I vini del Giro d’Italia 2022. 18. etappe: Borgo Valsugana — Treviso

Det ble en spennende etappe i går. Det er morsomt når unge folk markerer seg. Jeg heiet lenge på Gijs Leemreize. Men Santiago Buitrago var også en ungdom og et foreløpig ganske ubeskrevet blad. Dette er nok ryttere vil få se mer til i fremtiden. Det var også morsomt å se Mathiesu van der Poels friske satsing, selv om det bare holdt til 12. plass. Joao Almeida tapte tid i sammendraget. Men fortsatt skiller det tre sekunder mellom Richard Carapaz og Jai Hindley, mens Mike Landa ligger omtrent et minutt bak lederen. Så intet er avgjort.

Dagens etappe går for det meste nedover, og er ganske kort til å være en så flat etappe, 156 km. Det er noen mindre stigninger. Den siste, Muro di Ca’ del Poggio en fjerdekategori er kort, bare en drøy kilometer med en gjennomsnittlig stigning på 12,3%. Men den har stigninger på opp til 19%, så her kan nok noen forsøke rive seg løs. Men noen ordentlig himmelsprett, blir det nok ikke på denne toppen. Herfra går det stort sett nedover og avslutningen er helt flat. Dette er siste mulighet for spurterne, om de ikke taper for mye opp den siste stigningen.

Etappen avsluttes med en runde inne i Treviso. I beskrivelsen står det at den skal sykles en gang, men jeg synes det ser ut som om den skal sykles en og en halv gang. Avslutningen er flat.

Etappen starter i Trentino, men det er ikke noe å legge til om dette området hvor vi var i går. Den fortsetter i et av de store vinområdene: Veneto. Men vi skal være i Veneto også på 20.og 21. etappe, Så vi tar ikke med så mye om alle vinene fra Veneto til denne etappen.

Den første mellomsprinten er i Valdobbiadene, som når vi kommer fra denne retningen er starten på det beste området for prosecco: DOCG Conegliano-Valdobbiadene Prosecco.

Prosecco er en musserende vin som har blitt veldig populær i de senere årene. Det er ikke særlig overraskende. Det er en lettdrikkelig musserende vin, og den er ganske rimelig. I en tabell i Italiensk vin står det at 23% av de druene som plantes i Veneto er Glera, altså druen som brukes i prosecco. Det er mye i en stor vinregion som også produserer viner som valpolicella, soave og amarone.

Kort om musserende vin. Under gjæringen omdannes sukker til alkohol og CO2. CO2 er det som fanges i små bobler i brød- eller bolledeig, og får deigen til å heve seg. Men vi skal holde oss til vin, ikke baking. Vanligvis slippes CO2 ut gjennom en gjærlås ved gjæring av vin, slik at det ikke blir et stort trykk i gjæringskaret. 

Når CO2 oppløses i vann, dannes karbonsyre, ofte kalt kullsyre, som har formelen H2CO3. Når trykket slippes, frigjøres CO2 i form av bobler. 

Musserende vin produseres vanligvis ved at man først lager en stille vin. Denne blir så tilsatt sukkerholdig druemost og gjær, slik at den gjæres en gang til. Andregangs gjæring kan skje på flaske, som er den tradisjonelle metoden, tidligere omtalt som champagnemetoden. Eller den kan skje på tank. Den aller simpleste boblevinen lages som man lager brus: Ved at CO2 tilsettes under trykk. Noen er gamle nok til å huske den norskproduserte Golden Power, eller Gå På, som ble laget på vingården på Filtvet i Hurum. Den ble laget med “brusmetoden”. Programmet Studio 2 på NRK P2 hadde nylig en serie om produsenter av fruktvin i Norge. Episoden som blant annet omfattet vingården på Filtvet finner du her.

Da jeg var ung forsøkte vi en gang å lage “champagne” av rødvin. En av mine venner, eller egentlig hans far, hadde en CO2-flaske i industriell størrelse, med et sylindrsik kammer hvor det var plass til en flaske som kunne settes under trykk. Vi satte inn en rødvinsflaske, antageligvis var det en rimelig Rhône-vin, for det var gjerne det vi drakk av rødvin den gangen, og åpnet for gassen og lot flasken stå under trykk en stund. Den skummet noe voldsomt, men godt ble det ikke. Og det var på ingen måte en rød “champagne”. Men vi må tilbake til Italia og prosecco.

Prosecco lages for det meste med andregangsgjæring på tank. Noen få lages med tradisjonell metode, men det er unntak som vi i praksis kan se bort fra. Ved tradisjonell metode lagres vinene med gjærrestene fra andregangsgjæringen på flaske, før den korkes om. Hvor lenge den ligger slik, kan variere. Dette gir smak og aroma til vinen, og kalles autolyse. Det gir f.eks. champagne litt aroma av gjærbakst som brød, brioche osv. Når andregangsgjæring skjer på tank, vil gjærrestene synke til bunnen. Bare en liten del av vinen kommer i direkte kontakt med disse, og vinen lagres vanligvis kortere tid på denne måten enn når ettergjæringen skjer på flaske. Vin som er ettergjæret på tank har derfor ikke det autolysepreget som vi vanligvis finner i en musserende vin laget med tradisjonell metode. Du kan lese mer om prosecco her: Prosecco – moderne og tradisjonell.

