Les Vins du Tour de France: 21. etappe: Paris La Défense Arena — Paris Champs Élysées

Alt er i prak­sis avgjort, bort­sett fra hvem som vin­ner fina­len på Champs Élysé­es. For en Tour for Dan­mark og for Jum­bo Vis­ma. Jum­bo Vis­ma har seks etappe­sei­re, og tan­ge­rer da så vidt jeg vet Skys rekord. Wout var Aert kan også fin­ne på å vin­ne i mor­gen. De tar med seg gul trøye, klatre­trøye og poeng­trøye. Og Wout van Aert er kåret til tourens mest offen­si­ve ryt­ter. Lag­kon­kur­ran­sen ble vun­net av Ine­os Gre­na­dier, så Jum­bo Vis­ma gjor­de ikke helt rent bord. Ung­doms­trøy­en går til Tadej Pogacar.

Så gjen­står bare fina­len. For spur­ter­ne er det­te den mest pre­sti­sje­fyl­te etap­pen. Hvis jeg skal være norsk og sjå­vi­nis­tisk, bør jeg si at jeg håper Alex­an­der Kristoff vil vin­ne. Men hvis jeg skal være helt ærlig, så synes jeg Caleb Ewan har vært for­fulgt av så mane uhell under årets Tour, at jeg vil unne ham en tri­umf i finalen. 

For de and­re hand­ler det stort sett om å kom­me i mål og full­fø­re. Det mel­des om ful­le fly fra Køben­havn til Paris. Det blir nok mye rødt og hvitt langs etappen. 

Etap­pen star­ter i La Défen­se, og tar en run­de mot syd­vest før ryt­ter­ne set­ter kur­sen mot avslut­nin­gen inne i Paris. Paris er ikke mest kjent for vin­pro­duk­sjon. Men det pro­du­se­res noe vin der, bl.a. i Ver­sail­les. Om jeg har for­stått det rett, så er vin­stok­ke­ne plan­tet i det som var Marie Antoi­net­tes hager. Det dyr­kes Mer­lot. Den førs­te vinen her­fra, i alle fall i moder­ne tid, ble tap­pet i 2006. Men det er bare to mål vin­mark. I 2006 ble det pro­du­sert ca 200 flas­ker á 50 cl. Jeg tror det­te er en vin som det er vans­ke­lig å få tak i, og jeg vil anta kurio­si­tets­fak­to­ren gjør at den er vel­dig over­pri­set i for­hold til vinkvaliteten.

Avslut­nin­gen er tra­di­sjon, og det er den også for oss. Til avslut­nin­gen av Tour de Fran­ce hører champag­ne. Det er ikke bare for­di det er en vin for de sto­re anled­nin­ger. Champag­ne er på man­ge måter Paris’ loka­le, eller i alle fall regio­na­le vin. Vin­mar­ke­ne i Champag­ne star­ter ca 50 km øst for Paris. 

Champag­ne er en mus­se­ren­de vin laget i Champag­ne av dru­er dyr­ket i Champag­ne. Champag­ne lages med tra­di­sjo­nell meto­de. Først lager man en stil­le vin. Den­ne tap­pes på fals­ker og lag­res “sur lees”, på bunn­fal­let. Vinen som bru­kes til van­lig champag­ne uten årgang skal lag­res i minst 15 måne­der, årgangs­champag­ne i minst 36 måneder. 

Champag­ne uten årgang er gjer­ne champagne­hu­se­nes stan­dard­champag­ne som skal sma­ke mest mulig likt fra år til år. Man bru­ker ofte champag­ne fra fle­re årgan­ger for å jus­te­re sma­ken. Årgangs­champag­ne lages bare i eks­tra gode år, og da skal det bare være viner fra den­ne årgangen.

