Det ble en forrykende etappe og en maktdemonstrasjon av Tadej Pogacar. Kongen av de danske bjerge, Magnus Cort Nielsen, hadde samlet opp nok poeng til å beholde klatretrøyen, selv om han ikke fikk et eneste poeng i går. Men han leder bare med et poeng på Tadej Pogacar, og tre poeng til dansken Jonas Vingegaard. Jeg tror ikke Magnus Cort Nielsen vil beholde den trøyen veldig lenge.
Det er ingen store klatreutfordringer på dagens etappe. Det er heller ingen etappe for spurterne. Et brudd kan gå inn, og det kan være en etappe som kan passe for en rytter som Woet van Aert.
Vi skal gjennom Jura, før etappen fortsetter i Sveits og avsluttes i OL-pampenes by Lausanne. Jura er et av flere vinområder jeg har oppdaget gjennom å lete etter vin langs etappene i Tour de France.
Vinområdet Jura strekker seg omtrent nord-syd. Det er ca 80km langt og 2–4 km bredt. Det er fire geografiske AOP-områder og to særpregede viner med egen AOP-status. Côtes-du-Jura strekker seg hele veien fra sør til nord.
Man har også her et hierarki med Côtes-du-Jura som basis-AOP, mens de tre beste områdene har egen AOP-status. Disse tre andre er Arbois, Chateau Chalon og L’Etoile. Arbois er den nordligste delen. Dagens etappe krysser Jura i Arbois. Arbois var et av de første områdene som fikk AOC-status i Frankrike og er den største av Jura-appellationene. Det produseres omtrent 70% rød og 30% hvit vin. En av mine svenske venner har fortalt at hvitvin fra Arbois anbefales til svensk jule- og påskesild.
En for meg litt merkelig norsk tradisjon er å drikke rødvin, særlig rød bordeaux-vin til torsk. Tanniner og fisk går dårlig sammen. Jeg foretrekker hvitvin til torsk, gjerne en hvit bordeaux eller en chardonnay med litt, men ikke mye fatpreg. Rolet Côtes du Jura La dent de Charnet Chardonnay, eller en annen chardonnay fra Jura har blitt en av de viner jeg gjerne serverer til torsk.
Jeg tar med to spesialiteter fra Jura. Det er Vin Jaune og Vin-Paille.
I Chateau-Chalon produseres bare Vin-Jaune (gul vin) som lages av druen Savagnin. Denne vinen skal ligge mer enn seks år på eikefat, som ikke fylles helt opp. De får et får et florlag på toppen som beskytter mot oksydering under denne lagringen. Vinen kan minne om en fihno sherry. Jeg må innrømme av vin jaune ikke er blant mine favoritter. Men så er jeg heller ikke så veldig glad i sherry. Vin Jaune tappes på spesielle flasker som kalles Clavelin og rommer 62 cl. Flaskestørrelsen er visstnok valgt for å vise hvor mye vin som har blitt borte under lagringen, slik at det man vanligvis får på en 75cl flaske nå bare fyller 62cl. Bresse-kylling og Vin Jaune er en lokal kombinasjon.
Den lokale osten Comté, som er en av mine favoritter, sammen med en Vin-Jaune, sies å være en klassiker. I Frankrike pleier jeg å kjøpe Comté som er lagret 18 måneder. Neste gang jeg måtte være i Jura vil jeg prøve den sammen med vin-jaune. Men da kjøper jeg et glass, ikke en flaske. Jeg må først bli enig meg med selv om at jeg liker vin-jaune før jeg kjøper en flaske til.
En annen spesialitet i Jura er Vin-Paille. Dette betyr “strå-vin”. Druene, som kan være savagnin, chardonnay og poulsard, ble tradisjonelt tørket på stråmatter innendørs i 2–3 måneder. Vannet fordamper og druene blir omtrent som rosiner, med veldig høyt sukkerinnhold. Dette gir en søt vin. I dag brukes gjerne andre materialer enn strå for å lage tørkematter for vinen, men ellers er prosessen den samme.
Vi skal over til Sveits. Grenseområdet mellom Jura og Sveits er et gammelt smuglerområde. Myndigheter har i alle år finansiert sine kriger og andre aktiviteter med toll og andre skatter og avgifter, de har beskyttet hjemmeproduksjonen og de har villet hindre at strategiske produkter har blitt solgt ut av landet. Mye som var skattlagt i Frankrike var langt billigere i Sveits, så som tobakk, krydder, klokkedeler, tøyer og mye annet. Dette ble smuglet inn i Frankrike, og det ufremkommelige grenseområdet i Jurafjellene var et eldorado for smuglere. Men trafikken gikk også den andre veien. I Franche-Comté produseres salt, som var en strategisk og ettertraktet vare som man ikke ønsket at skulle bli solgt ut av landet. Det ble smuglet til Sveits.
