Les vins du Tour de France 2022. 7. etappe: Tomblaine — La Super Planche des belles filles

Det ble en heftig etappe, hvor Tadej Pogacar, ikke helt overraskende, viste seg som den sterkeste. Vi så også at Primos Roglic fortsatt har en del krutt inne.

Dagens etappe er den første med en ordentlig klatreavslutning. Det spørs om det holder å være kongen av de danske bjerge når rytterne kommer hit.

Endelig kan vi finne litt vin, selv om vi fortsatt ikke er i et av de mest interessante vinområdene. Etappen går på vestsiden av Vosges-massivet. Hvis vi kommer over toppen og ned på andre siden, kommer vi til Alsace, som er et spennende vinområde. Om jeg har forstått det rett, noe jeg ikke garanterer at jeg har, kommer til dels kjølg og fuktig vind fra Atlanterhavet over det som geologisk kalles Paris-bassenget. På østsiden, i Alsace, får de en føhnvindeffekt, altså tørr og varm luft.

Alsace og Lorraine har gjennom historien vekslet mellom å tilhøre Tyskland og Frankrike. Vi skal ikke gå inn i den historien nå, men det betyr at det som er departementsgrensen mellom Vosges og Haut-Rhin i tidligere tider har vært grensen mellom Tyskland og Frankrike.

Jeg er fargeforvirret i dette området. Vi kjenner hvitvin og rødvin, og har etterhvert også blitt kjent med oransjevin. Men rundt, eller egentlig litt øst for dagens startby, produserer de det som de kaller vin gris, eller grå vin. Vinverden er noen ganger svart/hvit. Man snakker om sorte og hvite druer. De “sorte” er egentlig mørkeblå, eller kanskje mørkefiolette, mens de “hvite” er grønne eller gule. Og i et slik spektrum blir det rosa grå. Farge, tanniner og en del annen smak sitter i drueskallet, kjernene og stilkene. Når man lager rødvin gjærer druene med skall, kjerner og ofte stilker. Når man lager hvitvin, siles mosten etter pressing, slik at skall, kjerner og stilker siles fra. Man kan lage hvitvin av sorte druer. Denne vinen kalles “blanc de noirs”, eller “hvit av sorte”. Det er ganske vanlig for musserende vin, og vi kommer til det når vi kommer til champagne på avslutningsetappen. Rosévin lages gjerne som en avbrutt rødvinsprosess, hvor skall mm får være med en stund, før de siles fra. En oransjevin er en vin laget av grønne/hvite druer i en rødvinsprosess, altså slik at vinen gjærer med skall mm. Men hvor er den grå vinen?

Jeg hadde vært borte i en type “vin gris” Languedoc, men det var “gris de gris”, altså grå av grå. Det var rosa vin laget av rosa druer. Den kunne være laget av en drue som grenache gris. Men en del av disse vinene poduseres i områder hvor druene vokser i sand, en vin som derfor gjerne kalles “vin de sable”, sandvin. Ifølge en av produsentene får vanligvis svarte druer så lite farge i slik “jord” at de kan brukes til gris de gris. Men hvor passer vin gris fra Lorraine inn i dette bildet?

Jeg forsøkte å lese meg opp på dette, men ble ikke særlig mye klokere. Jeg fikk et inntrykk av at man vil produsere rødvin, og siler av noe av mosten tidlig i prosessen, for å la resten fortsette gjæringen til en mer konsentrert rødvin. Men om dette er riktig, er jeg usikker på. Uansett høres det ut som en rosévinsprosess.

Første gang jeg møtte en vin gris i “levende live” var under bokmessen i Frankfurt i 2017. Norge var hovedland på bokmessen i 2019. Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening var en av sponsorene for Norges deltakelse, og styret i NFFO besøkte bokmessen i 2017 og 2018 for å bli kjent med hva det gikk ut på, før vi også deltok da Norge var hovedland i 2019. Frankrike var hovedland i 2017. På messen er det en avdeling som kalles “Gourmet corner”, hvor man presenterer mat og drikke, selvsagt sammen med kokebøker og andre bøker om mat og drikke.

På en stand serverte de blant annet vin gris fra Lorraine. Jeg var i alle fall ikke i stand til å skille den fra en rosévin på første, ganske hektiske smaking. I 2018 syklet jeg langs Mosel, fra dens kilde i Bussang i Vosges-massivet, til den renner sammen med Rhinen ved Koblenz. Syklistene på dagens etappe sykler oppover. Jeg foretrekker å sykle nedover langs elver, slik at det går mer ned enn opp. Fra Bussang til Remiront er en nedlagt jernbanelinje gjort om til sykkelvei. Slike sykkelveier er fine å sykle på, og jeg anbefaler den turen. Jeg overnattet i Epinal, og syklet dagen etter fra Epinal til Toul, litt vest for dagens startby. Jeg var innom en vinhandler i forsøk på å få vite mer om stedet vin gris, men ble ikke særlig mye klokere.

Dagen etter startet jeg med å sykle til vinprodusenten Lelievre i landsbyen Lucey, for å finne ut litt mer om vin gris. Jeg valgte denne produsenten litt tilfeldig, da beliggenheten passet med min rute videre mot Metz. Det viste seg å være den samme produsenten som hadde servert vin på bokmessen året før.

Vinprodusenter som serverer smaksprøver gjør det selvfølgelig i håp om å få solgt litt vin. Når jeg er på sykkeltur kan jeg ikke ta med meg flere flasker vin, og jeg pleier gjerne å fortelle at jeg ikke kan kjøpe med noe. Men hvis man virkelig er interessert i vinen deres, presenterer de den gjerne og man får smake.

