I går var det veldig frustrerende ikke å ha tilgang til en TV-kanal som sender Tour de France. Å følge nettoppdateringer fra TdF og diverse twitteroppdateringer, blir ikke det samme. Tom Pidcock vant på en overbevisende måte, og ble med sine 22 år den yngste som har vunnet opp til Alpe d’Huez i TdF. Etter all den motgangen Chris Froome har hatt de siste årene, var det litt fint å se at han også var i stand til å være med helt fremme. Jonas Vingegaard beholdt den gule trøyen. Simon Geschke beholdt klatretrøyen. Og alle kom i mål innenfor tidsgrensen.
I dag er det en kupert etappe, uten de store klatreutfodringene. Jeg regner med at sammenlagtkandidatene vil slikke sine sår og se dette mer eller mindre som en restitusjonsøkt. Samtidig er den nok litt for hard, særlig mot slutten, for spurterne, slik at de heller ikke har noe særlig å kjøre for. Så da ser dette ut som en typisk etappe hvor et brudd med ufarlige ryttere kan gå inn.
Jeg skrev i inneldningen til årets Tour at et det ikke var veldig mye interessant vin å finne. Men i dag er det edle dråper å hente. Etappen krysser den nordlige delen av Rhônen. Skjønt det er ikke helt sant. Rhônen starter i de Sveitsiske alper. 9. etappe gikk langs Rhônen, og krysset elven før klatringen opp mot mål. Den renner ut i Lac Léman nær Montreux, og fortsetter fra utløpet av denne sjøen ved Geneve, ned mot Lyon, hvor den renner sammen med elven Saòne. Men når vi i vinsammenheng snakker om Rhône, da er det området langs den del av elven som er syd for Lyon.
Det er vanlig å skille mellom den nordlige delen av Rhône, som franskmenn kaller Rhône Septrentinoal, og den sydlige delen som i Frankrike kalles Rhône Méridional. Den nordlige delen er området nord for Valence. Den sydlige delen er området syd for Montelimar. I området mellom Valence og Montelimar produseres ikke mye vin, i alle fall ikke interessant vin. Der dyrkes det mer aprikoser, fersken og annen frukt. Den sydlige delen er Rhône-deltaet, som brer seg utover et i hovedsak ganske flatt område.
I den sydlige delen dominerer druene Syrah og Grenache. Men Grenache er en drue som liker mye varme, og i den nordlige delen av Rhône er det for kjølig til å dyrke Grenache. Så her er Syrah enerådende når det gjelder sorte druer. Dette er hjemmeområdet til Syrah. Jeg tar med en lenke til denne episoden av Vinmonopolets podkast: Syrah – bli kjent med druen
Rhônedalen er en rift-dal. Massif Central er et gammelt, og i utgangspunktet vulkansk fjellområde. Det utfordres fra syd-øst av de noen hundre millioner år yngre Alpene, og i syd-vest av Pyreneene. Fjell er som isfjell. De er langt større under enn over overlaten. Det er enorme krefter i sving der disse fjellene møtes. Geologisk er de ganske ulike. Rhônedalen, i alle fall i nord er i hovedsak riften mellom Alpene i øst og Massif Central i vest. Vi kan merke oss at de interessante vinområdene, med et unntak, ligger på vestsiden, eller langs høyrebredden som franskmenn sier. Det vil si bredden til høyre medstrøms. Unntaket er Hermitage og Crosez-Hermitage. Men her har elven tatt en snarvei, slik at elven går vest for disse områdene, men geologisk hører de til høyrebredden.
Dagens etappe krysser Rhônen ved byen Vienne, og fortsetter gjennom et av de aller beste vinområdene langs Rhônen: Côte-Rotie. Côte-Rotie er en dyr vin. Vinmonopolet har i øyeblikket 57 Côte-Rotie, som koster fra 440 kr og oppover. Det er en vin laget av i hovedsak av Syrah. Jeg velger ofte en Syrah fra Rhône til vilt. Vi pleier å spise rypebryst andre juledag, og da velger jeg ofte Côte-Rotie, alternativt en Cornas, som produseres litt lenger syd.
Vanligvis velger jeg ikke en så dyr vin som Côte-Rotie. Som regel blir det en rimeligere syrah-vin fra Rhône. I nord dominerer syrah. I Côte-Rotie er det tillatt med inntil 20% av den grønne druen Viognier, som er druen den eneste druen tillatt i Condrieu, litt lenger syd i Rhône. Hvis man skal ha viognier på sitt beste (og dyreste) velger man en vin fra Condrieu.
