Det var en imponerende avslutning fra Simon Yates i går, og det ble betydelige endringer i sammendraget. Vincenzo Nibali imponerte.
I dag er det mer klatring. Etappen byr på to førstekategori stigninger, før den avsluttes på toppen av en andre kategori.

Etappen starter et stykke nord for Torino, og vi er fortsatt i Piemonte. Nok en gang har jeg visse problemer med å matche etappekartet med kartene over vinområdene. Men etappen starter i de delvis overlappende DOC Canavese og DOCG Erbaluce di Caluso. Erbaluce di Caluso er en hvitvin laget på druen Erbaluce i Caluso. Den er ganske nøytral og uspennende i stilen.
Det lages også en passito, en søt dessvertvin laget av tørkede druer. Denne lages i begrensede mengder av små produsenter. Jeg har ikke smakt den. Er det noe jeg har erfart i min jakt på vin langs sykkeletapper, er det at det lages veldig mange gode dessertviner, ikke minst i Italia. Det er nesten synd vi spiser så lite dessert. Jeg tar med en lenke til episoden Dessertvin – slik velger du riktig fra Vinmonopolets podkast.
Man kan lage hvitvin også som DOC Canavese, men de fleste produsenter foretrekker Erbaluce di Caluso for sin hvitvin. Det produseres rødvin av druene neretto og barbera.
Herfra skal vi inn i Valle d’Aosta. Valle d’Aosta er en dal i et slags grenseområde mellom Italia, Frankrike og Sveits. De snakker et språk som er en slags blanding av italiensk og fransk. Regioinen grenser også mot Sveits, men i Sveits er både franske og italiensk offisielle språk. Fransk er språket i denne delen av Sveits. Det er ett klassifisert vinområde, Valle d’Aosta DOC, som er delt i syv underområder. Vindruene vokser i hovedsak i sydvendte skråninger, altså på nordsiden av dalen. Den første av de klassifiserte klatringene er på sydsiden av dalen, altså opp et nordvendt område, så der er det neppe mye vin å hente. Den andre av disse klatringene er på nordsiden, og der kan vi nok finne litt vin. Den avsluttende klatringen opp til Cogne er på sydsiden, så her finner vi nok ikke vin.
Det er vanskelig å få oversikt over viner fra Valle s’Aosta. Det er mange små drueprodusenter, og selve vinproduksjonen domineres av kooperativer. Det dyrkes mange ulike druetyper, hvorav noen lokale. I det første området rytterne kommer inn i, Donnas, produseres det særlig rødvin på nebbiolo. Vinene kan i stil minne om nebbiolovinene fra de høyere delene av Piemonte og Valtellina i Lombardia. Mye rødvin lages av den lokale druen petit rouge og en del lokale slektninger.
Jeg innrømmer at jeg er svak for bamser, så da jeg fant vinen Moriondo Cuvee de Saint-Ours 2011 i Vinmonopolets liste, altså noen hellige bjørmer, falt jeg for fristelsen til å kjøp den. Vinmonopolet hadde bare to flakser i spesialutsalget på Aker brygge. Men det var ikke noen fin bamse på etiketten, så da nøyde jeg meg med en flaske. Så det finnes fortsatt en igjen. Jeg har ikke åpnet den, så jeg kan ikke si så mye om vinen. Det var ikke så lett å finne informasjon om denne vinen, men jeg fant den del i dette blogginnlegget. Det er en sjelden vin, av druer dyrket i 650 meters høyde. Mine svenskkunnskaper er ikke gode nok, så jeg er usikker på hva “oympade stockar” betyr, men jeg antar at det betyr upodede stokker. I det samme blogginnlegget står det at den er laget på “60 % cornalin och 40 % fumin – cornalin odlas ju även i Valais på andra sidan alpmassivet under namnet humagne rouge.”. Vinmonopolet oppgir at den er laget av 100% cot. Jeg har litt vanskelig for å tro på denne opplysningen hos Vinmonopolet. Côt er et annet navn på den druen som er mer kjent som malbec, som vi finner i Bordeaux, Cahors, Loire og ikke minst har blitt populær i Argentina. Jeg finner ingen opplysninger om at denne druen dyrkes i Valle d’Aosta.
