Les vins du Tour de France 2022. 6. etappe: Binche — Longwy

Så ble det nok en gang bare nes­ten for Edvald Boa­sson Hagen. Jeg unner den sym­pa­tis­ke Edvald en suk­sess. Men man vin­ner ikke på å være sym­pa­tisk. Jeg har litt inn­trykk av at han mang­ler det “kil­ler instinct” som må til for å vinne. 

Dagens etap­pe er en kup­pert etap­pe på 219,9 km. Den sis­te kate­go­ri­ser­te stig­nin­gen kom­mer ca 6 km før mål, den er 800 meter med 12,3% stig­ning. Det ser også ut til at det sti­ger mot mål, uten at det er nær­me­re detal­jer på TdFs nett­si­der. Men det ser ikke ut til å være en etap­pe for spur­ter­ne. Det er mulig å få til sam­men 4 klatre­po­eng på etap­pen, og Mag­nus Cort Nielsen har en ledel­se på ti poeng foran Wout van Aert, så han kom­mer til å star­te med klatre­trøy­en i morgen. 

Vi er fort­satt i nord, og på dagens etap­pe star­ter i Bel­gia. Det betyr at vi i dag star­ter med bel­gisk øl. Det pro­du­se­res også vin i Bel­gia, men det er ikke vin Bel­gia er kjent for. Jeg har ikke smakt bel­gisk vin, men fra sik­re kil­der har jeg fått opp­lyst at den kan være helt OK. Men man får nep­pe tak i den uten­for Belgia.

Bel­gia er anta­ge­lig­vis ver­dens mest inter­es­san­te ølland. De har ikke hatt noen ren­hets­lov, som i Tysk­land, så bel­gis­ke bryg­ge­ri­er har ikke vært bun­det av at øl bare må lages av malt, hum­le og vann. Den tys­ke ren­hets­lo­ven ble fast­satt i 1516. I Nor­ge fikk vi en til­sva­ren­de lov i 1912. EU-dom­sto­len avgjor­de at krav om at alt øl som sel­ges skal føl­ge ren­hets­lo­ven var en han­dels­hind­ring, som hind­ret import fra and­re EU-land. Nor­ge opp­he­vet ren­hets­lo­ven, som det sis­te land i ver­den, med virk­ning fra 1. janu­ar 1994. I Bel­gia har man kun­net eks­pe­ri­men­te­re med ølty­per på en helt annen måte enn hva som var mulig i Tysk­land og and­re land som had­de ren­hets­lo­ven. Man­ge bryg­ge­ri­er, sær­lig tys­ke, skri­ver at deres øl er bryg­get etter ren­hets­lo­ven fra 1516. Det er selv­føl­ge­lig intet til hind­re for at bryg­ge­ri­ene føl­ger dis­se reg­le­ne, men det blir etter min mening feil å påleg­ge alle å gjø­re det. 

Det har vært hev­det om Bel­gia at de gjen­nom his­to­ri­en har vært inva­dert og okku­pert av så man­ge, og noe av deres mot­stand har vært å hol­de fast på sine loka­le tra­di­sjo­ner, her­under loka­le øltradisjoner.

Bel­gia er et delt land. Noen hev­der at det ikke er ett land. Char­les de Gaul­le sa en gang at Bel­gia var fun­net på av Eng­land, for å irri­te­re Frank­ri­ke. De Gaul­le sa også, med refe­ran­se til Frank­ri­ke, at det var umu­lig å regje­re et land med mer enn 400 oster. Bel­gia har vist at det kan være enda vans­ke­li­ge­re å regje­re et land med mer enn 1000 ølsor­ter — eller hvor man­ge det er. Det kom­me an på hvor­dan man tel­ler. Bel­gia består av den flamsk­språk­li­ge delen Flan­dern, og den fransk­språ­ke­li­ge delen Wallo­nia. I tid­li­ge­re tider var Wallo­nia den vel­stå­en­de delen. Det var der man blant annet had­de kull­gru­ver. Men kull er ikke det som gir øko­no­misk akti­vi­tet og vel­stand i dag, så det har langt på vei blitt Bel­gias rust­bel­te. Flan­dern har over­tatt det øko­no­mis­ke leder­ska­pet. Den delen av dagens etap­pe som går i Bel­gia, går i Wallonia.

