I vini del Giro d’Italia 2022. 19. etappe: Marano Lagunare — Santuario di Castelmonte

Det er all­tid mor­somt når et brudd lyk­kes og går inn. I går trod­de jeg hoved­fel­tet had­de kon­troll. De vir­ket så fast bestemt på ikke å gi brud­det for mye tid. Da brud­det had­de under tre minut­ter på top­pen av Muro di Ca’ del Poggio, reg­net jeg med at hoved­fel­tet had­de kon­troll. Men det ble kjørt fin lag­tem­po i brud­det, og de gjor­de ikke den van­li­ge fei­len å spil­le mot hver­and­re da det begyn­te å bli kort igjen til mål. Det ser ut som om ryt­ter­ne i brud­det ikke bare var de ster­kes­te, men også de smar­tes­te på den­ne etap­pen. De had­de en plan, og holdt seg til den. Jeg site­rer fra opp­sum­me­rin­gen i Cycling Weekly:

The quar­tet were care­ful not to put too much time into the pelo­ton, to not spook them into cha­sing too ear­ly, but also main­tai­ned a gap that was pos­sib­le to succe­ed from. In a way, they lul­led the cha­sers into a fal­se sen­se of security; let them think that the­re was always time to catch them. By the time they had rea­lised they nee­ded to work hard, it was too late.”

Med Joao Almei­da ute (pga covid-19), er det nå tre som har en rea­lis­tisk mulig­het til å ta hjem sam­men­lagt­sei­e­ren. Med nes­ten seks minut­ter må det en kom­bi­na­sjon av uhell og et under til om Vin­cen­zo Nibali skal kun­ne vin­ne det­te. Men mel­lom lede­ren Richard Cara­paz og Mikel Lan­da på tred­je plass, skil­ler det et minutt og fem sekun­der. Den ledel­sen er ikke trygg. 

Con­ti­nue read­ing I vini del Giro d’Italia 2022. 19. etap­pe: Mara­no Lagu­na­re — San­tua­rio di Cas­tel­mon­te