I vini del Giro d’Italia 2022. 3. etappe: Kaposvár – Balatonfüred

Simon Yates viste at han er tilbake i slag, med en flott tempoetappe. At Mathieu van der Poel skulle gjøre det godt på denne etappen var heller ingen overraskelse. Og vi må ikke gleme en finfin 6. plass til Tobias Foss, som har gitt ham en 7. plass i sammendraget.

Tredje etappe er en flat etappe, og her har jeg sjekket profilen bedre enn jeg gjorde til første etappe. Her er det ingen motbakke mot slutten, det går faktisk litt nedover. Jeg antar at denne etappen vil bli avgjort i en massespurt og farten kommer til å bli høy. Vi får bare håpe det ikke skjer noen uhell i denne avslutningen.

Dette er tredje og siste dag i Ungarn. Dagens etappe starter i Kaposvár og ender i Balatonfüred, på nordsiden av Balatonsjøen.

Kaposvár ligger syd for Balatonsjøen. Vi er nær vinregionen Pannonia. Dette regnes som det fremste rødvinsområdet i Ungarn. Jeg tar med området Szekszárd. De beste vinene fra området har i stor grad vært laget på “internasjonale”, som i praksis vil si franske druer, typisk druer fra Bordeaux. Men det blir stadig mer Kékfrankos blant de beste vinene. Til andre etappe nevnte jeg Egri Bikavér. Det er en viss uenighet om det var Eger eller Szekszárd som var opphavet til Bikavér. Det er ingen tvil om at de som selges som Egri Bikavér kommer fra Eger. I Szekszárd brukes en del av druen Kadarka i Bikavér-blandingen. Den er en drue som er vanskelig å dyrke, noe som gjorde den lite populær i kommunisttiden. Nå er forholdene endret seg, og man har begynt å bruke Kadarka også i Eger.

I dette området produseres det også rosévin som får god omtale. Vinmonopolet her ikke noen ungarsk rosé i sine lister, så det er ikke lett å smake den i Norge. Det produseres en rosé og en mørkere vin som kalles Siller. Den beskrives som en mellomting mellom en rosé- og en rødvin. En god prosusent skal være Tamas Dúzsi. Vinprodusentene i Szekszárd har gått sammen om å markedsføre Stiller under navnet Fuxli. Disse rosévinene kan være laget av en blanding av Kékfrankos og Kadarka, eller det kan være endrueviner laget på en av disse to.

Vi kommer så til den vestlige enden av Balatonsjøen og følger sjøen østover til Balatonfüred. Vi var innom Balatonsjøen til første etappe. Men det begrenset seg til en form for nostalgisk mimring om billig hvitvin som neppe var riesling, til tross for navnet. Som så ofte ligger noen av de beste vinmarkene på nordsiden av sjøer eller elver. Skråningene er sydvendte, og får mye direkte soleksponering. I tillegg reflekteres solen fra vannet, noe som forsterker effekten av den direkte soleksponeringen. Sjøer virker dessuten stabiliserende på temperaturen. Det blir ikke altfor kaldt om vinteren, og de virker avkjølende om sommeren.

Vinmonopolet har to hvitviner fra Balaton som er laget av 100% Olaszriesling. En, Balatonfüredi Rizling 2019, er en billigvin til 130 kr. Jeg vil anta at den er på nivå med den Balaton “riesling” jeg drakk som ung. Den andre, Figula Gella Olaszriesling 2017, er ganske dyr — 397 kroner. Jeg tenker på samme måte i forhold til den som til de dyre Egri Bikavér viner jeg nevnte i går: Jeg betaler ikke så mye for en vin bare for å sjekke hvor mye bedre den er enn den vinen jeg drakk da jeg var ung. Vinmonopolet har også en Figula Köves 2016 til 1485 kr. Det står ikke noe om hvilke druer den er laget av. Hvis jeg unntaksvis skal betale så mye for en flaske vin, da skal jeg virkelig være sikker på at den er veldig god.

Det lages også en del hvitvin av Szürkebarát, som er det ungarske navnet på Pinot Gris eller vi bør kanskje holde oss til det italienske Pinot Grigio, siden det er Giro d’Italia. Ingen av hvitvinene fra Balaton i Vinmonopolets lister er laget på denne druen.

