I vini del Giro d’Italia 2022. 15. etappe: Rivarolo Canavese — Cogne

Det var en impo­ne­ren­de avslut­ning fra Simon Yates i går, og det ble bety­de­li­ge end­rin­ger i sam­men­dra­get. Vin­cen­zo Nibali imponerte.

I dag er det mer klat­ring. Etap­pen byr på to første­ka­te­go­ri stig­nin­ger, før den avslut­tes på top­pen av en and­re kategori. 

Etap­pen star­ter et styk­ke nord for Tori­no, og vi er fort­satt i Pie­mon­te. Nok en gang har jeg vis­se pro­ble­mer med å matche etappe­kar­tet med kar­te­ne over vin­om­rå­de­ne. Men etap­pen star­ter i de del­vis over­lap­pen­de DOC Canave­se og DOCG Erba­lu­ce di Caluso. Erba­lu­ce di Caluso er en hvit­vin laget på dru­en Erba­lu­ce i Caluso. Den er gans­ke nøy­tral og uspen­nen­de i stilen.

Det lages også en passi­to, en søt dess­vert­vin laget av tør­ke­de dru­er. Den­ne lages i begren­se­de meng­der av små pro­du­sen­ter. Jeg har ikke smakt den. Er det noe jeg har erfart i min jakt på vin langs syk­kel­e­tap­per, er det at det lages vel­dig man­ge gode des­sert­vi­ner, ikke minst i Ita­lia. Det er nes­ten synd vi spi­ser så lite des­sert. Jeg tar med en len­ke til epi­so­den Des­sert­vin — slik vel­ger du rik­tig fra Vin­mono­po­lets podkast.

Man kan lage hvit­vin også som DOC Canave­se, men de fles­te pro­du­sen­ter fore­trek­ker Erba­lu­ce di Caluso for sin hvit­vin. Det pro­du­se­res rødvin av dru­ene neret­to og barbera. 

Her­fra skal vi inn i Val­le d’Aos­ta. Val­le d’Aos­ta er en dal i et slags grense­om­rå­de mel­lom Ita­lia, Frank­ri­ke og Sveits. De snak­ker et språk som er en slags blan­ding av ita­li­ensk og fransk. Regioi­nen gren­ser også mot Sveits, men i Sveits er både frans­ke og ita­li­ensk offi­si­el­le språk. Fransk er språ­ket i den­ne delen av Sveits. Det er ett klas­si­fi­sert vin­om­rå­de, Val­le d’Aos­ta DOC, som er delt i syv under­om­rå­der. Vin­dru­ene vokser i hoved­sak i syd­vend­te skrå­nin­ger, alt­så på nord­si­den av dalen. Den førs­te av de klas­si­fi­ser­te klat­rin­ge­ne er på syd­si­den av dalen, alt­så opp et nord­vendt områ­de, så der er det nep­pe mye vin å hen­te. Den and­re av dis­se klat­rin­ge­ne er på nord­si­den, og der kan vi nok fin­ne litt vin. Den avslut­ten­de klat­rin­gen opp til Cog­ne er på syd­si­den, så her fin­ner vi nok ikke vin. 

Det er vans­ke­lig å få over­sikt over viner fra Val­le s’Aos­ta. Det er man­ge små drue­pro­du­sen­ter, og selve vin­pro­duk­sjo­nen domi­ne­res av koope­ra­ti­ver. Det dyr­kes man­ge uli­ke drue­ty­per, hvor­av noen loka­le. I det førs­te områ­det ryt­ter­ne kom­mer inn i, Don­nas, pro­du­se­res det sær­lig rødvin på neb­bio­lo. Vine­ne kan i stil min­ne om neb­bio­lo­vi­ne­ne fra de høy­ere dele­ne av Pie­mon­te og Val­tel­lina i Lom­bar­dia. Mye rødvin lages av den loka­le dru­en petit rou­ge og en del loka­le slektninger. 