I dag er det man­ge bryg­ge­ri­er med klos­ter­navn. Øl var, sam­men med ost, en vik­tig inn­tekts­kil­de for bel­gis­ke klos­te­re, i til­legg til at mun­ke­ne selv drakk øl. For man­ge av dem er det i dag en lisen­sie­ring av var­mer­ket, til et bryg­ge­ri som bryg­ger øl i klos­te­rets navn.  Et kjent eksem­pel er Grim­ber­gen. Mun­ker i Nor­ber­ti­ner­klos­te­ret litt nord for Brus­sel, star­tet å bryg­ge øl i 1128. De ble kjent for sin gjest­fri­het og for sitt øl.  Da Frank­ri­ke inva­der­te Bel­gia på slut­ten av 1700-tal­let, steng­te de klost­re­ne. Da stan­set også ølbryg­gin­gen. Sene­re ble klos­te­ret gjen­opp­ret­tet, men de fort­sat­te ikke med ølbryg­ging. Mun­ke­ne kjøp­te sitt øl fra loka­le bryg­ge­ri­er. And­re sli­ke “klos­ter­bryg­ge­ri­er” er Aff­li­gem og Leffe. 

Noen klost­re bryg­ger fort­satt øl, og de mest kjen­te er Trappist-klost­re­ne, som vi kom­mer til­ba­ke til nedenfor.

Det er ikke lett å bli klok på bel­gis­ke ølty­per. En van­lig “pale ale” type er blond. Et lyst, over­gjæ­ret øl. Lef­fe blond er antag­lig­vis det bel­gis­ke ølet som flest har smakt. Men vi møter også litt for­vir­ren­de beteg­nel­ser som dub­bel, trip­le og quadruppel. 

Dub­bel er et mørkt og gans­ke søtt øl. Det ble utvik­let av Trappist-bryg­ge­ri­et Wesmal­le på slut­ten av 1800- og begyn­nel­sen av 1900-tal­let. Wesmal­le er i dag mest kjent for sin Trip­le. Det bru­kes gjer­ne kara­mel­li­sert suk­ker fra suk­ker­roer, som gir den mør­ke far­gen, og litt smak av sjo­ko­la­de, kara­mell og mørk frukt. Det har gjer­ne et sted mel­lom 6 og 9% alkohol. 

Man skul­le tro at Trip­le er et steg opp fra dub­bel, og alt­så et mør­ke­re og tyng­re øl. Men det er det ikke. Trip­le er et gol­den ale, det bru­kes ikke kara­mel­li­sert suk­ker, og det bryg­ges med en annen gjær­type enn dub­bel. Jeg liker godt trip­le fra Trappist-bryg­ge­ri­et West­mal­le. Men det er et høy­ri­siko­øl som bør kom­me med en advar­sel. Det er et gans­ke lett­drik­ke­lig, lyst øl. Men det har 9,5% alko­hol, alt­så omtrant det dob­belte av den pil­sen vi drik­ker i Nor­ge. Man skal ikke drik­ke for mye av det­te, da kan det gå galt.

Quad­rup­pel er igjen et mørkt og kra­fig øl. De har ofte 10–13% alko­hol. Men etter min smak er ikke quad­rup­pel like lett­drik­ke­lig som Trip­le, slik at det ikke er en grunn til å ha like ster­ke advars­ler for det­te ølet. 

Vi gjør her en avstik­ker mot nord, selv om det betyr at vi for et øye­blikk for­la­ter dagens etap­pe. Vi må ta med litt om et par bel­gis­ke spe­sia­li­te­ter, selv om vi får ta detal­je­ne et år touren går gjen­nom områ­de­ne for slikt øl. Lam­bic er beteg­nel­sen på vill­gjæ­ret øl. Det sve­ver man­ge mikro­or­ga­nis­mer i luf­ten. Det er det­te som gjør saft kan begyn­ne å gjæ­re, at gul­ost og syl­te­tøy mug­ner, osv. I moder­ne mat­pro­duk­sjon vil man kon­trol­le­re det­te. Det er ikke en hvil­ken som helst til­fel­dig gjær­sopp som skal bru­kes i pro­duk­sjon av øl. Lam­bic pro­du­se­res stikk i strid med sli­ke prin­sip­per. Her er det slik vill­gjær som set­ter i gang gjæ­rin­gen. Det­te kan gi mer liv­li­ge aro­ma­er enn kul­ti­vert gjær. Nå er det nok slik at det er øns­ke­de typer vill­gjær som domi­ne­rer i de brygg­hu­se­ne hvor man pro­du­se­rer vil­gjæ­ret øl. 

