Les vins du Tour de France. 18. etappe: Lourdes — Hautacam

Fra gårs­da­gens etap­pe er det fris­ten­de å frem­heve tre hjelpe­ryt­te­re: Bran­don McNul­ty, Mik­kel Bjerg og ikke minst Andreas Lek­ne­s­sund. Tadej Poga­car vant etap­pen, men klar­te ikke å ta tid på Jonas Vinge­gaard, annet enn bonus­se­kun­de­ne. Han begyn­ner å få dår­lig tid. Fabio Jacob­sen fikk også dår­lig tid, og had­de ikke man­ge sekun­der igjen til tids­gren­sen da han kom i mål som siste­mann. Dagens etap­pe er også gans­ke kort, og kan bli en utford­ring for de som sli­ter i fjellene. 

På rit­tets sis­te fjell­e­tap­pe skal mye avgjø­res. I mor­gen er det en flat etap­pe, hvor det nep­pe vil bli tids­for­skjel­ler av betyd­ning. Sis­te end­rin­ger i sam­men­dra­get vil vi even­tu­elt få på lør­da­gens tempo­etap­pe, men de får vi ta når vi kom­mer dit. Både Jonas Vinge­gaard og Tadej Poga­car har mis­tet vik­ti­ge hjelpe­ryt­te­re, så de må i stor grad sto­le på egne kref­ter på dagens etap­pe. Skjønt to av Poga­cars hjelpe­ryt­te­re over­gikk seg selv i går. Det er grunn til å set­te et spørs­måls­tegn ved at Jum­bo-Vis­ma lot Pri­moz Rog­lic få rei­se hjem før Pyre­ne­etap­pe­ne, skjønt vi vet ikke hvor alvor­lig ska­den hans var. Han kun­ne ha bidratt her. På de gjen­væ­ren­de etap­per etter Pyre­ne­ene vil­le han ikke vært vel­dig vik­tig for laget. 

Lour­des er et mer­ke­lig, og det er fris­ten­de å si maka­bert sted. Det kal­les gjer­ne den katols­ke kir­kes Dis­ney­land. Hvis man ikke er tro­en­de kato­likk, kan det være verdt å stik­ke inn­om Lour­des for å se feno­me­net. Men etter et besøk kan man gjer­ne krys­se det av på lis­ten over “been the­re, done that”. 

11. febru­ar 1858 for­tal­te den da 14 år gam­le bonde­jen­ta Ber­na­det­te Sou­bi­rous at hun had­de sett en dame i grot­ten Massa­beil­le, en drøy kilo­me­ter fra byen Lour­des. Ber­na­det­te had­de etter det­te en rek­ke sli­ke syner. Selv­føl­ge­lig var omver­den først sær­de­les skep­tisk, og skep­si­sen ble nep­pe mind­re av at hun var en fat­tig­jen­te med en alko­ho­li­sert far og som selv ikke frem­sto som spe­si­elt opp­vakt. Men hun unn­gikk å bli sper­ret inne på et sinnsyke­asyl — i dag had­de hun nok nep­pe unn­gått psy­kia­tri­en. Den katols­ke kir­ke aner­kjen­ten hen­nes syner i 1862.

Damen i Ber­na­det­tes syn had­de sagt at man skul­le drik­ke og vas­ke seg i van­net fra kil­den i grot­ten. I føl­ge legen­den skal også folk som har druk­ket av van­net i kil­den ha blitt fris­ke. Det­te såkal­te unde­ret i Lour­des er grunn­la­get for dagens pile­grims­in­du­stri i Lourdes.

Nå er det stor tra­fikk, om det er mest rik­tig å kal­le det turist­tra­fikk eller pile­grimstra­fikk, er ikke godt å si. Noe tror kan­skje på den hel­bre­den­de virk­nin­gen av van­net fra kil­den i Lour­des, and­re klam­rer seg til det­te som et sis­te håp når alt annet er forsøkt.

I kø for å drik­ke og fyl­le opp flas­ker med vann fra kilden

Over grot­ten er det byg­get en stor kate­dral. Det er et ned­re nivå i plan med (og i for­len­gel­sen av?) grot­ten, og en mer van­lig kata­dral over den­ne. Langs kan­ten er det man­ge kraner/ drikke­fon­te­ner hvor man kan drik­ke og fyl­le opp sine kan­ner med van­net. Det er også bade­an­legg for de som vil ha mer vann. Det er syke­hus og and­re anlegg, uten at jeg vet hvor sterkt dis­se er knyt­tet til Ber­na­det­tes kilde.

