I vini del Giro d’Italia 2022. 9. etappe: Isernia – Blockhaus

Som ventet ble det bruddseier i går. Det er vanskelig å forutsi vinnere på slike etapper. Alt avhenger av om man kommer med i det rette bruddet. Men er det noe som er ganske forutsigbart, så er det at Thomas de Gendt er med i brudd. Men han har ikke hatt for vane å finne. Om min hukommelse er rett, annonserte han etter fjorårets Tour de France to gode sykkelben til salgs, men de var ikke i stand til å vinne. Men denne gangen holdet det helt inn for bruddkongen. Jeg unner ham en seier.

Det blir en ganske heftig avslutning på denne uken i Giro d’Italia. Nå er det igjen en etappe med en del klatring og avslutning på toppen. Jeg tar igjen med profilen. Nå skal klatreegenskaper avgjøre, og vi får se om f.eks. Tom Dumoulin virkelig har funnet igjen klatrebena. Jeg følger ikke godt nok med på det som skjer i sykkelsporten til å ha noen mening om hvilke andre klatrere som kan være favoritter på denne etappen.

Det er på tide at sammenlagtkandidatene begynner å vise seg fram. På en etappe som dette kan man vinne tid. Og det er gode muligheter for å tape tid.

Dagens etappe starter i regionen Molise og enderi Abruzzo. Molise er en liten region. Den har en kort kyststripe mot Adriaterhavet, men består mest av fjellområder. Skal man tro turistreklamen ligger det snø på toppene til slutten av april. Dette er ikke terreng for omfattende vinproduksjon. Holder vi oss fortsatt til turistreklamen, har meieriprodukter som ostene stracciata di mozzarella, caciocavallo, manteche, pecorino og ricotta stor betydning.

Men noe vin produseres her også. Starten er innenfor de to for en stor del overlappende vinområdene DOC Pentro eller Pentro di Inserina, og DOC Tintilla del Molise. I Pentro produseres bianco, rosso og rosato, altså hvitvin, rødvin og rosato. Men jeg vet ikke stort om disse vinene. Inntil for få år siden ble det ikke produsert det som beskrives som “kommersielle mengder” av denne vinen.

I DOC Tintilla del Molise produseres rødvin av den lokale blå/svarte druen Tintilla. Produksjonen er ikke særlig stor, men beskrives som interessant. Vinmonopolet har to rødviner fra Tintilla del Molise: Claudio Cipressi Sette Vigne Tintilia del Molise 2012 til 160 kr og Tenimenti Grieco 200 Metri til 220 kr.

Vi fortsetter inn i Abruzzo, men holder oss i de indre, høyereliggende deler av denne regionen. Som så ofte sliter jeg litt når jeg sammenligner kartene over vinområdene med kartene over etappene. Vi er i alle fall innom den store samle-DOCen DOC Abruzzo. Innenfor denne klassifikasjonen kan det produseres mange forskjellige viner, men det produseres mest hvitvin. Abruzzo Pecorino er den som har gjort seg mest bemerket, altså en hvitvin laget av druen pecorino.

Tre andre klassifikasjoner dekker nesten det samme området, og disse er vi også innom. Disse tre er: Trebbiano d’Abruzzo, Cerasuolo d’Abruzzo og Montepulciano d’Abruzzo. I Italia har mange viner navn av følgende type: Druetype +Område, så Trebbiano d’Abruzzo er vin laget av druen Trebbiano i Abruzzo. Trebbiano er en grønn drue, så Trebbiano d’Abruzzo er en hvitvin. Cerasuolo d’Abruzzo bryter litt med dette, skjønt ikke helt. For dette er jo Italia. Cerasuolo d’Abruzzo er en rosévin laget av druen montepulciano. Men Cerasuolo kommer fra ordet cerasca, som er det lokale navnet for kirskebær, og refererer til vinens kirsebærlignende farge. Det er en ganske kraftig rosévin, og vinene fra de beste produsentene regnes som en av Italias beste roséviner. At man har lokale navn, det er ganske typisk italiensk.

