Fra gårsdagens etappe er det fristende å fremheve tre hjelperyttere: Brandon McNulty, Mikkel Bjerg og ikke minst Andreas Leknessund. Tadej Pogacar vant etappen, men klarte ikke å ta tid på Jonas Vingegaard, annet enn bonussekundene. Han begynner å få dårlig tid. Fabio Jacobsen fikk også dårlig tid, og hadde ikke mange sekunder igjen til tidsgrensen da han kom i mål som sistemann. Dagens etappe er også ganske kort, og kan bli en utfordring for de som sliter i fjellene.
På rittets siste fjelletappe skal mye avgjøres. I morgen er det en flat etappe, hvor det neppe vil bli tidsforskjeller av betydning. Siste endringer i sammendraget vil vi eventuelt få på lørdagens tempoetappe, men de får vi ta når vi kommer dit. Både Jonas Vingegaard og Tadej Pogacar har mistet viktige hjelperyttere, så de må i stor grad stole på egne krefter på dagens etappe. Skjønt to av Pogacars hjelperyttere overgikk seg selv i går. Det er grunn til å sette et spørsmålstegn ved at Jumbo-Visma lot Primoz Roglic få reise hjem før Pyreneetappene, skjønt vi vet ikke hvor alvorlig skaden hans var. Han kunne ha bidratt her. På de gjenværende etapper etter Pyreneene ville han ikke vært veldig viktig for laget.
Lourdes er et merkelig, og det er fristende å si makabert sted. Det kalles gjerne den katolske kirkes Disneyland. Hvis man ikke er troende katolikk, kan det være verdt å stikke innom Lourdes for å se fenomenet. Men etter et besøk kan man gjerne krysse det av på listen over “been there, done that”.
11. februar 1858 fortalte den da 14 år gamle bondejenta Bernadette Soubirous at hun hadde sett en dame i grotten Massabeille, en drøy kilometer fra byen Lourdes. Bernadette hadde etter dette en rekke slike syner. Selvfølgelig var omverden først særdeles skeptisk, og skepsisen ble neppe mindre av at hun var en fattigjente med en alkoholisert far og som selv ikke fremsto som spesielt oppvakt. Men hun unngikk å bli sperret inne på et sinnsykeasyl — i dag hadde hun nok neppe unngått psykiatrien. Den katolske kirke anerkjenten hennes syner i 1862.
Damen i Bernadettes syn hadde sagt at man skulle drikke og vaske seg i vannet fra kilden i grotten. I følge legenden skal også folk som har drukket av vannet i kilden ha blitt friske. Dette såkalte underet i Lourdes er grunnlaget for dagens pilegrimsindustri i Lourdes.
Nå er det stor trafikk, om det er mest riktig å kalle det turisttrafikk eller pilegrimstrafikk, er ikke godt å si. Noe tror kanskje på den helbredende virkningen av vannet fra kilden i Lourdes, andre klamrer seg til dette som et siste håp når alt annet er forsøkt.
Over grotten er det bygget en stor katedral. Det er et nedre nivå i plan med (og i forlengelsen av?) grotten, og en mer vanlig katadral over denne. Langs kanten er det mange kraner/ drikkefontener hvor man kan drikke og fylle opp sine kanner med vannet. Det er også badeanlegg for de som vil ha mer vann. Det er sykehus og andre anlegg, uten at jeg vet hvor sterkt disse er knyttet til Bernadettes kilde.
Lourdes har 15.000 innbyggere. Men hvert år kommer det 5 millioner pilegrimer og andre besøkende til byen. Lourdes er den byen i Frankrike som har størst hotellkapasitet, nest etter Paris. Går man i sentrum er det hotell på hotell på hotell, samt souvenirbutikker. De fleste hotellene er ganske enkle. En- og to-stjernes hoteller dominerer. Pilegrimer er åpenbart ikke så veldig kravstore når det gjelder hotellstandard. Det samme kan nok sies om restaurantstandarden på stedet.
For en ikke spesielt troende person var Lourdes et underlig skue. Selv fikk jeg assosiasjoner til gamle britiske badebyer som hadde sine beste dager før det ble billig å fly til land hvor det er varmt i vannet. Slik sett kan Lourdes minne om en del andre steder i Pyreneene. Men det er langt større aktivitet og mer liv her. Det er mye folk og souvenirbutikker over alt. Noen kunne ha navn som “Av Guds nåde” eller “Jesu’ hellige hjerte”.
Religiøse souvinerer var selvfølgelig helt dominerende. Man kunne få statuer av Bernadette, men også vannflasker og kanner i ulike størrelser som man kunne fylle med vann fra den hellige kilden.
Pilegrimer tar gjerne med seg vann hjem for å gi til slekninger og venner som ikke kan ta turen selv. Men flyselskapenes regler for hvor mye væske man kan ta med ombord gjelder også for hellig vann, så det er ikke lenger like lett å frakte det med seg.
