Les vins du Tour de France. 13. etappe: Le Bourg d’Oisans — Saint-Étienne

I går var det vel­dig frust­re­ren­de ikke å ha til­gang til en TV-kanal som sen­der Tour de Fran­ce. Å føl­ge nett­opp­da­te­rin­ger fra TdF og diver­se twit­ter­opp­da­te­rin­ger, blir ikke det sam­me. Tom Pid­cock vant på en over­be­vi­sen­de måte, og ble med sine 22 år den yngs­te som har vun­net opp til Alpe d’Huez i TdF. Etter all den mot­gan­gen Chris Froo­me har hatt de sis­te åre­ne, var det litt fint å se at han også var i stand til å være med helt frem­me. Jonas Vinge­gaard beholdt den gule trøy­en. Simon Gesch­ke beholdt klatre­trøy­en. Og alle kom i mål innen­for tidsgrensen.

I dag er det en kupert etap­pe, uten de sto­re klatre­ut­fod­rin­ge­ne. Jeg reg­ner med at sam­men­lagt­kan­di­da­te­ne vil slik­ke sine sår og se det­te mer eller mind­re som en resti­tu­sjons­økt. Sam­ti­dig er den nok litt for hard, sær­lig mot slut­ten, for spur­ter­ne, slik at de hel­ler ikke har noe sær­lig å kjø­re for. Så da ser det­te ut som en typisk etap­pe hvor et brudd med ufar­li­ge ryt­te­re kan gå inn. 

Jeg skrev i inneld­nin­gen til årets Tour at et det ikke var vel­dig mye inter­es­sant vin å fin­ne. Men i dag er det edle drå­per å hen­te. Etap­pen krys­ser den nord­li­ge delen av Rhô­nen. Skjønt det er ikke helt sant. Rhô­nen star­ter i de Sveit­sis­ke alper. 9. etap­pe gikk langs Rhô­nen, og krys­set elven før klat­rin­gen opp mot mål. Den ren­ner ut i Lac Léman nær Mon­treux, og fort­set­ter fra utlø­pet av den­ne sjø­en ved Gene­ve, ned mot Lyon, hvor den ren­ner sam­men med elven Saò­ne. Men når vi i vin­sam­men­heng snak­ker om Rhô­ne, da er det områ­det langs den del av elven som er syd for Lyon. 

Det er van­lig å skil­le mel­lom den nord­li­ge delen av Rhô­ne, som fransk­menn kal­ler Rhô­ne Sep­tren­ti­no­al, og den syd­li­ge delen som i Frank­ri­ke kal­les Rhô­ne Mér­i­dio­nal. Den nord­li­ge delen er områ­det nord for Valen­ce. Den syd­li­ge delen er områ­det syd for Mon­te­li­mar. I områ­det mel­lom Valen­ce og Mon­te­li­mar pro­du­se­res ikke mye vin, i alle fall ikke inter­es­sant vin. Der dyr­kes det mer apri­ko­ser, fers­ken og annen frukt. Den syd­li­ge delen er Rhô­ne-del­ta­et, som brer seg utover et i hoved­sak gans­ke flatt område. 

I den syd­li­ge delen domi­ne­rer dru­ene Syrah og Gre­nache. Men Gre­nache er en drue som liker mye var­me, og i den nord­li­ge delen av Rhô­ne er det for kjø­lig til å dyr­ke Gre­nache. Så her er Syrah ene­rå­den­de når det gjel­der sorte dru­er. Det­te er hjem­me­om­rå­det til Syrah. Jeg tar med en len­ke til den­ne epi­so­den av Vin­mono­po­lets podkast: Syrah — bli kjent med druen

Rhô­ne­da­len er en rift-dal. Mas­sif Cen­tral er et gam­melt, og i utgangs­punk­tet vul­kansk fjell­om­rå­de. Det utford­res fra syd-øst av de noen hund­re mil­lio­ner år yng­re Alpe­ne, og i syd-vest av Pyre­ne­ene. Fjell er som isfjell. De er langt stør­re under enn over over­la­ten. Det er enor­me kref­ter i sving der dis­se fjel­le­ne møtes. Geo­lo­gisk er de gans­ke uli­ke. Rhô­ne­da­len, i alle fall i nord er i hoved­sak rif­ten mel­lom Alpe­ne i øst og Mas­sif Cen­tral i vest. Vi kan mer­ke oss at de inter­es­san­te vin­om­rå­de­ne, med et unn­tak, lig­ger på vest­si­den, eller langs høyre­bred­den som fransk­menn sier. Det vil si bred­den til høy­re med­strøms. Unn­ta­ket er Hermi­ta­ge og Cro­sez-Hermi­ta­ge. Men her har elven tatt en snar­vei, slik at elven går vest for dis­se områ­de­ne, men geo­lo­gisk hører de til høyrebredden. 

