I vini del Giro d’Italia 2022. 19. etappe: Marano Lagunare — Santuario di Castelmonte

Det er alltid morsomt når et brudd lykkes og går inn. I går trodde jeg hovedfeltet hadde kontroll. De virket så fast bestemt på ikke å gi bruddet for mye tid. Da bruddet hadde under tre minutter på toppen av Muro di Ca’ del Poggio, regnet jeg med at hovedfeltet hadde kontroll. Men det ble kjørt fin lagtempo i bruddet, og de gjorde ikke den vanlige feilen å spille mot hverandre da det begynte å bli kort igjen til mål. Det ser ut som om rytterne i bruddet ikke bare var de sterkeste, men også de smarteste på denne etappen. De hadde en plan, og holdt seg til den. Jeg siterer fra oppsummeringen i Cycling Weekly:

“The quartet were careful not to put too much time into the peloton, to not spook them into chasing too early, but also maintained a gap that was possible to succeed from. In a way, they lulled the chasers into a false sense of security; let them think that there was always time to catch them. By the time they had realised they needed to work hard, it was too late.”

Med Joao Almeida ute (pga covid-19), er det nå tre som har en realistisk mulighet til å ta hjem sammenlagtseieren. Med nesten seks minutter må det en kombinasjon av uhell og et under til om Vincenzo Nibali skal kunne vinne dette. Men mellom lederen Richard Carapaz og Mikel Landa på tredje plass, skiller det et minutt og fem sekunder. Den ledelsen er ikke trygg.

I dag går de første ca 70 km går relatvit svakt oppover. Deretter skal rytterne over tre topper, to i tredje- og en i førstekategori, før etappen avsluttes på toppen av en andrekategori stigning. I Giro d’Italia har man ikke “utenfor kategori” klatringer, slik man har i Tour de France. Så her er førstekategori den heftigste klatringen.

Denne etappen går i regionen Friuli, eller Friuli-Venezia Giulia, som er det offisielle navnet. Dette er Italia, og det betyr gjerne at det er forvirrende. Navnet har ikke noe å gjøre med byen Venezia, den ligger i Veneto. Men det er et område som i sin tid hørte til republikken Venezia, derav den delen av navnet.

Om vi skal si noe generelt om denne etappen, må det bli at det er best å vente med vinen til slutten av etappen.

Vi kan starte med DOC Friuli, som omfatter omtrent hele det vinprodserende området i regionen. Det er paraply-DOC som omfatter ti typer hvitvin, syv rødviner og fire spumanteviner. Den er et supplement til de øver klassifiseringene, og kan fange opp viner som av ulike grunner faller utenfor disse.

Det meste av Friuli omfattes nå av DOC Prosecco, men vi går ikke tilbake til den. Det har også kommet en DOC delle Venezie, som omfatter Friuli, Veneto og Trentino. Den omfatter primært viner laget på Pinot Grigio. Det er ikke noe klart svar på hvordan man bør velge å klassifisere vinen når det er flere overlappende klassifiserte områder. Et lite, men kjent område kan gi prestisje, som f.eks. Barolo og Barbaresco. Men markedsmessig kan det være gunstig å velge et kjent navn som f.eks. DOC Friuli eller DOC Piemonte fremfor et mindre kjent område, selv om det egentlig har en “finere” klassifisering. Vi slår sammen paraplyene, og går til vinområdene i Friuli.

Etappen starter i DOC Friuli Annia. Den beste vinen kommer fra den nordlige delen av provinsen. Det produseres mye vin av “internasjonale” druer, men også en del av lokale druer. Det produseres så mange ulike druer at det er vanskelig å plukke fram noe som er spesielt eller typisk for dette området. Det meste av vinen drikkes lokalt, med god hjelp fra turistene som besøker området.

Etappen fortsetter inn i det store området DOC Friuli Grave. Dette er et stort område med store variasjoner i jordsmonn og klima. Navnet Grave refererer til at det er grusholdig jord. Vinene fra de nordlige områdene er mer interessante enn vinene produsert lenger syd.