Opprinnelig ble ikke prosecco laget slik den lages i dag. Den ble laget med en metode som kalles col fondo. Vinen gjærer da først på tank, og blir tappet på flaske før den er utgjæret. Som jeg nevnte til etappe 11 produseres også noe Lambrusco med denne med denne metoden. Denne vinen er interessant, så jeg synes vininteresserte bør smake den vinen om de får en mulighet. Det er en gammel produksjonsmetode som igjen har kommet på moten i pet-nat viner. Metoden beskrives i denne artikkelen hos Wine Folly.

Der står det at det er omtale av prosecco med andregangs gjæring helt tilbake i det 9. århundret, altså på 800-tallet. Det tillater jeg meg å tvile på. Så vidt jeg vet begynte man å lage flasker av glass på 1600-tallet, og først på 1700-tallet ble de vanlige. Før dette ble vin gjerne lagret på fat eller i krukker, amforaer. Vinproduksjon i amforaer har lenge vært tradisjonen i Georgia, og det er også en tradisjonell produksjonsmetode som igjen er i ferd med å komme på moten. Vinmonopolet har en episode om Amfora – Vin på leirkrukker, i sin podkastserie. Amforaene ble gjerne forseglet med olje. Det hindrer oksydering, men vil neppe kunne holde på trykket i en musserende vin. Under en smaking av italiensk vin for ikke lenge siden, fikk vi servert en Col del Lupo Notae Prosecco Col Fondo laget på denne måten. Det var en god og interessant vin som koster under 200 kroner. I og med at ulven Lupo er Giro d’Italias maskot, og den som deles ut sammen med den rosa trøyen til sammenlagtlederen, synes jeg Col de Lupo er en vin som passer godt til Giro d’Italia. Den ulven som deles ut til sammenlagtlederen er større en den jeg kjøpte for noen år siden.

Prosecco hadde for inntil relativt få år siden ingen geografisk avgrensing. Prosecco var en drue, og alle kunne produsere musserende vin av druen prosecco. Den økende populariteten førte til at produsentene i det tradisjonelle produksjonsområdet for prosecco ønsket å beskytte produksjonsområdet. Man valgte å endre det offisielle navnet på druen fra prosecco til et av de lokale navnene på druen: Glera. Så fant man en liten by i Trieste, nær grensen til Slovenia som heter Prosecco, som man kunne bruke som et forankringspunkt for den geografiske avgrensningen. For å få med denne lille byen, ble det geografiske området ganske sterkt utvidet fra det tradisjonelle dyrkingsområdet for prosecco. DOC Prosecco har dermed blitt et veldig stort geografisk område.

Vi har et stort område som er klassifisert som Prosecco DOC. Det omfatter en stor del av Friuli og det meste av Veneto. Vi kan også merke oss området Asolo Prosecco, litt syd for det området vi tar for oss i dag. Den vinen vinnerne i giroen sløser bort ved å sprute med den, er en Asolo prosecco.

Prosecco er en fruktpreget vin, med smak av pære. Den har lite syre og mer sukker sammenlignet med f.eks. champagne (det finnes også halvtørr og søt champagne, men det meste er tørr), som gjør den lettere å drikke. Mange vil derfor like prosecco bedre enn champagne. Men champagne har et langt mer komplekst smaksbilde, og vinner ved nærmere bekjentskap. Fruktigheten i prosecco gjør at det ikke er noen matvin. Det er en typisk terrassevin. Jeg har drukket en del glass prosecco på utecafeer i Venezia, og der smaker den aldeles fortreffelig. Til sammenligning er champagne en utmerket matvin. Hvis du ikke vet hva slags vin du skal velge til en type mat, er det ofte ganske trygt å satse på champagne.

All prosecco lages av den samme druen. Selv eksperter har vanskelig for å skille prosecco fra ulike produsenter og plukke ut en favoritt. Champagne lages av en eller flere av tre druer, så drueblandingene i champagne kan variere. Dermed kan smaken mellom ulike champagner variere ganske mye. Produksjonsmetode og lagring gjør også at champagne kan utvikle seg på en helt annen måte enn prosecco.

Prosecco lages for å drikkes ung. Den kan ofte drikkes om våren, året etter at den er produsert. En champagne uten årgang skal lagres minst 15 måneder på flaske “sur lie”, altså på gjærrestene. En årgangschampagne skal ligge minst 36 måneder. 

Denne gangen tar jeg med en lenke til Vinmonopolets podkast Prosecco og champagne – hva er forskjellen?

Ettapen fortsetter gjennom området DOC Piave og DOCG Piave Malanotte på veien mot målbyen Treviso. Igjen må jeg beklage at jeg ikke kan italiensk. For hva betyr egentlig malanotte? Er det noe i retning av en dårlig eller vond natt? Jeg vet ikke. Piave er et fruktbart sletteland, noe som ikke gir den mest interessante vinen. Det produseres mest rødvin, med merlot som den dominerende druen. Viner laget av merlot finner vi mange steder. Vinene fra DOCG Piave Malanotte er laget av raboso veronese og raboso piave, er mer interessante viner med egenart.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2022-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2400 produsenter og mer enn 22.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

Giro d'Italia 2022

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.