I vini del Giro d’Italia 2022. 8. etappe: Napoli – Napoli (Procida Capitale Italiana della Cultura)

Så ble det en spennende etappe med et sterkt brudd, og kamp i bruddet helt inn til mål. Kouen Bouwman overbeviste på slutten, med god hjelp fra Tom Dumoulin. Det var godt lagarbeid.

Dagens etappe starter og slutter i Napoli. Det sies at enhver reise er en omvei hjem. Dagens etappe er en 153 km “småknudrete” etappe fra Napoli og hjem igjen til Napoli. Rytterne skal fire ganger gjennom en runde som tar dem opp til Monte de Procida. Til tross for navnet er det ikke noe fjell å snakke om, rytterne skal opp til 128 meter. Den siste passeringen er klassifisert som fjerdekategori. Men selv om den ikke er særlig lang, 2,1 km, har den maksimal stigning på 11%. En annen liten “knott”, Lago Lucrino er bare 46 meter høy, men har bratteste stigning på 14%. Jeg vil anta at noen vil forsøke å angripe der og på noen av de andre mindre stigningene, og at vi kanskje vil få et brudd som kan gå inn.

Vi er i regionen Campania, som er en av de mer interessante vinregioner i Italia. Etappen går i det vinområdet som heter DOC Campi Flegrei, og ut fra en rent vinmessig vurdering er ikke dette den mest interessante delen av Campania.

Campi Flegrei betyr “de brennende markene”. Under hele dette området bobler og koker det i en såkalt supervulkan. Vulkanen Vesuv, vulkanen som i sin tid begravde Pompeii og Herkulanum er den eneste aktive vulkanen på det europeiske fastlandet, og den mest kjente i området. Selv om Campi Flegrei ikke har hatt utbrudd siden 1538, virker denne på mange måter mer skummel en Vesuv. Om en vulkan er aktiv eller ikke, skal man ikke helt stole på. Vulkanen som i 1973 hadde utbrudd på Heimaey, Vestmannaeyjar på Island, var ansett som utdødd. Men det var den altså ikke. Det har flere ganger hendt at lanområdene i Campi Flegrei har blitt løftet opp av presset under bakken. I perioden 1982-1984 løftet bakken seg ca 3,5 meter. Det er stadig mindre jordskjelv i området. Det siste jeg har lest om skjedde 29. april i år. Se mer om Campi Flegrei her.

Noe av det som gjør dette vinområdet interessant er at vinlusen phylloxera ikke liker seg i den type vulkansk jord som det er i dette området. Her er det derfor i stor grad gamle vinstokker fra før vinlusen phylloxera ødela det meste av Europas vinstokker. Noen av vinstokkene i dette området skal være flere hundre år gamle.

Når det dyrkes vindruer poder man den aktuelle druetypen på druestokken. Så roten kan være fra en druesort, mens den druen som dyrkes er en helt annen. De fleste druestokkene i Europa i deg kommer fra Nord-Amerika. Disse er resistente mot phylloxera. Det var slike druestokker som tok med seg vinlusen til Europa, og som først bidro til å ødelegge det meste av europeiske vinstokker, og deretter ble redningen. Om jeg har forstått det rett, noe jeg ikke garanterer at jeg gjør, så er det ikke uten betydning hva slags vinstokk det er. Vi leser mye om druer som f.eks. merlot og cabernet sauvignon, men det står sjelden hva slags vinstokk de er podet på. De snakket om dette i en eller annen episode av Vinmonopolets podkast. Men jeg har ikke gått tilbake for å sjekke hvilken episode dette var.

De druene som dyrkes i området er stort sett den grønne Falanghina. Druen gir lette, slanke ,lett syrlige med mineralske elementer i duften. Vinmonopolet har ikke skilt ut Campi Flegrei som et eget område under Campania, så vinene står bare under Campania, Øvrige. Jeg har funnet to hvitviner fra Campania, Øvrige, laget på druen falanghina. Det er Casa d’Ambra Campania Falanghina 2021 til 179 kr, og Ten. del Meriggio Campania Falanghina til 286 kr.

Ellers regnes Napoli som pizza-hovedstaden i Italia. Pizza Margherita med basilikum, tomat og mozarella skal være den klassiske. Det er flere historier om opprinnelsen. Noen sier at den ble laget til ære for Margherita av Savoie en gang på 1300-tallet. Men den mest populære versjonen synes å være at den ble laget da kong Umberto I and dronning Margherita besøkte Napoli i 1889. Dronning Margherita skal ha vært lei av den franske gourmetmaten, og bestilte tre pizzaer fra Napolis mest kjente pizzakokk, Raffaele Esposito. De to første, pizza marinara med hvitløk og pizza Napoli med ansjons, falt ikke i smak. Den tredje, som var inspirert av fargene i det italienske flagget, likte dronningen. Raffaele Esposito ga da pizzaen navn etter dronningen.

Pizza er en enkel måte å ta hånd om rester. Man baker en tynn brødbunn, legger på noen rester. Tomater har man vel stort sett alltid for hånden, så legger man på ost. Napoli var fattig, og mange ulike varianter av pizza ble tilbudt som billig mat.

Kaffe er også en klassisk drikk i Napoli. Å tilby, eller kanskje bare å drikke en kopp kaffe anses som en vennlighets og vennskapsgest. Man drikker gjerne en kaffe stående ved bardisken. I Italia koster kaffen gjerne mer hvis man setter seg ved et bord. Det er tradisjon for å kjøpe en “caffè sospeso”. Man betaler for en kaffe i tillegg til den man drikker selv, og den gis til noen som ber om den. Gjerne folk som ikke har penger til å kjøpe en kaffe selv. Den tradisjonelle metoden for å lage kaffe i Napoli er med en “cuccuma”. Det kan sies å være en kaffekanne i flere etasjer. Den nedre delen fylles med vann. I midten er det et filter og kaffe. Når vannet koker, snur man cuccumaen på hodet, slik at det varme vannet renner gjennom filteret og ned i det som var den øverste delen, som nå har blitt den nederste. Hvis jeg nå skal være kjedelig, så ser det for meg ut som en enkel form for kaffetrakter. Men det er åpenbart mer sjarmerende enn en kaffetrakter. Hvis vi skal tro denne artikkelen om denne metoden for å lage kaffe, brukes det mye robusta-kaffe når man lager slik kaffe på tradisjonelt, napolitansk vis. Det er to hovedtyper kaffe: Robusta og Arabica. Arabica regnes for den fineste kaffen, og det står ofte på kaffepakkene at det er ren Arabica. Vi ser ikke så ofte at det står at det er Robusta. Robusta brukes blant annet mye i pulverkaffe. Og altså til tradisjonell napolitansk kaffe.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2024-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

Giro d'Italia 2022

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.