I vini del Giro d’Italia 2022. 9. etappe: Isernia — Blockhaus

Som ven­tet ble det brudd­sei­er i går. Det er vans­ke­lig å for­ut­si vin­ne­re på sli­ke etap­per. Alt avhen­ger av om man kom­mer med i det ret­te brud­det. Men er det noe som er gans­ke for­ut­sig­bart, så er det at Tho­mas de Gendt er med i brudd. Men han har ikke hatt for vane å fin­ne. Om min hukom­mel­se er rett, annon­ser­te han etter fjor­årets Tour de Fran­ce to gode syk­kel­ben til salgs, men de var ikke i stand til å vin­ne. Men den­ne gan­gen hol­det det helt inn for brudd­kon­gen. Jeg unner ham en seier. 

Det blir en gans­ke hef­tig avslut­ning på den­ne uken i Giro d’I­ta­lia. Nå er det igjen en etap­pe med en del klat­ring og avslut­ning på top­pen. Jeg tar igjen med pro­fi­len. Nå skal klatre­egen­ska­per avgjø­re, og vi får se om f.eks. Tom Dumou­lin vir­ke­lig har fun­net igjen klatre­bena. Jeg føl­ger ikke godt nok med på det som skjer i syk­kel­spor­ten til å ha noen mening om hvil­ke and­re klat­re­re som kan være favo­rit­ter på den­ne etappen.

Det er på tide at sam­men­lagt­kan­di­da­te­ne begyn­ner å vise seg fram. På en etap­pe som det­te kan man vin­ne tid. Og det er gode mulig­he­ter for å tape tid.

Dagens etap­pe star­ter i regio­nen Moli­se og ende­ri Abruz­zo. Moli­se er en liten region. Den har en kort kyst­stri­pe mot Adria­ter­ha­vet, men består mest av fjell­om­rå­der. Skal man tro turist­re­kla­men lig­ger det snø på top­pe­ne til slut­ten av april. Det­te er ikke ter­reng for omfat­ten­de vin­pro­duk­sjon. Hol­der vi oss fort­satt til turist­re­kla­men, har mei­eri­pro­duk­ter som oste­ne strac­cia­ta di mozza­rel­la, cacio­ca­val­lo, man­teche, pec­o­ri­no og ricot­ta stor betydning. 

Men noe vin pro­du­se­res her også. Star­ten er innen­for de to for en stor del over­lap­pen­de vin­om­rå­de­ne DOC Pen­tro eller Pen­tro di Inse­ri­na, og DOC Tin­til­la del Moli­se. I Pen­tro pro­du­se­res bian­co, ros­so og rosa­to, alt­så hvit­vin, rødvin og rosa­to. Men jeg vet ikke stort om dis­se vine­ne. Inn­til for få år siden ble det ikke pro­du­sert det som beskri­ves som “kom­mer­si­el­le meng­der” av den­ne vinen. 

I DOC Tin­til­la del Moli­se pro­du­se­res rødvin av den loka­le blå/svarte dru­en Tin­til­la. Pro­duk­sjo­nen er ikke sær­lig stor, men beskri­ves som inter­es­sant. Vin­mono­po­let har to rødvi­ner fra Tin­til­la del Moli­se: Clau­dio Cipres­si Set­te Vig­ne Tin­ti­lia del Moli­se 2012 til 160 kr og Teni­men­ti Grieco 200 Metri til 220 kr.

Vi fort­set­ter inn i Abruz­zo, men hol­der oss i de ind­re, høy­ere­lig­gen­de deler av den­ne regio­nen. Som så ofte sli­ter jeg litt når jeg sam­men­lig­ner kar­te­ne over vin­om­rå­de­ne med kar­te­ne over etap­pe­ne. Vi er i alle fall inn­om den sto­re sam­le-DOCen DOC Abruz­zo. Innen­for den­ne klas­si­fi­ka­sjo­nen kan det pro­du­se­res man­ge for­skjel­li­ge viner, men det pro­du­se­res mest hvit­vin. Abruz­zo Pec­o­ri­no er den som har gjort seg mest bemer­ket, alt­så en hvit­vin laget av dru­en pecorino.