Dagens etap­pe krys­ser Rhô­nen ved byen Vien­ne, og fort­set­ter gjen­nom et av de aller bes­te vin­om­rå­de­ne langs Rhô­nen: Côte-Rotie. Côte-Rotie er en dyr vin. Vin­mono­po­let har i øye­blik­ket 57 Côte-Rotie, som kos­ter fra 440 kr og opp­over. Det er en vin laget av i hoved­sak av Syrah. Jeg vel­ger ofte en Syrah fra Rhô­ne til vilt. Vi plei­er å spi­se rype­bryst and­re jule­dag, og da vel­ger jeg ofte Côte-Rotie, alter­na­tivt en Cor­nas, som pro­du­se­res litt len­ger syd. 

Van­lig­vis vel­ger jeg ikke en så dyr vin som Côte-Rotie. Som regel blir det en rime­li­ge­re syrah-vin fra Rhô­ne. I nord domi­ne­rer syrah. I Côte-Rotie er det til­latt med inn­til 20% av den grøn­ne dru­en Vio­g­ni­er, som er dru­en den enes­te dru­en til­latt i Cond­rieu, litt len­ger syd i Rhô­ne. Hvis man skal ha vio­g­ni­er på sitt bes­te (og dyres­te) vel­ger man en vin fra Condrieu.

Det er ikke len­ger van­lig å bru­ke grøn­ne dru­er i rødvin, selv om det man­ge ste­der er til­latt. Noen pro­du­se­ne­ter bru­ker noe grøn­ne dru­er, men ikke på langt nær så mye som er til­latt. Mye Côte-Rotie er laget av 100% syrah. I den syd­li­ge delen av Rhô­ne kom­bi­ne­res gjer­ne syrah med dru­er som gre­nache og mour­ve­d­re. Til vilt, f.eks. til en van­lig søn­dags­mid­dag, vel­ger jeg ofte en syrah-domi­nert vin, gjer­ne 100% syrah fra den syd­li­ge delen av Rhô­ne, som ikke er så dyre som vine­ne fra len­ger nord. Jeg tar med nok en len­ke til en epi­so­de i Vin­mono­po­lets podkast: Vin til vilt

Husets rødvin hos oss er Petit Ours Brun fra Mathieu Bar­ret. Jeg inn­røm­mer at min svak­het for bam­ser har hatt betyd­ning for val­get. Men det er en utmer­ket Côte-du-Rhô­ne laget av 100% syrah. Jeg har en gang fått den­ne vinen ser­vert som en del av vin­pak­ken på en stjer­ne­res­tau­rant i Paris, og jeg tror ikke at de vel­ger vin for­di det er fine bam­ser på etiketten.

Da jeg for en tid siden åpnet den nest­sis­te flas­ken på lage­ret, vil­le jeg bestil­le fler. Til min for­skrek­kel­se opp­da­get jeg at den var i ferd med å bli utsolgt. Den kun­ne ikke len­ger bestil­les, og de had­de den ikke på mitt loka­le Vin­mno­pol. Men jeg opp­da­get at de had­de den på Alna­bru. Jeg tror de had­de 19 flas­ker, og jeg kjøp­te 12 av dem. Det var årgang 2020, mens den jeg had­de hatt var 2019. Nå har 2021-årgan­gen kom­met inn. 

Men vi må flyt­te oss nord­over, til Côte-Rotie. Det var Gui­gal som løf­tet Côte-Rotie på 1980-tal­let. Jeg kjø­per gjer­ne Gui­gals Côte-Rotie på Gare­der­moen. Da kjø­per jeg stan­dard­ut­ga­ven, om man kan kal­le en såpass dyr vin som en stan­dard­vin. Områ­det deles gjer­ne i Côte Bru­ne og Côte Blon­de og en del sel­ges med angi­vel­se av vin­mark. Vil vi ha vin fra de bes­te vin­mar­ke­ne, som La Mou­li­ne, La Tur­que og La Lan­don­ne, må man ut med mer enn 3 000 kro­ner per flaske. 

