I vini del Giro d’Italia 2022. 2. etappe: Budapest — Budapest TISSOT ITT

Jeg var nok litt for opp­tatt av vin, og så ikke godt nok på etap­pen før gårs­da­gens førs­te etap­pe. Jeg had­de mer­ket meg at etap­pen var flat, men had­de over­sett den avslut­ten­de stig­nin­gen. Med den avslut­nin­gen var det ingen over­ras­kel­se at Mathieu Van Der Poel den etap­pen. Han kan også godt vin­ne dagens etap­pe, som også avslut­ter opp en bak­ke. Den som over­ras­ket og impo­ner­te mest var Caleb Ewan, helt til han falt kort tid før mål. Jeg vil­le ikke ha tip­pet at han skul­le kla­re å hen­ge med så godt på en etap­pe med en slik avslut­ning. Det så ut til at det ikke var noen and­re som kan las­tes for den vel­ten. Vi får bare håpe at han ikke ska­det seg på en slik måte at han ikke kan fortsette. 

And­re etap­pe er en 9,2 km lang tempo­etap­pe i Buda­pest. Egent­lig er det en typisk åpnings­pro­log, men de har vel valgt ikke å ha en pro­log da de star­tet på en fre­dag. 9,2 km er ikke langt nok til å gi tids­for­skjel­ler av betyd­ning. Mathieu Van Der Poel har en ledel­se på fra 4 til 14 sekun­der om vi hol­der oss til de 25 bes­te. Jeg vil ikke bli over­ras­ket om han vin­ner dagens etap­pe, og i alle fall behol­der ledel­sen i sammendraget.

Vi hol­der oss innen­for byen. Jeg skrev i går at det pro­du­se­res noe mus­se­ren­de vin innen­for det som er gren­se­ne til Buda­pest, men det er en vin som ikke vir­ker vel­dig inter­es­sant. Dess­uten har jeg ikke fun­net ut sær­lig mye om den, og jeg har ikke smakt den. Den er ikke i salg i Nor­ge. Der­for har jeg tenkt å benyt­te den­ne dagen til å ta turen i mot­satt ret­ning av der etap­pe­ne i Ungarn går, til de områ­de­ne man åpen­bart vil­le ha valgt der­som man had­de prio­ri­tert vin. 

Vi tar førs­te stopp i Eger­re­gio­nen, som er det førs­te vin­om­rå­det vi kom­mer til om vi rei­ser mot nord-øst, eller sna­re­re øst-nord-øst fra Buda­pest. Eger­re­gio­nen (som også omfat­ter Matrá og Bükk) er i are­al den nest­størs­te vin­re­gio­nen i Ungarn. Vi går til det områ­det som heter Eger. Den mest kjen­te vinen fra det­te områ­det er Egri Bikavér, eller okse­blod. Legen­den vil ha de til at den otto­mans­ke inva­sjons­hæ­ren men­te at de som for­svar­te seg var ful­le av okse­blod, men det var nok helst den loka­le rødvi­nen. I alle fall skal det være fra det­te beteg­nel­sen Bikavér eller okse­blod kommer. 

Bikavér er en blan­dings­vin, som gjer­ne har en litt kryd­ret fruk­tig­het og ikke sær­lig mar­ker­te tan­ni­ner. Stan­dard Bikavér skal være laget av minst tre typer dru­er. Ingen av dem kan utgjø­re mer enn 50%. Den størs­te delen skal være Kék­frankos. Den skal lag­res seks måne­der på fat og minst et år på flas­ke før den sel­ges. Bikavér Superior skal være laget av minst fem drue­ty­per, og Kék­frankos skal utgjø­re 30–50%. Kék­frankos er i sam­me fami­lie som den øste­riks­te Blau­frän­kisch. Det står ikke noe om hvor mye okse­blod det skal være i vinen.

Kva­li­te­ten har nok vært gans­ke blan­det, eller om vi vil utblan­det eller utvan­net. Det til­la­tes høyt dyr­kings­ut­byt­te, som gir en van­dig og lite kon­sen­trert most. Robert Smyth skri­ver om den­ne vinen i Hun­ga­ri­an Wine:

The repu­ta­tion of this once-potent wine was sever­ly dim­med by the wate­ry, mass­pro­du­ced plonk that was exported by the Com­mu­nist wine co-ope­ra­ti­ve to undis­cer­ning col­le­ge stu­dents in the UK and US, and alt­hough Bikavér is now get­ting increas­ing­ly serious, it is strugg­ling to make suffi­cent­ly over­all qua­li­ty leap to take past the bott­om shelves.”