Lour­des har 15.000 inn­byg­ge­re. Men hvert år kom­mer det 5 mil­lio­ner pile­gri­mer og and­re besø­ken­de til byen. Lour­des er den byen i Frank­ri­ke som har størst hotell­ka­pa­si­tet, nest etter Paris. Går man i sen­trum er det hotell på hotell på hotell, samt sou­ve­nir­bu­tik­ker. De fles­te hotel­le­ne er gans­ke enk­le. En- og to-stjer­nes hotel­ler domi­ne­rer. Pile­gri­mer er åpen­bart ikke så vel­dig krav­sto­re når det gjel­der hotell­stan­dard. Det sam­me kan nok sies om res­tau­rant­stan­dar­den på stedet.

For en ikke spe­si­elt tro­en­de per­son var Lour­des et under­lig skue. Selv fikk jeg asso­sia­sjo­ner til gam­le bri­tis­ke bade­byer som had­de sine bes­te dager før det ble bil­lig å fly til land hvor det er varmt i van­net. Slik sett kan Lour­des min­ne om en del and­re ste­der i Pyre­ne­ene. Men det er langt stør­re akti­vi­tet og mer liv her. Det er mye folk og sou­ve­nir­bu­tik­ker over alt. Noen kun­ne ha navn som “Av Guds nåde” eller “Jesu’ hel­li­ge hjer­te”.

Reli­giø­se sou­vi­ne­rer var selv­føl­ge­lig helt domi­ne­ren­de. Man kun­ne få sta­tu­er av Ber­na­det­te, men også vann­flas­ker og kan­ner i uli­ke stør­rel­ser som man kun­ne fyl­le med vann fra den hel­li­ge kilden.

Pile­gri­mer tar gjer­ne med seg vann hjem for å gi til slek­nin­ger og ven­ner som ikke kan ta turen selv. Men fly­sel­ska­pe­nes reg­ler for hvor mye væs­ke man kan ta med ombord gjel­der også for hel­lig vann, så det er ikke len­ger like lett å frak­te det med seg. 

Byen er inter­na­sjo­nal. Over alt ser man skilt som for­tel­ler at man snak­ker engelsk, tysk, neder­landsk, alsacisk, spansk, ita­li­ensk, osv. Sann­syn­lig­vis er det folk fra det lan­det som dri­ver butik­ken. I alle fall støt­te vi på folk i butik­ker som gjer­ne snak­ket ita­li­ensk, men som snak­ket et hel­ler dår­lig fransk.

Pile­grims­rei­ser ser ut til å være big busi­ness. Man­ge flyr inn til fly­plas­sen Aéro­port de Tar­bes-Lour­des-Pyré­né­es. 70% av passe­sje­re­ne som bru­ker den­ne fly­plas­sen er pile­gri­mer til Lour­des. Det går fem TGV (høy­has­tig­hets­tog) direk­te fra Paris hver dag. Buss­last på buss­last med pile­gri­mer kom­mer til byen, og man­ge kom­mer selv­føl­ge­lig med bil.

Folk i kø for å bade i vann fra Ber­na­det­tes kilde

For egen del må jeg med­gi at det vir­ker et sted mel­lom absurd og gro­tesk når man kom­mer tril­len­de med folk i rulle­sto­ler, eller endog i syke­sen­ger for at de skal kun­ne drik­ke av eller bade i van­net fra kil­den. Sist jeg var i Lour­des så jeg ikke syk­kel­felt, men rulle­stor­felt i gate­ne. For den som har prøvd alt kan det vel ikke ska­de å prø­ve det­te også. Den katols­ke kir­ke har offi­si­elt aner­kjent 67 mira­ku­lø­se hel­bre­del­ser som ikke til­skri­ves annet enn vann­ets hel­bre­den­de virk­ning, om man skal tro Wikipedia.

Selv valg­te jeg å hol­de en viss avstand til ste­dets vik­tigs­te attrak­sjo­ner som grot­ten, kil­den og de man­ge drikke­fon­te­ner hvor man kan få vann fra kil­den. Jeg er som nevnt ikke en spe­si­elt tro­en­de per­son. Men jeg har respekt for and­res tro og and­re reli­gion. Jeg skal ha god grunn for å kren­ke noe som er hel­lig for and­re. Egen nys­gjer­ring­het er ikke en slik god grunn. Pile­gri­mer kom­mer sik­kert i alle vari­an­ter, fra de som stik­ker inn­om når de like­vel er på dis­se kan­ter, til de for hvem besø­ket har meget stor per­son­lig og ånde­lig betyd­ning. Uan­sett hva jeg måt­te mene om tro­en på kil­dens og vann­ets virk­ning, så vil jeg ikke gå i vei­en for og for­styr­re de for hvem det­te er viktig.

