Wout van Aert rykket opp fra å være en til nå evig toer, til å vinne etappen. Og han vant på en meget overbevisende måte, og da beholdt han selvsagt den gule ledertrøyen. Magnus Cort Nielsen forsynte seg med fem av de seks klatrepoengene, og leder nå med 11 poeng, mens Wout van Aert har det siste. På dagens etappe deles det ikke ut noen klatrepoeng, så Magnus Cort Nielsen starter torsdagens etappe i klatretrøyen, så sant han kommer til mål. På torsdagens etappe er det mulig å få fire klatrepoeng, så Magnus Cort Nielsen har en trygg ledelse. På fredagens etappe er det mulig å få 14 poeng, kanskje fler siden den avsluttes på toppen av en stigning. Jeg er ikke sikker på om det betyr doble poeng.
Men vi får holde oss til dagens etappe. I dag skal de sykle noen av de kjente strekningene fra Paris Roubaix. Lette, klatrestere ryttere har ofte problemer på brosten. Det er en etappe for litt tyngre klassikerryttere.
Da jeg en gang syklet fra Paris til Kiel, kom jeg ved en feiltagelse til å sykle et par brosteinspartier som er kjent fra Paris — Roubaix. Det var ikke meningen. På en vei jeg syklet tok asfalten plutselig slutt, og det forsatte som brostein, skjønt det underlaget har lite til felles med det som vi kjenner som brostein fra byer i Norge.
Med tung feriebagasje på sykkelen, var det en særdeles blandet fornøyelse å sykle på et slikt underlag. Før jeg visste ordet av det, var jeg også havnet ved inngangen til Arenbergskogen, en av de beryktede brosteinstrekningene. Men den var ikke så ille som ryktene vil ha det til. Hvis man holder seg på siden, er er det helt greit å sykle der. Men de gangene Paris — Roubaix går gjennom her, er denne delen stengt av og full av publikum. Rytterne må holde seg der det er brostein, det slapp jeg.
Etappen er innom Roubaix kort etter starten i Lille. Hele dette området er gamle kullgruveområder. Når man vil fase ut kull og kull er mindre etterspurt, betyr det problemer for et område hvor kullgruvene har vært det viktigste næringsgrunnlaget. Hele området, inkludert Roubaix er preget av forfall og storhet som en gang var. I Arenberg har man satset på forskning. Hva de forsker på vet jeg ikke og jeg vet heller ikke om dette er en vellykket forskningssatsing.
Men byen eller landsbyen (jeg har aldri lært forskjellen mellom en liten by og en stor landsby) er ikke preget av forfall i like stor grad som andre byer i området. Men Arenberg ser ut som en typisk “company town”, med rekker av like hus. Ganske sikkert med klare skiller mellom hvor arbeiderne og hvor funksjonærer bodde. I dag virker husene idylliske. Men trangboddhet i et skittent og forurenset kullgruveområde var neppe særlig romantisk.
Man blir tørst av slikt, og vi har ennå ikke kommet til noe drikke. Vi er fortsatt i fransk Flandern, og her er det mer øl enn vin. Jeg har riktignok lest noen artikler om at de har begynt å dyrke vin, blant annet i gamle slagghauger. Som med så mye annen spesiell og ukjent fransk vin, må man nok lete lokalt for å finne den. Jeg har så langt ikke smakt den. Kanskje neste gang jeg er i det området.
Noen få kilometer øst for der rytterne møter den første brosteinsstrekninger, ligger den lille byen Jenlain, hvor vi finner bryggeriet Brasserie-Duyck. Brasserie-Duyck har fått æren for å ha tatt opp tradisjonen med Bière de Garde. Bière de Garde, lagringsøl, ble opprinnelig laget på gårdene om vinteren og våren, for at det skulle kunne lagres utover sommeren. Øl ble gjerne brygget for ganske umiddelbart konsum. Men om sommeren var det var for varmt for å brygge øl. Derfor brygget man et øl som skulle kunne lagres, til det igjen ble en ny ølbryggingssesong. Det er omtrent som det belgiske Saisson.
