I vini del Giro d’Italia 2022. 12. etappe: Parma — Genova

Så ble det ende­lig en ita­li­ensk etappe­sei­er. Det er impo­ne­ren­de å se hvor­dan noen kla­rer å aksel­le­re­re på de sis­te meter­ne, slik Alber­to Danie­se gjor­de i går. Og trist at 17. mai-hel­ten Biniam Gir­may ikke kun­ne stil­le til start. Vi får bare håpe at det ikke er en alvor­lig ska­de, og at det ikke tar for lang tid før han igjen er til­ba­ke i konkurranse. 

I dag skal ryt­ter­ne over noen fjell, og for­flyt­te seg fra Po-slet­ta til Mid­del­havs­kys­ten. Det er ikke noen stig­nin­ger som vil gi de helt sto­re utford­rin­ge­ne, men nok til at en del ryt­te­re, ikke minst spur­ter­ne, ikke vil hen­ge helt med.

Når etap­pen star­ter i Par­ma, må vi star­te med ste­dets berøm­te skin­ke: Par­ma­skin­ken. Gri­se­ne som blir til par­ma­skin­ke fôres på en bestemt måte: En spe­sial­blan­ding av frø, korn og myse fra par­me­san­ost. Vi vet at de bes­te skin­ke­ne lages av gri­ser som fôres på bestem­te måter. De tørr­sal­tes og hen­ger len­ge. Jeg mener å hus­ke at speke­skin­ke i Nor­ge ble spe­ket med salt­lake, for det gikk for­te­re og var bil­li­ge­re. Og resul­ta­tet ble selv­sagt dår­li­ge­re. Jeg har prøvd nors­ke skin­ker som skal være laget på sam­me måte som noen av de bes­te skin­ke­ne. De er i alle fall like dyre, men kva­li­tets­mes­sig hol­der de ikke mål. Når jeg kjø­per speke­skin­ke blir det som regel ita­li­ensk par­ma- eller spansk serranoskinke. 

Det er sik­kert mulig å pro­du­se­re bed­re kva­li­tet i Nor­ge også. En gang vi had­de et styrese­mi­nar på Bol­le­rud gård i en av konrbyg­de­ne i Aksers­hus fikk vi førs­te kvel­den ser­vert en meget god fleske­sup­pe. Vi spur­te hvor­dan den var laget. Det star­tet med at de valg­te ut noen av de fines­te gri­se­ne, som ble fôret på en bestemt måte — uten at vi fikk for­klart hvor­dan — som så ble til blant annet den fleske­sup­pen. Man må bare ten­ke kva­li­tet hele vei­en. I prak­sis er slikt mulig i Nor­ge for de som leve­rer direk­te til gode res­tau­ran­ter, for dis­tri­bu­sjons­ap­pa­ra­tet er ikke til­rette­lagt for kvalitet. 

Til gårs­da­gens etap­pe skrev jeg at noe av den bed­re vinen i det­te områ­det kom­mer fra skrå­nin­ge­ne opp mot Appen­ni­ne­ne. I dag kan vi star­te med en slik vin. Col­li di Par­ma. Det­te er et områ­de i skrå­nin­gen på syd- og vest­si­den. Det­te er over­gan­gen mel­lom Nord-Ita­lia og Senral-Italia. 

Jeg mer­ker meg at det her pro­du­se­res vin i nord- og øst­vend­te skrå­nin­ger, alt­så områ­der hvor det ikke er vel­dig mye sol­eks­po­ne­ring. Når vi kom­mer opp i fjel­le­ne, er det i de syd­vend­te og sol­eks­po­ner­te skrå­nin­ger det pro­du­se­res vin. I Col­li di Par­ma pro­du­se­res det mest upre­ten­siø­se, bob­len­de viner. Jeg kjen­ner dem ikke, men det høres ut som viner man drik­ker når man er i området. 

Vi kom­mer over i Liguria. Ligui­ra er en av de tet­test befol­ke­de regio­ne­ne i Ita­lia. Det er ikke et av de mest inter­es­san­te vin­om­rå­de­ne i Ita­lia. Vin­pro­duk­sjo­nen er spredt langs hele kys­ten og mange­fa­set­tert. Det er mer enn 100 for­skjel­li­ge drue­sor­ter. Det er et stort antall små pro­du­sen­ter. Det mes­te av vinen drik­kes lokalt av lokal­be­folk­nin­gen og av turis­ter. Det er ingen typisk “leder­vin” fra Liguria, og der­med lite å skri­ve om i en sam­men­heng som dette. 