Jeg inn­røm­mer at jeg er svak for bam­ser, så da jeg fant vinen Morion­do Cuvee de Saint-Ours 2011 i Vin­mono­po­lets lis­te, alt­så noen hel­li­ge bjør­mer, falt jeg for fris­tel­sen til å kjøp den. Vin­mono­po­let had­de bare to flak­ser i spe­sial­ut­sal­get på Aker bryg­ge. Men det var ikke noen fin bam­se på eti­ket­ten, så da nøy­de jeg meg med en flas­ke. Så det fin­nes fort­satt en igjen. Jeg har ikke åpnet den, så jeg kan ikke si så mye om vinen. Det var ikke så lett å fin­ne infor­ma­sjon om den­ne vinen, men jeg fant den del i det­te blogg­inn­leg­get. Det er en sjel­den vin, av dru­er dyr­ket i 650 meters høy­de. Mine svensk­kunn­ska­per er ikke gode nok, så jeg er usik­ker på hva “oym­pa­de stock­ar” betyr, men jeg antar at det betyr upo­de­de stok­ker. I det sam­me blogg­inn­leg­get står det at den er laget på “60 % cor­na­lin och 40 % fumin – cor­na­lin odlas ju även i Valais på andra sidan alp­mas­si­vet under nam­net humag­ne rou­ge.”. Vin­mono­po­let opp­gir at den er laget av 100% cot. Jeg har litt vans­ke­lig for å tro på den­ne opp­lys­nin­gen hos Vin­mono­po­let. Côt er et annet navn på den dru­en som er mer kjent som mal­bec, som vi fin­ner i Bor­deaux, Cahors, Loire og ikke minst har blitt popu­lær i Argen­ti­na. Jeg fin­ner ingen opp­lys­nin­ger om at den­ne dru­en dyr­kes i Val­le d’Aosta. 

Skal jeg være ærlig, så ser det ikke ut som om de som har lagt inn opp­lys­nin­ger om viner fra Val­le d’Aos­ta på Vin­mono­po­lets nett­si­der har gjort en vel­dig god jobb. Da jeg gikk gjen­nom Vin­mono­po­lets viner fra det­te områ­det, mer­ket jeg meg at det om rødvi­nen Morion­do Souches Meres 2011 står det at den er laget av 100% Fur­mint. Det­te fikk jeg hel­ler ikke til å stem­me. Fur­mint er en grønn/gul drue, hoved­dru­en i den ungars­ke hvit­vi­nen Tokaj, som vi var inn­om til etap­pe 2. Det er til­latt med en viss andel grøn­ne dru­er i en del rødvi­ner. Går vi en del tiår til­ba­ke var det til­att med inn­til 30% grøn­ne dru­er i Chi­an­ti Clas­si­co. Det er ikke len­ger til­latt med sli­ke dru­er i Chi­an­ti Clas­si­co. Det er fort­satt til­latt med inn­til 10% i Chi­an­ti som ikke har clas­si­co-sta­tus, for den del år siden var det også obli­ga­to­risk. Men det er ikke mulig å lage en rødvin på 100% grønne/gule dru­er. Det skal nok være 100% Fumin, som er en blå/svart drue som er en vik­tig drue i Val­le d’Aos­ta. Nå er den vinen som omta­les i blogg­inn­leg­get årgang 2012, mens den jeg kjøp­te er 2011. Men jeg tror ikke på en full­sten­dig omleg­ging av pro­duk­sjo­nen fra en årgang til den neste.

Jeg mer­ker meg områ­det Enfer d’Ar­vier, omtrent der etap­pen svin­ger av til den sis­te stig­nin­gen. Jeg kan ikke ita­li­ensk, men på fransk betyr enfer Hel­ve­te, så det må vel bety noe sånt som Hel­ve­te i eller fra Arvier. Jeg vet ikke om det­te er en slags påmin­nel­se om hva som ven­ter ryt­ter­ne på slut­ten av etappen. 

