I vini del Giro d’Italia 2022. 17. etappe: Ponte di Legno — Lavarone

Det er all­tid fint når en som har vært nes­ten fle­re gan­ger, ende­lig kla­rer å vin­ne, slik Jan Hirst gjor­de i går. Og det var en flott sei­er, hvor han slet seg løs i en av bak­ke­ne. Det er tett i kam­pen om sam­men­lagt­sei­e­ren, med under et minutt mel­lom førs­te og fjerdemann. 

Det­te er en etap­pe som star­ter med en klat­ring, og der­et­ter er det stort sett utfor­kjø­ring i rundt 70 km, før det igjen begyn­ner å stige. 

Etap­pen hol­der seg i regio­nen Tren­ti­no-Alto Adi­ge. Det er en region med mye fjell, som er merk­bart på den­ne etap­pen. Nede i dalen, eller kan­skje skal vi si dale­ne, pro­du­se­res mye god vin. Det er en vak­ker dal. Da jeg var på inter­rail­tur med­brin­gen­de min sam­men­legg­ba­re Brompton-syk­kel for noen år siden, reis­te jeg med tog ned den­ne dalen. Toget gikk i tun­ne­len under Bren­ner­pas­set. På vei­en ned­over dalen satt jeg ofte med følel­sen: Jeg skul­le ikke ha sit­tet her, jeg skul­le ha vært der ute på sykkel. 

En reise­ar­ran­gør, jeg tror det var Mer­lot rei­ser, had­de en syk­kel­tur hvor man ble kjørt med buss fra Inns­bruck til top­pen av Bren­ner­pas­set, så syk­let man der­fra til Vero­na eller vide­re til Vene­zia. Den sto på min ønske­lis­te. Jeg tror Mer­lot gikk duk­ken og kon­kurs under korona­pan­de­mi­en, men ser ut til å ha gjen­opp­stått fra de døde. Reise­pro­gram­met er mind­re omfat­ten­de enn det var, og den­ne turen ser ikke len­ger ut til å være på pro­gram­met. (Og de har gans­ke dår­li­ge nett­si­der som gjør det vans­ke­lig å få over­sikt over hele pro­gram­met). På den annen side: Hvis det bare går en buss som tar med syk­ler, så kan man ord­ne res­ten selv. Hvis man er bety­de­lig spre­ke­re enn meg, da syk­ler man opp. Men en slik tur får bli en annen gang. 

På dagens etap­pe kom­mer vi ned fra fjel­let, krys­ser dalen fort­set­ter opp i fjel­let på den and­re siden, rik­tig­nok etter å ha vært nede i enda en dal. Hvis vi vil ha vin må vi bunk­re nede i dalen. Oppe i fjel­le­ne er det lite å hente. 

Tren­ti­no-Alto Adi­ge er på man­ge måter to regio­ner. Det pro­du­se­res ikke vel­dig mye vin, men områ­det pro­du­se­rer noen av den bes­te hvit­vi­nen og mus­se­ren­de vinen i Italia.

Den syd­li­ge delen er Tren­ti­no, som er ita­li­ensk­ta­len­de. Den nord­li­ge delen, Alto Adi­ge, er stort sett tysk­ta­len­de. Det tys­ke nav­net på det­te områ­det er Süd-Tyrol. I til­legg til vin får vi blant annet epler og eple­juice fra Süd-Tyrol. Dagens etap­pe ser ut til å gå innen­for pro­vin­sen Tren­ti­no, så da får Alto Adi­ge være i fred i år. 

Tren­ti­no DOC er et para­ply­om­rå­de som omfat­ter hele Tren­ti­no. Innen­for det­te er Tren­to DOC og fle­re and­re under­om­rå­der som vi skal kom­me til­ba­ke til.

Innen­for Tren­ti­no kan man skil­le mel­lom tre hoved­ty­per av vin:

  1. Tren­ti­no etter­fulgt av en av fire type­be­teg­nel­ser: Bian­co, Rosa­to (Kret­zer), Ros­so eller Vino Santo.
  2. Tren­ti­no etter­fulgt av en drue­sort, hvor minst 85 % utgjø­res av den eller de nevn­te druesort(er). Det kan være en av 18 druesorter.
  3. Tren­ti­no etter­fulgt av nav­net på et underområde.

Vin San­to er en søt vin som lages på den loka­le dru­en Noisola. Den kan være verdt å lete etter. Men pro­duk­sjons­om­rå­det er bare 6 ha og pro­duk­sjo­nen er liten. 6 ha, det er omtrent det dob­belte av Nisse­ber­get i Slotts­par­ken. Så det er ikke lett å fin­ne den­ne vinen. De øvri­ge vine­ne i kate­go­ri­en Tren­ti­no + type­be­teg­nel­se er det ikke verdt å fes­te seg ved.

Over 70 % av vine­ne er Tren­ti­no + drue­sort. Char­don­nay er den domi­ne­ren­de druese­or­ten. Men rådet i Ita­li­ensk vin er å leg­ge stør­re vekt på pro­du­sent enn drue­sort. Da får vi også ta med de pro­du­sen­te­ne de nev­ner: Canti­na la Vis, Cavit*, Insti­tuto Agra­dio de San Michele alla’Adige, Pojer & Sand­ri, Ceso­ni, Pravis, Maso Fur­li, Lon­gar­via, de Tar­czal, Gai­en­hof og Leta­ri.

