I vini del Giro d’Italia 2022. 18. etappe: Borgo Valsugana — Treviso

Det ble en spen­nen­de etap­pe i går. Det er mor­somt når unge folk mar­ke­rer seg. Jeg hei­et len­ge på Gijs Leem­reize. Men San­tia­go Bui­tra­go var også en ung­dom og et fore­lø­pig gans­ke ube­skre­vet blad. Det­te er nok ryt­te­re vil få se mer til i frem­ti­den. Det var også mor­somt å se Mathiesu van der Poels fris­ke sat­sing, selv om det bare holdt til 12. plass. Joao Almei­da tap­te tid i sam­men­dra­get. Men fort­satt skil­ler det tre sekun­der mel­lom Richard Cara­paz og Jai Hind­ley, mens Mike Lan­da lig­ger omtrent et minutt bak lede­ren. Så intet er avgjort.

Dagens etap­pe går for det mes­te ned­over, og er gans­ke kort til å være en så flat etap­pe, 156 km. Det er noen mind­re stig­nin­ger. Den sis­te, Muro di Ca’ del Poggio en fjer­de­ka­te­go­ri er kort, bare en drøy kilo­me­ter med en gjen­nom­snitt­lig stig­ning på 12,3%. Men den har stig­nin­ger på opp til 19%, så her kan nok noen for­sø­ke rive seg løs. Men noen ordent­lig him­mel­sprett, blir det nok ikke på den­ne top­pen. Her­fra går det stort sett ned­over og avslut­nin­gen er helt flat. Det­te er sis­te mulig­het for spur­ter­ne, om de ikke taper for mye opp den sis­te stigningen. 

Etap­pen avslut­tes med en run­de inne i Tre­vi­so. I beskri­vel­sen står det at den skal syk­les en gang, men jeg synes det ser ut som om den skal syk­les en og en halv gang. Avslut­nin­gen er flat. 

Etap­pen star­ter i Tren­ti­no, men det er ikke noe å leg­ge til om det­te områ­det hvor vi var i går. Den fort­set­ter i et av de sto­re vin­om­rå­de­ne: Vene­to. Men vi skal være i Vene­to også på 20.og 21. etap­pe, Så vi tar ikke med så mye om alle vine­ne fra Vene­to til den­ne etappen. 

Den førs­te mel­lom­sprin­ten er i Val­dob­bia­de­ne, som når vi kom­mer fra den­ne ret­nin­gen er star­ten på det bes­te områ­det for prosecco: DOCG Coneg­li­a­no-Val­dob­bia­de­ne Prosecco.

Prosecco er en mus­se­ren­de vin som har blitt vel­dig popu­lær i de sene­re åre­ne. Det er ikke sær­lig over­ras­ken­de. Det er en lett­drik­ke­lig mus­se­ren­de vin, og den er gans­ke rime­lig. I en tabell i Ita­li­ensk vin står det at 23% av de dru­ene som plan­tes i Vene­to er Glera, alt­så dru­en som bru­kes i prosecco. Det er mye i en stor vin­re­gion som også pro­du­se­rer viner som val­po­li­cel­la, soave og amarone.

Kort om mus­se­ren­de vin. Under gjæ­rin­gen omdan­nes suk­ker til alko­hol og CO2. CO2 er det som fan­ges i små bob­ler i brød- eller bolle­deig, og får dei­gen til å heve seg. Men vi skal hol­de oss til vin, ikke baking. Van­lig­vis slip­pes CO2 ut gjen­nom en gjær­lås ved gjæ­ring av vin, slik at det ikke blir et stort trykk i gjæringskaret. 

Når CO2 opp­lø­ses i vann, dan­nes kar­bon­syre, ofte kalt kull­syre, som har for­me­len H2CO3. Når tryk­ket slip­pes, fri­gjø­res CO2 i form av bobler. 

