Les vins du Tour de France 2022. 7. etappe: Tomblaine — La Super Planche des belles filles

Det ble en hef­tig etap­pe, hvor Tadej Poga­car, ikke helt over­ras­ken­de, vis­te seg som den ster­kes­te. Vi så også at Pri­mos Rog­lic fort­satt har en del krutt inne.

Dagens etap­pe er den førs­te med en ordent­lig klatre­av­slut­ning. Det spørs om det hol­der å være kon­gen av de dans­ke bjer­ge når ryt­ter­ne kom­mer hit. 

Ende­lig kan vi fin­ne litt vin, selv om vi fort­satt ikke er i et av de mest inter­es­san­te vin­om­rå­de­ne. Etap­pen går på vest­si­den av Vos­ges-mas­si­vet. Hvis vi kom­mer over top­pen og ned på and­re siden, kom­mer vi til Alsa­ce, som er et spen­nen­de vin­om­rå­de. Om jeg har for­stått det rett, noe jeg ikke garan­te­rer at jeg har, kom­mer til dels kjølg og fuk­tig vind fra Atlan­ter­ha­vet over det som geo­lo­gisk kal­les Paris-bas­sen­get. På øst­si­den, i Alsa­ce, får de en føhn­vind­ef­fekt, alt­så tørr og varm luft.

Alsa­ce og Lor­rai­ne har gjen­nom his­to­ri­en veks­let mel­lom å til­hø­re Tysk­land og Frank­ri­ke. Vi skal ikke gå inn i den his­to­ri­en nå, men det betyr at det som er depar­te­ments­gren­sen mel­lom Vos­ges og Haut-Rhin i tid­li­ge­re tider har vært gren­sen mel­lom Tysk­land og Frankrike. 

Jeg er farge­for­vir­ret i det­te områ­det. Vi kjen­ner hvit­vin og rødvin, og har etter­hvert også blitt kjent med oran­sje­vin. Men rundt, eller egent­lig litt øst for dagens start­by, pro­du­se­rer de det som de kal­ler vin gris, eller grå vin. Vin­ver­den er noen gan­ger svart/hvit. Man snak­ker om sorte og hvi­te dru­er. De “sorte” er egent­lig mørke­blå, eller kan­skje mørke­fio­let­te, mens de “hvi­te” er grøn­ne eller gule. Og i et slik spekt­rum blir det rosa grå. Far­ge, tan­ni­ner og en del annen smak sit­ter i drue­skal­let, kjer­ne­ne og stil­ke­ne. Når man lager rødvin gjæ­rer dru­ene med skall, kjer­ner og ofte stil­ker. Når man lager hvit­vin, siles mos­ten etter pres­sing, slik at skall, kjer­ner og stil­ker siles fra. Man kan lage hvit­vin av sorte dru­er. Den­ne vinen kal­les “blanc de noirs”, eller “hvit av sorte”. Det er gans­ke van­lig for mus­se­ren­de vin, og vi kom­mer til det når vi kom­mer til champag­ne på avslut­nings­etap­pen. Rosé­vin lages gjer­ne som en avbrutt rødvins­pro­sess, hvor skall mm får være med en stund, før de siles fra. En oran­sje­vin er en vin laget av grønne/hvite dru­er i en rødvins­pro­sess, alt­så slik at vinen gjæ­rer med skall mm. Men hvor er den grå vinen?

Jeg had­de vært borte i en type “vin gris” Lan­gue­doc, men det var “gris de gris”, alt­så grå av grå. Det var rosa vin laget av rosa dru­er. Den kun­ne være laget av en drue som gre­nache gris. Men en del av dis­se vine­ne podu­se­res i områ­der hvor dru­ene vokser i sand, en vin som der­for gjer­ne kal­les “vin de sab­le”, sand­vin. Iføl­ge en av pro­du­sen­te­ne får van­lig­vis svar­te dru­er så lite far­ge i slik “jord” at de kan bru­kes til gris de gris. Men hvor pas­ser vin gris fra Lor­rai­ne inn i det­te bildet?

Jeg for­søk­te å lese meg opp på det­te, men ble ikke sær­lig mye klo­ke­re. Jeg fikk et inn­trykk av at man vil pro­du­se­re rødvin, og siler av noe av mos­ten tid­lig i pro­ses­sen, for å la res­ten fort­set­te gjæ­rin­gen til en mer kon­sen­trert rødvin. Men om det­te er rik­tig, er jeg usik­ker på. Uan­sett høres det ut som en rosévinsprosess.