Tre and­re klas­si­fi­ka­sjo­ner dek­ker nes­ten det sam­me områ­det, og dis­se er vi også inn­om. Dis­se tre er: Tre­b­bia­no d’A­bruz­zo, Cera­suolo d’A­bruz­zo og Mon­te­pul­cia­no d’A­bruz­zo. I Ita­lia har man­ge viner navn av føl­gen­de type: Drue­type +Områ­de, så Tre­b­bia­no d’A­bruz­zo er vin laget av dru­en Tre­b­bia­no i Abruz­zo. Tre­b­bia­no er en grønn drue, så Tre­b­bia­no d’A­bruz­zo er en hvit­vin. Cera­suolo d’A­bruz­zo bry­ter litt med det­te, skjønt ikke helt. For det­te er jo Ita­lia. Cera­suolo d’A­bruz­zo er en rosé­vin laget av dru­en mon­te­pul­cia­no. Men Cera­suolo kom­mer fra ordet ceras­ca, som er det loka­le nav­net for kirske­bær, og refe­re­rer til vinens kirse­bær­lig­nen­de far­ge. Det er en gans­ke kraf­tig rosé­vin, og vine­ne fra de bes­te pro­du­sen­te­ne reg­nes som en av Ita­lias bes­te rosé­vi­ner. At man har loka­le navn, det er gans­ke typisk italiensk.

Hver gang vi er inn­om Mon­te­pul­cia­no d’A­bruz­zo, noe vi er gans­ke ofte i Giro d’I­ta­lia, plei­er jeg å ta med litt om navne­for­vir­rin­gen. Mon­te­pul­cia­no d’A­bruz­zo er en rødvin laget i Abruz­zo av dru­en mon­te­pul­cia­no. Men Mon­te­pul­cia­no er også en by i Tosca­na, hvor de lager vinen Vino nobi­le di Mon­te­pul­cia­no, alt­så en nobel vin fra Mon­te­pul­cia­no. Den er laget av av san­giove­se. Førs­te gang jeg drakk Mon­te­pul­cia­no d’A­bruz­zo kjen­te jeg Vino nobi­le di Mon­te­pul­cia­no, som er en gans­ke kraf­tig vin, noe Mon­te­pul­cia­no d’A­bruz­zo ikke er. Jeg ble over­ras­ket over at to viner laget av sam­me drue kun­ne være så uli­ke, inn­til jeg fant ut at de slett ikke har noe til fel­les, bort­sett fra nav­net og at beg­ge er røde. Jeg har inn­trykk av at jeg ikke er den enes­te som har gjort den tabben.

Etter dagens etap­pe er det hvile­dag. Had­de man tenkt norsk, vil­le man nok ha ven­tet med hvile­da­gen til tirs­dag, alt­så 17. mai. Men vi kan jo begyn­ne å ten­ke litt på 17. mai alle­re­de i dag. For meg hører det en mus­se­ren­de vin til 17. mai. Med Det juri­dis­ke fakul­tet i Uni­ver­si­tets­byg­nin­ge­ne i sen­trum som arbeids­plass, plei­er jeg å stik­ke inn­om fakul­te­tets arran­ge­ment i Kol­lek­gi­e­væ­rel­set, møte­rom­met på hjør­net Karl Johans gt / Uni­ver­si­tets­plas­sen, det med uret i vin­du­et, hvor jeg kan møte kol­le­ger med fami­li­er, spi­se litt snacks og nyte et glass mus­se­ren­de vin eller noe annet, mens vi ser og hører barne­to­get pas­se­re uten­for. Men når jeg står for ser­ve­rin­gen hjem­me hos meg selv, blir det som regel champag­ne. Med god vær­mel­ding reg­ner jeg med at det blir en blanc de blancs, alt­så en champag­ne laget bare av hvi­te, eller egent­lig grøn­ne dru­er. I prak­sis char­don­nay, som er den enes­te grøn­ne dru­en som er til­latt i champag­ne. Det blir sann­syn­lig­vis en flas­ke Hen­riot Blanc de Blancs som er en utmer­ket blanc de blancs, og jeg har dess­uten noen flas­ker liggende..

Men skal vi hol­de oss til Ita­lia og giro­en bør det bli noe ita­li­ensk, og kan­skje helst rosé. De lager mus­se­ren­de vin (spu­man­te) vel­dig man­ge ste­der i Ita­lia. Hvis man vil ha noe enk­let og lett­drik­ke­lig, kan man vel­ge Prosecco. Prosecco lages på en drue hvis offi­si­el­le navn nå er Glera, men som tid­li­ge­re het Prosecco. Det gjør den nok i stor grad fort­satt. Men i en ope­ra­sjon for å få geo­gra­fisk beskyt­tel­se av prosecco, skif­tet man navn til et av di loka­le drue­nav­ne­ne, nem­lig glera, og bruk­te en liten by som heter Prosecco som et geo­gra­fisk for­ank­rings­punkt. Det fin­nes rosé prosecco. Glera er en hvit/grønn drue, så jeg lur­te litt på hvor­dan man kun­ne lage en rosé­ut­ga­ve med den­ne. Men det er til­latt med noen and­re drue­sor­ter i prosecco. Jeg har ikke under­søkt alle, men sjek­ket en av de som de har på Vin­mono­po­let, Just Prosecco Rosé. Det er en bil­lig prosecco til 120 kr, og det var helt til­fel­dig at det ble den jeg pluk­ket ut. Den er laget med 85% glera og 15% pinot nero, som er det ita­li­ens­ke nav­net på pinot noir. 