Champag­ne lages av tre uli­ke dru­er: Den grøn­ne Char­don­nay, og de sorte Pinot Noir og Pinot Menui­er. De to vik­tigs­te byene i Champag­ne, og da snak­ker vi om vin­om­rå­de Champag­ne, ikke om depar­te­men­tet, er Reims og Eper­nay. De kan få lov til å krang­le om hvil­ken by som er champagne­ho­ved­sta­den, uten at jeg skal blan­de meg inn i den dis­ku­sjo­nen. Depar­te­ments­ho­ved­sta­den, eller prefec­tu­re som det kal­les i Frank­ri­ke, i depar­te­men­tet Mar­ne er Châlons-en-Champag­ne. Den­ne byen var tid­li­ge­re region­ho­ved­stad i regio­nen Champag­ne-Arden­ne. Etter region­re­for­men i 2016 er den­ne regio­nen en del av regio­nen Grand-Est, som også omfat­ter depar­te­men­te­ne Alsa­ce og Lor­rai­ne. Region­ho­ved­sta­den er Stras­bourg. Aube er et depar­te­ment len­ger syd, hvor de også pro­du­se­rer champag­ne i det som kal­les Côte-des-Bar. Noen sier at det­te nå er den mest inter­es­sant delen av Champag­ne. Men det får vi kom­me til­ba­ke til en gang en etap­pe går gjen­nom det­te området.

Det var for­res­ten den 12. etap­pen som gikk fra Ton­ner­re til Vit­tel i Tour de Fran­ce 2009 som sat­te meg på ide­en om å lete etter vin langs etap­pe­ne i Tour de Fran­ce, og sene­re også Giro d’I­ta­lia. Jeg ser ofte Tour de Fran­ce på fransk TV, og de har en langt mer omfat­ten­de TV-dek­ning enn den vi ser i Nor­ge. Len­ge had­de de inn­sla­get “avant Tour”, hvor den frans­ke TV-legen­den Gerard Holtz reis­te gjen­nom etap­pen før rit­tet, og pre­sen­ter­te lokal kul­tur og loka­le spe­sia­li­te­ter. På den­ne etap­pen stan­set han i Côtes-des-Bar, og pre­sen­ter­te champag­ne. Den gan­gen var jeg ikke klar over at de også pro­du­ser­te champag­ne i det­te områ­det, og jeg tenk­te at det kun­ne være inter­es­sant å se hva slags vin vi kan fin­ne langs etap­pe­ne. Og skal man gjø­re seg kjent med vinen, er det en like god eller dår­lig sys­te­ma­tikk som en annen. Så i 2010 star­tet jeg blogg­se­ri­en Les vins du Tour de Fran­ce.

Men vi må kom­me oss litt nær­me­re Paris, hvil­ket i prak­sis vil si til områ­de­ne rundt Reims og Epernay. 

Pinot Meuni­er, som tåler kul­de bed­re enn de and­re dru­ene, dyr­kes sær­lig langs elven Mar­ne, i Vallé de la Mar­ne. Hoved­om­rå­det for Pinot Noir er Mon­tag­ne de Reims, som lig­ger mel­lom Reims og Eper­nay, mens Côte des Blancs er hoved­om­rå­det for Chardonnay.

Man deler gjer­ne champagne­hu­se­ne i to hoved­grup­per: NM: Négoci­ant-Mani­pu­lant og RM: Récol­tant-Manu­pu­lant. Det er noen fle­re kate­go­ri­er, med de går vi ikke inn på nå. En NM kan dyr­ke sine egne dru­er, og kjø­pe dru­er fra and­re drue­pro­du­sen­ter. En RM dyr­ker og bru­ker sine egne dru­er i sin pro­duka­jon av champag­ne. Det er man­ge uav­hen­gi­ge drue­dyr­ke­re som sel­ger sine dru­er til uli­ke Négociant-Manipulant.

Etter at den stil­le vinen har fått god­gjø­re seg på flas­ke­ne, til­set­tes ny most og gjær, og flas­ke­ne kor­kes, nå med “brus­kork”. Vinen gjæ­rer på nytt inne i flas­ke­ne, og det er det­te som gir kull­syre og trykk i flas­ke­ne. Når man blan­der en cuvée gjø­res det­te før and­re gangs gjæ­ring. Det kre­ver mye tre­ning. Etter and­re gangs gjæ­ring end­rer vinen karak­ter, blant annet ved at den får bob­ler og alko­hol­styr­ken øker med omtrent et pro­sent­po­eng. Det er ikke enkelt å for­ut­se hvor­dan resul­ta­tet blir når man blan­der den stil­le vinen.