Gueu­ze er en type øl som lages ved at uli­ke typer Lam­bic øl (minst to) blan­des og etter­gjæ­res på flas­ke — omtrent som når man pro­du­se­rer champag­ne. Vi må litt len­ger nord for å fin­ne sli­ke pro­du­sen­ter. Det nær­mes­te vi kom­mer, i alle fall det nær­mes­te jeg har fun­net, er bryg­ge­ri­et Hans­sens Arti­sanaal. At de har et litt norsk­klin­gen­de navn gjør det ikke mind­re inter­es­sant å nev­ne dem. Om jeg har for­stått det rett, bryg­ger ikke Hans­sens len­ger sitt eget øl. I føl­ge 100 Bel­gi­an Beers to Try before You Die opp­da­get kei­ser Wil­helms tys­ke trop­per under førs­te ver­dens­krig at bryg­ge­ri­er var en rik kil­de til kob­ber, som de kon­fis­ker­te og bruk­te i våpen­pro­duk­sjon. Uten pro­duk­sjons­ut­styr kun­ne de ikke len­ger bryg­ge øl, men de fort­sat­te å lage sine Gueu­ze laget med Lam­bic-øl fra and­re bryg­ge­ri­er. I 100 Bel­gi­an Beers to Try before You Die omta­les deres Gueu­ze slik:

A quin­t­es­sen­ti­al gueu­ze from the oldest of the true blen­ders, with com­plex­ity the domi­nant property.”

En annen bel­gisk spe­sia­li­tet er Kriek, som er øl smak­satt med frukt eller bær. Det mest van­li­ge er kirse­bær, som gjæ­rer sam­men med lam­bicø­let i en annen­gangs-gjæing, om jeg har for­stått det rett. Førs­te gang jeg drakk Kriek ble jeg skuf­fet. Men det var nok et utslag av at jeg fikk noe annet enn det jeg had­de ven­tet. Hvis man ven­ter å få et øl, så blir det feil. Men om man ser på de som en øl-basert frukt­drikk, er det et friskt og godt som­mer­drik­ke. Hans­sens lager et øl smak­satt med jord­bær. Du kan lese mer om Lam­bic, Gueu­ze og Kriek i Michael Jackson’s Great Beers of Bel­gi­um. Nett­ste­det Ape­ri­tif had­de nylig en omta­le av slikt øl med kirse­bær og bringe­bær.

Det­te er en Linde­mans Apple, som er en av mine favo­rit­ter. Jeg er egent­lig ikke så begeist­ret for kirse­bær, selv om det er det tra­di­sjo­nel­le. Det er spon­tan­gjæ­ret Lam­bic-øl med eple. Når man skal sma­ke på noe slikt må man null­stil­le for­vent­nin­ge­ne og sma­ke med åpent sinn. Det er ikke lett. Jeg må typisk gi slikt øl en ny sjan­se, etter førs­te gangs skuf­fel­se. For da sma­ker jeg det uten for­vent­nin­ger om at det skal sma­ke som øl. 

Trappi­støl er et vel­kjent begrep for ølen­tu­si­as­ter. Trappi­støl er ikke en type øl. Det er øl bryg­get i et Trappist­klos­ter. Så hva slags øl man bryg­ger, varie­rer fra bryg­ge­ri til bryg­ge­ri. Det fin­nes i dag ti trappist­bryg­ge­ri­er. Av dis­se er fem i Bel­gia, to i Neder­land, et i Øste­rike, et i Spa­nia, et i Stor­bri­tan­nia og et i Frank­ri­ke. De fles­te for­bin­der det nok med bel­gisk øl, og det er i Bel­gia vi fin­ner de mest kjen­te trappistbryggeriene.

Trappist­or­de­nen sprang ut av Cis­ter­ci­enser­or­de­nen, etter at noen men­te at den­ne var blitt for libe­ral. Orde­nen ble stif­tet av abbe­den ved de frans­ke La Trap­pe-klos­te­ret i 1664. Vi kan leg­ge til at Cis­ter­ci­enser­or­de­nen ble etab­lert i 1098 av mun­ker som men­te at Bene­dic­ti­ner­or­de­nen var blitt for libe­ral, og som vil­le være mer tro mot reg­le­ne fra den hel­li­ge St. Bene­dict. Det synes som det all­tid er noen som vil være mer rettro­en­de enn de rettro­en­de.  Men vi skal hol­de oss til øl, ikke til teologi.