Fort­set­ter vi len­ger opp­over dalen, kom­mer vi til områ­det hvor man pro­du­se­rer hvit­vi­nen Blanc de Mor­gex et de La Sal­le. Vinen lages av den loka­le dru­en prié blanc. I det­te områ­det er dru­en plan­tet på egne røt­ter, og alt­så ikke podet. Man­ge av vin­stok­ke­ne er mer enn 100 år gam­le. Et koo­pertiv er helt domi­ne­ren­de i pro­duk­sjo­nen. Vi er nå på vei opp mot Cha­mo­nix og Mont Blanc, og det­te er noen av de høy­est lig­gen­de vin­mar­ker i Euro­pa. Oven­for nevn­te jeg at vi er i nær­he­ten av Sveits. Krys­ser vi fjell­mas­si­vet, omtrent over fjel­let Mat­ter­horn og fort­set­ter ned­over dalen og opp på øst­si­den, kom­mer vi til områ­det Vispen­ter­mi­nen, som er et av de høy­est lig­gen­de vin­om­rå­der i Euro­pa, hvor det dyr­kes dru­er på opp til 1150 meters høy­de. Jeg besøk­te områ­det da jeg var på syk­kel­tur her for noen år siden. De påstår at det­te er det høy­est lig­gen­de vin­om­rå­det i alle fall i Euro­pa, muli­gens også i Ver­den. Akku­rat det er ikke rik­tig, men det går jeg ikke nær­me­re inn på. Men hvem skul­le ha trodd at noen av de høy­est lig­gen­de vin­mar­ker i Euro­pa lig­ger i de Sveit­sis­ke alper?

Vin­mono­po­let har 16 viner fra Val­le d’Aos­ta, og i til­legg en sider og en type brenne­vin. Av de 16 vine­ne er 6 hvit­vi­ner og 10 rødvi­ner. Det­te er ikke volum­vi­ner, så en del av dis­se vine­ne er bare til­gjen­ge­li­ge i spesialutsalgene.

I mor­gen er det hvile­dag. De som har syk­let giro­en eller vært en del av støtte­ap­pa­ra­tet for­tje­ner den nok bed­re enn oss and­re. Giro­en og vi er til­ba­ke på tirsdag. 

Italiensk vin

Min hoved­kil­de til  kunn­skap om ita­li­ensk vin er  Tho­mas Ilkjær, Paolo  Lol­li, Arne Ronold og Ole Udsen: Ita­li­ensk vin. Boken kom i tred­je utga­ve i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spen­nen­de på vin­fron­ten, er den­ne utga­ven selv­føl­ge­lig utvi­det sam­men­lig­net med tid­li­ge­re utga­ver. I den for­ri­ge utga­ven had­de for­fat­ter­ne valgt en sys­te­ma­tikk basert på syk­kel, ved å dele den inn etter leder­grup­pen, for­føl­ger­ne, hoved­fel­tet og grupetto­en. Jeg syn­tes i utgangs­punk­tet det var en mor­som idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syn­tes jeg ikke at det fun­ger­te. Når man skul­le flyt­te seg fra en region til en annen, måt­te man sjek­ke i inn­holds­for­teg­nel­sen i hvil­ken del av fel­tet for­fat­ter­ne had­de plas­sert nabo­re­gio­nen. I tred­je utga­ve har for­fat­ter­ne valgt en geog­fra­fisk sys­te­ma­tikk, som fun­ge­rer bed­re. Støtt din loka­le bok­hand­ler, og kjøp den der du plei­er å kjø­pe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Den­ne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kun­ne ori­en­te­re seg i ita­li­ensk vin­pro­duk­sjon. Man skal selv­sagt ha sis­te utga­ve, som er 2022-utgaven.

Boken er delt inn etter dis­trik­ter. Innen­for hvert dis­trikt er pro­du­sen­te­ne lis­tet alfa­be­tisk. Årets utga­ve omta­ler 2400 pro­du­sen­ter og mer enn 22.000 viner.

Boken fin­nes både i en paper­back og Kind­le utga­ve. Et år kjøp­te jeg Kind­le utga­ven. Det ang­ret jeg på. Kind­le fun­ge­rer dår­lig for en opp­slags­bok hvor man skal bla mye fram og til­ba­ke. De kun­ne sik­kert laget en bed­re elekt­ro­nisk utga­ve, men jeg var gans­ke mis­for­nøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Ama­zon UK.

Giro d’Italia 2022

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Gras­rot­an­de­len må gå til loka­le for­enin­ger, så jeg håper and­re lokal­lag også benyt­ter den mulig­he­ten. Men jeg har ikke noen detal­jer om det­te. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email