I vini del Giro d’Italia 2022. 16. etappe: Saló — Aprica (Sforzato Wine Stage)

Det ble en overbevisende seier til Giulio Ciccone søndag. Den helt store dramatikken ble det ikke på den etappen.

Det er ingen myk start etter den siste hviledagen. Etappen er lang, 202 km, og rytterne skal over tre førstekategori stigninger, hvorav den siste er ganske nær mål. Stigningen begynner allerede fra start.

Det er alltid interessant å se hvem som starter etter siste hviledagen i Giro d’Italia. Spurterne har én mulighet til for å få en etappeseier, på etappe 18. Den siste uken i Giro d’Italia pleier å være en helvetesuke, dominert av harde fjelletapper. På en etappe som i dag er spurterne sjanseløse, det er et spørsmål om de kommer til mål innenfor tidsgrensen. De vil heller ikke være i stand til å hjelpe sine kapteiner, og lag som ikke er satt opp som rene spurtlag vil ikke prioritere å hjelpe sine spurtere på en etappe som i dag. De som konkurrerer om den cyclamenfargede poengtrøyen må fullføre for å kunne vinne den konkurransen. Så Arnaud Demare vil nok satse på å fullføre, og laget hans vil hjelpe ham. Det er alltid en viss mulighet for at den som leder denne konkurransen vil bryte eller komme utenfor tidsgrensen. De som ligger bak må også fullføre om de skal kunne rykke opp hvis lederen ikke fullfører. Mark Cavendish ligger langt bak Arnaud Demare i poeng, men hvis Demare ikke fullfører, rykker Cavendish opp. Vi får se hvem som dukker opp til start, og hvem som fullfører.

Jeg er litt overrasket over at de har valgt å kalle dette en vinetappe. Når de først skal gjøre en etappe til en vinetappe, synes jeg de bør legge den på en fredag eller lørdag, ikke på en tirsdag. Jeg vet ikke hva som ligger bak beslutninger om å utrope en etappe til vinetappe, matetappe eller noe lignende. Jeg har mistanke om at det er et spørsmål om hvem som betaler for å få slikt. Det ligger tross alt en markedsføring i dette.

Det er ikke veldig mye vin å finne i fjellområdene. Vi er i Lombardia. Etappen starter ved Gardasjøen, og vinene herfra klassifiseres som DOC Garda, en klassifikasjon som deles med Veneto på andre siden av sjøen. Etappen ender i retning av, men ikke helt ved Comosjøen. Slike sjøer har en tempererende effekt. Det blir ikke veldig varmt om sommeren, og ikke veldig kaldt om vinteren.

Vi kommer inn i dalen Valtellina, hvor det produseres viner med tre klassifikasjoner: DOCG Valtellina Superiore, DOCG Sforzato di Valtellina og DOC Valtellina Rosso. Vi kommer inn i vinområdene når rytterne kommer ned fra den andre kategoriserte stigningen. Vi kommer inn ved byen Tirano, og vinområdet strekker seg ca 40 km gjennom dalen, til Montagno i vest som ligger nær Comosjøen. Det ca 850 ha vinmark, og av disse kan 624 ha brukes til å produsere DOCG Valtellina Superiore. Hoveddruen i Valtellina er nebbiolo, som de lokalt kaller chiavennasca. De klassifiserte vinene skal inneholde minst 90 % av denne druen. Av andre tillatte druer, brukes særlig de lokale rossolo nera, pignola og brugnola. Stilmessig minner vinene om de nordlige nebbiolovinene fra Piemonte og Valle d’Aosta. De er slankere enn barolo, med en raffinert duft, og med den umiskjennelige syre- og tanninstrukturen i nebbiolo.

Druene dyrkes gjerne i bratte skråninger, som betyr en arbeidskrevende og kostbar produksjon. Vinmonopolet har ca 30 rødviner fra Valtellina, som koster fra 192 til 650 kr.

DOCG Sforzato di Valtellina er en passitovin som lages av tørkede druer, omtrent som en amarone. I den vestlige delen av Valtellina gjør påvirkningen fra Comosjøen at klimaet er litt mildere, og druene modner 5-7 dager tidligere enn druene lenger øst. Til Sforzato bruker produsentene gjerne druer dyrket i den østlige delen som bl.a. har et tykkere skall. Druene skal tørke i minst 110 dager før man kan lage en Sforzatovin. Det gir en kraftig vin med rundt 14,5 % alkohol. Vinmonopolet har i øyeblikket en Sforzato-vin, Barbacan Sforzato di Valtellina til 700 kroner.

I Vinmonopolets utmerkede podkast er drikke til julemat en gjenganger når det nærmer seg jul. I deres podkast no 12 anbefaler en av deltakerne i panelet en Sforzato til pinnekjøtt. Smak og behag kan og bør diskuteres, men vi må akseptere at vi kan ha ulike meninger og ikke blir enige. Jeg foretrekker helst øl til pinnekjøtt. Men jeg er gift med en som ikke liker øl, så jeg har også forsøkt å finne vin til julemat. Men denne type vin er ikke mitt førstevalg. Jeg har landet på en oransjevin til pinnekjøtt, også dette etter anbefaling fra Vinmonopolets podkast. Jeg kommer tilbake til oransjevin når vi kommer til Friuli på etappe 19. Jeg deler også oppfatningen til flere av deltakerne i Vinmonopolets panel og at champagne er en utmerket vin til julemat. Champagne passer overraskende godt til mat som vi ofte drikker øl til. Lars Barmen liker å servere champagne til wienerpølser. Man må bare droppe ketchup på pølsene, for vin og ketchup går ikke godt sammen. En i panelet har eplemost som sitt førstevalg til julemat.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2024-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

Giro d'Italia 2022

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.