I vini del Giro d’Italia 2022. 8. etappe: Napoli — Napoli (Procida Capitale Italiana della Cultura)

Så ble det en spen­nen­de etap­pe med et sterkt brudd, og kamp i brud­det helt inn til mål. Kouen Bou­w­man over­be­vis­te på slut­ten, med god hjelp fra Tom Dumou­lin. Det var godt lagarbeid. 

Dagens etap­pe star­ter og slut­ter i Napo­li. Det sies at enhver rei­se er en omvei hjem. Dagens etap­pe er en 153 km “små­knud­re­te” etap­pe fra Napo­li og hjem igjen til Napo­li. Ryt­ter­ne skal fire gan­ger gjen­nom en run­de som tar dem opp til Mon­te de Pro­ci­da. Til tross for nav­net er det ikke noe fjell å snak­ke om, ryt­ter­ne skal opp til 128 meter. Den sis­te pas­se­rin­gen er klas­si­fi­sert som fjer­de­ka­te­go­ri. Men selv om den ikke er sær­lig lang, 2,1 km, har den mak­si­mal stig­ning på 11%. En annen liten “knott”, Lago Lucri­no er bare 46 meter høy, men har brat­tes­te stig­ning på 14%. Jeg vil anta at noen vil for­sø­ke å angri­pe der og på noen av de and­re mind­re stig­nin­ge­ne, og at vi kan­skje vil få et brudd som kan gå inn. 

Vi er i regio­nen Cam­pa­nia, som er en av de mer inter­es­san­te vin­re­gio­ner i Ita­lia. Etap­pen går i det vin­om­rå­det som heter DOC Cam­pi Fle­grei, og ut fra en rent vin­mes­sig vur­de­ring er ikke det­te den mest inter­es­san­te delen av Campania.

Cam­pi Fle­grei betyr “de bren­nen­de mar­ke­ne”. Under hele det­te områ­det bob­ler og koker det i en såkalt super­vul­kan. Vul­ka­nen Vesuv, vul­ka­nen som i sin tid begrav­de Pom­peii og Her­ku­la­num er den enes­te akti­ve vul­ka­nen på det euro­pe­is­ke fast­lan­det, og den mest kjen­te i områ­det. Selv om Cam­pi Fle­grei ikke har hatt utbrudd siden 1538, vir­ker den­ne på man­ge måter mer skum­mel en Vesuv. Om en vul­kan er aktiv eller ikke, skal man ikke helt sto­le på. Vul­ka­nen som i 1973 had­de utbrudd på Hei­ma­ey, Vest­man­na­ey­jar på Island, var ansett som utdødd. Men det var den alt­så ikke. Det har fle­re gan­ger hendt at lan­om­rå­de­ne i Cam­pi Fle­grei har blitt løf­tet opp av pres­set under bak­ken. I peri­oden 1982–1984 løf­tet bak­ken seg ca 3,5 meter. Det er sta­dig mind­re jord­skjelv i områ­det. Det sis­te jeg har lest om skjed­de 29. april i år. Se mer om Cam­pi Fle­grei her.

Noe av det som gjør det­te vin­om­rå­det inter­es­sant er at vin­lu­sen phyl­lox­e­ra ikke liker seg i den type vul­kansk jord som det er i det­te områ­det. Her er det der­for i stor grad gam­le vin­stok­ker fra før vin­lu­sen phyl­lox­e­ra øde­la det mes­te av Euro­pas vin­stok­ker. Noen av vin­stok­ke­ne i det­te områ­det skal være fle­re hund­re år gamle. 

Når det dyr­kes vin­dru­er poder man den aktu­el­le drue­ty­pen på drue­stok­ken. Så roten kan være fra en drue­sort, mens den dru­en som dyr­kes er en helt annen. De fles­te drue­stok­ke­ne i Euro­pa i deg kom­mer fra Nord-Ame­ri­ka. Dis­se er resis­ten­te mot phyl­lox­e­ra. Det var sli­ke drue­stok­ker som tok med seg vin­lu­sen til Euro­pa, og som først bidro til å øde­leg­ge det mes­te av euro­pe­is­ke vin­stok­ker, og der­et­ter ble red­nin­gen. Om jeg har for­stått det rett, noe jeg ikke garan­te­rer at jeg gjør, så er det ikke uten betyd­ning hva slags vin­stokk det er. Vi leser mye om dru­er som f.eks. mer­lot og caber­net sau­vig­non, men det står sjel­den hva slags vin­stokk de er podet på. De snak­ket om det­te i en eller annen epi­so­de av Vin­mono­po­lets podkast. Men jeg har ikke gått til­ba­ke for å sjek­ke hvil­ken epi­so­de det­te var. 

De dru­ene som dyr­kes i områ­det er stort sett den grøn­ne Falang­hi­na. Dru­en gir let­te, slan­ke ‚lett syr­li­ge med mine­rals­ke ele­men­ter i duf­t­en. Vin­mono­po­let har ikke skilt ut Cam­pi Fle­grei som et eget områ­de under Cam­pa­nia, så vine­ne står bare under Cam­pa­nia, Øvri­ge. Jeg har fun­net to hvit­vi­ner fra Cam­pa­nia, Øvri­ge, laget på dru­en falang­hi­na. Det er Casa d’Am­bra Cam­pa­nia Falang­hi­na 2021 til 179 kr, og Ten. del Merig­gio Cam­pa­nia Falang­hi­na til 286 kr. 