Byen er internasjonal. Over alt ser man skilt som forteller at man snakker engelsk, tysk, nederlandsk, alsacisk, spansk, italiensk, osv. Sannsynligvis er det folk fra det landet som driver butikken. I alle fall støtte vi på folk i butikker som gjerne snakket italiensk, men som snakket et heller dårlig fransk.
Pilegrimsreiser ser ut til å være big business. Mange flyr inn til flyplassen Aéroport de Tarbes-Lourdes-Pyrénées. 70% av passesjerene som bruker denne flyplassen er pilegrimer til Lourdes. Det går fem TGV (høyhastighetstog) direkte fra Paris hver dag. Busslast på busslast med pilegrimer kommer til byen, og mange kommer selvfølgelig med bil.
For egen del må jeg medgi at det virker et sted mellom absurd og grotesk når man kommer trillende med folk i rullestoler, eller endog i sykesenger for at de skal kunne drikke av eller bade i vannet fra kilden. Sist jeg var i Lourdes så jeg ikke sykkelfelt, men rullestorfelt i gatene. For den som har prøvd alt kan det vel ikke skade å prøve dette også. Den katolske kirke har offisielt anerkjent 67 mirakuløse helbredelser som ikke tilskrives annet enn vannets helbredende virkning, om man skal tro Wikipedia.
Selv valgte jeg å holde en viss avstand til stedets viktigste attraksjoner som grotten, kilden og de mange drikkefontener hvor man kan få vann fra kilden. Jeg er som nevnt ikke en spesielt troende person. Men jeg har respekt for andres tro og andre religion. Jeg skal ha god grunn for å krenke noe som er hellig for andre. Egen nysgjerringhet er ikke en slik god grunn. Pilegrimer kommer sikkert i alle varianter, fra de som stikker innom når de likevel er på disse kanter, til de for hvem besøket har meget stor personlig og åndelig betydning. Uansett hva jeg måtte mene om troen på kildens og vannets virkning, så vil jeg ikke gå i veien for og forstyrre de for hvem dette er viktig.
En gang jeg var i Lourdes, kjøpte jeg en boks peppermyntesukkertøy, laget med hellig vann. Jeg er kanskje ikke sterk nok i troen. De smaker som andre peppermyntesukkertøy, og jeg har ikke merket noen spesielt positiv virkning på sår hals.
Hvis man er et ovetroisk, katolsk sykkellag, kan man kanskje bruke vann fra denne kilden til å blande ut sportsdrikkene som rytterne får under etappen.
Den religiøse, overtroiske og særdeles kvinnekjære, italienske syklisten Angelo Lamorosse, også kalt Gigi, i tegneserien Le Tour de France, laget av bl.a. av sykkellegenden og nå TV-kommentator Laurent Jalabert, sikret seg en flaske med vann fra Lourdes for å beskytte seg mot den kjente Tour de Frace-tilskueren El Diablo. Dessverre kom det ikke så mange utgaver av denne tegneserien. Det finnes en annen Tour de France tegneserie, Velomaniacs, men jeg liker Le Tour de France bedre.
Hvis vi skal finne vin, må vi fortsette litt lenger mot nord-vest fra der dagens etappe dreier inn og opp i fjellene, til området syd for byen Pau. Pau er en av de byene Touren oftest er innom, og i et ganske vinfattig område som Pyreneene er, er det ikke til å unngå at vi i denne dekningen av viner langs Tour de France etapper har presset denne vinen nesten til siste dråpe.
Vi kan starte med det ganske merkerlige vinområdet Béarn, som jeg aldri har blitt helt klok på. Bèarn er egentlig mer kjent for saus (Béarnaise) enn for vin. AOP Béarn omfatter tre ulike områder. Det ene er sammenfallende med de to geografisk identiske AOP Madiran og Pacherenc-du-vic-bilh, den andre er sammenfallende med Jurançon. Den siste delen er bare AOP Béarn, som også inkluderer området Béarn-Bellocq. Om jeg har forstått det rett, er AOP Bèarn i en appelasjon for “feil vin” produsert i andre klassifiserte områder. Det kan være rødvin fra Jurançon. Den kan ikke klassifiseres som AOP Jurançon, for den klassifiseringen omfatter bare hvitvin. Tilsvarende har jeg sett omtale av rosévin fra Madiran-området, som verken kan være AOP Madiran eller Panchere-du-Vic-Bilh, fordi disse bare omfatter henholdsvis rød- og hvitvin. Men om det stort sett er slik vin som produseres som AOP Bèarn, så fremstår det uansett ikke som en spesielt interessant klassifikasjon. Vi er ikke innom Madiran og Pacherenc-du-vic-bilh, så de lar vi ligge.
Jurançon, litt syd for Pau er det mest interessante vinområdet. Pau er en av de byene Tour de France oftest er innom, og utvalget av vin er begrenset i denne delen av Frankrike. Så vi har vært innom denne vinen noen ganger. Jurançon er et område som på mange måter er påvirket fra Spania. Byen ligger ved en av pilegrimsrutene til Santiago de Compostella. På veien tilbake fra Santiago hadde pilegrimene med seg “souvenirer”, blant annet i form av vinplanter. Jeg antar at det var stiklinger, som så ble plantet blant annet i Jurançon og ellers i området rundt Pau. Området nyter dessuten ofte godt av en varm føhnvind fra Spania.