En gang jeg var i Lour­des, kjøp­te jeg en boks pep­per­mynte­suk­ker­tøy, laget med hel­lig vann. Jeg er kan­skje ikke sterk nok i tro­en. De sma­ker som and­re pep­per­mynte­suk­ker­tøy, og jeg har ikke mer­ket noen spe­si­elt posi­tiv virk­ning på sår hals. 

Hvis man er et ovetro­isk, katolsk syk­kel­lag, kan man kan­skje bru­ke vann fra den­ne kil­den til å blan­de ut sports­drik­ke­ne som ryt­ter­ne får under etappen.

Den reli­giø­se, over­tro­is­ke og sær­de­les kvinne­kjæ­re, ita­li­ens­ke syk­lis­ten Ange­lo Lamoros­se, også kalt Gigi, i tegne­se­ri­en Le Tour de Fran­ce, laget av bl.a. av syk­kel­le­gen­den og nå TV-kom­men­ta­tor Lau­rent Jala­bert, sik­ret seg en flas­ke med vann fra Lour­des for å beskyt­te seg mot den kjen­te Tour de Frace-til­skue­ren El Diab­lo. Dess­ver­re kom det ikke så man­ge utga­ver av den­ne tegne­se­ri­en. Det fin­nes en annen Tour de Fran­ce tegne­se­rie, Vel­o­ma­niacs, men jeg liker Le Tour de Fran­ce bedre.

Hvis vi skal fin­ne vin, må vi fort­set­te litt len­ger mot nord-vest fra der dagens etap­pe drei­er inn og opp i fjel­le­ne, til områ­det syd for byen Pau. Pau er en av de byene Touren oftest er inn­om, og i et gans­ke vin­fat­tig områ­de som Pyre­ne­ene er, er det ikke til å unn­gå at vi i den­ne dek­nin­gen av viner langs Tour de Fran­ce etap­per har pres­set den­ne vinen nes­ten til sis­te dråpe. 

Vi kan star­te med det gans­ke mer­ker­li­ge vin­om­rå­det Béarn, som jeg ald­ri har blitt helt klok på. Bèarn er egent­lig mer kjent for saus (Béar­nai­se) enn for vin. AOP Béarn omfat­ter tre uli­ke områ­der. Det ene er sam­men­fal­len­de med de to geo­gra­fisk iden­tis­ke AOP Madi­ran og Pache­renc-du-vic-bilh, den and­re er sam­men­fal­len­de med Jurançon. Den sis­te delen er bare AOP Béarn, som også inklu­de­rer områ­det Béarn-Bel­locq. Om jeg har for­stått det rett, er AOP Bèarn i en appe­la­sjon for “feil vin” pro­du­sert i and­re klas­si­fi­ser­te områ­der. Det kan være rødvin fra Jurançon. Den kan ikke klas­si­fi­se­res som AOP Jurançon, for den klas­si­fi­se­rin­gen omfat­ter bare hvit­vin. Til­sva­ren­de har jeg sett omta­le av rosé­vin fra Madi­ran-områ­det, som ver­ken kan være AOP Madi­ran eller Pan­che­re-du-Vic-Bilh, for­di dis­se bare omfat­ter hen­holds­vis rød- og hvit­vin. Men om det stort sett er slik vin som pro­du­se­res som AOP Bèarn, så frem­står det uan­sett ikke som en spe­si­elt inter­es­sant klas­si­fi­ka­sjon. Vi er ikke inn­om Madi­ran og Pache­renc-du-vic-bilh, så de lar vi ligge.

Jurançon, litt syd for Pau er det mest inter­es­san­te vin­om­rå­det. Pau er en av de byene Tour de Fran­ce oftest er inn­om, og utval­get av vin er begren­set i den­ne delen av Frank­ri­ke. Så vi har vært inn­om den­ne vinen noen gan­ger. Jurançon er et områ­de som på man­ge måter er påvir­ket fra Spa­nia. Byen lig­ger ved en av pile­grims­ru­te­ne til San­tia­go de Com­pos­tel­la. På vei­en til­ba­ke fra San­tia­go had­de pile­gri­me­ne med seg “sou­ve­ni­rer”, blant annet i form av vin­plan­ter. Jeg antar at det var stik­lin­ger, som så ble plan­tet blant annet i Jurançon og ellers i områ­det rundt Pau. Områ­det nyter dess­uten ofte godt av en varm føhn­vind fra Spania. 

