Italia, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2022. 13. etappe: Sanremo — Cueno

Leave a comment

Det hadde gitt høye odds om man hadde tippet Stefano Oldani som vinner av gårsdagens etappe. Det var ikke overraskende at et brudd gikk inn. Men at de skulle få nær åtte minutter, det hadde jeg ikke ventet, særlig med en rytter som Wilco Kelderman i bruddet.

Nå skal vi forlate kysten og bevege oss innover i landet. Ganske tidlig på etappen er det en tredjekategoristigning. Her vil nok noen forsøke å skaffe seg en luke, før det begynner å gå nedover igjen. Avslutningen går oppover, så det er neppe en etappe for de mest rendyrkede spurterne. Et brudd kan godt gå inn på denne etappen også, men et brudd med en rytter med en brukbar sammenlagtplassering, vil nok neppe få mye tid.

Vi forlater Liguria og setter kursen mot Piemonte. Som nevnt i går, er det vanskelig å finne en typisk Liguria-vin. Da vi for noen år siden var i Sanremo. Jeg ba om en lokal vin på en OK restaurant. De serverte en vin fra Piemonte. En helt grei vin, men ikke veldig lokal. Jeg tolker slikt som tegn på at de ikke er særlig stolte av sin lokale vin. Dagen etter oppsøkte jeg en vinhandler, og kjøpte noen flasker vin fra Liguria. Det var nok også vin som er helt OK å drikke når man er der, men ikke en vin man anstrenger seg for å få tak i når man er et helt annet sted.

Strekningen langs kysten fra Sanremo til Imperia går innenfor det IGT-klassifiserte området Terrazze dell’Imperiese. Jeg ble nysgjerrig på dette området. Jeg sjekket Vinmonopolets utvalg av viner fra Liguria, og oppdaget at de har fire viner fra Terrazze dell’Imperiese, to hvite og to røde. Det er ikke så lett å identifisere IGT-områder, da det i hovedsak er DOC og DOCG-klassifiserte områder som omtales i vinlitteraturen. Alle vinene er fra produsenten Ten. Selvadolce. De er ganske dyre, fra 360 til 460 kroner per flaske. Jeg skal være ganske sikker på at vinen er god før jeg vil betale så mye for den.

I Impera svinger etappen innover i landet, og her begynner stigningene mot Piemonte. Piemonte er Italias kanskje beste vinområde. Men etappen går ikke inn til vinområdene i denne regionen. Det passer derfor å ta med en lenke til episoden Piemonte mer enn Barolo fra Vinmonopolets podkast.

Vi kommer inn i provinsen Cuneo. Det vinområdet som ligger nærmest dagens etappe er DOCG Dogliani. Om vi ser det fra Piemonte, er det her den liguriske delen av Appenninene begynner å reise seg. Det er disse syklistene har kommet over, så sett fra deres synspunkt er det heller her de flater ut. Vinmarkene ligger stort sett 250 til 700 meter over havet.

I Dogliani har man spesialisert seg på druen dolcetto. Lokalt kalles druen sori. I Italia dyrkes et veldig stort antall druesorter, og det blir ikke mindre uoversiktlig og forvirrende ved at mange av dem har lokale navn som brukes i ulike regioner. En utfordring med et område som Piemonte er at mindre kjente områder overskygges av kjente vinområder. Av blå/svarte druer har dolcetto havnet på en slags tredjeplass etter nebbiolo og barbera. I området Alba har dolcetto blitt ansett som en hverdagsvin, og man dyrker dolcetto på vinmarker som ikke er egnet for å dyrke nebbiolo og barbera. Det har nok preget mitt forhold til dolcetto. Jeg har ganske ofte valgt viner av dolcetto som pizzavin, og da har det gjerne vært f.eks. en Dolcetto d’Alba. I Dogliani dyrkes dolcetto på de beste vinmarkene. Det gir meg litt assosiasjoner til vinområdet Tavel på Rhônens høyrebredd. Innenfor klassifikasjonen AOP Tavel produseres bare rosévin, en rosévin som typisk er litt mørkere og kraftigere enn den vi forbinder med f.eks. Provence. Her sier vinprodusentene at i andre områder bruker de gjerne de beste druene til rødvin, og de som ikke er like gode til rosévin. Vi bruker de beste druene til rosévin. Og i Dogliani dyrker de dolcetto på de beste vinmarkene.

Jeg tar noen svinger innom Vinmonopolets podkast i år. Jeg tar med episoden om vin til pizza, selv om den ikke er direkte knyttet til regionen. Jeg har gått gjennom oversikten over tidligere episoder (jeg har hørt på dem tidligere), og har oppdatert kommentarene til tidligere episoder, bl.a. gjelder det to episoder om ungarsk vin. Jeg anbefaler alle som er interessert i vin å abonnere på Vinmonopolets podkast, og det er mye interessant i tidligere episonder.

Noe av det som gjør det spennende for meg å lete etter vin langs sykkeletappene, er at det bringer meg inn i mindre kjente vinområder. Hvis en etappe også er innom et kjent vinområde har jeg en tendens til å stoppe ved det. Men på etapper som dagens, hvor vi ikke er innom noen kjente vinområder, da er det nødvendig å lete litt bedre. Og da hender det jeg oppdager vinområder som jeg har oversett, og DOCG Dogliani er et slikt område. Neste gang jeg kjøper en dolcetto-vin vil jeg prøve en fra dette området. De vinene herfra som de har på Vinmonopolet koster fra 192 til 430 kr per flaske. Jeg vil nok ikke velge en av de dyreste som et prøvekjøp.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2024-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

Giro d'Italia 2022

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.