De lager en tørr og en søt hvitvin, Jurançon sec og Jurançon. De lages på druene petit manseng og gros manseng. Druene til den søte vinen blir ofte høstet sent, gjerne så sent som i november eller desember, som gir overmodne druer med mye sukker. Men åpenbart fortsatt med en del syre. God søt vin må ha en riktig balanse mellom det søte og det syrlige, akkurat som mye annet drikke. Uten syre blir de bare søtt kliss. Vinmonopolet har syv Jurançon-viner, hvorav to er Jurançon sec. Hvis man ikke er mange, klarer med seg lenge med en halvflaske av slik søt dessvertvin. Den holder vanligvis til seks små glass, slike glass man bør velge til denne type vin. Dessverre har Vinmonopolet for øyeblikket ikke halvflasker av denne vinen. De har to viner på 50cl flasker, men dette er dyre viner til henholdsvis 860 og 900 kr for 50cl. Jeg vil ikke mene noe om hvorvidt de er verdt prisen, siden jeg ikke har smakt noen av dem. Men i denne prisklassen begynner det å bli ganske mye å velge mellom, og da er det ikke sikkert at Jurançon ville ha blitt mitt valg.
I en av episodene i Vinmonopolets utmerkede podkast, snakket de om denne vinen. Det vil si: De gjorde som de noen ganger har gjort: De snurret et digitalt lykkehjul, hvor det var angitt en del druetyper. Og de havnet på druen Petit Manseng, som er hoveddruen i Jurançon. Disse drueepisodene pleier gjerne å ende med et spørsmål som særlig stilles til varefaglig rådgiver Anne Engrav, som er utdannet vinkelner: Til hva vil du servere denne vinen (søt Jurancon dessertvin)? Det som nærmest fikk jublende tilslutning fra alle i panelet var sitronterte. Dermed måtte det bli sitronterte fulgt av en Jurançon-vin til dessert ikke altfor lenge etter at jeg hadde hørt på denne episoden.
På veien opp mot Col Aubisque passerer rytterne stedet Eaux-Bonnes, som betyr noe slikt som godt vann, eller kanskje de gode vann, siden det er i flertall. Men dette er ikke vann som skal ha noen magisk effekt som vannet i Lourdes, så det er ikke noe stort poeng å fylle drikkeflaskene her. Pyreneene ligger i kollisjonssonen mellom den Iberiske halvøy, som er under press fra Afrika — også i geologisk forstand. Pyreneene er geologisk aktivt, med blant annet mange varme kilder, som har gitt grunnlag for spa. Det er dette som er opphavet til navnet Eaux-Bonnes. Kanskje kunne det ha vært godt med et varmt spabad etter å ha fullført dagens etappe, men det nok i alle fall ikke tid til et slikt stopp her underveis.
Videre opp mot fjellene finner vi ikke vin. Men man høster en del blåbær (myrtille) i fjellområdene i Frankrike, også i Pyreneene. Blåbær er rikt på antioksidanter og kan ha god effekt på kranglete mager. Begge deler kan være nyttig for slitne syklister. Men Blåbærlikør eller Crème Myrtille, er neppe det syklisene bør velge. Vi som ikke skal sykle kan prøve en Kir laget på Crème Myrtille og Jurançon sec, alternativt en tørr Pacherenc-du-vic-bilh. Det bør bli godt.
Ifølge en venn som jeg stoler på når det gjelder slikt, lager de en utmerket skinke i fjellene innenfor Lourdes. Men jeg har ikke noen presis angivelse av hvilken skinke det er, og har ikke smakt den selv.
Tour de France 2022
Les Vins du Tour de France
- Les vins du Tour de France 2025
- Les vins du Tour de France 2024
- Les vins du Tour de France 2023
- Les Vins du Tour de France 2022
- Les Vins du Tour de France 2021
- Les Vins du Tour de France 2020
- Les Vins du Tour de France 2019
- Les Vins du Tour de France 2018
- Les Vins du Tour de France 2017
- Les Vins du Tour de France 2016
- Les Vins du Tour de France 2015
- Les Vins du Tour de France 2014
- Les vins du Tour de France 2013
- Les vins du Tour de France 2012
- Les vins du Tour de France 2011
- Les vins du Tour de France 2010
I vini del Giro d'Italia
- I vini del Giro d'Italia 2024
- I vini del Giro d'Italia 2023
- I vini del Giro d’Italia 2022.
- I vini del Giro d’Italia 2021.
- I vini del Giro d’Italia 2020.
- I vini del Giro d'Italia 2017
- I vini del Giro d'Italia 2016
- I vini del Giro d'Italia 2015
- I vini del Giro d’Italia 2014
- I vini del Giro d’Italia 2013
- I vini del Giro d’Italia 2012
- I vini del Giro d’Italia 2011
Ønsker du bedre forhold for syklende?
Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.