Plonk” er et engelsk ord jeg liker, selv om jeg ikke liker plonk. Det er mer selv­for­la­ren­de enn det nors­ke “skvip”.

Nå var det ikke bare stu­den­ter som kjøp­te den­ne vinen. Som jeg nevn­te i inn­led­nin­gen til årets Giro-serie, var det den­ne vinen min far plei­de å kjø­pe. Jeg har muli­gens også kjøpt den selv i unge år, men jeg har først og fremst druk­ket den hjem­me hos mine for­eld­re når det ble ser­vert rødvin til maten. Det var den gan­gen Vin­mono­po­let had­de et stort tap­pe­ri, og kjøp­te vin i bulk som de tap­pet på flas­ker selv. 

Den­ne virk­som­he­ten ble avvik­let da Vin­mono­po­let ble delt som føl­ge av EØS-avta­len, slik at Vin­mono­po­let beholdt detalj­sal­get, mens det ble åpnet opp for fri kon­kur­ran­se når det gjel­der import, som også inklu­de­rer salg til res­tau­ran­ter. Den­ne ord­nin­gen har være vel­lyk­ket, og har bidratt til å gjø­re Vin­mono­po­let til kan­skje ver­dens bes­te vin­hand­ler — dog med noen modi­fi­ka­sjo­ner som føl­ger av norsk alko­hol­po­li­tikk når det gjel­der mar­keds­fø­ring, slik at de f.eks. ikke kan by på smaks­prø­ver. Før årtu­sen­skif­tet had­de Vin­mono­po­let rundt 800 artik­ler i sitt sort­i­ment, nå er det mer enn 30 000. Ingen butik­ker har så mye på lager, men det fin­nes i bestil­lings­ut­val­get og blir van­lig­vis levert i løpet av et par dager. Man tren­ger ikke bestil­le sto­re kvan­ta, det går utmer­ket å bestil­le en flas­ke hvis det er en vin man har lyst til å smake.

Det er man­ge år siden jeg drakk Egri Bikavér, og jeg hus­ker nok eti­ket­ten bed­re enn jeg hus­ker vinen. Vin­mono­po­let har tre Egri Bikavér. Den ene, Gál Lajos Egri Bikavér 2019 er en bil­lig­vin til 131 kr per flas­ke. Jeg antar at den­ne lig­ner mest på den Egri Bikavér som jeg har druk­ket. De har også to dyre­re viner. St. Andrea Egri Bikavèr Hangács 2016 kos­ter 363 kro­ner, og den dyres­te er St. Andrea Igazán Egri Bika­ver 2016 til 529 kro­ner. Jeg ven­der igjen til­ba­ke til Robert Smyth og hans bok Hun­ga­ri­an Wine. Han beskri­ver St. Andrea som en av de bes­te pro­du­sen­te­ne i områ­det, som er i stand til å få fram den ele­gan­se i vinen som man tror er mulig, men som svært få kla­rer å opp­nå. Han omta­ler ikke noen av de to vine­ne som er å få hos Vin­mono­po­let, men det er i alle fall en god pro­du­sent. Men med pri­ser på 363 og 529 kro­ner per flas­ke, kon­kur­re­rer de med vel­dig mye god vin. Jeg kjø­per nok ikke en så dyr vin bare for å sma­ke om ste­det har mer å by på enn den vinen jeg fikk ser­vert hjemme.