Brasserie-Duyck selger sitt øl under merket Jenlain. Ølet ble solgt på champagneflasker fra omtrent 1950. I 1968 startet de å selge dette ølet som Jenlain Ambrée. Akkurat da franske bryggerier var i ferd med å kaste inn håndkledet når det gjaldt tradisjonell ølbrygging, og gå over til undergjæret lager, ble Jenlain Ambrée et kultøl blant studenter i Lille, og salget begynte å ta seg opp. Ølet er et klassisk bière de Garde, og er blant de 1001 Beers You Must Try before You Die. Forfatterne mener også at man bør prøve Jenlain Blonde, som er en lysere utgave av Bière de Garde. De anbefaler også deres juleøl, men da er vi litt utenfor sesongen.
Deres presisjeøl er Jenlain Or [gull], som også er en blonde. Vi kan også ta med deres Éclats d’Ambrée, som er et årgangsøl.
Brasserie-Duyck er et av de franske bryggeriene med god distribusjon, slik at det ikke er så vanskelig å få tak i Jenlain Ambrée — i alle fall ikke i Frankrike, hvor man får det i mange supermarkeder.
Et lite stykke lenger vest, finner vi den lille byen Hordain, og i den byen finner vi bryggeriet Brasserie la Choulette. Deres La bière des Sans Culottes er også en Bière de Garde blant de 1001 Beers You Must Try before You Die. De har også en del fruktøl, og forfatterne av nevnte bok mener at man også bør ha prøvde deres Framboise (bringebær) før man dør. Men dette ølet fra La Choulette har jeg ikke smakt.08
Jeg tar også med litt om byen Cambrai, som rytterne svinger innom før de går løs på det andre brostenspartiet. Men her har jeg ikke noe øl å by på. Byen var kjent for bommullstoffer av høy kvalitet, kalt camberic. I sangen “Scarboroug Fair”, som er en gammel britisk, oppfrinnelig skotsk folkesang og ikke skrevet av Paul Simon, er man en tur innom Cambrai. Den kan i alle fall spores tilbake til 1640-tallet. Paul Simon lærte sangen av Martin Carthy. Det heter i et av versene:
Tell her to make me a camberic shirt,
Parley, sage, rosemary and thyme.
Without no seams, nor needle work.
For she once was a true love of mine.
Camberic shirt, det er en skjorte laget av stoff fra Cambrai. Hvis en mann ba en kvinne sy en skjorte til ham, var det i praksis et frieri. Både Martin Carthy og Simon & Garfunkel synger bare en del av versene i første del, hvor han kommer med umulige ønsker til henne. Men han får svar på tiltale, og hun stiller like umulige krav tilbake, og sangen avslutter med denne linjen fra henne:
When he has done, and finished his work.
Parley, sage, rosemary and thyme.
Then come to me for his camberic shirt.
Then he can be a true love of mine.
Tour de France 2022
Les Vins du Tour de France
- Les vins du Tour de France 2025
- Les vins du Tour de France 2024
- Les vins du Tour de France 2023
- Les Vins du Tour de France 2022
- Les Vins du Tour de France 2021
- Les Vins du Tour de France 2020
- Les Vins du Tour de France 2019
- Les Vins du Tour de France 2018
- Les Vins du Tour de France 2017
- Les Vins du Tour de France 2016
- Les Vins du Tour de France 2015
- Les Vins du Tour de France 2014
- Les vins du Tour de France 2013
- Les vins du Tour de France 2012
- Les vins du Tour de France 2011
- Les vins du Tour de France 2010
I vini del Giro d'Italia
- I vini del Giro d'Italia 2024
- I vini del Giro d'Italia 2023
- I vini del Giro d’Italia 2022.
- I vini del Giro d’Italia 2021.
- I vini del Giro d’Italia 2020.
- I vini del Giro d'Italia 2017
- I vini del Giro d'Italia 2016
- I vini del Giro d'Italia 2015
- I vini del Giro d’Italia 2014
- I vini del Giro d’Italia 2013
- I vini del Giro d’Italia 2012
- I vini del Giro d’Italia 2011
Ønsker du bedre forhold for syklende?
Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.