Les vins du Tour de France 2022. 5. etappe: Lille Métropole — Arenberg Porte du Hainaut

Wout van Aert ryk­ket opp fra å være en til nå evig toer, til å vin­ne etap­pen. Og han vant på en meget over­be­vi­sen­de måte, og da beholdt han selv­sagt den gule leder­trøy­en. Mag­nus Cort Nielsen for­syn­te seg med fem av de seks klatre­po­en­ge­ne, og leder nå med 11 poeng, mens Wout van Aert har det sis­te. På dagens etap­pe deles det ikke ut noen klatre­po­eng, så Mag­nus Cort Nielsen star­ter tors­da­gens etap­pe i klatre­trøy­en, så sant han kom­mer til mål. På tors­da­gens etap­pe er det mulig å få fire klatre­po­eng, så Mag­nus Cort Nielsen har en trygg ledel­se. På fre­da­gens etap­pe er det mulig å få 14 poeng, kan­skje fler siden den avslut­tes på top­pen av en stig­ning. Jeg er ikke sik­ker på om det betyr dob­le poeng. 

Men vi får hol­de oss til dagens etap­pe. I dag skal de syk­le noen av de kjen­te strek­nin­ge­ne fra Paris Rou­baix. Let­te, klatres­te­re ryt­te­re har ofte pro­ble­mer på bro­sten. Det er en etap­pe for litt tyng­re klassikerryttere.

Da jeg en gang syk­let fra Paris til Kiel, kom jeg ved en feil­ta­gel­se til å syk­le et par bro­steins­par­ti­er som er kjent fra Paris — Rou­baix. Det var ikke menin­gen. På en vei jeg syk­let tok asfal­ten plut­se­lig slutt, og det for­sat­te som bro­stein, skjønt det under­la­get har lite til fel­les med det som vi kjen­ner som bro­stein fra byer i Norge. 

Med tung ferie­ba­ga­sje på syk­ke­len, var det en sær­de­les blan­det for­nøy­el­se å syk­le på et slikt under­lag. Før jeg viss­te ordet av det, var jeg også hav­net ved inn­gan­gen til Aren­berg­sko­gen, en av de beryk­te­de bro­steins­trek­nin­ge­ne. Men den var ikke så ille som ryk­te­ne vil ha det til. Hvis man hol­der seg på siden, er er det helt greit å syk­le der. Men de gan­ge­ne Paris — Rou­baix går gjen­nom her, er den­ne delen stengt av og full av pub­li­kum. Ryt­ter­ne må hol­de seg der det er bro­stein, det slapp jeg. 

Etap­pen er inn­om Rou­baix kort etter star­ten i Lil­le. Hele det­te områ­det er gam­le kull­gruve­om­rå­der. Når man vil fase ut kull og kull er mind­re etter­spurt, betyr det pro­ble­mer for et områ­de hvor kull­gru­ve­ne har vært det vik­tigs­te nærings­grunn­la­get. Hele områ­det, inklu­dert Rou­baix er pre­get av for­fall og stor­het som en gang var. I Aren­berg har man sat­set på forsk­ning. Hva de fors­ker på vet jeg ikke og jeg vet hel­ler ikke om det­te er en vel­lyk­ket forskningssatsing. 

Men byen eller lands­byen (jeg har ald­ri lært for­skjel­len mel­lom en liten by og en stor lands­by) er ikke pre­get av for­fall i like stor grad som and­re byer i områ­det. Men Aren­berg ser ut som en typisk “com­pany town”, med rek­ker av like hus. Gans­ke sik­kert med kla­re skil­ler mel­lom hvor arbei­der­ne og hvor funk­sjo­næ­rer bod­de. I dag vir­ker hus­e­ne idyl­lis­ke. Men trang­bodd­het i et skit­tent og for­uren­set kull­gruve­om­rå­de var nep­pe sær­lig romantisk. 

Man blir tørst av slikt, og vi har ennå ikke kom­met til noe drik­ke. Vi er fort­satt i fransk Flan­dern, og her er det mer øl enn vin. Jeg har rik­tig­nok lest noen artik­ler om at de har begynt å dyr­ke vin, blant annet i gam­le slagg­hau­ger. Som med så mye annen spe­si­ell og ukjent fransk vin, må man nok lete lokalt for å fin­ne den. Jeg har så langt ikke smakt den. Kan­skje nes­te gang jeg er i det området. 