Det produseres også en del rødvin i Balatonområdet, fortrinnsvis på Kékfrankos. Vinmonopolet har to slike viner fra Balaton: Bökö János Kékfrankos 2018 til 211 kr, som er i det prisområdet hvor jeg pleier å kjøpe vin. Den andre er St. Donat Magma Kékfrankos 2018 til 250 kr.

På denne siste dag i Ungarn må vi ta med litt om musikk. En av franskmenns hobbyer på 1800-tallet var å lage revolusjon. I februar 1848 fikk vi februarrevolusjonen i Frankrike. Det har blitt sagt at når man nyser i Paris blir Europa forkjølet. Revolusjonen spredte seg til store deler av Europa. Selv om den ble slått ned, fikk den virkning mange steder. I Danmark førte den til avskaffelse av eneveldet. Også i Ungarn førte revolusjonen til politiske endringer, som jeg ikke går inn på her. Men mange revolusjonære flyktet fra Ungarn, og mange ungarske flyktninger kom til Hamburg. De hadde med seg en urbanisert utgave av den ungarske sigøynermusikken. Jeg vet det er politisk ukorrekt å si sigøyner, men rommusikk klinger ikke særlig godt. En av de som ble begeistret for denne musikken var den unge Johannes Brahms. En av disse musikerne var den jødiske fiolinisten Eduard Hoffman. Som ungarsk patriot skiftet han navn til Eduard Rimenyi. En gang i 1850 var Rimenyis akkompagnatør blitt syk. Den da 16 år gamle Johannes Brahms ble engasjert til å akkompagnere Eduard Rimenyi under en konsert. De fortsatte samarbeidet senere.

I 1853 fant den da 23 år gamle Eduard Rimenyi og 19 år gamle Johannes Brahms ut at de ville dra på en konsertturné sammen. De var et merkelig par. Johannes Brahms var beskjeden, nærmest sky. Han så mye yngre ut enn han var, og hadde et pent, jenteaktig utseende. Det skjegget han senere ble så kjent for, var en slags kompensasjon for at han var så sent fysisk utviklet. Han begynte ikke å få ordentlig skjeggvekst før han var i midten av 30-årene. Eduard Rimenyi var muligens ikke høy, men i alle fall mørk. Utadvent, arrogant og han oppførte seg som om han var en stor fiolinvirtuous. Etter seks uker reiste de til Hannover, hvor de besøkte en av Eduard Rimenyis studiekamerater fra musikkonservatoriet i Wien, fiolinisten Joseph Joachim.

Joseph Joachim var bare 22 år gammel, men var allerede berømt som fiolinist. Han hadde hatt sitt gjennombrudd da han 12 år gammel fremførte Beethovens fiolinkonsert, dirigert av Felix Mendelssohn. Beethovens fiolinkonsert hadde da ikke vært fremført på 35 år. Joseph Joachim var, som Eduard Rimenyi, ungarskfødt jøde. Joseph Joachim ble begeistret for Johannes Brahms musikk og de ble gode venner. Brahms og Remenyis opphold i Hannover ble kort, av grunner jeg ikke går nærmere inn på. Da de reiste ga Joseph Joachim dem et introduksjonsbrev til Franz Liszt. Den ungarskfødte pianovirtuosen Franz Liszt var den store musikkstjernen i Europa. Kanskje så Joseph Joachim at det var noe i forholdet mellom Johannes Brahms og Eduard Rimenyi som ikke stemte. Han sa til Johannes Brahms at hvis det skulle bli noen problemer, var han alltid velkommen hos ham.