Det er ikke lenger vanlig å bruke grønne druer i rødvin, selv om det mange steder er tillatt. Noen produseneter bruker noe grønne druer, men ikke på langt nær så mye som er tillatt. Mye Côte-Rotie er laget av 100% syrah. I den sydlige delen av Rhône kombineres gjerne syrah med druer som grenache og mourvedre. Til vilt, f.eks. til en vanlig søndagsmiddag, velger jeg ofte en syrah-dominert vin, gjerne 100% syrah fra den sydlige delen av Rhône, som ikke er så dyre som vinene fra lenger nord. Jeg tar med nok en lenke til en episode i Vinmonopolets podkast: Vin til vilt
Husets rødvin hos oss er Petit Ours Brun fra Mathieu Barret. Jeg innrømmer at min svakhet for bamser har hatt betydning for valget. Men det er en utmerket Côte-du-Rhône laget av 100% syrah. Jeg har en gang fått denne vinen servert som en del av vinpakken på en stjernerestaurant i Paris, og jeg tror ikke at de velger vin fordi det er fine bamser på etiketten.
Da jeg for en tid siden åpnet den nestsiste flasken på lageret, ville jeg bestille fler. Til min forskrekkelse oppdaget jeg at den var i ferd med å bli utsolgt. Den kunne ikke lenger bestilles, og de hadde den ikke på mitt lokale Vinmnopol. Men jeg oppdaget at de hadde den på Alnabru. Jeg tror de hadde 19 flasker, og jeg kjøpte 12 av dem. Det var årgang 2020, mens den jeg hadde hatt var 2019. Nå har 2021-årgangen kommet inn.
Men vi må flytte oss nordover, til Côte-Rotie. Det var Guigal som løftet Côte-Rotie på 1980-tallet. Jeg kjøper gjerne Guigals Côte-Rotie på Garedermoen. Da kjøper jeg standardutgaven, om man kan kalle en såpass dyr vin som en standardvin. Området deles gjerne i Côte Brune og Côte Blonde og en del selges med angivelse av vinmark. Vil vi ha vin fra de beste vinmarkene, som La Mouline, La Turque og La Landonne, må man ut med mer enn 3 000 kroner per flaske.
Dyr vin er dyrt. Men slik vin er ikke spesielt dyr i Norge. Den er faktisk rimelig i forhold til prisene i mange andre land, om vi i det hele tatt kan kalle vin i denne prisklassen for rimelig. Slik vinomsetningen er organisert i dag, er det konkurranse i import/engrosmarkedet. Det kan virke litt merkelig at man har konkurranse i et marked med bare en detaljist, nemlig Vinmonopolet. Men importørene kan også selge til restauranter. Og når det kommer til stykket er det oss, det vinkjøpende publikum som til slutt bestemmer hva som blir solgt, og dermed også hva som blir værende i Vinmonopolets hyller.
Vinmonopolet importerer så vidt jeg vet ikke lenger vin selv. De kan innhente anbud fra importører hvis de skal ha en vin inn i standardutvalget. De kan f.eks. innhente anbud på en rød Côte du Rhône. Da kommer importørene med sine tilbud, og de vurderes i en innkjøpsprosess blant annet basert på blindsmaking i et panel i Vinmonopolet.
Importørene kan tilby sine viner (samt øl, brennevin mm) i bestillingsutvalget. Det er dette bestillingsutvalget som gjør Vinmonopolet til kanskje verdens beste vinhandler. Vinmonopolet har nå over 30 000 varer i sitt utvalg. Det franske vinbladet La Revue du Vin de France gir hvert år ut en katalog over franske vinhandlere. De fleste har noen hundre vintyper. Bare de aller største i f.eks. Paris, kan ha så mye som 5 000 viner. De fleste vinhandlere jeg har besøkt har et godt utvalg og god kunnskap av regional og lokal vin, samt et lite utvalg fra de mest kjente vinområdene som Bordeaux, Burgund og Champagne. Hvis man skal ha noe litt mer spesielt fra andre områder, kan det være vanskelig å finne. Min erfaring er at det finner man lettest i de store supermarkedene, som gjerne har sitt eget, nasjonale basisutvalg, som gjerne suppleres med regional og lokal vin. Noen av vinhandlerkjedene har også et slikt utvalg, men ikke særlig stort. Og ingen av dem har noe “bestillingsutvalg”. Man kan kjøpe det de har inne. Hvis du vil vite mer om bestillingsutvalget, kan du høre på Vinmonopolets podkast Bestillingsutvalget – hvordan virker det?
Det er også noen prosedyrer for testutvalg m.m. hos Vinmonopolet, som jeg ikke går nærmere inn på. Viner som selger godt, blir værende i standardutvalget. Det er ulike kategorier av vinmonopolutsalg, basert på hvor store de er. Utsalgene kan også ha et eget utvalg i tillegg til standardutvalget. Jeg bor på Frogner, og jeg tror utvalget av champagne er større der enn i en del andre butikker av tilsvarende størrelse. Men tilbake til prisene.
