Så ble det spurt, og Jasper Philipsen var den raskeste i finalen.

Nå er alle “mellometappene” unnagjort. Sykllistene skal nå gjennom tre fjelletapper i Pyreneene. Dagens etappe er ikke den hardeste. På en måte er den oppvarming til de to etappene som kommer etter denne. Uansett: Pogacar må angripe om han skal ta tilbake den gule trøyen. Og spørsmålet er hvor svekket Jumbo Visma-laget viser seg å være. For spurterne handler det om å overleve fjellene og komme til Paris

Jeg skrev til 10. etappe at jeg ville sitte på et fly til Singapore når den etappen skulle sykles. Jeg har i mellomtiden forflyttet meg til New Delhi i India, og når dagens etappe sykles er jeg på vei hjem til Oslo. Denne gangen er jeg heldigvis uberørt av SAS-streiken. Jeg flyer Finnair via Helsinki. Russlands invasjon i Ukraina har gjort at Finnair ikke kan utnytte det som lenge var deres konkurransefordel i denne delen av verden: De kunne fly over Russland til land i Asia, det var det ikke mange andre flyselskaper, i alle fall ikke vestlige, som fikk lov til. Når flyr de en ganske lang omvei rundt Ukraina, før de setter kursen mot Helsinki. Så ruten er ikke lenger så gunstig som den var før 24. februar 2022.

Limoux er et av flere områder som hevder å være stedet der man først begynte å lage musserende vin. De er i alle fall et av de som kan dokumentere den eldste produksjonen, fra 1543. Til 18. etappe i årets Giro d’Italia, viste jeg til en artikkel i Wine Folly, hvor det står om den tradisjonelle metoden for produksjon av prosecco, Col Fondo, at det er omtale av prosecco med andregangsgjæring tilbake på 800-tallet. Jeg kan ikke skryte på meg å være noen ekspert på dette. Men den historien jeg har lest, eller kanskje bare hørt om denne tidlige produksjonen, er at man tappet en tilsynelatende ferdiggjæret vin sent på høsten eller om vinteren. Når våren kom og det begynte å bli varmere, våknet noen av gjærsoppene til liv igjen, og vinen begynte å gjære på ny. Dette var egentlig et uønsket problem, for flaskene og korkene tålte ikke dette trykket.

Nå er det et generelt prinsipp at man ikke skal sjekke ihjel en god historie. Men det er kanskje forskerinstinktet mitt som gjør at jeg gjerne vil vite hvordan ting henger sammen. Jeg begynte å få mine mistanker. Hadde de flasker på denne tiden? Ut fra det jeg har funnet ut, begynte man å lage glassflasker på 1600-tallet, og de kom først i vanlig bruk på 1700-tallet. Før dette ble vinen oppbevart på fat eller i leirkurkker, amforaer. Om man “forsegler” den smale åpningen på en amfora med olivenolje, vil det kunne hindre oksydering. Men det er ikke nok til å kunne holde på trykket fra en musserende vin. Jeg tror heller ikke at man klarer å holde på dette trykket med tradisjonelle eikefat. Så det er noe som ikke stemmer her, uten at jeg kan gi noen fasit.

Hvis man vil smake musserende vin fra Limoux slik den opprinnelig ble laget, skal man kjøpe Blanquette de Limoux, methode ancestrale. Den lages av druen mauzac. Hvis jeg skal være ærlig, er det ikke min favoritt blant musserende viner, men det er en type vin vininteresserte bør ha smakt. De lager også en utmerket Crémant de Limoux, på chardonnay, chenin blanc, pinot noir og mauzac. Vinmonopolet har i sin podkast den praksis at de aldri nevner navn på produsent eller noe annet som kan identifisere vinen de omtaler. De nøyer seg med type, distrikt, drue, osv. Ofte har de blindsmakinger. Det typiske er at de får skjenket noe å drikke i svarte glass, slik at det ikke er mulig å se hva som er i glasset. Det kan være vin, øl, sider eller noe annet.

Etter Limoux er det lite vin å hente langs dagens etappe. Og det blir ikke så mye vin i morgen heller, så det er lurt å bunkre i Limoux.

Tour de France 2022