I vini del Giro d’Italia 2022. 12. etappe: Parma – Genova

Så ble det endelig en italiensk etappeseier. Det er imponerende å se hvordan noen klarer å aksellerere på de siste meterne, slik Alberto Daniese gjorde i går. Og trist at 17. mai-helten Biniam Girmay ikke kunne stille til start. Vi får bare håpe at det ikke er en alvorlig skade, og at det ikke tar for lang tid før han igjen er tilbake i konkurranse.

I dag skal rytterne over noen fjell, og forflytte seg fra Po-sletta til Middelhavskysten. Det er ikke noen stigninger som vil gi de helt store utfordringene, men nok til at en del ryttere, ikke minst spurterne, ikke vil henge helt med.

Når etappen starter i Parma, må vi starte med stedets berømte skinke: Parmaskinken. Grisene som blir til parmaskinke fôres på en bestemt måte: En spesialblanding av frø, korn og myse fra parmesanost. Vi vet at de beste skinkene lages av griser som fôres på bestemte måter. De tørrsaltes og henger lenge. Jeg mener å huske at spekeskinke i Norge ble speket med saltlake, for det gikk fortere og var billigere. Og resultatet ble selvsagt dårligere. Jeg har prøvd norske skinker som skal være laget på samme måte som noen av de beste skinkene. De er i alle fall like dyre, men kvalitetsmessig holder de ikke mål. Når jeg kjøper spekeskinke blir det som regel italiensk parma- eller spansk serranoskinke.

Det er sikkert mulig å produsere bedre kvalitet i Norge også. En gang vi hadde et styreseminar på Bollerud gård i en av konrbygdene i Aksershus fikk vi første kvelden servert en meget god fleskesuppe. Vi spurte hvordan den var laget. Det startet med at de valgte ut noen av de fineste grisene, som ble fôret på en bestemt måte — uten at vi fikk forklart hvordan — som så ble til blant annet den fleskesuppen. Man må bare tenke kvalitet hele veien. I praksis er slikt mulig i Norge for de som leverer direkte til gode restauranter, for distribusjonsapparatet er ikke tilrettelagt for kvalitet.

Til gårsdagens etappe skrev jeg at noe av den bedre vinen i dette området kommer fra skråningene opp mot Appenninene. I dag kan vi starte med en slik vin. Colli di Parma. Dette er et område i skråningen på syd- og vestsiden. Dette er overgangen mellom Nord-Italia og Senral-Italia.

Jeg merker meg at det her produseres vin i nord- og østvendte skråninger, altså områder hvor det ikke er veldig mye soleksponering. Når vi kommer opp i fjellene, er det i de sydvendte og soleksponerte skråninger det produseres vin. I Colli di Parma produseres det mest upretensiøse, boblende viner. Jeg kjenner dem ikke, men det høres ut som viner man drikker når man er i området.

Vi kommer over i Liguria. Liguira er en av de tettest befolkede regionene i Italia. Det er ikke et av de mest interessante vinområdene i Italia. Vinproduksjonen er spredt langs hele kysten og mangefasettert. Det er mer enn 100 forskjellige druesorter. Det er et stort antall små produsenter. Det meste av vinen drikkes lokalt av lokalbefolkningen og av turister. Det er ingen typisk “ledervin” fra Liguria, og dermed lite å skrive om i en sammenheng som dette.

Vi kommer inn i de to geografisk sammenfallende områdene DOC Cinque Terre og DOC Cinque Terre Sciacchetrà. Cinque Terre er et vakkert og det er fristende å si romantisk område som har vært på UNESCOs verdensarvliste siden 1997. Men da måtte vi ha dreid til venstre mot syd-øst når vi nærmere oss kysten, mens etappen tar til høyre mot nord-vest. Jeg er i liten grad opptatt av TV-serier. Jeg sparer mye tid ved ikke å se på dem. Men jeg har merket meg at det for tiden går en serie på NRK som heter Hotel Portofino. Jeg har ikke sett en eneste episode. Men den romantisk beliggende byen Portofino er omtrent der etappen nesten, men bare neste kommer ned til kysten før den dreier mot Genova.

De fleste vinene fra DOC Cinque Terre er blandingsviner laget med ca 60% bosco, 20% albarola og 20% er vermentino. Bosco bidrar med alkohol og struktur, albarola med med syre og vermentino med aroma. DOC Cinque Terre Sciacchetrà er en søt passito-vin, i hovesak laget av lufttørkede boscodruer. Produksjonen er liten.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2023-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

Giro d'Italia 2022

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.