Hver gang vi er innom Montepulciano d’Abruzzo, noe vi er ganske ofte i Giro d’Italia, pleier jeg å ta med litt om navneforvirringen. Montepulciano d’Abruzzo er en rødvin laget i Abruzzo av druen montepulciano. Men Montepulciano er også en by i Toscana, hvor de lager vinen Vino nobile di Montepulciano, altså en nobel vin fra Montepulciano. Den er laget av av sangiovese. Første gang jeg drakk Montepulciano d’Abruzzo kjente jeg Vino nobile di Montepulciano, som er en ganske kraftig vin, noe Montepulciano d’Abruzzo ikke er. Jeg ble overrasket over at to viner laget av samme drue kunne være så ulike, inntil jeg fant ut at de slett ikke har noe til felles, bortsett fra navnet og at begge er røde. Jeg har inntrykk av at jeg ikke er den eneste som har gjort den tabben.

Etter dagens etappe er det hviledag. Hadde man tenkt norsk, ville man nok ha ventet med hviledagen til tirsdag, altså 17. mai. Men vi kan jo begynne å tenke litt på 17. mai allerede i dag. For meg hører det en musserende vin til 17. mai. Med Det juridiske fakultet i Universitetsbygningene i sentrum som arbeidsplass, pleier jeg å stikke innom fakultetets arrangement i Kollekgieværelset, møterommet på hjørnet Karl Johans gt / Universitetsplassen, det med uret i vinduet, hvor jeg kan møte kolleger med familier, spise litt snacks og nyte et glass musserende vin eller noe annet, mens vi ser og hører barnetoget passere utenfor. Men når jeg står for serveringen hjemme hos meg selv, blir det som regel champagne. Med god værmelding regner jeg med at det blir en blanc de blancs, altså en champagne laget bare av hvite, eller egentlig grønne druer. I praksis chardonnay, som er den eneste grønne druen som er tillatt i champagne. Det blir sannsynligvis en flaske Henriot Blanc de Blancs som er en utmerket blanc de blancs, og jeg har dessuten noen flasker liggende..

Men skal vi holde oss til Italia og giroen bør det bli noe italiensk, og kanskje helst rosé. De lager musserende vin (spumante) veldig mange steder i Italia. Hvis man vil ha noe enklet og lettdrikkelig, kan man velge Prosecco. Prosecco lages på en drue hvis offisielle navn nå er Glera, men som tidligere het Prosecco. Det gjør den nok i stor grad fortsatt. Men i en operasjon for å få geografisk beskyttelse av prosecco, skiftet man navn til et av di lokale druenavnene, nemlig glera, og brukte en liten by som heter Prosecco som et geografisk forankringspunkt. Det finnes rosé prosecco. Glera er en hvit/grønn drue, så jeg lurte litt på hvordan man kunne lage en roséutgave med denne. Men det er tillatt med noen andre druesorter i prosecco. Jeg har ikke undersøkt alle, men sjekket en av de som de har på Vinmonopolet, Just Prosecco Rosé. Det er en billig prosecco til 120 kr, og det var helt tilfeldig at det ble den jeg plukket ut. Den er laget med 85% glera og 15% pinot nero, som er det italienske navnet på pinot noir.

Italias nestbeste musserende vin lager de i området rundt Trento, som vi kommer til, eller i alle fall i nærheten av når vi kommer til etappe 17. Den beste er Franciacorta som lages i Lombardia, men ditt kommer vi ikke i år. Jeg har noen ganger drukket Josetta Saffirio Nebbiolo d’Alba Brut Rosé fra Piemonte, som også har vært et hyggelig bekjentskap. Jeg tar med også to av de mer spesielle italienske musserende, eller kanskje perlende italienske viner, som er mer røde enn rosé. Den første er Lambrusco, som ikke er blant mine favoritter. Jeg hart tenkt å gi den en ny sjanse neste gang giroen er innom området hvor den produseres (i Lombardia), men det blir ikke i år. Jeg tar også med Brachetto d’Acqui. Det er en søt, rød og ganske alkholsvak musserende vin. Den har en umiskjennelig smak av jordbær. Har du smakte den en gang, vil du alltid kjenne den igjen. Det er litt tidlig i sesongen for jordbær, men det er min favorittvin til jordbær. Vinmonopolet har for tiden åtte Brachetto d’Acqui i sine lister. Stort sett pleier jeg å kjøpe den de har på mitt lokale polutsalg. Det har ofte vært Il Falchetto Brachetto d’Acqui.

I morgen er det som nevnt hviledag, og vi ses igjen 17. mai. Men skal du ha vin til 17. mai, må du benytte hviledagen.

Italiensk vin

Min hovedkilde til kunnskap om italiensk vin er Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2023-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

Giro d'Italia 2022

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre forhold for syklende?

Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.

Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.

Olav Torvunds blogg