Dyr vin er dyrt. Men slik vin er ikke spe­si­elt dyr i Nor­ge. Den er fak­tisk rime­lig i for­hold til pri­se­ne i man­ge and­re land, om vi i det hele tatt kan kal­le vin i den­ne pris­klas­sen for rime­lig. Slik vin­om­set­nin­gen er orga­ni­sert i dag, er det kon­kur­ran­se i import/engrosmarkedet. Det kan vir­ke litt mer­ke­lig at man har kon­kur­ran­se i et mar­ked med bare en detal­jist, nem­lig Vin­mono­po­let. Men impor­tø­re­ne kan også sel­ge til res­tau­ran­ter. Og når det kom­mer til styk­ket er det oss, det vin­kjø­pen­de pub­li­kum som til slutt bestem­mer hva som blir solgt, og der­med også hva som blir væren­de i Vin­mono­po­lets hyller.

Vin­mono­po­let impor­te­rer så vidt jeg vet ikke len­ger vin selv. De kan inn­hen­te anbud fra impor­tø­rer hvis de skal ha en vin inn i stan­dard­ut­val­get. De kan f.eks. inn­hen­te anbud på en rød Côte du Rhô­ne. Da kom­mer impor­tø­re­ne med sine til­bud, og de vur­de­res i en inn­kjøps­pro­sess blant annet basert på blind­sma­king i et panel i Vinmonopolet.

Impor­tø­re­ne kan til­by sine viner (samt øl, brenne­vin mm) i bestil­lings­ut­val­get. Det er det­te bestil­lings­ut­val­get som gjør Vin­mono­po­let til kan­skje ver­dens bes­te vin­hand­ler. Vin­mono­po­let har nå over 30 000 varer i sitt utvalg. Det frans­ke vin­bla­det La Revue du Vin de Fran­ce gir hvert år ut en kata­log over frans­ke vin­hand­le­re. De fles­te har noen hund­re vin­ty­per. Bare de aller størs­te i f.eks. Paris, kan ha så mye som 5 000 viner. De fles­te vin­hand­le­re jeg har besøkt har et godt utvalg og god kunn­skap av regio­nal og lokal vin, samt et lite utvalg fra de mest kjen­te vin­om­rå­de­ne som Bor­deaux, Bur­gund og Champag­ne. Hvis man skal ha noe litt mer spe­si­elt fra and­re områ­der, kan det være vans­ke­lig å fin­ne. Min erfa­ring er at det fin­ner man let­test i de sto­re super­mar­ke­de­ne, som gjer­ne har sitt eget, nasjo­na­le basis­ut­valg, som gjer­ne sup­ple­res med regio­nal og lokal vin. Noen av vin­hand­ler­kje­de­ne har også et slikt utvalg, men ikke sær­lig stort. Og ingen av dem har noe “bestil­lings­ut­valg”. Man kan kjø­pe det de har inne. Hvis du vil vite mer om bestil­lings­ut­val­get, kan du høre på Vin­mono­po­lets podkast Bestil­lings­ut­val­get — hvor­dan vir­ker det?

Det er også noen pro­se­dy­rer for test­ut­valg m.m. hos Vin­mono­po­let, som jeg ikke går nær­me­re inn på. Viner som sel­ger godt, blir væren­de i stan­dard­ut­val­get. Det er uli­ke kate­go­ri­er av vin­mono­pol­ut­salg, basert på hvor sto­re de er. Utsal­ge­ne kan også ha et eget utvalg i til­legg til stan­dard­ut­val­get. Jeg bor på Frog­ner, og jeg tror utval­get av champag­ne er stør­re der enn i en del and­re butik­ker av til­sva­ren­de stør­rel­se. Men til­ba­ke til prisene. 

Vi beta­ler moms på vin, som på de aller fles­te and­re varer. Det er et påslag på 25%, og vi beta­ler moms på sær­av­gif­ter — det er ikke noe spe­si­elt for alko­hol. Mom­sen utgjør 20% av utsalgs­pri­sen. Hvis en vin kos­ter 3000 kro­ner i utsalg, utgjør mom­sen 600 kro­ner. Moms­sat­sen kan variere fra land til land. I EU skal stan­dard moms­sats være mini­mum 15%. 