Førs­te gang jeg møt­te en vin gris i “leven­de live” var under bok­mes­sen i Frank­furt i 2017. Nor­ge var hoved­land på bok­mes­sen i 2019. Norsk fag­lit­te­rær for­fat­ter- og over­set­ter­for­ening var en av spon­so­re­ne for Nor­ges del­ta­kel­se, og sty­ret i NFFO besøk­te bok­mes­sen i 2017 og 2018 for å bli kjent med hva det gikk ut på, før vi også del­tok da Nor­ge var hoved­land i 2019. Frank­ri­ke var hoved­land i 2017. På mes­sen er det en avde­ling som kal­les “Gour­met cor­ner”, hvor man pre­sen­te­rer mat og drik­ke, selv­sagt sam­men med koke­bø­ker og and­re bøker om mat og drikke. 

På en stand ser­ver­te de blant annet vin gris fra Lor­rai­ne. Jeg var i alle fall ikke i stand til å skil­le den fra en rosé­vin på førs­te, gans­ke hek­tis­ke sma­king. I 2018 syk­let jeg langs Mosel, fra dens kil­de i Bus­sang i Vos­ges-mas­si­vet, til den ren­ner sam­men med Rhi­nen ved Kob­lenz. Syk­lis­te­ne på dagens etap­pe syk­ler opp­over. Jeg fore­trek­ker å syk­le ned­over langs elver, slik at det går mer ned enn opp. Fra Bus­sang til Remiront er en ned­lagt jern­bane­lin­je gjort om til syk­kel­vei. Sli­ke syk­kel­vei­er er fine å syk­le på, og jeg anbe­fa­ler den turen. Jeg over­nat­tet i Epi­nal, og syk­let dagen etter fra Epi­nal til Toul, litt vest for dagens start­by. Jeg var inn­om en vin­hand­ler i for­søk på å få vite mer om ste­det vin gris, men ble ikke sær­lig mye klokere.

Dagen etter star­tet jeg med å syk­le til vin­pro­du­sen­ten Leliev­re i lands­byen Lucey, for å fin­ne ut litt mer om vin gris. Jeg valg­te den­ne pro­du­sen­ten litt til­fel­dig, da belig­gen­he­ten pas­set med min rute vide­re mot Metz. Det vis­te seg å være den sam­me pro­du­sen­ten som had­de ser­vert vin på bok­mes­sen året før. 

Vin­pro­du­sen­ter som ser­ve­rer smaks­prø­ver gjør det selv­føl­ge­lig i håp om å få solgt litt vin. Når jeg er på syk­kel­tur kan jeg ikke ta med meg fle­re flas­ker vin, og jeg plei­er gjer­ne å for­tel­le at jeg ikke kan kjø­pe med noe. Men hvis man vir­ke­lig er inter­es­sert i vinen deres, pre­sen­te­rer de den gjer­ne og man får smake. 

Jeg kun­ne kon­sta­te­re at det mes­te jeg trod­de jeg viss­te om vinen, var feil, bort­sett fra far­gen. Jeg kun­ne også kon­sta­te­re at vin­hand­le­ren i Toul hel­ler ikke had­de pei­ling, noe han bur­de ha hatt når han hveder at lokal vin er en av hans spe­sia­li­te­ter. Det han beskrev for meg da jeg spur­te, var en rosé­vin­pro­duk­sjon. Når jeg påpek­te det, mum­let han noe om drue­sor­te­ne. Men det er mye rosé­vin laget på Pinot Noir og Gamey. Etter det sa han bare at man måt­te sma­ke, men det sier ikke noe om produksjonsprosessen.

Vin gris fra Lor­rai­ne lages ved at man pres­ser dru­ene på en måte som gjør at man får meg seg noe av far­gen fra skal­let, før gjæ­ring. Skal­let er ikke med i gjæ­rin­gen, men pres­sin­gen gjør at man får en rosa most.

Den­ne gjæ­res så til vin, slik man gjør med en hvit­vin. Vin gris er i rea­li­ten en rosa hvit­vin. Hvor­dan man opp­le­ver en vin, avhen­ger av hva slags for­vent­nin­ger man har. Jeg har all­tid tenkt på vin gris som en litt mer­ke­lig rosé­vin. Nå smak­te jeg den med and­re for­vent­nin­ger. Den har far­ge som en rosé, og den luk­ter i noen grad som rosé, men med mind­re aro­ma av røde bær enn vi ofte fin­ner i en rosé. Men når man sma­ker den, sma­ker den hvit­vin. Iføl­ge vin­pro­du­sen­ten pas­ser en vin gris utmer­ket til røke­laks. Jeg skal tes­te det om jeg får mulig­he­ten, men da må jeg først få tak i noe av vinen. De har den ikke på Vinmonopolet.

Etter å ha fått svar på noen spørs­mål, duk­ker det all­tid opp noen nye. De kver­net rundt i hodet mens jeg syk­let vide­re mot Metz.