Mus­se­ren­de vin pro­du­se­res van­lig­vis ved at man først lager en stil­le vin. Den­ne blir så til­satt suk­ker­hol­dig drue­most og gjær, slik at den gjæ­res en gang til. Andre­gangs gjæ­ring kan skje på flas­ke, som er den tra­di­sjo­nel­le meto­den, tid­li­ge­re omtalt som champag­ne­me­to­den. Eller den kan skje på tank. Den aller sim­ples­te boble­vi­nen lages som man lager brus: Ved at CO2 til­set­tes under trykk. Noen er gam­le nok til å hus­ke den norsk­pro­du­ser­te Gol­den Power, eller Gå På, som ble laget på vin­går­den på Fil­tvet i Hurum. Den ble laget med “brus­me­to­den”. Pro­gram­met Stu­dio 2 på NRK P2 had­de nylig en serie om pro­du­sen­ter av frukt­vin i Nor­ge. Epi­so­den som blant annet omfat­tet vin­går­den på Fil­tvet fin­ner du her.

Da jeg var ung for­søk­te vi en gang å lage “champag­ne” av rødvin. En av mine ven­ner, eller egent­lig hans far, had­de en CO2-flas­ke i indu­stri­ell stør­rel­se, med et sylindrsik kam­mer hvor det var plass til en flas­ke som kun­ne set­tes under trykk. Vi sat­te inn en rødvins­flas­ke, anta­ge­lig­vis var det en rime­lig Rhô­ne-vin, for det var gjer­ne det vi drakk av rødvin den gan­gen, og åpnet for gas­sen og lot flas­ken stå under trykk en stund. Den skum­met noe vold­somt, men godt ble det ikke. Og det var på ingen måte en rød “champag­ne”. Men vi må til­ba­ke til Ita­lia og prosecco.

Prosecco lages for det mes­te med andre­gangs­gjæ­ring på tank. Noen få lages med tra­di­sjo­nell meto­de, men det er unn­tak som vi i prak­sis kan se bort fra. Ved tra­di­sjo­nell meto­de lag­res vine­ne med gjær­res­te­ne fra andre­gangs­gjæ­rin­gen på flas­ke, før den kor­kes om. Hvor len­ge den lig­ger slik, kan variere. Det­te gir smak og aro­ma til vinen, og kal­les auto­ly­se. Det gir f.eks. champag­ne litt aro­ma av gjær­bakst som brød, brioche osv. Når andre­gangs­gjæ­ring skjer på tank, vil gjær­res­te­ne syn­ke til bun­nen. Bare en liten del av vinen kom­mer i direk­te kon­takt med dis­se, og vinen lag­res van­lig­vis kor­te­re tid på den­ne måten enn når etter­gjæ­rin­gen skjer på flas­ke. Vin som er etter­gjæ­ret på tank har der­for ikke det auto­lyse­pre­get som vi van­lig­vis fin­ner i en mus­se­ren­de vin laget med tra­di­sjo­nell meto­de. Du kan lese mer om prosecco her: Prosecco — moder­ne og tra­di­sjo­nell.

Opp­rin­ne­lig ble ikke prosecco laget slik den lages i dag. Den ble laget med en meto­de som kal­les col fon­do. Vinen gjæ­rer da først på tank, og blir tap­pet på flas­ke før den er utgjæ­ret. Som jeg nevn­te til etap­pe 11 pro­du­se­res også noe Lam­brus­co med den­ne med den­ne meto­den. Den­ne vinen er inter­es­sant, så jeg synes vin­in­ter­es­ser­te bør sma­ke den vinen om de får en mulig­het. Det er en gam­mel pro­duk­sjons­me­to­de som igjen har kom­met på moten i pet-nat viner. Meto­den beskri­ves i den­ne artik­ke­len hos Wine Folly.