Vi kom­mer inn i de to geo­gra­fisk sam­men­fal­len­de områ­de­ne DOC Cin­que Ter­re og DOC Cin­que Ter­re Sciacche­trà. Cin­que Ter­re er et vak­kert og det er fris­ten­de å si roman­tisk områ­de som har vært på UNESCOs ver­dens­arv­lis­te siden 1997. Men da måt­te vi ha dreid til venst­re mot syd-øst når vi nær­me­re oss kys­ten, mens etap­pen tar til høy­re mot nord-vest. Jeg er i liten grad opp­tatt av TV-seri­er. Jeg spa­rer mye tid ved ikke å se på dem. Men jeg har mer­ket meg at det for tiden går en serie på NRK som heter Hotel Porto­fino. Jeg har ikke sett en enes­te epi­so­de. Men den roman­tisk belig­gen­de byen Porto­fino er omtrent der etap­pen nes­ten, men bare nes­te kom­mer ned til kys­ten før den drei­er mot Genova.

De fles­te vine­ne fra DOC Cin­que Ter­re er blan­dings­vi­ner laget med ca 60% bosco, 20% albaro­la og 20% er ver­men­ti­no. Bosco bidrar med alko­hol og struk­tur, albaro­la med med syre og ver­men­ti­no med aro­ma. DOC Cin­que Ter­re Sciacche­trà er en søt passi­to-vin, i hove­sak laget av luft­tør­ke­de boscodru­er. Pro­duk­sjo­nen er liten. 

Italiensk vin

Min hoved­kil­de til  kunn­skap om ita­li­ensk vin er  Tho­mas Ilkjær, Paolo  Lol­li, Arne Ronold og Ole Udsen: Ita­li­ensk vin. Boken kom i tred­je utga­ve i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spen­nen­de på vin­fron­ten, er den­ne utga­ven selv­føl­ge­lig utvi­det sam­men­lig­net med tid­li­ge­re utga­ver. I den for­ri­ge utga­ven had­de for­fat­ter­ne valgt en sys­te­ma­tikk basert på syk­kel, ved å dele den inn etter leder­grup­pen, for­føl­ger­ne, hoved­fel­tet og grupetto­en. Jeg syn­tes i utgangs­punk­tet det var en mor­som idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syn­tes jeg ikke at det fun­ger­te. Når man skul­le flyt­te seg fra en region til en annen, måt­te man sjek­ke i inn­holds­for­teg­nel­sen i hvil­ken del av fel­tet for­fat­ter­ne had­de plas­sert nabo­re­gio­nen. I tred­je utga­ve har for­fat­ter­ne valgt en geog­fra­fisk sys­te­ma­tikk, som fun­ge­rer bed­re. Støtt din loka­le bok­hand­ler, og kjøp den der du plei­er å kjø­pe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Den­ne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kun­ne ori­en­te­re seg i ita­li­ensk vin­pro­duk­sjon. Man skal selv­sagt ha sis­te utga­ve, som er 2022-utgaven.

Boken er delt inn etter dis­trik­ter. Innen­for hvert dis­trikt er pro­du­sen­te­ne lis­tet alfa­be­tisk. Årets utga­ve omta­ler 2400 pro­du­sen­ter og mer enn 22.000 viner.

Boken fin­nes både i en paper­back og Kind­le utga­ve. Et år kjøp­te jeg Kind­le utga­ven. Det ang­ret jeg på. Kind­le fun­ge­rer dår­lig for en opp­slags­bok hvor man skal bla mye fram og til­ba­ke. De kun­ne sik­kert laget en bed­re elekt­ro­nisk utga­ve, men jeg var gans­ke mis­for­nøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Ama­zon UK.

Giro d’Italia 2022

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Gras­rot­an­de­len må gå til loka­le for­enin­ger, så jeg håper and­re lokal­lag også benyt­ter den mulig­he­ten. Men jeg har ikke noen detal­jer om det­te. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email