Det må åpen­bart være minst to meto­der for pres­sing av dru­er. Når man i Champag­ne lager en blanc de noirs, en hvit vin laget av svar­te dru­er, blir vinen hvit. Den tar ikke far­ge fra skal­let under pres­sin­gen. Nå had­de jeg ikke en champag­ne blanc de noirs for hån­den, som jeg kun­ne sam­men­lig­ne med. Men jeg mener at den har mer karak­ter av røde bær i aro­ma­en og smaks­bil­det, enn vin gris. Så en vin gris har mer far­ge, men mind­re smak fra de svar­te dru­ene enn en blanc de noirs. Det­te blir gans­ke tek­nisk, men jeg skul­le øns­ke jeg had­de kom­met på det mens jeg var der.

Jeg tror det var Fracis Bacon som sa at sann­he­ten kom­mer let­te­re fram gjen­nom feil enn gjen­nom for­vir­ring. Ved å kor­ri­ge­re fle­re feil og sup­ple­re infor­ma­sjo­nen, bidrar jeg kan­skje mer til for­vir­ring enn til å ret­te opp feil. Men vi kom­mer kan­skje et lite steg nær­me­re enn form for sann­het. Jeg besøk­te akku­rat Château de la Croix Chab­riè­res i Tri­cas­tin i Rhô­ne­da­len. De skal ikke syk­le akku­rat der i år, men er man kan besø­ke vin­går­der like­vel. Eie­ren, som vis­te oss rundt, for­klar­te at for tiden er lys rosé­vin på moten, så de pro­du­ser­te en del av den. Han for­klar­te pro­ses­sen akku­rat som jeg har fått for­klart pro­ses­sen for vin gris i Lor­rai­ne. Han kal­te den rosé pres­sé. Den litt mør­ke­re rosé­vi­nen ble pro­du­sert som jeg har beskre­vet rosé­vin­pro­duk­sjon. Jeg spur­te ham om rosé pres­sé var sam­me pro­ses­sen som man bru­ker for vin gris i Lor­rai­ne. Han sa at han var fra Toul, og kjen­te vin gris godt. Han sa at rosé pres­sé og vin gris er det sam­me. Så nå som jeg ende­lig trod­de jeg had­de fått ryd­det litt opp i den­ne grå­so­nen, vis­te det seg at noe av det jeg trod­de jeg viss­te, ikke stem­te likevel.

Under søking etter infor­ma­sjon kom jeg over noe de kal­ler vin bleu, alt­så blå vin. Den lages på dru­ene Ober­lin og Kuhl­mann, som beg­ge er ukjen­te for meg. Man har søkt om beskyt­tel­se for den­ne vinen, men jeg har ikke sett at de har fått det ennå. Pro­duk­sjo­nen er liten, ca 10.000 liter per år. Det er nep­pe lett å fin­ne den uten­for sitt loka­le områ­de. Jeg har ver­ken sett eller smakt den­ne vinen. Ut fra det jeg kla­rer å fin­ne ut, ser det ut som om de har fått vare­merke­be­skyt­tel­se, men ikke opp­rin­nel­ses­be­skyt­tel­se. Nes­te gang jeg måt­te være i områ­det, vil jeg se om jeg kan sma­ke den vinen. 

Arran­gø­re­ne av Tour de Fran­ce har tid­li­ge­re, jeg tror det var i 2012, hev­det at mål­ste­det La Plan­che des Bel­les Fil­les har navn etter at dalens kvin­ner for­søk­te å flyk­te fra vikin­ge­ne som inva­der­te områ­det på 1400-tal­let. Vikin­ge­ne får skyl­den for mye, mye mer enn de har for­tjent. Vikin­ge­ne har for en stor del fått sin his­to­rie skre­vet av sine fien­der. Jeg har ald­ri hørt om at de også gikk opp i fjell­om­rå­de­ne så langt inne i Frank­ri­ke. Det er van­lig å reg­ne at viking­ti­den slut­tet ca 1050. Noen vil tid­fes­te det mer pre­sist og si at viking­ti­den end­te ved sla­get ved Has­tings i 1066. Viking­ti­den var­te i alle fall ikke til ut på 1400-tal­let. I føl­ge fransk Wiki­pe­dia har ste­det navn etter en epi­so­de i 30-års­kri­gen i 1635, der kvin­ne­ne flyk­tet fra svens­ke sol­da­ter. Jeg hol­der meg til at vi kan skyl­de på svens­ke­ne. Sene­re har TdF også for­talt den­ne his­to­ri­en. Rik­tig­nok tid­fes­ter de det til 1636, men et år fra eller til spil­ler ingen rol­le. Det var i alle fall damer som flyk­tet fra svenskene!

Tour de France 2022

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Gras­rot­an­de­len må gå til loka­le for­enin­ger, så jeg håper and­re lokal­lag også benyt­ter den mulig­he­ten. Men jeg har ikke noen detal­jer om det­te. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email