Etter and­re gangs gjæ­ring blir flas­ke­ne sak­te, men sik­kert rotert og snudd, slik at flas­ke­ne til slutt står med hal­sen ned. Tid­li­ge­re ble det­te gjort manu­elt, flas­ke for flas­ke. Nå set­tes flas­ke­ne i ram­mer eller kas­ser som kan hånd­te­re et stort antall flasker.

Når alt bunn­fal­let har sam­let seg i hal­sen, fry­ses den­ne delen av flas­ken. Flas­ken åpnes, og den fros­ne klum­pen med bunn­fall sky­tes ut. Flas­ken etter­fyl­les og kor­kes med den vel­kjen­te champagne­kor­ken, eti­ket­te­res og lag­res en viss tid før flas­ke­ne sen­des ut på markedet. 

Champag­ne er en dyr vin. Dru­ene er dyre, og pro­duk­sjons­pro­ses­sen er omsten­de­lig og kost­bar. Det fin­nes en del rela­tivt rime­lig champag­ne, men jeg har ikke sett noen av dem i Nor­ge. Man kan hel­ler kjø­pe en god cré­mant frem­for en “bil­lig” champag­ne. En gang jeg var på en sma­king med champag­ne fra Jaques­son, for­tal­te de at de had­de hatt pro­ble­mer med sin avling av Pinot Noir fra en vin­mark. Dru­er fra den­ne vin­mar­ken had­de de pleid å bru­ke til å lae en rosé saig­née, se neden­for. Men den­ne gan­gen var det pro­ble­mer med skal­let, uten at jeg hus­ker detal­je­ne om hva pro­ble­met besto i. De bestem­te seg da for å lage en bal­nc de noirs i ste­det for en rosé. Jeg spur­te hva de vil­le gjø­re hvis det­te ikke ble vel­lyk­ket, og da svar­te de at hvis den ikke holdt den kva­li­te­ten de krev­de av sine viner, vil­le de solgt den til noen and­re. Iføl­ge dem var det lett å sel­ge vin som ikke var at topp kva­li­tet til andre. 

Det er man­ge som lager rime­li­ge champag­ner som f.eks. super­mar­ked­kje­der sel­ger under eget navn, om vi skal tro fol­ke­ne fra Jaques­son. Det super­mar­ked­kje­de­ne sel­ger er ikke nød­ven­dig­vis bed­re enn en cré­mant, men det er “ekte champag­ne”. Men resul­ta­tet ble så vel­lyk­ket at fol­ke­ne hos Jaques­son var eni­ge om at den­ne blanc de noirs champag­nen var bed­re enn deres rosé, så det betød slut­ten på deres pro­duk­sjon av rosé champag­ne med saignee meto­den. Det var på en måte synd, for deres rosé var en av de bes­te rosé champag­ner som jeg har smakt. Deres blanc de noirs, Jac­ques­son Dizy Ter­res Rou­ges har jeg ikke smakt, så den mener jeg ikke noe om. 

Selv om to av de tre champag­ned­ru­ene er sorte, lages det mes­te av champag­ne som en hvit vin. Far­gen sit­ter i skal­let, og når det siles fra har man en hvit most. Det fin­nes rosé cha­pag­ne, men det er stort sett hvit vin til­satt litt rødvin. Noen få pro­du­sen­ter lager rosé champag­ne slik man lager rosé­vin: Skal­let får være med en kort stund, før det siles fra. Jeg synes det gir en bed­re rosé champag­ne enn den hvor man har til­satt rødvin, men det er dess­ver­re få pro­du­sen­ter som lager rosé champag­ne på den­ne måten. Meto­den kal­les saig­née, så jeg reg­ner med at Val Fri­son Elion Rosé de Saig­née 2018 er laget på den­ne måten, selv om det ikke står i vare­be­skri­vel­sen. Om Vil­mart Emo­tion 2012 står det at den er laget med Rosé de Saig­nèe. Dis­se to er ikke blant de jeg har smakt. Vin­mono­po­lets nett­si­der er litt for­vir­ren­de når det gjel­der dis­se vine­ne. Da jeg valg­te champag­ne, og vare­grup­pe champa­gen rosé, fikk jeg bare opp dis­se to. Men da jeg søk­te fritt etter champag­ne rosé, fikk jeg en gans­ke lang lis­te. Fle­re av dis­se har saig­née i navnet. 

