Les vins du Tour de France. 19. etappe: Castelnau-Magonac — Cahors

Det var vir­ke­lig en spek­ta­ku­lær etap­pe i går, men en spen­nen­de duell mel­lom Jonas Vinge­gaard og Tadej Poga­car, og det ble Dan­marks dag, etter en impo­ne­ren­de etap­pe fra Jonas Vinge­gaard. Han vis­te også sports­manship da han ven­tet på Poga­car etter at Poga­car falt i utfor­kjø­rin­gen ned fra Col de Span­del­les. Nå må det mer enn et uhell til for at Jonas Vinge­gaard ikke skal vin­ne det hele. 3 min og 26 sekun­der, det kan han ikke tape på en ca 40 km tempo­etap­pe. Jonas Vinge­gaard tar også klatre­trøy­en. Han har en ledel­se på 8 poeng, og det skal bare deles ut tre klatre­po­eng på de gjen­væ­ren­de etap­pe­ne. Woet var Aert har et helt sik­kert grep om poeng­trøy­en. Og Tadej Poga­car tar ung­doms­trøy­en. Det ser ut til at alle kom i mål innen­for tids­gren­sen. Det som gjen­står av spen­ning er hvem som vin­ner de sis­te etap­pe­ne, ikke minst fina­len i Paris. 

Dagens etap­pe er flat. Om jeg hus­ker rett, det er noen år siden sist jeg var i områ­det, er det mye skog her, slik at etap­pen hel­ler ikke er sær­lig vind­ut­satt. Det­te er spur­ter­nes sis­te sjan­se før fina­len i Paris, og om noen av spur­ter­ne og spurt­la­ge­ne har kref­ter igjen etter Pyre­ne­ene, så vil de nok prø­ve å kon­trol­le­re etap­pen slik at det blir et spurt­opp­gjør. Woet van Aert kan fin­ne på å vin­ne den­ne etap­pen, men det er and­re utfordrere.

Vi star­ter dagen med hvit­vin fra Côtes de Gascog­ne. Det er et IGP-klas­si­fi­sert områ­de hvor det sær­lig pro­du­se­res hvit­vin. Den størs­te pro­du­sen­ten her, i alle fall den som er størst i det nors­ke mar­ke­det, er Tari­quet. Tari­quet pro­du­se­rer man­ge uli­ke viner, og jeg har ikke smakt alle. De jeg har smakt har vært helt OK, men ikke vel­dig spennende. 

Når vi fort­set­ter, kom­mer vi litt ut av det jeg anser som en god pro­gre­sjon i en vin­meny. For nå kom­mer vi til Armagnac. 

Armag­nac er den elds­te for­men for fransk bran­dy. Den har vært pro­du­sert siden 1300-tal­let. Pro­duk­sjon av bran­dy repre­sen­te­rer et møte mel­lom tre kul­tu­rer. Den romers­ke, som intro­du­ser­te vine­ne (som romer­ne, i lik­het med så mye annet, had­de lært av gre­ker­ne), ara­ber­ne som intro­du­ser­te destil­la­sjons­kuns­ten, og kel­t­er­ne som intro­du­ser­te tønnene.

Pro­duk­sjons­om­rå­det i Armag­nac er delt inn i tre områ­der: Bas Armag­nac, Haut Armag­nac og Tena­ré­ze. Bare ca 1% pro­du­se­res i Haut Armag­nac, så det områ­det betyr ikke sær­lig mye i praksis.

Armag­nac star­ter som en gans­ke kje­de­lig hvit­vin. Man bru­ker dru­er som gir rela­tivt lite alko­hol og mye syre. Ti for­skjel­li­ge dru­er er til­latt, men i prak­sis bru­kes bare de førs­te fire på den­ne listen.

  • Ugni Blanc 55%
  • Baco (aka Baco 22A) 35%
  • Fol­le Blan­che 5%
  • Colom­bard 5%
  • Plant de Graisse
  • Mes­li­er St François
  • Clair­et­te de Gascogne
  • Jurançon blanc
  • Mauzac Blanc
  • Mauzac Rosé

Vinen blir så destil­lert. I Armag­nac bru­kes van­lig­vis i en Alam­bic Armag­na­ca­is. Dis­se er ofte gans­ke små, noen gan­ger mobile.

