Les vins du Tour de France 2022. 8. etappe: Dole — Lausanne

Det ble en for­ry­ken­de etap­pe og en makt­de­mon­stra­sjon av Tadej Poga­car. Kon­gen av de dans­ke bjer­ge, Mag­nus Cort Nielsen, had­de sam­let opp nok poeng til å behol­de klatre­trøy­en, selv om han ikke fikk et enes­te poeng i går. Men han leder bare med et poeng på Tadej Poga­car, og tre poeng til dans­ken Jonas Vinge­gaard. Jeg tror ikke Mag­nus Cort Nielsen vil behol­de den trøy­en vel­dig lenge.

Det er ingen sto­re klatre­ut­ford­rin­ger på dagens etap­pe. Det er hel­ler ingen etap­pe for spur­ter­ne. Et brudd kan gå inn, og det kan være en etap­pe som kan pas­se for en ryt­ter som Woet van Aert. 

Vi skal gjen­nom Jura, før etap­pen fort­set­ter i Sveits og avslut­tes i OL-pam­pe­nes by Lau­san­ne. Jura er et av fle­re vin­om­rå­der jeg har opp­da­get gjen­nom å lete etter vin langs etap­pe­ne i Tour de France. 

Vin­om­rå­det Jura strek­ker seg omtrent nord-syd. Det er ca 80km langt og 2–4 km bredt. Det er fire geo­gra­fis­ke AOP-områ­der og to sær­pre­ge­de viner med egen AOP-sta­tus. Côtes-du-Jura strek­ker seg hele vei­en fra sør til nord. 

Man har også her et hie­rar­ki med Côtes-du-Jura som basis-AOP, mens de tre bes­te områ­de­ne har egen AOP-sta­tus. Dis­se tre and­re er Arbois, Cha­teau Cha­lon og L’Etoile. Arbois er den nord­ligs­te delen. Dagens etap­pe krys­ser Jura i Arbois. Arbois var et av de førs­te områ­de­ne som fikk AOC-sta­tus i Frank­ri­ke og er den størs­te av Jura-appel­la­tio­ne­ne. Det pro­du­se­res omtrent 70% rød og 30% hvit vin. En av mine svens­ke ven­ner har for­talt at hvit­vin fra Arbois anbe­fa­les til svensk jule- og påskesild.

En for meg litt mer­ke­lig norsk tra­di­sjon er å drik­ke rødvin, sær­lig rød bor­deaux-vin til torsk. Tan­ni­ner og fisk går dår­lig sam­men. Jeg fore­trek­ker hvit­vin til torsk, gjer­ne en hvit bor­deaux eller en char­don­nay med litt, men ikke mye fat­preg. Rolet Côtes du Jura La dent de Char­net Char­don­nay, eller en annen char­don­nay fra Jura har blitt en av de viner jeg gjer­ne ser­ve­rer til torsk.

Jeg tar med to spe­sia­li­te­ter fra Jura. Det er Vin Jau­ne og Vin-Pail­le.

En “Vin de Pail­le” og en “Vin Jau­ne” inn­kjøpt til Tour de Fran­ce et tid­li­ge­re år.

I Cha­teau-Cha­lon pro­du­se­res bare Vin-Jau­ne (gul vin) som lages av dru­en Sava­g­nin. Den­ne vinen skal lig­ge mer enn seks år på eike­fat, som ikke fyl­les helt opp. De får et  får et flor­lag på top­pen som beskyt­ter mot oksy­de­ring under den­ne lag­rin­gen. Vinen kan min­ne om en fih­no sher­ry. Jeg må inn­røm­me av vin jau­ne ikke er blant mine favo­rit­ter. Men så er jeg hel­ler ikke så vel­dig glad i sher­ry. Vin Jau­ne tap­pes på spe­si­el­le flas­ker som kal­les Clave­lin og rom­mer 62 cl. Flaske­stør­rel­sen er visst­nok valgt for å vise hvor mye vin som har blitt borte under lag­rin­gen, slik at det man van­lig­vis får på en 75cl flas­ke nå bare fyl­ler 62cl. Bres­se-kyl­ling og Vin Jau­ne er en lokal kombinasjon.