Franz Liszt holdt hoff i Wiemar, omgitt av ja-menn og kvinnelige fans, det er fristende å kalle dem groupies. Hans posisjon var slik at han kunne “make or break” en musikalsk karriere. Remenyi og Brahms kom til Franz Liszt 12. juni 1853. Liszt ba Brahms spille. Brahms var starstruck og lamslått, og sa nei. Liszt tok da notene til en av Brahms komposisjoner, og spilte den rett fra bladet, samtidig som han kommenterte musikken. Liszt likte Brahms’ musikk og han likte Brahms. Men Brahms likte ikke Liszt. Han likte ikke Liszts nærmest fyrstelige oppfrøsel og dyrkelsen av ham i Weimar, og heller ikke hvordan Liszt snakket om “den nye musikken”, altså sin egen musikk. Brahms synes Liszt var overfladisk med omtrentelig forhold til form og komposisjonsteknikk. Det skar seg mellom Brahms og Liszt. Eduard Rimenyi ville ikke risikere at han akkompagnatør skulle ødelegge hans karriere, og det ble slutten på samarbeidet medllom Brahms og Rimenyi.

Johannes Brahms reiste tilbake til Joseph Joachim. Hva Joseph Joachim mente om Franz Liszt vet jeg ikke. Men Joseph Joachims spillestil beskrives som “anti-virtuous”, noe han hadde til felles med Johannes Brahms, og som var veldig ulikt showmannen og virtuousen Franz Liszt. Johannes Brahms var virtuous, men det var aldri virtuousitet for virtuousitetens skyld. Brahms var hos Joachim i to måneder, mens han øvde, komponerte og holdt konserter med Joseph Joachim. Joseph Joachim ga Brahms et introduksjonsbrev til sine gode venner Robert og Clara Schumann. De ble også begeistret for Brahms og hans musikk. Robert Schumann skrev en artikkel om Johannes Brahms, hvor Brahms ble beskrevet som den nye Beethoven og fremtiden for tysk musikk, nesten en slags Messias-skikkelse. Artikkelen ga Johnnes Brahms umiddelbar berømmelse, men var også en forbannelse. Han fikk et enormt forveningspress, og fikk ikke muligheten til å bygge opp sin karriere mer “organisk”. Dette presset bidro til at Brahms brukte 20 år på å komponere sin første symfoni.

Vi har kommet langt bort fra Ungarn. Vi må tilbake til Brahms begeistring for den ungarske musikken han hørte i Hamburg. Blant Brahms mest kjente musikk er hans “ungarske danser”. Når han bruker et annet lands musikk på den måten, er det det som gjerne kalles eksotisme. Tyskfødte Brahms er den som best har klart å fange den ungarske sigøynermusikken i “klassisk” musikk, selv om vi ikke skal forledes til å tro at dette virkelig er ungarsk sigøynermusikk. Uansett, her er hans Ungarsk dans no 5, fremført av Ungarns symfoniorkester Budapest, i Musikverien i Wien.

Etter disse tre dagene i Ungarn skal Giro-sirkuset flytte seg til Italia, og det tar litt tid. Så i morgen er det “flyttedag”, eller hviledag som det gjerne kalles. Vi ses på tirsdag.

World Atlas of Wine

Klas­si­keren, Hugh John­sons “The World Atlas of Wine” foreligger nå i 8. utg, nå i sam­ar­beid med Jac­nis Robin­son. Tid­li­gere utga­ver, i alle fall utga­vene 3 til 6 har kom­met på norsk under tit­te­len “Vinens ver­den”. Da jeg for­hørte meg om også den 7. utg ville komme på norsk, fikk jeg til svar at det ikke var noen pla­ner om det. Det skjer mye i vin­ver­den så man bør ha siste utgave.  Jeg hol­der meg her til den engelske utgaven. Boken dek­ker hele ver­den. Det er den første boken jeg går til når jeg skal gjøre meg kjent med nye vinland. Den gir en god over­sikt, er rikt illust­rert og inn­e­hol­der flotte kart. Hvis du bare skal ha én vin­bok, er det denne du bør ha!

Du kan kjøpe den fra Amazon UK

Hungarian Wine

Jeg kjøpte denne boken da jeg forberedte meg til Giro d'Italia i 2020, for å lære mer om ungarsk vin. Den er skrevet som en reiseguide for folk som vil reise i Ungarn for å gjøre seg kjent med landets vin.

Jeg kjøpte den i papirutgave. Det ser ut til at den er utsolgt, men den er tilgjengelig som e-bok i Kindle-utgave, fra Amazon UK.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2022-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2400 produsenter og mer enn 22.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

Giro d'Italia 2022

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.