Friuli regnes som et av de beste hvitvinsområdene i Italia, og kort etter den første mellomsprinten kommer vi inn i de områdene som har gitt Friuli denne posisjonen: Høydedratene mot nord-øst og grenseområdet mot Slovenia. Vi kommer inn i DOC Friuli Colli Orientali, som vi kommer tilbake til nedenfor. Vi skal inn i underområdet Ramandolo, nå klassifisert som DOCG Ramandolo. I denne nordlige delen er klimaet i stor grad styrt av Alpene. Her produseres søt vin av tørkede verduzzo-friuliano druer. Disse druene skal ha vært dyrket her siden antikken. Det finnes en mindre søt amabileversjon, og en senhøstet utgave laget av tørkede druer. Det er den siste som regnes som den beste. Jeg finner ingen slike viner hos Vinmonopolet.

En annen søt vin som kan produseres i det meste av Friuli Colli Orientali, men som har sitt hovedområde i nord, er DOCG Colli Orientali del Friuli Picolit. Den lages av druen picolit, som har like lang tradisjon i området som verduzzo-friulano. En av pionerene Persuini. Vinmonopolet har en av deres viner, Perusini Picolit 2014, til 530 kroner, dessverre bare på helflasker — jeg foretrekker å kjøpe søt dessertvin på halvflasker. Den kan ikke bestilles, men finnes i noen butikker.

Etter dette starter klatringene i de Juliske alper, og etter den andre kategoriserte stigningen går etappen inn i Slovenia. Den tredje kategoriserte stigningen, en førstekategori, ligger på grensen mellom Slovenia og Italia. Jeg er usikker på om selve toppen ligger i Slovenia eller Italia, men uansett returnerer rytterne til Italia etter å ha vært over denne toppen.

Vi kommer nå tilbake til DOC Friuli Colli Orientali. Etappen går til Cividale del Friuli, hvor vi har den siste mellomsprinten. Dette er hovedområde for tørre hvitviner fra DOC Friuli Colli Orientali.

Jeg tar igjen med en lenke til Vinmonopolets podkast, denne gangen til episoden Bli kjent med vin fra Friuli . Du kan også lese Friuli – landskapet, vinene, druene og historien.

Jeg nevnte til etappe 15 at oransjeviner fra dette området har blitt mitt vinvalg til pinnekjøtt. Jeg har hatt både italiensk og slovensk oransjevin laget på pinot grigio, og begge har fungert utmerket. Jeg har ikke klart å identifisere noen stilmessig forskjell mellom de to. Men det er også vanskelig når man drikker de med et års mellomrom.

Vinmonopolet har ikke skilt ut oransjevin som egen kategori i sine lister, og har heller ikke identifisert dem gjennom andre valg man kan gjøre. Jeg har tidligere gått gjennom lister for å finne ut av dette. Jeg har funnet noen oransjeviner klassifisert som rosévin og noen som hvitvin. Da jeg spurte Vinmonopolet, fikk jeg som svar at fargen var avgjørende. Jeg har ikke gjort denne øvelsen på nytt. De oransjevinene jeg har kjøpt fra det området vi er i har dels vært valgt etter anbefaling på mitt lokale Vinmonopol, dels av hvilke viner de har hatt inne.

Oransjevin er ikke en offisiell vinbetegnelse, og det finnes oransjeviner i mange varianter. Oransjevin er vin laget av grønne/gule/hvite druer slik man lager rødvin, altså slik at skallet er med i gjæringen. Tanniner, farge mm trekkes da ut. Hvor mørk og “oransje” vinen er, avhenger av hvor lenge skallet er med, omtrent som når man lager rosévin. Jeg har blant annet smakt en oransjevin fra en som var mer lys gul enn oransje, laget av riesling hos Balthasar Ress i Rheingau, til en vin jeg ikke nevnte da vi var i Emilia-Romagna på etappe 11: La Stoppa Ageno. Jeg tror det var den første oransjevinen jeg kjøpte, etter at den hadde fått gode omtaler. Men denne er veldig oransje, og i alle fall ikke en vin for nybegynnere. Den falt ikke i smak hos oss. Men jeg kjøpte to flasker og har fortsatt en igjen. Så jeg bør gi den en ny sjanse. Det finnes sikkert også hvitviner som har hatt kort skallkontakt under produksjonen. Det er ikke lett å få oversikt her. Jeg har også drukket en del orasjevier mellom disse to ytterpunkter, blant annet fra det området vi nå er inne i.

Vinmonopolets podkast har en episode no 43 om oransjevin.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2023-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

Giro d'Italia 2022

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.