Appa­ra­tet er laget av kob­ber. Det er en kon­ti­nu­er­lig destil­la­sjons­pro­sess. Vin fyl­les opp i vin­be­hol­de­ren på top­pen. Vinen bru­kes til å kjø­le ned destil­la­tet. Når den­ne kom­mer inn i kolon­nen (for­da­mings­kam­me­ret), er den alle­re­de varm. Den­ne vinen ledes over for­da­mings­pla­ter, som gjør at en del av alko­ho­len for­dam­per umid­del­bart, og ikke kom­mer ned i koke­ka­ret. Ved den­ne pro­ses­sen kom­mer vin og damp i kon­takt med hver­and­re. Dam­pen ledes så over til kjøle­kam­me­ret, hvor destil­la­tet kon­den­se­res og sam­les opp som Armagnac.

Armag­nac destil­le­res en gang, til en styr­ke på mel­lom 52 og 72,4%. Man destil­le­rer til høy alko­hol­styr­ke for fines­se i armag­nac som ikke er ment å skul­le lag­res len­ge, og for Blan­che Armag­nac (armag­nac som ikke er lag­ret). Man destil­le­rer til lave­re alko­hol­styr­ke for å ta vare på frukt og rik­het i armag­nac som er ment å skul­le lagres.

I 2005 ble regu­le­rin­gen end­ret, slik at det ble til­latt å pro­du­se­re Blan­che de armag­nac, en armag­nac som ikke er lag­ret. Den­ne har jeg ikke smakt, men gene­relt fore­trek­ker jeg lag­ret brenne­vin, i alle fall brenne­vin som drik­kes bart og ikke i blan­de­de drin­ker. Ellers er kra­ve­ne til (fat)lagring for de uli­ke kvalitetsbetegnelser:

  • VS: 1 year
  • VSOP: 4 years
  • NAPOLEON: 6 years
  • XO: 6 years
  • 20 years  20 years

Det pro­du­se­res også vin­ta­ge armag­nac (årgang). Det­te skal være fra en inn­høs­ting fra det året som er angitt, og den skal være lag­ret i mini­mum 10 år. Den engels­ke vin­hand­le­ren Ber­ry Bros and Rudd har et utvalg av Armag­nac i årgan­ger fra 1893 til de yngs­te som kan sel­ges.  Tid­li­ge­re had­de de et eget tax free utsalg på Lon­don Heatrhow. Utval­get var ikke så stort. Men kan kun­ne bestil­le fra hele deres lager, og pluk­ke det opp når man skul­le fly hjem. Jeg plei­de å bestil­le et par flas­ker (á 0,5l) i årgang 1955, det året jeg er født, når jeg skul­le hjem fra Lon­don. Jeg sam­let dis­se til min 50-års­dag, som begyn­ner å bli noen år siden. Jeg trod­de jeg had­de fem flas­ker. Men da jeg hen­tet dem fram, vis­te det seg at jeg had­de syv. Det er sli­ke slag livet gir. Gjes­te­ne var hel­ler ikks så drikk­fel­di­ge, så  jeg har fort­satt noen flas­ker igjen. Dess­ver­re har de ikke len­ger det utsal­get, og  min årgang er dess­uten utsolgt.

Jeg synes at armag­nac er mer inter­es­sant enn cog­nac. Mer inter­es­sant betyr ikke nød­ven­dig­vis bed­re, men nett­opp mer inter­es­sant. Armag­nac får man i stor grad fra enkelt­pro­du­sen­ter og i spe­si­fik­ke årgan­ger, mens cog­nac er, i lik­het med champag­ne, et mer stan­dar­di­sert pro­dukt. En Mar­tell VSOP skal sma­ke som en Mar­tell VSOP, uan­sett hvil­ket år den er pro­du­sert. Så man blan­der uli­ke pro­duk­ter, for å få sin stil. Jeg synes pro­duk­ter med preg av ste­det den er laget, er mer interessante.