Trappi­støl skal være bryg­get i et Trappist­klos­ter, enten av mun­ke­ne selv eller under deres over­opp­syn. Det­te til for­skjell fra man­ge kom­mer­si­el­le “klos­ter­bryg­ge­ri­er”, hvor ølet bryg­ges uten­for klost­re­ne, og klos­ter­nav­net bare er et vare­mer­ke. Men det fin­nes klos­ter­bryg­ge­ri­er hvor ølet bryg­ges i klost­re­ne, uten at det er trappi­støl. Bryg­geri­virk­som­he­ten skal være sekun­dær i for­hold til klos­ter­li­vet. Det heter seg at de skal være “non pro­fit”, og at inn­tek­te­ne skal gå til drift av klos­te­ret og til vel­de­di­ge for­mål. For meg høres det ut som en regel om hvor­dan et even­tu­elt over­skudd skal benyt­tes, og ikke en regel om at man ikke skal dri­ve med sik­te på over­skudd. Man skal også arbei­de for måte­hold og mot­ar­bei­de alko­hol­mis­bruk, slik sett kan det nes­ten høres ut som Vin­mono­po­let. (Og i Nor­ge skal som kjent over­skudd fra alko­hol­om­set­ning enten gå til sta­ten eller til Avinor for å finan­siere fly­plas­ser, samt til det sel­ska­pet som har vun­net anbu­det om å sel­ge på nors­ke flyplasser.)

Det er en lang tra­di­sjon for ølbryg­ging i klos­te­re, og Trappist­klos­te­re har bryg­get øl i fle­re hund­re år. På 1900-tal­let begyn­te man­ge bryg­ge­ri­er, som ikke had­de noen for­bin­del­se med Trappist­or­de­nen, å sel­ge sitt øl som Trappi­støl. Trappist­or­de­nen gjor­de fle­re for­søk på å stop­pe det­te, og om jeg har opp­fat­tet det rett, vant de fram med et søks­mål mot et bryg­ge­ri i Gent i 1962.

Trappistlogo

I 1997 kom åtte trappist­klos­te­re sam­men og dan­net Den inter­na­sjo­na­le trappist­for­enin­gen. Det var seks bel­gis­ke, et neder­landsk og et tysk klos­ter. Det tys­ke, Maria­wald, har ikke bryg­get øl siden 1953, så det bryr ikke vi oss om. De laget en logo, som kan bru­kes på Trappist­pro­duk­ter, pro­du­sert i hen­hold til de fast­sat­te reg­ler. Slik frem­står det på en måte mer som en merke­ord­ning enn et egent­lig vare­mer­ke eller opp­rin­nel­ses­mer­ke. Det omfat­ter ikke bare øl, men også ost og vin. (Jeg har smakt ost fra trappist­klos­te­re, men har ald­ri kom­met over noe vin fra noen av dem. Kan­skje pro­du­se­rer de bare alter­vin til internt bruk?) Det­te kun­ne egent­lig være utgangs­punkt for noen hyg­ge­li­ge vare­merke­stu­di­er, men det får even­tu­elt bli til en annen gang.

Vi kan star­te med det frans­ke Trappist­bryg­ge­ri­et Mont des Cats, som vi egent­lig bur­de ha tatt med tirs­dag eller i går. Det er et lite bryg­ge­ri, som lig­ger i den lil­le byen Godew­aer­svel­de, på gren­sen mel­lom Bel­gia og Frankrike. 

WIMG_5190_DxO

Jeg har sett det omtalt som bel­gisk øl, og jeg har tid­li­ge­re selv nevnt det blant bel­gisk trappist-øl. De bryg­get øl i tid­li­ge­re tider, men had­de ikke bryg­get øl siden 1905. Det var oste­pro­duk­sjon som var klos­te­rets hoved­inn­tekts­kil­de. Men de beslut­tet å ta opp igjen ølbryg­gin­gen. Ølet bryg­ges etter gam­mel opp­skrift. Men de bryg­ger det ikke selv. I litt vans­ke­li­ge øko­no­mis­ke tider, vil­le de ikke fore­ta den inves­te­rin­gen det vil­le være å byg­ge opp et eget bryg­ge­ri. Det bryg­ges av Chi­may. Men de insis­te­rer selv på at det er et ekte trappi­støl. Mont des Cats er et trappist­klos­ter, og ølet bryg­ges i et trappist­klos­ter etter de reg­ler som gjel­der for trappistøl.