De lager en tørr og en søt hvit­vin, Jurançon sec og Jurançon. De lages på dru­ene petit man­seng og gros man­seng. Dru­ene til den søte vinen blir ofte høs­tet sent, gjer­ne så sent som i novem­ber eller desem­ber, som gir over­mod­ne dru­er med mye suk­ker. Men åpen­bart fort­satt med en del syre. God søt vin må ha en rik­tig balan­se mel­lom det søte og det syr­li­ge, akku­rat som mye annet drik­ke. Uten syre blir de bare søtt kliss. Vin­mono­po­let har syv Jurançon-viner, hvor­av to er Jurançon sec. Hvis man ikke er man­ge, kla­rer med seg len­ge med en halv­flas­ke av slik søt dess­vert­vin. Den hol­der van­lig­vis til seks små glass, sli­ke glass man bør vel­ge til den­ne type vin. Dess­ver­re har Vin­mono­po­let for øye­blik­ket ikke halv­flas­ker av den­ne vinen. De har to viner på 50cl flas­ker, men det­te er dyre viner til hen­holds­vis 860 og 900 kr for 50cl. Jeg vil ikke mene noe om hvor­vidt de er verdt pri­sen, siden jeg ikke har smakt noen av dem. Men i den­ne pris­klas­sen begyn­ner det å bli gans­ke mye å vel­ge mel­lom, og da er det ikke sik­kert at Jurançon vil­le ha blitt mitt valg.

I en av epi­so­de­ne i Vin­mono­po­lets utmer­ke­de podkast, snak­ket de om den­ne vinen. Det vil si: De gjor­de som de noen gan­ger har gjort: De snur­ret et digi­talt lykke­hjul, hvor det var angitt en del drue­ty­per. Og de hav­net på dru­en Petit Man­seng, som er hoved­dru­en i Jurançon. Dis­se drue­epi­so­de­ne plei­er gjer­ne å ende med et spørs­mål som sær­lig stil­les til vare­fag­lig råd­gi­ver Anne Eng­rav, som er utdan­net vin­kel­ner: Til hva vil du ser­ve­re den­ne vinen (søt Juran­con des­sert­vin)? Det som nær­mest fikk jub­len­de til­slut­ning fra alle i pane­let var sitron­ter­te. Der­med måt­te det bli sitron­ter­te fulgt av en Jurançon-vin til des­sert ikke alt­for len­ge etter at jeg had­de hørt på den­ne episoden.

På vei­en opp mot Col Aubis­que pas­se­rer ryt­ter­ne ste­det Eaux-Bon­nes, som betyr noe slikt som godt vann, eller kan­skje de gode vann, siden det er i fler­tall. Men det­te er ikke vann som skal ha noen magisk effekt som van­net i Lour­des, så det er ikke noe stort poeng å fyl­le drikke­flas­ke­ne her. Pyre­ne­ene lig­ger i kol­li­sjons­so­nen mel­lom den Ibe­ris­ke halv­øy, som er under press fra Afri­ka — også i geo­lo­gisk for­stand. Pyre­ne­ene er geo­lo­gisk aktivt, med blant annet man­ge var­me kil­der, som har gitt grunn­lag for spa. Det er det­te som er opp­ha­vet til nav­net Eaux-Bon­nes. Kan­skje kun­ne det ha vært godt med et varmt spa­bad etter å ha full­ført dagens etap­pe, men det nok i alle fall ikke tid til et slikt stopp her underveis.

Vide­re opp mot fjel­le­ne fin­ner vi ikke vin. Men man høs­ter en del blå­bær (myrtil­le) i fjell­om­rå­de­ne i Frank­ri­ke, også i Pyre­ne­ene. Blå­bær er rikt på anti­ok­si­dan­ter og kan ha god effekt på krang­le­te mager. Beg­ge deler kan være nyt­tig for slit­ne syk­lis­ter. Men Blå­bær­li­kør eller Crè­me Myrtil­le, er nep­pe det syk­li­se­ne bør vel­ge. Vi som ikke skal syk­le kan prø­ve en Kir laget på Crè­me Myrtil­le og Jurançon sec, alter­na­tivt en tørr Pache­renc-du-vic-bilh. Det bør bli godt.

Iføl­ge en venn som jeg sto­ler på når det gjel­der slikt, lager de en utmer­ket skin­ke i fjel­le­ne innen­for Lour­des. Men jeg har ikke noen pre­sis angi­vel­se av hvil­ken skin­ke det er, og har ikke smakt den selv.

Tour de France 2022

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Gras­rot­an­de­len må gå til loka­le for­enin­ger, så jeg håper and­re lokal­lag også benyt­ter den mulig­he­ten. Men jeg har ikke noen detal­jer om det­te. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email