Skal jeg være ærlig, så ser det ikke ut som om de som har lagt inn opplysninger om viner fra Valle d’Aosta på Vinmonopolets nettsider har gjort en veldig god jobb. Da jeg gikk gjennom Vinmonopolets viner fra dette området, merket jeg meg at det om rødvinen Moriondo Souches Meres 2011 står det at den er laget av 100% Furmint. Dette fikk jeg heller ikke til å stemme. Furmint er en grønn/gul drue, hoveddruen i den ungarske hvitvinen Tokaj, som vi var innom til etappe 2. Det er tillatt med en viss andel grønne druer i en del rødviner. Går vi en del tiår tilbake var det tilatt med inntil 30% grønne druer i Chianti Classico. Det er ikke lenger tillatt med slike druer i Chianti Classico. Det er fortsatt tillatt med inntil 10% i Chianti som ikke har classico-status, for den del år siden var det også obligatorisk. Men det er ikke mulig å lage en rødvin på 100% grønne/gule druer. Det skal nok være 100% Fumin, som er en blå/svart drue som er en viktig drue i Valle d’Aosta. Nå er den vinen som omtales i blogginnlegget årgang 2012, mens den jeg kjøpte er 2011. Men jeg tror ikke på en fullstendig omlegging av produksjonen fra en årgang til den neste.
Jeg merker meg området Enfer d’Arvier, omtrent der etappen svinger av til den siste stigningen. Jeg kan ikke italiensk, men på fransk betyr enfer Helvete, så det må vel bety noe sånt som Helvete i eller fra Arvier. Jeg vet ikke om dette er en slags påminnelse om hva som venter rytterne på slutten av etappen.
Fortsetter vi lenger oppover dalen, kommer vi til området hvor man produserer hvitvinen Blanc de Morgex et de La Salle. Vinen lages av den lokale druen prié blanc. I dette området er druen plantet på egne røtter, og altså ikke podet. Mange av vinstokkene er mer enn 100 år gamle. Et koopertiv er helt dominerende i produksjonen. Vi er nå på vei opp mot Chamonix og Mont Blanc, og dette er noen av de høyest liggende vinmarker i Europa. Ovenfor nevnte jeg at vi er i nærheten av Sveits. Krysser vi fjellmassivet, omtrent over fjellet Matterhorn og fortsetter nedover dalen og opp på østsiden, kommer vi til området Vispenterminen, som er et av de høyest liggende vinområder i Europa, hvor det dyrkes druer på opp til 1150 meters høyde. Jeg besøkte området da jeg var på sykkeltur her for noen år siden. De påstår at dette er det høyest liggende vinområdet i alle fall i Europa, muligens også i Verden. Akkurat det er ikke riktig, men det går jeg ikke nærmere inn på. Men hvem skulle ha trodd at noen av de høyest liggende vinmarker i Europa ligger i de Sveitsiske alper?
Vinmonopolet har 16 viner fra Valle d’Aosta, og i tillegg en sider og en type brennevin. Av de 16 vinene er 6 hvitviner og 10 rødviner. Dette er ikke volumviner, så en del av disse vinene er bare tilgjengelige i spesialutsalgene.
I morgen er det hviledag. De som har syklet giroen eller vært en del av støtteapparatet fortjener den nok bedre enn oss andre. Giroen og vi er tilbake på tirsdag.
Italiensk vin
Min hovedkilde til kunnskap om italiensk vin er Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.
Gambero Rosso Italian Wines
Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2023-utgaven.
Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.
Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.
Kjøp den fra Amazon UK.
Giro d'Italia 2022
I vini del Giro d'Italia
- I vini del Giro d'Italia 2023
- I vini del Giro d’Italia 2022.
- I vini del Giro d’Italia 2021.
- I vini del Giro d’Italia 2020.
- I vini del Giro d'Italia 2017
- I vini del Giro d'Italia 2016
- I vini del Giro d'Italia 2015
- I vini del Giro d’Italia 2014
- I vini del Giro d’Italia 2013
- I vini del Giro d’Italia 2012
- I vini del Giro d’Italia 2011
Les Vins du Tour de France
- Les vins du Tour de France 2023
- Les Vins du Tour de France 2022
- Les Vins du Tour de France 2021
- Les Vins du Tour de France 2020
- Les Vins du Tour de France 2019
- Les Vins du Tour de France 2018
- Les Vins du Tour de France 2017
- Les Vins du Tour de France 2016
- Les Vins du Tour de France 2015
- Les Vins du Tour de France 2014
- Les vins du Tour de France 2013
- Les vins du Tour de France 2012
- Les vins du Tour de France 2011
- Les vins du Tour de France 2010
Ønsker du bedre forhold for syklende?
Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.