Den loka­le osten Com­té, som er en av mine favo­rit­ter, sam­men med en Vin-Jau­ne, sies å være en klas­si­ker. I Frank­ri­ke plei­er jeg å kjø­pe Com­té som er lag­ret 18 måne­der. Nes­te gang jeg måt­te være i Jura vil jeg prø­ve den sam­men med vin-jau­ne. Men da kjø­per jeg et glass, ikke en flas­ke. Jeg må først bli enig meg med selv om at jeg liker vin-jau­ne før jeg kjø­per en flas­ke til.

Foto: Wiki­me­dia Commons

En annen spe­sia­li­tet i Jura er Vin-Pail­le. Det­te betyr “strå-vin”. Dru­ene, som kan være sava­g­nin, char­don­nay og poul­sard, ble tra­di­sjo­nelt tør­ket på strå­mat­ter innen­dørs i 2–3 måne­der. Van­net for­dam­per og dru­ene blir omtrent som rosi­ner, med vel­dig høyt suk­ker­inn­hold. Det­te gir en søt vin. I dag bru­kes gjer­ne and­re mate­ria­ler enn strå for å lage tørke­mat­ter for vinen, men ellers er pro­ses­sen den samme.

Vi skal over til Sveits. Grense­om­rå­det mel­lom Jura og Sveits er et gam­melt smug­ler­om­rå­de. Myn­dig­he­ter har i alle år finan­siert sine kri­ger og and­re akti­vi­te­ter med toll og and­re skat­ter og avgif­ter, de har beskyt­tet hjem­me­pro­duk­sjo­nen og de har vil­let hind­re at stra­te­gis­ke pro­duk­ter har blitt solgt ut av lan­det. Mye som var skatt­lagt i Frank­ri­ke var langt bil­li­ge­re i Sveits, så som tobakk, kryd­der, klok­ke­de­ler, tøy­er og mye annet. Det­te ble smug­let inn i Frank­ri­ke, og det ufrem­kom­me­li­ge grense­om­rå­det i Jurafjel­le­ne var et eldo­ra­do for smug­le­re. Men tra­fik­ken gikk også den and­re vei­en. I Fran­che-Com­té pro­du­se­res salt, som var en stra­te­gisk og etter­trak­tet vare som man ikke øns­ket at skul­le bli solgt ut av lan­det. Det ble smug­let til Sveits.

Sveits har fire offi­si­el­le språk: Tysk, fransk, ita­li­ensk og reto-romansk. Om jeg hus­ker rett, var språ­ket til den sveit­sis­ke tempo­spe­sia­lis­ten Fabi­an Can­cel­la­ra, reto-romansk. Vi skal inn i den fransk­språk­li­ge delen, som heter Roman­die, som syk­kel­in­ter­es­ser­te kjen­ner fra rit­tet Roman­die rundt. 

80% av den sveit­sis­ke vinen dyr­kes visst­nok i Roman­die. I det områ­det vi er i vir­ker Lac Léman eller Geneve­sjø­en som et stort varme­ma­ga­sin som gir et gans­ke mildt kli­ma. Skjønt da jeg var i Gene­ve i begyn­nel­sen av febru­ar i 2012, bidro den­ne sjø­en til å gjø­re det eks­tra surt. Men rundt ‑10 gra­der og vind inn fra sjø­en beve­get man seg ikke uten­dørs mer enn høyst nød­ven­dig. Dis­se bil­de­ne er fra Gene­ve akku­rat på den tiden jeg var der. Men vi skal ikke pla­ge oss selv med kal­de vin­ter­da­ger. Om som­mer­en bidrar sli­ke sjø­er til at det ikke blir for varmt. 