De fles­te champag­ner er laget med alle de tre til­lat­te dru­ene. Hvis den bare er laget av hvi­te (eller grøn­ne, farge­an­gi­vel­sen er litt for­vir­ren­de), i prak­sis Char­don­nay, kal­les vinen bland de blancs. Det­te gir en frisk champag­ne, som jeg synes pas­ser utmer­ket på en varm som­mer­dag, slik vi håper at det skal være under fina­len på Tour de Fran­ce. I det sis­te har jeg gjer­ne kjøpt Hen­riot Blanc de Blancs når jeg har vil­let ha en blanc de blancs champag­ne. Tid­li­ge­re kjøp­te jeg gjer­ne Die­bolt-Val­lois Blanc de Blancs Brut, som kos­ter 120 kr mind­re for en flas­ke, og som er et godt kjøp. 

En hvit champag­ne laget bare med sorte dru­er kal­les blanc de noirs. Den kan være laget av bare Pinot Noir, bare Pinot Meuni­er eller en blan­ding av de to. Jeg har ikke gjort noen opp­tel­ling, men har inn­trykk av at de fles­te er laget av Pinot Noir. Alle de jeg har smakt har vært laget av Pinot Noir. En ren Pinot Meuni­er står på lis­ten over viner jeg gjer­ne vil sma­ke, men jeg har ikke kom­met dit ennå. Champag­ne er en utmer­ket vin til mat, som kan drik­kes til omtrent alt. Champag­ne pas­ser godt til gans­ke rusitkk mat, gjer­ne mat vi ofte vil­le ha valgt øl til, som norsk jule­mat. Lars Bar­men liker å ser­ve­re champag­ne til wie­ner­pøl­ser. Men må da bare drop­pe ket­chup, for det går ikke godt sam­men med vin. Til en deli­kat, hvit fisk vil jeg vel­ge en blanc de blancs. Til kjøtt til jeg gå for en blanc de noirs, eller en cuvée med en gans­ke høy andel sorte dru­er, som Bol­lin­ger Spéci­al Cuvée Brut. Hvis jeg vil ha en blanc de noirs kjø­per jeg gjer­ne en Mail­ly Champag­ne Grand Cru Blanc de Pinot Noir Brut. Mail­ly er et koope­ra­tiv Mon­tag­ne de Reims, som pro­du­se­rer vin fra grand cru vin­mar­ker i områ­det. Champag­ne er en dyr vin. Men alt er rela­tivt. 460 kr for en champag­ne laget bare av dru­er fra grand cru vin­mar­ker er i den­ne sam­men­hen­gen ikke dyrt.

Der­med var Tour de Fran­ce over for i år, og det er bare å ven­te til okto­ber, da etap­pe­ne for Tour de Fran­ce 2023 offent­lig­gjø­res. Vi vet at star­ten i 2023 er i spansk Bas­ker­land. Men hvor de fort­set­ter etter de tre førs­te etap­pe­ne, vet vi ikke. Går de rett inn i Pyre­ne­ene, eller vel­ger de en litt roli­ge­re start? Det får vi vite i oktober. 

Tour de France 2022

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Gras­rot­an­de­len må gå til loka­le for­enin­ger, så jeg håper and­re lokal­lag også benyt­ter den mulig­he­ten. Men jeg har ikke noen detal­jer om det­te. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email