Av bel­gis­ke trappist-bryg­ge­ri­er har jeg alle­re­de nevnt West­mal­le. Men de lig­ger nord i Bel­gia, så vi åpner ikke mer av deres øl den­ne gan­gen. Det anta­ge­lig­vis mest kjen­te er Chi­mai. De frem­står som det mest kom­mer­si­el­le trappist-bryg­ge­ri­et, og er det har god dis­tri­bu­sjon. Dess­uten lig­ger det nær dagens etap­pe. De har seks typer øl. Deres Chi­mai 150 ble intro­du­sert til deres 150-års­ju­bi­le­um i 2012. Det er en blond. Jeg har ikke smakt den, men hvis den lig­ner på and­re blond jeg har druk­ket, bør den også kom­me med advar­sel. For den har 10% alko­hol. De har en Trip­le med 8% alko­hol. Gold er 4,8%, alt­så så vidt over butikk­øl i Nor­ge. Chi­mai Red er et av de klas­sis­ke, mør­ke øle­ne fra Chi­mai. Chi­mai blue er en annen klas­si­ker. I til­legg har de en fat­gjæ­ret Gran­de Reser­ve. Og som nevnt bryg­ger de og ølet for Mont des Cats.

Når etap­pen nær­mer seg mål, på fransk side, er vi ikke så langt fra trappist­bryg­ge­ri­et Orval. Litt len­ger mot nord lig­ger Roche­fort. Achel var et trappist­bryg­ge­ri fram til janu­ar 2021. De mun­ke­ne som ga bryg­ge­ri­et slik sta­tus pen­sjo­ner­te seg, slik at deres øl ikke len­ger er trappi­støl. Men jeg tror ølet er det sam­me. Achel lig­ger gans­ke langt nord, langt nord for dagens etap­pe. Westv­le­te­ren er også blant trappist­bryg­ge­ri­ene. Her bryg­ges ølet av mun­ke­ne i klos­te­ret, men svært liten hjelp fra uten­for­stå­en­de som ikke er mun­ker. Deres øl Westv­le­te­ren 12 har fle­re gan­ger blitt kåret til ver­dens bes­te. Pro­duk­sjo­nen er liten, og man får bare kjøpt ølet direk­te fra bryg­ge­ri­et. Man må bestil­le, og møte opp til avtalt tid for å hen­te den kvo­ten man fikk bestil­le. Jeg klar­te en gang å kjø­pe deres øl fra en fransk nett­bu­tikk. Men det var bare til­gjen­ge­lig i en vel­dig kort periode.

Cuvee_des_Jonquilles

Det­te er en grense­etap­pe, som går dels i Bel­gia, dels i Frank­ri­ke. Så da tar vi med et grense­øl. Bras­se­rie su Baron lig­ger i den lil­le byen, Gus­sig­nies, helt på gren­sen mot Bel­gia. Etap­pen pas­se­rer et par kilo­me­ter syd for det­te. Bryg­ge­ri­et lig­ger bare 200m fra gren­sen. Bryg­ge­ri­et er knyt­tet til res­tau­ran­ten med sam­me navn. Det er deres blon­de, La Cuvée des Jon­quil­les som har fått man­ge utmer­kel­ser og mye opp­merk­som­het og som for­fat­ter­ne av 1001 Beers You Must Try before You Die mener man må ha prøvd før man dør.

Mål­gang er nær gren­sen til Lux­em­burg, og da jeg så nær­me­re på kar­tet (ikke TdF-kar­tet), mer­ket jeg meg en Easy Tabac Alcool SA på Lux­em­burg­si­den av gren­sen. Lux­em­burg er et lite land som for en del har basert seg på avgiftsar­bi­tra­sje. Lave avgif­ter gir gode inn­tek­ter så len­ge det er man­ge utled­nin­ger som beta­ler dis­se avgif­te­ne. Hoved­pro­duk­te­ne på ben­sin­sta­sjo­ner i Lux­em­burg, nær gren­se­ne til Frank­ri­ke og Tysk­land, ser ut til å være siga­ret­ter, brenne­vin, par­fy­me. Mot Tysk­land også kaf­fe, som må være sær­lig avgifts­be­lagt der. De har også bil­li­ge­re ben­sin og die­sel enn nabo­lan­de­ne. Så hvis man er på bil­tur med fos­sil­bil, bør man fyl­le opp tan­ken før man for­la­ter Luxemburg.

Tour de France 2022

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Gras­rot­an­de­len må gå til loka­le for­enin­ger, så jeg håper and­re lokal­lag også benyt­ter den mulig­he­ten. Men jeg har ikke noen detal­jer om det­te. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email