I vini del Giro d’Italia 2022. 17. etappe: Ponte di Legno — Lavarone

Det er alltid fint når en som har vært nesten flere ganger, endelig klarer å vinne, slik Jan Hirst gjorde i går. Og det var en flott seier, hvor han slet seg løs i en av bakkene. Det er tett i kampen om sammenlagtseieren, med under et minutt mellom første og fjerdemann.

Dette er en etappe som starter med en klatring, og deretter er det stort sett utforkjøring i rundt 70 km, før det igjen begynner å stige.

Etappen holder seg i regionen Trentino-Alto Adige. Det er en region med mye fjell, som er merkbart på denne etappen. Nede i dalen, eller kanskje skal vi si dalene, produseres mye god vin. Det er en vakker dal. Da jeg var på interrailtur medbringende min sammenleggbare Brompton-sykkel for noen år siden, reiste jeg med tog ned denne dalen. Toget gikk i tunnelen under Brennerpasset. På veien nedover dalen satt jeg ofte med følelsen: Jeg skulle ikke ha sittet her, jeg skulle ha vært der ute på sykkel.

En reisearrangør, jeg tror det var Merlot reiser, hadde en sykkeltur hvor man ble kjørt med buss fra Innsbruck til toppen av Brennerpasset, så syklet man derfra til Verona eller videre til Venezia. Den sto på min ønskeliste. Jeg tror Merlot gikk dukken og konkurs under koronapandemien, men ser ut til å ha gjenoppstått fra de døde. Reiseprogrammet er mindre omfattende enn det var, og denne turen ser ikke lenger ut til å være på programmet. (Og de har ganske dårlige nettsider som gjør det vanskelig å få oversikt over hele programmet). På den annen side: Hvis det bare går en buss som tar med sykler, så kan man ordne resten selv. Hvis man er betydelig sprekere enn meg, da sykler man opp. Men en slik tur får bli en annen gang.

På dagens etappe kommer vi ned fra fjellet, krysser dalen fortsetter opp i fjellet på den andre siden, riktignok etter å ha vært nede i enda en dal. Hvis vi vil ha vin må vi bunkre nede i dalen. Oppe i fjellene er det lite å hente.

Trentino-Alto Adige er på mange måter to regioner. Det produseres ikke veldig mye vin, men området produserer noen av den beste hvitvinen og musserende vinen i Italia.

Den sydlige delen er Trentino, som er italiensktalende. Den nordlige delen, Alto Adige, er stort sett tysktalende. Det tyske navnet på dette området er Süd-Tyrol. I tillegg til vin får vi blant annet epler og eplejuice fra Süd-Tyrol. Dagens etappe ser ut til å gå innenfor provinsen Trentino, så da får Alto Adige være i fred i år.

Trentino DOC er et paraplyområde som omfatter hele Trentino. Innenfor dette er Trento DOC og flere andre underområder som vi skal komme tilbake til.

Innenfor Trentino kan man skille mellom tre hovedtyper av vin:

  1. Trentino etterfulgt av en av fire typebetegnelser: Bianco, Rosato (Kretzer), Rosso eller Vino Santo.
  2. Trentino etterfulgt av en druesort, hvor minst 85 % utgjøres av den eller de nevnte druesort(er). Det kan være en av 18 druesorter.
  3. Trentino etterfulgt av navnet på et underområde.

Vin Santo er en søt vin som lages på den lokale druen Noisola. Den kan være verdt å lete etter. Men produksjonsområdet er bare 6 ha og produksjonen er liten. 6 ha, det er omtrent det dobbelte av Nisseberget i Slottsparken. Så det er ikke lett å finne denne vinen. De øvrige vinene i kategorien Trentino + typebetegnelse er det ikke verdt å feste seg ved.

Over 70 % av vinene er Trentino + druesort. Chardonnay er den dominerende drueseorten. Men rådet i Italiensk vin er å legge større vekt på produsent enn druesort. Da får vi også ta med de produsentene de nevner: Cantina la Vis, Cavit*, Instituto Agradio de San Michele alla’Adige, Pojer & Sandri, Cesoni, Pravis, Maso Furli, Longarvia, de Tarczal, Gaienhof og Letari.

Vi tar også med området Sorni, hvor det lages en Sorni Bianco og Sorni Rosso. Kooperativet La Vis er helt dominerende. Det siste området er Teroldego Rotaliano. Vinene kan være alt fra lyse, lette og likegyldige, til kraftige, konsentrerte og mørke. Foradori* ser ut til å være den ledende produsenten. Teroldego var lenge en av de mange italienske druene som var helt ukjent for meg. Oz Clarke beskriver den på denne måten (jeg siterer fra den norske utgaven, som ikke lenger er tilgjengelig. Den engelske utgaven er tilgjengelig):

“… det finnes ikke tvil om at Teroldego er en ekstremt interessant drue. I Trentino, som for tiden er det distriktet den gjør seg best i, har den ofte for stor avkastning … Men dersom avkastningen begrenses, tanninene får lov å modnes tilstrekkelig og man plusser på litt barrique-lagring, vinner vinen enormt i kompleksitet og dybde. Laget på denne måten beholder den all sin italienske, bitre kirsebærfruktighet og får røyk, plomme og morbærpreg i tillegg. Syrligheten er i balanse, selv om den er høy (dette er Italia tross alt), og tanninen gir vinen en fin, fast ryggrad.”

Trento DOC er litt mindre, men stort sett overlappende med Trentino DOC. Her produseres en av Italias beste, egentlig den nestbeste musserende viner med “metodo classico”, altså i samme type prosess som Champagne. 40 % av Italias musserende vin produsert på denne måten kommer fra dette området.

Det er tillatt å bruke druene Chardonnay, Pinot Bianco, Pinot Nero og Pinot Meunier, altså de tre druene som benyttes i Champagne, pluss Pinot Bianco. I praksis dominerer Chardonnay.

Huset Ferrari har vært sentral i utviklingen av denne vinen. Grunnleggeren, Giulio Ferrari, hadde blant annet studert vinproduksjon i Champagne, og hadde åpenbart lært et og annet der som han tok med seg hjem. Jeg håper dette huset har mer slektskap med bilprodusenten enn med doplegen Michele Ferrari.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2024-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

Giro d'Italia 2022

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.