WIMG_1771_DxO

Noen få kilo­me­ter øst for der ryt­ter­ne møter den førs­te bro­steins­strek­nin­ger, lig­ger den lil­le byen Jenlain, hvor vi fin­ner bryg­ge­ri­et Bras­se­rie-Duyck. Bras­se­rie-Duyck har fått æren for å ha tatt opp tra­di­sjo­nen med Biè­re de Gar­de. Biè­re de Gar­de, lag­ring­søl, ble opp­rin­ne­lig laget på går­de­ne om vin­te­ren og vår­en, for at det skul­le kun­ne lag­res utover som­mer­en. Øl ble gjer­ne bryg­get for gans­ke umid­del­bart kon­sum. Men om som­mer­en var det var for varmt for å bryg­ge øl.  Der­for bryg­get man et øl som skul­le kun­ne lag­res, til det igjen ble en ny ølbryg­gings­se­song. Det er omtrent som det bel­gis­ke Sais­son.

Bras­se­rie-Duyck sel­ger sitt øl under mer­ket Jenlain. Ølet ble solgt på champagne­flas­ker fra omtrent 1950. I 1968 star­tet de å sel­ge det­te ølet som Jenlain Ambrée. Akku­rat da frans­ke bryg­ge­ri­er var i ferd med å kas­te inn hånd­kle­det når det gjaldt tra­di­sjo­nell ølbryg­ging, og gå over til under­gjæ­ret lager, ble Jenlain Ambrée et kult­øl blant stu­den­ter i Lil­le, og sal­get begyn­te å ta seg opp. Ølet er et klas­sisk biè­re de Gar­de, og er blant de 1001 Beers You Must Try before You Die. For­fat­ter­ne mener også at man bør prø­ve Jenlain Blon­de, som er en lyse­re utga­ve av Biè­re de Gar­de. De anbe­fa­ler også deres jule­øl, men da er vi litt uten­for sesongen.

Deres pre­si­sje­øl er Jenlain Or [gull], som også er en blon­de. Vi kan også ta med deres Éclats d’Ambrée, som er et årgangsøl.

Bras­se­rie-Duyck er et av de frans­ke bryg­ge­ri­ene med god dis­tri­bu­sjon, slik at det ikke er så vans­ke­lig å få tak i Jenlain Ambrée — i alle fall ikke i Frank­ri­ke, hvor man får det i man­ge supermarkeder.

Et lite styk­ke len­ger vest, fin­ner vi den lil­le byen Hor­dain, og i den byen fin­ner vi bryg­ge­ri­et Bras­se­rie la Choulet­te. Deres La biè­re des Sans Culot­tes er også en Biè­re de Gar­de blant de 1001 Beers You Must Try before You Die. De har også en del fruktøl, og for­fat­ter­ne av nevn­te bok mener at man også bør ha prøv­de deres Fram­boi­se (bringe­bær) før man dør. Men det­te ølet fra La Choulet­te har jeg ikke smakt.08

Jeg tar også med litt om byen Cam­brai, som ryt­ter­ne svin­ger inn­om før de går løs på det and­re bro­stens­par­ti­et. Men her har jeg ikke noe øl å by på. Byen var kjent for bom­mulls­tof­fer av høy kva­li­tet, kalt cam­be­ric. I san­gen “Scar­bo­roug Fair”, som er en gam­mel bri­tisk, opp­frin­ne­lig skotsk folke­sang og ikke skre­vet av Paul Simon, er man en tur inn­om Cam­brai. Den kan i alle fall spo­res til­ba­ke til 1640-tal­let. Paul Simon lær­te san­gen av Mar­tin Cart­hy. Det heter i et av versene:

Tell her to make me a cam­be­ric shirt,
Par­ley, sage, rose­mary and thy­me.
Wit­hout no seams, nor need­le work.
For she once was a true love of mine. 

Cam­be­ric shirt, det er en skjor­te laget av stoff fra Cam­brai. Hvis en mann ba en kvin­ne sy en skjor­te til ham, var det i prak­sis et frie­ri. Både Mar­tin Cart­hy og Simon & Gar­fun­kel syn­ger bare en del av ver­se­ne i førs­te del, hvor han kom­mer med umu­li­ge øns­ker til hen­ne. Men han får svar på til­ta­le, og hun stil­ler like umu­li­ge krav til­ba­ke, og san­gen avslut­ter med den­ne lin­jen fra henne:

When he has done, and finis­hed his work.
Par­ley, sage, rose­mary and thy­me.
Then come to me for his cam­be­ric shirt.
Then he can be a true love of mine.

Tour de France 2022

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Gras­rot­an­de­len må gå til loka­le for­enin­ger, så jeg håper and­re lokal­lag også benyt­ter den mulig­he­ten. Men jeg har ikke noen detal­jer om det­te. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.