Ellers reg­nes Napo­li som piz­za-hoved­sta­den i Ita­lia. Piz­za Mar­ghe­ri­ta med basi­li­kum, tomat og moza­rel­la skal være den klas­sis­ke. Det er fle­re his­to­ri­er om opp­rin­nel­sen. Noen sier at den ble laget til ære for Mar­ghe­ri­ta av Savoie en gang på 1300-tal­let. Men den mest popu­læ­re ver­sjo­nen synes å være at den ble laget da kong Umber­to I and dron­ning Mar­ghe­ri­ta besøk­te Napo­li i 1889. Dron­ning Mar­ghe­ri­ta skal ha vært lei av den frans­ke gour­met­ma­ten, og bestil­te tre piz­za­er fra Napo­lis mest kjen­te pizza­kokk, Raf­fa­ele Espo­si­to. De to førs­te, piz­za mari­na­ra med hvit­løk og piz­za Napo­li med ansjons, falt ikke i smak. Den tred­je, som var inspi­rert av far­ge­ne i det ita­li­ens­ke flag­get, lik­te dron­nin­gen. Raf­fa­ele Espo­si­to ga da piz­za­en navn etter dronningen.

Piz­za er en enkel måte å ta hånd om res­ter. Man baker en tynn brød­bunn, leg­ger på noen res­ter. Toma­ter har man vel stort sett all­tid for hån­den, så leg­ger man på ost. Napo­li var fat­tig, og man­ge uli­ke vari­an­ter av piz­za ble til­budt som bil­lig mat. 

Kaf­fe er også en klas­sisk drikk i Napo­li. Å til­by, eller kan­skje bare å drik­ke en kopp kaf­fe anses som en venn­lig­hets og venn­skaps­gest. Man drik­ker gjer­ne en kaf­fe stå­en­de ved bar­dis­ken. I Ita­lia kos­ter kaf­fen gjer­ne mer hvis man set­ter seg ved et bord. Det er tra­di­sjon for å kjø­pe en “caffè sospe­so”. Man beta­ler for en kaf­fe i til­legg til den man drik­ker selv, og den gis til noen som ber om den. Gjer­ne folk som ikke har pen­ger til å kjø­pe en kaf­fe selv. Den tra­di­sjo­nel­le meto­den for å lage kaf­fe i Napo­li er med en “cuc­cu­ma”. Det kan sies å være en kaffe­kan­ne i fle­re eta­sjer. Den ned­re delen fyl­les med vann. I midt­en er det et fil­ter og kaf­fe. Når van­net koker, snur man cuc­cu­ma­en på hodet, slik at det var­me van­net ren­ner gjen­nom fil­te­ret og ned i det som var den øvers­te delen, som nå har blitt den neders­te. Hvis jeg nå skal være kje­de­lig, så ser det for meg ut som en enkel form for kaffe­trak­ter. Men det er åpen­bart mer sjar­me­ren­de enn en kaffe­trak­ter. Hvis vi skal tro den­ne artik­ke­len om den­ne meto­den for å lage kaf­fe, bru­kes det mye robus­ta-kaf­fe når man lager slik kaf­fe på tra­di­sjo­nelt, napo­li­tansk vis. Det er to hoved­ty­per kaf­fe: Robus­ta og Ara­bi­ca. Ara­bi­ca reg­nes for den fines­te kaf­fen, og det står ofte på kaffe­pak­ke­ne at det er ren Ara­bi­ca. Vi ser ikke så ofte at det står at det er Robus­ta. Robus­ta bru­kes blant annet mye i pulver­kaf­fe. Og alt­så til tra­di­sjo­nell napo­li­tansk kaffe. 

Italiensk vin

Min hoved­kil­de til  kunn­skap om ita­li­ensk vin er  Tho­mas Ilkjær, Paolo  Lol­li, Arne Ronold og Ole Udsen: Ita­li­ensk vin. Boken kom i tred­je utga­ve i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spen­nen­de på vin­fron­ten, er den­ne utga­ven selv­føl­ge­lig utvi­det sam­men­lig­net med tid­li­ge­re utga­ver. I den for­ri­ge utga­ven had­de for­fat­ter­ne valgt en sys­te­ma­tikk basert på syk­kel, ved å dele den inn etter leder­grup­pen, for­føl­ger­ne, hoved­fel­tet og grupetto­en. Jeg syn­tes i utgangs­punk­tet det var en mor­som idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syn­tes jeg ikke at det fun­ger­te. Når man skul­le flyt­te seg fra en region til en annen, måt­te man sjek­ke i inn­holds­for­teg­nel­sen i hvil­ken del av fel­tet for­fat­ter­ne had­de plas­sert nabo­re­gio­nen. I tred­je utga­ve har for­fat­ter­ne valgt en geog­fra­fisk sys­te­ma­tikk, som fun­ge­rer bed­re. Støtt din loka­le bok­hand­ler, og kjøp den der du plei­er å kjø­pe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Den­ne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kun­ne ori­en­te­re seg i ita­li­ensk vin­pro­duk­sjon. Man skal selv­sagt ha sis­te utga­ve, som er 2022-utgaven.

Boken er delt inn etter dis­trik­ter. Innen­for hvert dis­trikt er pro­du­sen­te­ne lis­tet alfa­be­tisk. Årets utga­ve omta­ler 2400 pro­du­sen­ter og mer enn 22.000 viner.

Boken fin­nes både i en paper­back og Kind­le utga­ve. Et år kjøp­te jeg Kind­le utga­ven. Det ang­ret jeg på. Kind­le fun­ge­rer dår­lig for en opp­slags­bok hvor man skal bla mye fram og til­ba­ke. De kun­ne sik­kert laget en bed­re elekt­ro­nisk utga­ve, men jeg var gans­ke mis­for­nøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Ama­zon UK.

Giro d’Italia 2022

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Gras­rot­an­de­len må gå til loka­le for­enin­ger, så jeg håper and­re lokal­lag også benyt­ter den mulig­he­ten. Men jeg har ikke noen detal­jer om det­te. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email