Vi betaler moms på vin, som på de aller fleste andre varer. Det er et påslag på 25%, og vi betaler moms på særavgifter — det er ikke noe spesielt for alkohol. Momsen utgjør 20% av utsalgsprisen. Hvis en vin koster 3000 kroner i utsalg, utgjør momsen 600 kroner. Momssatsen kan variere fra land til land. I EU skal standard momssats være minimum 15%.
Jeg antar at importørene bestemmer sin egen avanse, men de er også opptatt av å ha konkurransedyktige priser. Alkoholavgiften betales etter mengden alkohol, helt uavhengig av om det er en dyr eller billig vin. For en vanlig flaske vin med 13,5% alkohol, utgjør alkoholavgiften 43 kroner. Dette bidrar til at billig vin er relativt dyr i Norge, mens dyr vin er relativt rimelig. Hvis man kjøper en flaske vin som koster 100 kroner i utsalg, utgjør momsen 20 kroner. Av de gjenværende 80 kroner er 43 kroner alkoholavgift, slik at man betaler 37 kroner for selve vinen, som inkluderer produksjon av vinen, tapping, transport, samt importørens og Vinmonopolets avanse. Hvis vi dobler og kjøper en vin som koster 200 kroner, utgjør moms 40 kroner. Alkoholavgiften er fortsatt 43 kroner, slik at vi betaler 117 kroner for vinen inkludert alle vanlige produksjons- og salgsomkostninger. Så vi får mye mer kvalitet for pengene om vi avstår fra den billigste vinen.
Vinmonopolets avanse er lav, så vidt jeg vet 8.2%, og den utgjør aldri mer enn 88 kroner for en flaske. Om vi skulle få vin i butikk, vil avgiftene og utsalgstidene være bestemt av staten, og være de samme — slik det er for butikkøl i dag. Vi vil lett ende med et kjedelig KIWI-utvalg av vin, og en betjening som ikke har noe vinkunnskap. En ulempe med Vinmonopolet er at vi kan kjøpe det de har, selv om utvalget er stort. En gang kjøpte jeg en del vin hos en vinhandler i Århus. Den ble drevet av en portugiser, og han hadde spesialisert seg på portugisisk vin. Vi kan også tenke oss at en italiensk restaurant kan selge et kresent utvalg av italiensk vin, forutsatt at de får lov til å selge flasker som folk kan ta med. Det er ikke sikkert, de får ikke lov til å selge øl på den måten i dag. Men for de fleste vil det blir et begrenset billigbutikkutvalg av vin, omtrent som vi har et begrenset og kjedelig utvalg av mat i dag.
Jeg vil tilbake til der dagens etappe krysser Rhônen. Litt syd for Côte-Rôtie finner vi Condrieu. Det er et område hvor det kun produseres hvitvin, og druen er Viognier. Det er her man får viognier på sitt beste, og dyreste. Viognier er en drue som gir en vin med mye svak, men ganske lavt syrenivå.
Til kylling kan man velge om man vil ha hvitvin, rosévin eller rødvin. Vinvalget vil blant annet avhenge av tilbehøret, men det går jeg ikke nærmere inn på. Hvis jeg velger rødvin, vil jeg ha en relativt lett rødvin, f.eks. en vin lagt på pinot-noir eller gamay, gjerne en Beaujolais. Hvis jeg velger hvitvin, velger jeg gjerne en vin laget av viognier. Men jeg velger nok en rimeligere vin enn Condrieu. Det er som oftest et valg når vi er i Frankrike, og da blir det gjerne en viognier fra Languedoc.
Tour de France 2022
Les Vins du Tour de France
- Les vins du Tour de France 2025
- Les vins du Tour de France 2024
- Les vins du Tour de France 2023
- Les Vins du Tour de France 2022
- Les Vins du Tour de France 2021
- Les Vins du Tour de France 2020
- Les Vins du Tour de France 2019
- Les Vins du Tour de France 2018
- Les Vins du Tour de France 2017
- Les Vins du Tour de France 2016
- Les Vins du Tour de France 2015
- Les Vins du Tour de France 2014
- Les vins du Tour de France 2013
- Les vins du Tour de France 2012
- Les vins du Tour de France 2011
- Les vins du Tour de France 2010
I vini del Giro d'Italia
- I vini del Giro d'Italia 2024
- I vini del Giro d'Italia 2023
- I vini del Giro d’Italia 2022.
- I vini del Giro d’Italia 2021.
- I vini del Giro d’Italia 2020.
- I vini del Giro d'Italia 2017
- I vini del Giro d'Italia 2016
- I vini del Giro d'Italia 2015
- I vini del Giro d’Italia 2014
- I vini del Giro d’Italia 2013
- I vini del Giro d’Italia 2012
- I vini del Giro d’Italia 2011
Ønsker du bedre forhold for syklende?
Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.