Jeg kunne konstatere at det meste jeg trodde jeg visste om vinen, var feil, bortsett fra fargen. Jeg kunne også konstatere at vinhandleren i Toul heller ikke hadde peiling, noe han burde ha hatt når han hveder at lokal vin er en av hans spesialiteter. Det han beskrev for meg da jeg spurte, var en rosévinproduksjon. Når jeg påpekte det, mumlet han noe om druesortene. Men det er mye rosévin laget på Pinot Noir og Gamey. Etter det sa han bare at man måtte smake, men det sier ikke noe om produksjonsprosessen.

Vin gris fra Lorraine lages ved at man presser druene på en måte som gjør at man får meg seg noe av fargen fra skallet, før gjæring. Skallet er ikke med i gjæringen, men pressingen gjør at man får en rosa most.

Denne gjæres så til vin, slik man gjør med en hvitvin. Vin gris er i realiten en rosa hvitvin. Hvordan man opplever en vin, avhenger av hva slags forventninger man har. Jeg har alltid tenkt på vin gris som en litt merkelig rosévin. Nå smakte jeg den med andre forventninger. Den har farge som en rosé, og den lukter i noen grad som rosé, men med mindre aroma av røde bær enn vi ofte finner i en rosé. Men når man smaker den, smaker den hvitvin. Ifølge vinprodusenten passer en vin gris utmerket til røkelaks. Jeg skal teste det om jeg får muligheten, men da må jeg først få tak i noe av vinen. De har den ikke på Vinmonopolet.

Etter å ha fått svar på noen spørsmål, dukker det alltid opp noen nye. De kvernet rundt i hodet mens jeg syklet videre mot Metz.

Det må åpenbart være minst to metoder for pressing av druer. Når man i Champagne lager en blanc de noirs, en hvit vin laget av svarte druer, blir vinen hvit. Den tar ikke farge fra skallet under pressingen. Nå hadde jeg ikke en champagne blanc de noirs for hånden, som jeg kunne sammenligne med. Men jeg mener at den har mer karakter av røde bær i aromaen og smaksbildet, enn vin gris. Så en vin gris har mer farge, men mindre smak fra de svarte druene enn en blanc de noirs. Dette blir ganske teknisk, men jeg skulle ønske jeg hadde kommet på det mens jeg var der.

Jeg tror det var Fracis Bacon som sa at sannheten kommer lettere fram gjennom feil enn gjennom forvirring. Ved å korrigere flere feil og supplere informasjonen, bidrar jeg kanskje mer til forvirring enn til å rette opp feil. Men vi kommer kanskje et lite steg nærmere enn form for sannhet. Jeg besøkte akkurat Château de la Croix Chabrières i Tricastin i Rhônedalen. De skal ikke sykle akkurat der i år, men er man kan besøke vingårder likevel. Eieren, som viste oss rundt, forklarte at for tiden er lys rosévin på moten, så de produserte en del av den. Han forklarte prosessen akkurat som jeg har fått forklart prosessen for vin gris i Lorraine. Han kalte den rosé pressé. Den litt mørkere rosévinen ble produsert som jeg har beskrevet rosévinproduksjon. Jeg spurte ham om rosé pressé var samme prosessen som man bruker for vin gris i Lorraine. Han sa at han var fra Toul, og kjente vin gris godt. Han sa at rosé pressé og vin gris er det samme. Så nå som jeg endelig trodde jeg hadde fått ryddet litt opp i denne gråsonen, viste det seg at noe av det jeg trodde jeg visste, ikke stemte likevel.

Under søking etter informasjon kom jeg over noe de kaller vin bleu, altså blå vin. Den lages på druene Oberlin og Kuhlmann, som begge er ukjente for meg. Man har søkt om beskyttelse for denne vinen, men jeg har ikke sett at de har fått det ennå. Produksjonen er liten, ca 10.000 liter per år. Det er neppe lett å finne den utenfor sitt lokale område. Jeg har verken sett eller smakt denne vinen. Ut fra det jeg klarer å finne ut, ser det ut som om de har fått varemerkebeskyttelse, men ikke opprinnelsesbeskyttelse. Neste gang jeg måtte være i området, vil jeg se om jeg kan smake den vinen. 

Arrangørene av Tour de France har tidligere, jeg tror det var i 2012, hevdet at målstedet La Planche des Belles Filles har navn etter at dalens kvinner forsøkte å flykte fra vikingene som invaderte området på 1400-tallet. Vikingene får skylden for mye, mye mer enn de har fortjent. Vikingene har for en stor del fått sin historie skrevet av sine fiender. Jeg har aldri hørt om at de også gikk opp i fjellområdene så langt inne i Frankrike. Det er vanlig å regne at vikingtiden sluttet ca 1050. Noen vil tidfeste det mer presist og si at vikingtiden endte ved slaget ved Hastings i 1066. Vikingtiden varte i alle fall ikke til ut på 1400-tallet. I følge fransk Wikipedia har stedet navn etter en episode i 30-årskrigen i 1635, der kvinnene flyktet fra svenske soldater. Jeg holder meg til at vi kan skylde på svenskene. Senere har TdF også fortalt denne historien. Riktignok tidfester de det til 1636, men et år fra eller til spiller ingen rolle. Det var i alle fall damer som flyktet fra svenskene!

Tour de France 2022

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.