Vi tar også med områ­det Sor­ni, hvor det lages en Sor­ni Bian­co og Sor­ni Ros­so. Koope­ra­ti­vet La Vis er helt domi­ne­ren­de. Det sis­te områ­det er Teroldego Rota­li­a­no. Vine­ne kan være alt fra lyse, let­te og like­gyl­di­ge, til kraf­ti­ge, kon­sen­trer­te og mør­ke. Fora­do­ri* ser ut til å være den leden­de pro­du­sen­ten. Teroldego var len­ge en av de man­ge ita­li­ens­ke dru­ene som var helt ukjent for meg. Oz Clar­ke beskri­ver den på den­ne måten (jeg site­rer fra den nors­ke utga­ven, som ikke len­ger er til­gjen­ge­lig. Den engels­ke utga­ven er tilgjengelig):

… det fin­nes ikke tvil om at Teroldego er en eks­tremt inter­es­sant drue. I Tren­ti­no, som for tiden er det dis­trik­tet den gjør seg best i, har den ofte for stor avkast­ning … Men der­som avkast­nin­gen begren­ses, tan­ni­ne­ne får lov å mod­nes til­strek­ke­lig og man plus­ser på litt bar­ri­que-lag­ring, vin­ner vinen enormt i kom­plek­si­tet og dyb­de. Laget på den­ne måten behol­der den all sin ita­li­ens­ke, bit­re kirse­bær­fruk­tig­het og får røyk, plom­me og mor­bær­preg i til­legg. Syr­lig­he­ten er i balan­se, selv om den er høy (det­te er Ita­lia tross alt), og tan­ni­nen gir vinen en fin, fast ryggrad.”

Tren­to DOC er litt mind­re, men stort sett over­lap­pen­de med Tren­ti­no DOC. Her pro­du­se­res en av Ita­lias bes­te, egent­lig den nest­bes­te mus­se­ren­de viner med “meto­do clas­si­co”, alt­så i sam­me type pro­sess som Champag­ne. 40 % av Ita­lias mus­se­ren­de vin pro­du­sert på den­ne måten kom­mer fra det­te området. 

Det er til­latt å bru­ke dru­ene Char­don­nay, Pinot Bian­co, Pinot Nero og Pinot Meuni­er, alt­så de tre dru­ene som benyt­tes i Champag­ne, pluss Pinot Bian­co. I prak­sis domi­ne­rer Chardonnay.

Huset Fer­ra­ri har vært sen­tral i utvik­lin­gen av den­ne vinen. Grunn­leg­ge­ren, Giulio Fer­ra­ri, had­de blant annet stu­dert vin­pro­duk­sjon i Champag­ne, og had­de åpen­bart lært et og annet der som han tok med seg hjem. Jeg håper det­te huset har mer slekt­skap med bil­pro­du­sen­ten enn med dop­le­gen Michele Ferrari.

Italiensk vin

Min hoved­kil­de til  kunn­skap om ita­li­ensk vin er  Tho­mas Ilkjær, Paolo  Lol­li, Arne Ronold og Ole Udsen: Ita­li­ensk vin. Boken kom i tred­je utga­ve i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spen­nen­de på vin­fron­ten, er den­ne utga­ven selv­føl­ge­lig utvi­det sam­men­lig­net med tid­li­ge­re utga­ver. I den for­ri­ge utga­ven had­de for­fat­ter­ne valgt en sys­te­ma­tikk basert på syk­kel, ved å dele den inn etter leder­grup­pen, for­føl­ger­ne, hoved­fel­tet og grupetto­en. Jeg syn­tes i utgangs­punk­tet det var en mor­som idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syn­tes jeg ikke at det fun­ger­te. Når man skul­le flyt­te seg fra en region til en annen, måt­te man sjek­ke i inn­holds­for­teg­nel­sen i hvil­ken del av fel­tet for­fat­ter­ne had­de plas­sert nabo­re­gio­nen. I tred­je utga­ve har for­fat­ter­ne valgt en geog­fra­fisk sys­te­ma­tikk, som fun­ge­rer bed­re. Støtt din loka­le bok­hand­ler, og kjøp den der du plei­er å kjø­pe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Den­ne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kun­ne ori­en­te­re seg i ita­li­ensk vin­pro­duk­sjon. Man skal selv­sagt ha sis­te utga­ve, som er 2022-utgaven.

Boken er delt inn etter dis­trik­ter. Innen­for hvert dis­trikt er pro­du­sen­te­ne lis­tet alfa­be­tisk. Årets utga­ve omta­ler 2400 pro­du­sen­ter og mer enn 22.000 viner.

Boken fin­nes både i en paper­back og Kind­le utga­ve. Et år kjøp­te jeg Kind­le utga­ven. Det ang­ret jeg på. Kind­le fun­ge­rer dår­lig for en opp­slags­bok hvor man skal bla mye fram og til­ba­ke. De kun­ne sik­kert laget en bed­re elekt­ro­nisk utga­ve, men jeg var gans­ke mis­for­nøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Ama­zon UK.

Giro d’Italia 2022

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Gras­rot­an­de­len må gå til loka­le for­enin­ger, så jeg håper and­re lokal­lag også benyt­ter den mulig­he­ten. Men jeg har ikke noen detal­jer om det­te. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email