Sveits har fire offisielle språk: Tysk, fransk, italiensk og reto-romansk. Om jeg husker rett, var språket til den sveitsiske tempospesialisten Fabian Cancellara, reto-romansk. Vi skal inn i den franskspråklige delen, som heter Romandie, som sykkelinteresserte kjenner fra rittet Romandie rundt.
80% av den sveitsiske vinen dyrkes visstnok i Romandie. I det området vi er i virker Lac Léman eller Genevesjøen som et stort varmemagasin som gir et ganske mildt klima. Skjønt da jeg var i Geneve i begynnelsen av februar i 2012, bidro denne sjøen til å gjøre det ekstra surt. Men rundt -10 grader og vind inn fra sjøen beveget man seg ikke utendørs mer enn høyst nødvendig. Disse bildene er fra Geneve akkurat på den tiden jeg var der. Men vi skal ikke plage oss selv med kalde vinterdager. Om sommeren bidrar slike sjøer til at det ikke blir for varmt.
Det er vakkert når vinrankene går helt ned til sjøen, og Mont Blanc troner i bakgrunnen.
Vi er i kantonen Vaude, hvor det produseres ganske mye vin. Den mest vanlige druen i dette området er Chasselas. Det sies at høstingsutbyttet er alt for stort, og at det derfor ikke lages særlig interessant vin. Men enkelte produsenter lager interessant vin. Det meste av vinen blir drukket lokalt.
Det dyrkes stadig mer rødvin i Sveits, først og fremst laget av Pinot Noir. Men det lages også rødvin av Gamay, og av det de kaller Dôle, som i følge Jancis Robinson er en blanding av Pinot Noir og Gamay.
Som jeg har sagt noen ganger, vil jeg gjerne ha lokal vin når jeg er i et vinproduserende område. Så når jeg er i Sveits, da drikker jeg sveitsisk vin (eller sveitsisk øl). Men jeg har ennå ikke funnet mye sveitsisk vin som det er verdt å lete etter utenfor landet. Det er kanksje like greit, for det er lite vin, omtrent bare 2% av produksjonen, som eksporteres. Skjønt Jancis Robinson skriver at det finnes små produsenter som produserer god kvalitet, først og fremst av rødvin, men at lite av denne vinen kommer ut på det vanlige markedet. Dessuten: Jeg synes sveitsisk vin er overpriset. Man får mye mer for pengene om man kjøper vin fra andre land.
Jeg besøkte nylig den utmerkede og spennende restauranten Under ved Lindesnes. De hadde satt sammen to vinpakker til sin meny, en litt utradisjonell og en med mer klassiske viner. Vi valgte den utradisjonelle. En av vinene var den sveitsiske Mythopia Shining 2009. Det var virkelig en interessant vin. Den er laget av Pinot Noir, og er lagret ti år på fat, hvor den får et florlag som sherry og vin-jaune. Det lages to fat á 400 liter per år, så det er ikke en volumvin. Fargen var lysere og med mer bruntoner enn vi vanligvis finner i en pinot noir. Skulle jeg ha gjettet bare basert på fargen, ville jeg nok ha satset på en relativt moden nebbiolo. Smaken hadde ikke det preget av røde bær som vi forbinder med pinot noir. Men det var en god og spennende vin, som vi fikk servert til and. Aperitif har den i sin “polliste”, men den er markert som utsolgt, og finnes ikke lenger hos Vinmonopolet. Ifølge Aperitif kostet den 635 kr per flaske da den var å få på Vinmonopolet.
Men når sant skal sies, så er det en så spesiell vin at det ikke er lett å tenke seg hva man skal bruke den til. Den kan fungere som en vin man får et relativt lite glass av som del av en vinpakke til en omfattende meny. Men om jeg hadde hatt en flaske av den, kunne det ha blitt en utfordring.
Tour de France 2022
Les Vins du Tour de France
- Les vins du Tour de France 2024
- Les vins du Tour de France 2023
- Les Vins du Tour de France 2022
- Les Vins du Tour de France 2021
- Les Vins du Tour de France 2020
- Les Vins du Tour de France 2019
- Les Vins du Tour de France 2018
- Les Vins du Tour de France 2017
- Les Vins du Tour de France 2016
- Les Vins du Tour de France 2015
- Les Vins du Tour de France 2014
- Les vins du Tour de France 2013
- Les vins du Tour de France 2012
- Les vins du Tour de France 2011
- Les vins du Tour de France 2010
I vini del Giro d'Italia
- I vini del Giro d'Italia 2024
- I vini del Giro d'Italia 2023
- I vini del Giro d’Italia 2022.
- I vini del Giro d’Italia 2021.
- I vini del Giro d’Italia 2020.
- I vini del Giro d'Italia 2017
- I vini del Giro d'Italia 2016
- I vini del Giro d'Italia 2015
- I vini del Giro d’Italia 2014
- I vini del Giro d’Italia 2013
- I vini del Giro d’Italia 2012
- I vini del Giro d’Italia 2011
Ønsker du bedre forhold for syklende?
Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.