Ita­lias nest­bes­te mus­se­ren­de vin lager de i områ­det rundt Tren­to, som vi kom­mer til, eller i alle fall i nær­he­ten av når vi kom­mer til etap­pe 17. Den bes­te er Fran­ciacor­ta som lages i Lom­bar­dia, men ditt kom­mer vi ikke i år. Jeg har noen gan­ger druk­ket Joset­ta Saf­fi­rio Neb­bio­lo d’Alba Brut Rosé fra Pie­mon­te, som også har vært et hyg­ge­lig bekjent­skap. Jeg tar med også to av de mer spe­si­el­le ita­li­ens­ke mus­se­ren­de, eller kan­skje per­len­de ita­li­ens­ke viner, som er mer røde enn rosé. Den førs­te er Lam­brus­co, som ikke er blant mine favo­rit­ter. Jeg hart tenkt å gi den en ny sjan­se nes­te gang giro­en er inn­om områ­det hvor den pro­du­se­res (i Lom­bar­dia), men det blir ikke i år. Jeg tar også med Bra­chet­to d’Acqui. Det er en søt, rød og gans­ke alk­hol­svak mus­se­ren­de vin. Den har en umis­kjen­ne­lig smak av jord­bær. Har du smak­te den en gang, vil du all­tid kjen­ne den igjen. Det er litt tid­lig i seson­gen for jord­bær, men det er min favo­ritt­vin til jord­bær. Vin­mono­po­let har for tiden åtte Bra­chet­to d’Acqui i sine lis­ter. Stort sett plei­er jeg å kjø­pe den de har på mitt loka­le pol­ut­salg. Det har ofte vært Il Fal­chet­to Bra­chet­to d’Acqui.

I mor­gen er det som nevnt hvile­dag, og vi ses igjen 17. mai. Men skal du ha vin til 17. mai, må du benyt­te hviledagen.

Italiensk vin

Min hoved­kil­de til  kunn­skap om ita­li­ensk vin er  Tho­mas Ilkjær, Paolo  Lol­li, Arne Ronold og Ole Udsen: Ita­li­ensk vin. Boken kom i tred­je utga­ve i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spen­nen­de på vin­fron­ten, er den­ne utga­ven selv­føl­ge­lig utvi­det sam­men­lig­net med tid­li­ge­re utga­ver. I den for­ri­ge utga­ven had­de for­fat­ter­ne valgt en sys­te­ma­tikk basert på syk­kel, ved å dele den inn etter leder­grup­pen, for­føl­ger­ne, hoved­fel­tet og grupetto­en. Jeg syn­tes i utgangs­punk­tet det var en mor­som idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syn­tes jeg ikke at det fun­ger­te. Når man skul­le flyt­te seg fra en region til en annen, måt­te man sjek­ke i inn­holds­for­teg­nel­sen i hvil­ken del av fel­tet for­fat­ter­ne had­de plas­sert nabo­re­gio­nen. I tred­je utga­ve har for­fat­ter­ne valgt en geog­fra­fisk sys­te­ma­tikk, som fun­ge­rer bed­re. Støtt din loka­le bok­hand­ler, og kjøp den der du plei­er å kjø­pe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Den­ne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kun­ne ori­en­te­re seg i ita­li­ensk vin­pro­duk­sjon. Man skal selv­sagt ha sis­te utga­ve, som er 2022-utgaven.

Boken er delt inn etter dis­trik­ter. Innen­for hvert dis­trikt er pro­du­sen­te­ne lis­tet alfa­be­tisk. Årets utga­ve omta­ler 2400 pro­du­sen­ter og mer enn 22.000 viner.

Boken fin­nes både i en paper­back og Kind­le utga­ve. Et år kjøp­te jeg Kind­le utga­ven. Det ang­ret jeg på. Kind­le fun­ge­rer dår­lig for en opp­slags­bok hvor man skal bla mye fram og til­ba­ke. De kun­ne sik­kert laget en bed­re elekt­ro­nisk utga­ve, men jeg var gans­ke mis­for­nøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Ama­zon UK.

Giro d’Italia 2022

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Gras­rot­an­de­len må gå til loka­le for­enin­ger, så jeg håper and­re lokal­lag også benyt­ter den mulig­he­ten. Men jeg har ikke noen detal­jer om det­te. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email