Vi fort­set­ter mot øst-nord-øst, og vi begyn­ner å nær­me oss gren­sen til Ukrai­na. Her kom­mer vi til juve­len i kro­nen: Tokaj. I unge år drakk jeg en del hvit­vin som het Tokay­er. Det var en halv­tørr hvit­vin som vi gjer­ne drakk den gan­gen. Ikke spe­si­elt god, men bil­lig. Tokay med y var len­ge den van­li­ge engels­ke skrive­må­ten på viner her­fra, og det var tyde­lig­vis den som var valgt av Vin­mono­po­let for deres hjem­me­tap­pe­de hvit­vin. Tokaj er nav­net på en liten by som har gitt navn til regio­nen. Offi­si­elt heter den Tokaj-Heg­yal­ja, men den er kjent som Tokaj. På vineti­ket­te­ne står det ofte Tokaji. Det­te er en ungarsk adjek­tiv­form av Tokaj som betyr fra Tokaj. Tokaj har vært på UNESCOS World Her­ita­ge List siden 2002. Vinen Tokaji Aszú er først omtalt i 1571. Jord­smon­net er vul­kansk, og kom­mer fra ca 400 vul­ka­ner i områ­det. Jeg tror ikke noen av dem er akti­ve nå. Tokaj lig­ger der elve­ne Tisza og Bod­rog møtes, som gir et gans­ke fuk­tig kli­ma med en del tåke, hvor mugg­sop­pen botry­tis trives.

I dag for­bin­der vi Tokaji først og fremst med den søte des­sert­vi­nen Tokaji Aszú. Men det fin­nes også tør­re viner fra områ­det. Hoved­dru­en i Tokaji Aszú er Fur­mint. Det er en aro­ma­tisk grønn, eller kan­skje hel­ler gul drue med tynt skall. Den angri­pes lett av botry­tis, som noe mis­vi­sen­de ofte kal­les edel­råte. Det er ikke råte, men en mugg­sopp som per­fo­re­rer skal­let. Van­net i dru­en for­dam­per, og man sit­ter igjen med en drue, nær­mest en rosin, med vel­dig kon­sen­trert smak og suk­ker. I Tokaj begyn­te man å pro­du­se­re vin av sli­ke dru­er omtrent 100 år før de begyn­te å pro­du­se­re slik vin av Ries­ling i Tysk­land, og omtrent 200 år før de begyn­te å pro­du­se­re den søte vinen i Sau­ter­nes på den sam­me måten.

Vin­mono­po­let har i øye­blik­ket 57 hvit­vi­ner fra­To­kaj i sitt vare­ut­valg. Om jeg har for­stått det rett, er det de som beteg­nes Tokaji Aszú som er de søte botry­tis vine­ne. Fle­re viner beteg­nes som “Late har­verst”. Det er dru­er som har blitt høs­tet sent, hvor også mye av van­net i dru­ene har for­dam­pet. Kan­skje har de ven­tet på at dru­ene skul­le bli angre­pet av botry­tis, noe som ikke skjer hvert år. Kra­ve­ne til lag­ring av “late harvest“vinerer ikke like stren­ge som for Tokaji Aszú. <edit>Vinmonopolet har en utmer­ket podkast om tokaj.</edit>

All botry­tis­vin er kost­bar vin. De inn­tør­ke­de dru­ene er små med lite væs­ke, og det trengs vel­dig man­ge dru­er for å lage en flas­ke vin. Dru­ene må pluk­kes for hånd, en for en. Dess­ver­re er sli­ke søte des­sert­vi­ner ikke på moten, så pro­du­sen­te­ne sli­ter med å få solgt vinen til pri­ser som for­sva­rer pro­duk­sjons­kost­na­de­ne. Jeg kjen­ner ikke situa­sjo­nen i Tokaj vel­dig godt. Men i Sau­ter­nes i Frank­ri­ke har man­ge pro­du­sen­ter begynt å lage tør­re viner, i til­legg til de søte des­sert­vi­ne­ne. Gene­relt har mar­ke­det utvik­let seg slik at folk vil ha tør­re viner. Da jeg var ung, som begyn­ner å bli en del år siden, drakk vi gjer­ne halv­tør­re hvit­vi­ner. Hvis vi vir­ke­lig skul­le flot­te oss og kjø­pe champag­ne, kjøp­te vi en halv­tørr utga­ve. De er ikke sær­lig popu­læ­re i dag. Går man enda len­ger til­ba­ke, vil­le man gjer­ne ha søte viner, om enn ikke så søte som botry­tis­vi­ne­ne gjer­ne er. Jeg liker søt des­sert­vin, men da bare et lite glass sam­men med des­sert. Vi spi­ser ikke des­sert sær­lig ofte, og om vi gjør det åpner vi van­lig­vis ikke en flas­ke des­sert­vin. Når jeg kjø­per des­sert­vin, kjø­per jeg all­tid halvflasker. 

