Så fikk endelig Frankrike en etappeseier. Generelt var det langt mer action på gårsdagens etappe enn hva jeg hadde forestilt meg. Det hadde gitt høye odds om man hadde tippet Christophe Laporte som vinner. Og det ble femte etappeseier til Jumbo Visma. Jumbo Visman ender med gul trøye, klatretrøye og poengtrøye, i tillegg til minst fem etappeseire. Det i et år da deres store stjerne Primoz Roglic brøt Touren. De må i alle fall si seg fornøyd med resultatene i årets Tour. Wout van Aert er en av favorittene på dagens etappe, og han kan også godt finne på å vinne på Champs Elyssées.

Dagens etappe er en 40,7 km tempoetappe. Dette er i praksis sammenlagtkandidatenes siste sjanse til å forbedre eller befeste sin posisjon. Morgendagens avslutningsetappe er i praksis en paradeetappe som gir stor prestisje for spurterne, men som ikke betyr noe i sammendraget — annet enn i kampen om poengtrøyen.

De fleste har ingen ting å kjøre for på en tempetappe på nestsiste dag i en grand tour. Jens Voigt kalte en gang slike etapper for “semi rest-day”. De som konkurrerer om sammenlagtseieren må satse. 40,7 km er langt nok til å gi tidsforskjeller som kan være avgjørende. Men Jonas Vingegaards ledelse bør være betryggende. 3 min og 26 sekunder, det må mer enn et uhell til om han skal tape dette. Men fra 5. til 7. plass er ikke avstanden større enn at dagens etappe kan få betydning. Mellom 9. og 10. plass skiller det bare 8 sekunder. Men fra 10. til 11. plass skiller det så mye, at de som er topp 10 i dag vil være det også til slutt, så sant de kommer til Paris.

Noen tempospesialister sykler for etappeseier. I en tempoetappe er alle alene. Hjelperytterne kan ikke hjelpe sine kapteiner, så for dem handler det stort sett om å gjennomføre med stil innenfor tidsgrensen. Skjønt hvis et lag har ambisjoner om å vinne lagkonkurransen, kan det hende at noen ryttere uten ambisjoner å egne vegne blir sendt ut i krigen. Men Ineos Grenadiers har et så sikkert grep om lagkonkurransen at heller ikke den er noe å kjempe om mot slutten av rittet i år.

Det er ikke lett finne et godt utvalg av vin langs en etappe på bare 40 km. Det er ikke ofte vi får tempoetapper som i 2010, da det var en tempoetappe som gikk fra Bordeaux til Pauillac, hvilket vil si gjennom de mest kjente vinområdene i Medoc.

Vi fortsetter litt mot vest og vest-nordvest, til områdene rundt Bergerac. Vi er ca 100 km fra Atlanterhavet, innenfor Bordaux. Klimaet er preget av Atlanterhavet, men også av mer kontinental påvirkning. Det produseres hvitvin, rosévin og rødvin. Rødvinen Bergerac Rouge er i hovedsak laget av Cabernet Franc Merlot. Côtes-de-Bergerac er i større grad basert på Cabernet Sauvignon. Dette er Bordeaux-lignende viner, og som så ofte kan man gjøre gode kjøp hvis man beveger seg til bort fra de mest kjente områdene som Bordeaux, slik at man betaler litt mindre for etiketten.

En av områdets hvitviner er den mest kjente. De produserer en Bergerac sec og en Côtes-de-Bergerac. Men den mest kjente er Montbazillac. Det er en søt dessertvin, laget av Semillion, Muscadelle og Sauvignon blanc. Mikroklimaet i området gjør at druene ofte angripes av botrytis, som ofte kalles edelråte, men som egentlig er en muggsopp og ikke råte. Skallet perforeres, mye av vannet i druen fordamper, og man sitter igjen med rosinlignende druer med veldig konsentrert smak og sukker. Hvis man synes Sauternes blir for dyrt, kan man velge den litt mindre berømte og dermed rimeligere Montbazillac.

Tour de France 2022