En gang for gans­ke len­ge siden, det må ha vært på slut­ten av 1980- eller på 1990-tal­let had­de jeg en inter­es­sant opp­le­vel­se med armag­nac. Vi var på en res­tau­rant i Oslo, så vidt jeg hus­ker var det på Fein­schmecker, hvor de had­de et stort utvalg av uli­ke armag­na­cer. De had­de i alle fall to armag­na­cer fra sam­me pro­du­sent i uli­ke årgan­ger, jeg tror det var 1963 og 1971 (jeg hus­ker dess­ver­re ikke hvil­ken pro­du­sent det var). Til vår over­ras­kel­se var 1971-årgan­gen bety­de­lig dyre­re enn 1963-årgan­gen. Det var bare en måte å fin­ne ut om det­te had­de noe for seg. Vi måt­te ha en av hver årgang. 1971-årgan­gen var rund og avba­lan­sert, mens 1963-årgan­gen had­de dår­li­ge­re balan­se og fort­satt en litt råere smak. Jeg var over­ras­ket over at ulik­he­ter i årgan­ger i det som er en gans­ke enkel vin had­de over­levd destil­la­sjons­pro­ses­sen, og fort­satt var så mar­ker­te etter man­ge års lag­ring. Men det var de altså.

Nå fin­nes det også stan­dar­di­sert merke­vare av armag­nac, og det har begynt å kom­me cog­nac fra indi­vi­du­el­le pro­du­sen­ter i enkelt­år­gan­ger. Men hoved­bil­det er like­vel et annet.

Armag­nac har ofte en litt råere, jeg er fris­tet til å si mer mas­ku­lin smak enn cog­nac, noe som anta­ge­lig­vis kan til­skri­ves at armag­nac destil­le­res en gang, mens cog­nac van­lig­vis destil­le­res to ganger.

Vi kom­mer så til det som i en vin­meny bur­de ha kom­met foran armag­na­cen: Rødvin. Cahors er et inter­es­sant, men ikke vel­dig kjent vin­om­rå­de. Cahors lig­ger langs elven Lot, som ren­ner ut i elven Garon­ne, som ren­ner sam­men med Dor­dog­ne og ut i havet ved Bor­deaux. Bor­deaux fikk ikke sin posi­sjon i vin­mar­ke­det først og fremst på grunn av vinens kva­li­tet. Inn­til man fikk dre­nert blant annet Medoc, var mye av vinen fra Bor­deaux hel­ler tynn. Men Bor­deaux had­de en meget stra­te­gisk belig­gen­het. All vin, også den som ble frak­tet ned­over på elven Garon­ne og Dor­dog­ne, med side­el­ver, ble ski­pet ut fra Bor­deaux. De ski­pet ikke ut vin fra and­re før de had­de solgt sin egen, det var ikke noen fri kon­kur­ran­se den gan­gen. Kraf­ti­ge­re vin fra områ­der inne i lan­det som bl.a. Cahors og Ber­ge­rac ble blan­det med vin fra Bor­deaux for å for­bed­re den­ne. Der­med ble Bor­deaux kjent for god vin, mens Cahors og Ber­ge­rac i stor grad for­ble ukjen­te for­di den­ne vinen ble ban­det inn i Bor­deaux-vin og solgt som Bor­deaux, og ikke under eget navn. 

Her er det plan­tet noen vin­ran­ker ved den berøm­te bro­en i Cahors.

Når vi først er i Cahors, tar jeg med et par bil­der fra det farge­rike torget/markedet der.

Vi liker å mene at nors­ke jord­bær er de bes­te i ver­den. Og de er gode. Som for all frukt gir lang mod­nings­tid og gjer­ne kjø­li­ge natte­tem­pe­ra­tu­rer god smak. Det gjel­der for vin­dru­er så vel som jord­bær. Om vi skal være pri­ke­te, så er jord­bær ver­ken frukt eller bær i bota­nisk for­stand, men opp­svul­me­de bloms­ter­bun­ner med nøt­ter. Uan­sett sma­ker de for­tref­fe­lig. Jeg har en mis­tan­ke om at de gans­ke smak­løse jord­bæ­re­ne som impor­te­res fra Bel­gia og Neder­land er slik for­di de høs­tes før de er ordent­lig mod­ne, for å tåle tran­por­ten — men jeg vet ikke om det stem­mer. Uan­sett: Jeg har smakt meget gode frans­ke jord­bær. Som så ofte når man hand­ler i Frank­ri­ke, kan man vel­ge mel­lom man­ge uli­ke sor­ter. Den sort­en som heter Gar­ri­gu­et­te er min favo­ritt. Selv om det er dyr­ke­de jord­bær, har de en smak som min­ner om markjordbær.

Tour de France 2022

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Gras­rot­an­de­len må gå til loka­le for­enin­ger, så jeg håper and­re lokal­lag også benyt­ter den mulig­he­ten. Men jeg har ikke noen detal­jer om det­te. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email