Søt des­sert­vin inne­hol­der mye suk­ker. Men den må også inne­hol­de nok syre for å få en balan­sert smak, ellers blir det bare søtt kliss. Og den må inne­hol­de and­re smaks- og aromastoffer.

På Tokaji Aszú opp­gis ofte søt­hets­gra­den i puttonyos. Van­lig­vis er det 5 eller 6. Puttony er en slags bøt­te som man bruk­te når man høs­tet botry­ti­san­grep­ne dru­er, og som rom­mer ca 25 kg med sli­ke dru­er. Tokaji Aszú lages van­lig­vis i fat som rom­mer 136 liter. Vinen må lag­res i to år på dis­se fate­ne, og ytter­li­ge­re et år på flas­ke før den kan sel­ges. Antall puttonyos angir hvor mye botry­tis­dru­er det er i blan­din­gen. 5 puttonyos angir at det er botry­tis­dru­er til­sva­ren­de 5 sli­ke bøt­ter i et 136 liters fat. Jeg vet ikke hvor mye 25kg er i volum, Men 6 bøt­ter blir 150 kg, og da kan det ikke være mye annet i et fat som rom­mer 136 liter. Jeg vet ikke noe om pres­sing osv av sli­ke druer. 

Om du har sans for det søte, så prøv gjer­ne en (halv)flaske Tokaji Aszú.

World Atlas of Wine

Klas­si­keren, Hugh John­sons “The World Atlas of Wine” fore­lig­ger nå i 8. utg, nå i sam­ar­beid med Jac­nis Robin­son. Tid­li­gere utga­ver, i alle fall utga­vene 3 til 6 har kom­met på norsk under tit­te­len “Vinens ver­den”. Da jeg for­hørte meg om også den 7. utg vil­le kom­me på norsk, fikk jeg til svar at det ikke var noen pla­ner om det. Det skjer mye i vin­ver­den så man bør ha sis­te utga­ve.  Jeg hol­der meg her til den engels­ke utga­ven. Boken dek­ker hele ver­den. Det er den førs­te boken jeg går til når jeg skal gjø­re meg kjent med nye vin­land. Den gir en god over­sikt, er rikt illust­rert og inn­e­hol­der flot­te kart. Hvis du bare skal ha én vin­bok, er det den­ne du bør ha!

Du kan kjø­pe den fra Ama­zon UK

Hungarian Wine

Jeg kjøp­te den­ne boken da jeg for­be­red­te meg til Giro d’I­ta­lia i 2020, for å lære mer om ungarsk vin. Den er skre­vet som en reise­guide for folk som vil rei­se i Ungarn for å gjø­re seg kjent med lan­dets vin.

Jeg kjøp­te den i papir­ut­ga­ve. Det ser ut til at den er utsolgt, men den er til­gjen­ge­lig som e‑bok i Kind­le-utga­ve, fra Ama­zon UK.

Gambero Rosso Italian Wines

Den­ne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kun­ne ori­en­te­re seg i ita­li­ensk vin­pro­duk­sjon. Man skal selv­sagt ha sis­te utga­ve, som er 2022-utgaven.

Boken er delt inn etter dis­trik­ter. Innen­for hvert dis­trikt er pro­du­sen­te­ne lis­tet alfa­be­tisk. Årets utga­ve omta­ler 2400 pro­du­sen­ter og mer enn 22.000 viner.

Boken fin­nes både i en paper­back og Kind­le utga­ve. Et år kjøp­te jeg Kind­le utga­ven. Det ang­ret jeg på. Kind­le fun­ge­rer dår­lig for en opp­slags­bok hvor man skal bla mye fram og til­ba­ke. De kun­ne sik­kert laget en bed­re elekt­ro­nisk utga­ve, men jeg var gans­ke mis­for­nøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Ama­zon UK.

Giro d’Italia 2022

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Gras­rot­an­de­len må gå til loka­le for­enin­ger, så jeg håper and­re lokal­lag også benyt­ter den mulig­he­ten. Men jeg har ikke noen detal­jer om det­te. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.