Der står det at det er omta­le av prosecco med andre­gangs gjæ­ring helt til­ba­ke i det 9. århund­ret, alt­så på 800-tal­let. Det til­la­ter jeg meg å tvi­le på. Så vidt jeg vet begyn­te man å lage flas­ker av glass på 1600-tal­let, og først på 1700-tal­let ble de van­li­ge. Før det­te ble vin gjer­ne lag­ret på fat eller i kruk­ker, amfora­er. Vin­pro­duk­sjon i amfora­er har len­ge vært tra­di­sjo­nen i Geor­gia, og det er også en tra­di­sjo­nell pro­duk­sjons­me­to­de som igjen er i ferd med å kom­me på moten. Vin­mono­po­let har en epi­so­de om Amfora — Vin på leir­kruk­ker, i sin podkast­se­rie. Amfora­ene ble gjer­ne for­seg­let med olje. Det hind­rer oksy­de­ring, men vil nep­pe kun­ne hol­de på tryk­ket i en mus­se­ren­de vin. Under en sma­king av ita­li­ensk vin for ikke len­ge siden, fikk vi ser­vert en Col del Lupo Notae Prosecco Col Fon­do laget på den­ne måten. Det var en god og inter­es­sant vin som kos­ter under 200 kro­ner. I og med at ulven Lupo er Giro d’I­ta­lias mas­kot, og den som deles ut sam­men med den rosa trøy­en til sam­men­lagt­le­de­ren, synes jeg Col de Lupo er en vin som pas­ser godt til Giro d’I­ta­lia. Den ulven som deles ut til sam­men­lagt­le­de­ren er stør­re en den jeg kjøp­te for noen år siden.

Prosecco had­de for inn­til rela­tivt få år siden ingen geo­gra­fisk avgren­sing. Prosecco var en drue, og alle kun­ne pro­du­se­re mus­se­ren­de vin av dru­en prosecco. Den øken­de popu­la­ri­te­ten før­te til at pro­du­sen­te­ne i det tra­di­sjo­nel­le pro­duk­sjons­om­rå­det for prosecco øns­ket å beskyt­te pro­duk­sjons­om­rå­det. Man valg­te å end­re det offi­si­el­le nav­net på dru­en fra prosecco til et av de loka­le nav­ne­ne på dru­en: Glera. Så fant man en liten by i Tries­te, nær gren­sen til Slo­ve­nia som heter Prosecco, som man kun­ne bru­ke som et for­ank­rings­punkt for den geo­gra­fis­ke avgrens­nin­gen. For å få med den­ne lil­le byen, ble det geo­gra­fis­ke områ­det gans­ke sterkt utvi­det fra det tra­di­sjo­nel­le dyr­kings­om­rå­det for prosecco. DOC Prosecco har der­med blitt et vel­dig stort geo­gra­fisk område.

Vi har et stort områ­de som er klas­si­fi­sert som Prosecco DOC. Det omfat­ter en stor del av Fri­uli og det mes­te av Vene­to. Vi kan også mer­ke oss områ­det Asolo Prosecco, litt syd for det områ­det vi tar for oss i dag. Den vinen vin­ner­ne i giro­en slø­ser bort ved å spru­te med den, er en Asolo prosecco.

Prosecco er en frukt­pre­get vin, med smak av pære. Den har lite syre og mer suk­ker sam­men­lig­net med f.eks. champag­ne (det fin­nes også halv­tørr og søt champag­ne, men det mes­te er tørr), som gjør den let­te­re å drik­ke. Man­ge vil der­for like prosecco bed­re enn champag­ne. Men champag­ne har et langt mer kom­plekst smaks­bil­de, og vin­ner ved nær­me­re bekjent­skap. Fruk­tig­he­ten i prosecco gjør at det ikke er noen mat­vin. Det er en typisk ter­rasse­vin. Jeg har druk­ket en del glass prosecco på uteca­fe­er i Vene­zia, og der sma­ker den alde­les for­tref­fe­lig. Til sam­men­lig­ning er champag­ne en utmer­ket mat­vin. Hvis du ikke vet hva slags vin du skal vel­ge til en type mat, er det ofte gans­ke trygt å sat­se på champagne.