Det er vak­kert når vin­ran­ke­ne går helt ned til sjø­en, og Mont Blanc tro­ner i bakgrunnen.

20160622192406

Vi er i kan­to­nen Vau­de, hvor det pro­du­se­res gans­ke mye vin. Den mest van­li­ge dru­en i det­te områ­det er Chasse­las. Det sies at høs­tings­ut­byt­tet er alt for stort, og at det der­for ikke lages sær­lig inter­es­sant vin. Men enkel­te pro­du­sen­ter lager inter­es­sant vin. Det mes­te av vinen blir druk­ket lokalt.

Det dyr­kes sta­dig mer rødvin i Sveits, først og fremst laget av Pinot Noir. Men det lages også rødvin av Gamay, og av det de kal­ler Dôle, som i føl­ge Jan­cis Robin­son er en blan­ding av Pinot Noir og Gamay. 

Som jeg har sagt noen gan­ger, vil jeg gjer­ne ha lokal vin når jeg er i et vin­pro­du­se­ren­de områ­de. Så når jeg er i Sveits, da drik­ker jeg sveit­sisk vin (eller sveit­sisk øl). Men jeg har ennå ikke fun­net mye sveit­sisk vin som det er verdt å lete etter uten­for lan­det. Det er kank­sje like greit, for det er lite vin, omtrent bare 2% av pro­duk­sjo­nen, som eks­por­te­res. Skjønt Jan­cis Robin­son skri­ver at det fin­nes små pro­du­sen­ter som pro­du­se­rer god kva­li­tet, først og fremst av rødvin, men at lite av den­ne vinen kom­mer ut på det van­li­ge mar­ke­det. Dess­uten: Jeg synes sveit­sisk vin er over­pri­set. Man får mye mer for pen­ge­ne om man kjø­per vin fra and­re land.

Jeg besøk­te nylig den utmer­ke­de og spen­nen­de res­tau­ran­ten Under ved Lin­des­nes. De had­de satt sam­men to vin­pak­ker til sin meny, en litt utra­di­sjo­nell og en med mer klas­sis­ke viner. Vi valg­te den utra­di­sjo­nel­le. En av vine­ne var den sveit­sis­ke Myt­ho­pia Shi­ning 2009. Det var vir­ke­lig en inter­es­sant vin. Den er laget av Pinot Noir, og er lag­ret ti år på fat, hvor den får et flor­lag som sher­ry og vin-jau­ne. Det lages to fat á 400 liter per år, så det er ikke en volum­vin. Far­gen var lyse­re og med mer brun­to­ner enn vi van­lig­vis fin­ner i en pinot noir. Skul­le jeg ha gjet­tet bare basert på far­gen, vil­le jeg nok ha sat­set på en rela­tivt moden neb­bio­lo. Sma­ken had­de ikke det pre­get av røde bær som vi for­bin­der med pinot noir. Men det var en god og spen­nen­de vin, som vi fikk ser­vert til and. Ape­ri­tif har den i sin “pol­lis­te”, men den er mar­kert som utsolgt, og fin­nes ikke len­ger hos Vin­mono­po­let. Iføl­ge Ape­ri­tif kos­tet den 635 kr per flas­ke da den var å få på Vinmonopolet. 

Men når sant skal sies, så er det en så spe­si­ell vin at det ikke er lett å ten­ke seg hva man skal bru­ke den til. Den kan fun­ge­re som en vin man får et rela­tivt lite glass av som del av en vin­pak­ke til en omfat­ten­de meny. Men om jeg had­de hatt en flas­ke av den, kun­ne det ha blitt en utfordring.

Tour de France 2022

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Gras­rot­an­de­len må gå til loka­le for­enin­ger, så jeg håper and­re lokal­lag også benyt­ter den mulig­he­ten. Men jeg har ikke noen detal­jer om det­te. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email