at mange ikke vil reise hver dag, og ikke alltid på samme tidspunkt.

Mange av oss velger ikke samme reisemåte hver dag. Vi foretrekker å sykle eller kanskje gå, men noen ganger velger vi kollektiv — eller bil. Det må da være et mål at man velger kollektiv, ikke bil. De som kollektivpendler daglig har og vil fortsatt ha månedsbillett eller en annen periodebillett. Der det antageligvis er et potensiale for å øke antall passasjerer og dermed inntekter, er av-og-til reisende. Vi som reiser kollektivt av og til, vi kjøper enkeltbilletter. Men Ruter har aldri satset på oss.

Utenom rushtiden er det mye ledig kapasitet. Oppskriften er enkel. Gjør det billigere å reise utenfor rushtiden, og gjør tilbudet attraktivt for oss som kjøper enkeltbilletter. Blant av-og-til reisende finner vi også en del pensjonister, som ikke skal på jobb hver dag, men som kan synes det er hyggelig med en bytur. De reiser neppe i rushtiden.

Løsningen finnes, og det tragiske er at den er tatt i bruk for bompenger, men ikke for kollektivreiser: Man betaler for et maksimalt antall passeringeri løpet av en måned. Systemet har i flere år vært i bruk ved kollektivreiser i London: Vi kjøper enkeltbilletter. Men i løpet av en dag betaler vi aldri mer enn for et dagskort, ikke mer enn for et ukekort i løpet av en uke, osv. Det er bare bakstreversk oppheng i måndesbilletter som har hindret Ruter fra å henge med i tiden.

Man må også kvitte seg med appsyken. For meg som bor innenfor Ruters trafikkområde, er det ikke noe problem. Men vi kan ikke vente at alle som er innom Oslo en gang i blant, skal laste ned Ruter-appen, akkurat slik jeg ble mektig irritert da jeg måtte laste ned appen for Skyss i Bergen da billettautomaten på bybanestasjonen ikke virket. I London betaler man med et betalingskort, Visa eller MasterCard, med NFC-teknologi. Man legger kortet inntil kortleseren på bussen eller i sperringen på undergrunnen, akkurat som vi “tæpper” i betalingsterminaler. Da slipper vi flere av disse irriterende appene.

Jeg har ikke tenkt på hva kollektivbilletter og bompenger bør koste, bare at de må ses i sammenheng. Hvis man vil favorisere elbiler fremfor fossilbiler, som man gjerne må gjøre, da setter man bompenger for elbil lik prisen på kollektivbillett, og gjør bompassering for fossilbilister dyrere.

Jeg er ingen tilhenger av gratis kollektivtransport. Gratis fører ofte til overforbruk. Og det er ikke bra for folkehelsen. På korte strekninger er det bedre at folk går enn at de reiser med buss eller trikk. Og på mellomlange strekninger, kanskje opp mot en mil, er det bedre at folk sykler — med elsykkel kan man greit sykle lenger. Vi trenger mer hverdagsmosjon.

Erling Dokk Holm viser til byfergene i Fredrikstad som et vellykket eksempel med gratis kollektivtransport. Det er så spesielt at det ikke blir noe godt eksempel. Det er greit nok at trafikken inn til sentrum økte. Men det konkurrerer i liten grad med annen transport. Det er ikke et alternativ å svømme over Glomma.

Norsk elbilpolitikk er ikke bærekraftig, verken miljømessig eller økonomisk. Med dagens bompengepolitikk blir det ikke penger til å finansiere alle de planlagte motorveiprosjektene. Den stadig mindre andelen av fossilbilister vil ikke kunne ta hele regningen. Det vi kan håpe på er at prosjektene må utsettes lenge nok til at man kommer på bedre tanker, og at man i mellomtiden får elbilpolitikken over i et bedre kjørefelt.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.