All prosecco lages av den sam­me dru­en. Selv eks­per­ter har vans­ke­lig for å skil­le prosecco fra uli­ke pro­du­sen­ter og pluk­ke ut en favo­ritt. Champag­ne lages av en eller fle­re av tre dru­er, så drue­blan­din­ge­ne i champag­ne kan variere. Der­med kan sma­ken mel­lom uli­ke champag­ner variere gans­ke mye. Pro­duk­sjons­me­to­de og lag­ring gjør også at champag­ne kan utvik­le seg på en helt annen måte enn prosecco.

Prosecco lages for å drik­kes ung. Den kan ofte drik­kes om vår­en, året etter at den er pro­du­sert. En champag­ne uten årgang skal lag­res minst 15 måne­der på flas­ke “sur lie”, alt­så på gjær­res­te­ne. En årgangs­champag­ne skal lig­ge minst 36 måneder. 

Den­ne gan­gen tar jeg med en len­ke til Vin­mono­po­lets podkast Prosecco og champag­ne — hva er for­skjel­len?

Etta­pen fort­set­ter gjen­nom områ­det DOC Pia­ve og DOCG Pia­ve Malanot­te på vei­en mot mål­byen Tre­vi­so. Igjen må jeg bekla­ge at jeg ikke kan ita­li­ensk. For hva betyr egent­lig malanot­te? Er det noe i ret­ning av en dår­lig eller vond natt? Jeg vet ikke. Pia­ve er et frukt­bart slette­land, noe som ikke gir den mest inter­es­san­te vinen. Det pro­du­se­res mest rødvin, med mer­lot som den domi­ne­ren­de dru­en. Viner laget av mer­lot fin­ner vi man­ge ste­der. Vine­ne fra DOCG Pia­ve Malanot­te er laget av raboso verone­se og raboso pia­ve, er mer inter­es­san­te viner med egenart.

Italiensk vin

Min hoved­kil­de til  kunn­skap om ita­li­ensk vin er  Tho­mas Ilkjær, Paolo  Lol­li, Arne Ronold og Ole Udsen: Ita­li­ensk vin. Boken kom i tred­je utga­ve i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spen­nen­de på vin­fron­ten, er den­ne utga­ven selv­føl­ge­lig utvi­det sam­men­lig­net med tid­li­ge­re utga­ver. I den for­ri­ge utga­ven had­de for­fat­ter­ne valgt en sys­te­ma­tikk basert på syk­kel, ved å dele den inn etter leder­grup­pen, for­føl­ger­ne, hoved­fel­tet og grupetto­en. Jeg syn­tes i utgangs­punk­tet det var en mor­som idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syn­tes jeg ikke at det fun­ger­te. Når man skul­le flyt­te seg fra en region til en annen, måt­te man sjek­ke i inn­holds­for­teg­nel­sen i hvil­ken del av fel­tet for­fat­ter­ne had­de plas­sert nabo­re­gio­nen. I tred­je utga­ve har for­fat­ter­ne valgt en geog­fra­fisk sys­te­ma­tikk, som fun­ge­rer bed­re. Støtt din loka­le bok­hand­ler, og kjøp den der du plei­er å kjø­pe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Den­ne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kun­ne ori­en­te­re seg i ita­li­ensk vin­pro­duk­sjon. Man skal selv­sagt ha sis­te utga­ve, som er 2022-utgaven.

Boken er delt inn etter dis­trik­ter. Innen­for hvert dis­trikt er pro­du­sen­te­ne lis­tet alfa­be­tisk. Årets utga­ve omta­ler 2400 pro­du­sen­ter og mer enn 22.000 viner.

Boken fin­nes både i en paper­back og Kind­le utga­ve. Et år kjøp­te jeg Kind­le utga­ven. Det ang­ret jeg på. Kind­le fun­ge­rer dår­lig for en opp­slags­bok hvor man skal bla mye fram og til­ba­ke. De kun­ne sik­kert laget en bed­re elekt­ro­nisk utga­ve, men jeg var gans­ke mis­for­nøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Ama­zon UK.

Giro d’Italia 2022

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Gras­rot­an­de­len må gå til loka­le for­enin­ger, så jeg håper and­re lokal­lag også benyt­ter den mulig­he­ten. Men jeg har ikke noen detal­jer om det­te. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email