Jeg antar at impor­tø­re­ne bestem­mer sin egen avan­se, men de er også opp­tatt av å ha kon­kur­ranse­dyk­ti­ge pri­ser. Alko­hol­av­gif­ten beta­les etter meng­den alko­hol, helt uav­hen­gig av om det er en dyr eller bil­lig vin. For en van­lig flas­ke vin med 13,5% alko­hol, utgjør alko­hol­av­gif­ten 43 kro­ner. Det­te bidrar til at bil­lig vin er rela­tivt dyr i Nor­ge, mens dyr vin er rela­tivt rime­lig. Hvis man kjø­per en flas­ke vin som kos­ter 100 kro­ner i utsalg, utgjør mom­sen 20 kro­ner. Av de gjen­væ­ren­de 80 kro­ner er 43 kro­ner alko­hol­av­gift, slik at man beta­ler 37 kro­ner for selve vinen, som inklu­de­rer pro­duk­sjon av vinen, tap­ping, trans­port, samt impor­tø­rens og Vin­mono­po­lets avan­se. Hvis vi dob­ler og kjø­per en vin som kos­ter 200 kro­ner, utgjør moms 40 kro­ner. Alko­hol­av­gif­ten er fort­satt 43 kro­ner, slik at vi beta­ler 117 kro­ner for vinen inklu­dert alle van­li­ge pro­duk­sjons- og salgs­om­kost­nin­ger. Så vi får mye mer kva­li­tet for pen­ge­ne om vi avstår fra den bil­ligs­te vinen.

Vin­mono­po­lets avan­se er lav, så vidt jeg vet 8.2%, og den utgjør ald­ri mer enn 88 kro­ner for en flas­ke. Om vi skul­le få vin i butikk, vil avgif­te­ne og utsalgs­ti­de­ne være bestemt av sta­ten, og være de sam­me — slik det er for butikk­øl i dag. Vi vil lett ende med et kje­de­lig KIWI-utvalg av vin, og en betje­ning som ikke har noe vin­kunn­skap. En ulem­pe med Vin­mono­po­let er at vi kan kjø­pe det de har, selv om utval­get er stort. En gang kjøp­te jeg en del vin hos en vin­hand­ler i Århus. Den ble dre­vet av en por­tu­gi­ser, og han had­de spe­sia­li­sert seg på por­tu­gi­sisk vin. Vi kan også ten­ke oss at en ita­li­ensk res­tau­rant kan sel­ge et kre­sent utvalg av ita­li­ensk vin, for­ut­satt at de får lov til å sel­ge flas­ker som folk kan ta med. Det er ikke sik­kert, de får ikke lov til å sel­ge øl på den måten i dag. Men for de fles­te vil det blir et begren­set bil­lig­bu­tikkut­valg av vin, omtrent som vi har et begren­set og kje­de­lig utvalg av mat i dag.

Jeg vil til­ba­ke til der dagens etap­pe krys­ser Rhô­nen. Litt syd for Côte-Rôtie fin­ner vi Cond­rieu. Det er et områ­de hvor det kun pro­du­se­res hvit­vin, og dru­en er Vio­g­ni­er. Det er her man får vio­g­ni­er på sitt bes­te, og dyres­te. Vio­g­ni­er er en drue som gir en vin med mye svak, men gans­ke lavt syrenivå. 

Til kyl­ling kan man vel­ge om man vil ha hvit­vin, rosé­vin eller rødvin. Vin­val­get vil blant annet avhen­ge av til­be­hø­ret, men det går jeg ikke nær­me­re inn på. Hvis jeg vel­ger rødvin, vil jeg ha en rela­tivt lett rødvin, f.eks. en vin lagt på pinot-noir eller gamay, gjer­ne en Beau­jo­lais. Hvis jeg vel­ger hvit­vin, vel­ger jeg gjer­ne en vin laget av vio­g­ni­er. Men jeg vel­ger nok en rime­li­ge­re vin enn Cond­rieu. Det er som oftest et valg når vi er i Frank­ri­ke, og da blir det gjer­ne en vio­g­ni­er fra Languedoc.

Tour de France 2022

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Gras­rot­an­de­len må gå til loka­le for­enin­ger, så jeg håper and­re lokal­lag også benyt­ter den mulig­he­ten. Men jeg har ikke noen detal­jer om det­te. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.