Årets første Tour-etappe er en 13 km tempoetappe i København. Jeg har aldri blitt helt klok på når en tempoetappe skal regnes for prolog, og når den blir for lang til dette. Det er selvfølgelig “helt tilfeldig” at jeg besøker en dansk venn denne helgen, og at jeg tar turen inn til København på denne fredagen. Slike tempoetapper, særlig åpningsetapper, er morsomme å se live, men ofte ganske kjedelige å se på TV. Noen sykler for å vinne etappen og sikre seg den gule trøyen. Men etappen betyr lite i sammendraget, og det er ikke slik at det blir noen form for avgjørelse til slutt. Jeg så åpningsetappen da Giro d’Italia startet i Danmark i 2012. Det går så sykt fort, og det ser riktig skummelt ut om man ser dem i en litt skarp sving. På TV får man ikke den samme opplevelsen av fart. Når dette skrives har jeg ikke sett startlisten. Jeg vil gjerne se de norske, og noen av favorittene. Men jeg kommer ikke til å bli til slutt. Vi skal til Jylland etter etappen, og kan ikke vente til de siste er i mål.

Værmeldingen sier regn på slutten av dagen, og det kan bli “interesseant” for de som starter sist.