Det ble en litt merkelig etappe i går, og den ble mindre spennende enn jeg hadde ventet. Sammenlagtkandidatene var tydeligvis bare opptatt av hverandre, uten å bry seg om de som gikk i brudd. Jeg var likevel overrasket over at bruddet fikk så mye tid. Oppløpet var ganske merkelig, og var åpenbart ikke planllagt med tanke på at det kunne bli en spurt på en slik etappe. Men nå har vi sett spurt på i alle fall to toppavslutninger i årets Giro, så det er noe de må planlegge for at kan skje, også på denne type etapper. Det ble en uryddig avslutning. Men det var vel Alessandro Tonelli som sa det omtrent slik etter målgang: Vi viste at svingen var der, og at første mann rundt svingen ville vinne. Og det Kouen Bouwman, men en tydelig misfornøyd Mauro Schmid på andre plass.

I dag er det nok en hard fjelletappe. Passo Pordoi er årets Cima Coppi, det høyeste punktet i årets Giro, på 2239 meter. Etappen avsluttes på toppen av Passo Fedala. De siste 6 km er det en gjenomsnittlig stigning på 12%, med 18% på det bratteste. Her kommer det til å bli kamp mellom klatrerne, for å vinne mest mulig tid før den avsluttende tempoetappen i morgen. Jeg har ikke god nok oversikt over hvor gode de tre ledende rytterne er på tempoetapper. Skjønt den avsluttende tempoetappen er bare på 17,4 km, så det er grenser for hvor mye man kan vinne eller tape på en slik etappe. Og den går opp og så ned igjen, så det er ikke en helt typisk tempoetappe. De som har sammenlagtambisjoner bør angripe i dag.