Alt er i praksis avgjort, bortsett fra hvem som vinner finalen på Champs Élysées. For en Tour for Danmark og for Jumbo Visma. Jumbo Visma har seks etappeseire, og tangerer da så vidt jeg vet Skys rekord. Wout var Aert kan også finne på å vinne i morgen. De tar med seg gul trøye, klatretrøye og poengtrøye. Og Wout van Aert er kåret til tourens mest offensive rytter. Lagkonkurransen ble vunnet av Ineos Grenadier, så Jumbo Visma gjorde ikke helt rent bord. Ungdomstrøyen går til Tadej Pogacar.

Så gjenstår bare finalen. For spurterne er dette den mest prestisjefylte etappen. Hvis jeg skal være norsk og sjåvinistisk, bør jeg si at jeg håper Alexander Kristoff vil vinne. Men hvis jeg skal være helt ærlig, så synes jeg Caleb Ewan har vært forfulgt av så mane uhell under årets Tour, at jeg vil unne ham en triumf i finalen.

For de andre handler det stort sett om å komme i mål og fullføre. Det meldes om fulle fly fra København til Paris. Det blir nok mye rødt og hvitt langs etappen.

Etappen starter i La Défense, og tar en runde mot sydvest før rytterne setter kursen mot avslutningen inne i Paris. Paris er ikke mest kjent for vinproduksjon. Men det produseres noe vin der, bl.a. i Versailles. Om jeg har forstått det rett, så er vinstokkene plantet i det som var Marie Antoinettes hager. Det dyrkes Merlot. Den første vinen herfra, i alle fall i moderne tid, ble tappet i 2006. Men det er bare to mål vinmark. I 2006 ble det produsert ca 200 flasker á 50 cl. Jeg tror dette er en vin som det er vanskelig å få tak i, og jeg vil anta kuriositetsfaktoren gjør at den er veldig overpriset i forhold til vinkvaliteten.

Avslutningen er tradisjon, og det er den også for oss. Til avslutningen av Tour de France hører champagne. Det er ikke bare fordi det er en vin for de store anledninger. Champagne er på mange måter Paris’ lokale, eller i alle fall regionale vin. Vinmarkene i Champagne starter ca 50 km øst for Paris.

Champagne er en musserende vin laget i Champagne av druer dyrket i Champagne. Champagne lages med tradisjonell metode. Først lager man en stille vin. Denne tappes på falsker og lagres “sur lees”, på bunnfallet. Vinen som brukes til vanlig champagne uten årgang skal lagres i minst 15 måneder, årgangschampagne i minst 36 måneder.

Champagne uten årgang er gjerne champagnehusenes standardchampagne som skal smake mest mulig likt fra år til år. Man bruker ofte champagne fra flere årganger for å justere smaken. Årgangschampagne lages bare i ekstra gode år, og da skal det bare være viner fra denne årgangen.

Champagne lages av tre ulike druer: Den grønne Chardonnay, og de sorte Pinot Noir og Pinot Menuier. De to viktigste byene i Champagne, og da snakker vi om vinområde Champagne, ikke om departementet, er Reims og Epernay. De kan få lov til å krangle om hvilken by som er champagnehovedstaden, uten at jeg skal blande meg inn i den diskusjonen. Departementshovedstaden, eller prefecture som det kalles i Frankrike, i departementet Marne er Châlons-en-Champagne. Denne byen var tidligere regionhovedstad i regionen Champagne-Ardenne. Etter regionreformen i 2016 er denne regionen en del av regionen Grand-Est, som også omfatter departementene Alsace og Lorraine. Regionhovedstaden er Strasbourg. Aube er et departement lenger syd, hvor de også produserer champagne i det som kalles Côte-des-Bar. Noen sier at dette nå er den mest interessant delen av Champagne. Men det får vi komme tilbake til en gang en etappe går gjennom dette området.

Det var forresten den 12. etappen som gikk fra Tonnerre til Vittel i Tour de France 2009 som satte meg på ideen om å lete etter vin langs etappene i Tour de France, og senere også Giro d’Italia. Jeg ser ofte Tour de France på fransk TV, og de har en langt mer omfattende TV-dekning enn den vi ser i Norge. Lenge hadde de innslaget “avant Tour”, hvor den franske TV-legenden Gerard Holtz reiste gjennom etappen før rittet, og presenterte lokal kultur og lokale spesialiteter. På denne etappen stanset han i Côtes-des-Bar, og presenterte champagne. Den gangen var jeg ikke klar over at de også produserte champagne i dette området, og jeg tenkte at det kunne være interessant å se hva slags vin vi kan finne langs etappene. Og skal man gjøre seg kjent med vinen, er det en like god eller dårlig systematikk som en annen. Så i 2010 startet jeg bloggserien Les vins du Tour de France.

Men vi må komme oss litt nærmere Paris, hvilket i praksis vil si til områdene rundt Reims og Epernay.

Pinot Meunier, som tåler kulde bedre enn de andre druene, dyrkes særlig langs elven Marne, i Vallé de la Marne. Hovedområdet for Pinot Noir er Montagne de Reims, som ligger mellom Reims og Epernay, mens Côte des Blancs er hovedområdet for Chardonnay.

Man deler gjerne champagnehusene i to hovedgrupper: NM: Négociant-Manipulant og RM: Récoltant-Manupulant. Det er noen flere kategorier, med de går vi ikke inn på nå. En NM kan dyrke sine egne druer, og kjøpe druer fra andre drueprodusenter. En RM dyrker og bruker sine egne druer i sin produkajon av champagne. Det er mange uavhengige druedyrkere som selger sine druer til ulike Négociant-Manipulant.

Etter at den stille vinen har fått godgjøre seg på flaskene, tilsettes ny most og gjær, og flaskene korkes, nå med “bruskork”. Vinen gjærer på nytt inne i flaskene, og det er dette som gir kullsyre og trykk i flaskene. Når man blander en cuvée gjøres dette før andre gangs gjæring. Det krever mye trening. Etter andre gangs gjæring endrer vinen karakter, blant annet ved at den får bobler og alkoholstyrken øker med omtrent et prosentpoeng. Det er ikke enkelt å forutse hvordan resultatet blir når man blander den stille vinen.

Etter andre gangs gjæring blir flaskene sakte, men sikkert rotert og snudd, slik at flaskene til slutt står med halsen ned. Tidligere ble dette gjort manuelt, flaske for flaske. Nå settes flaskene i rammer eller kasser som kan håndtere et stort antall flasker.

Når alt bunnfallet har samlet seg i halsen, fryses denne delen av flasken. Flasken åpnes, og den frosne klumpen med bunnfall skytes ut. Flasken etterfylles og korkes med den velkjente champagnekorken, etiketteres og lagres en viss tid før flaskene sendes ut på markedet.

Champagne er en dyr vin. Druene er dyre, og produksjonsprosessen er omstendelig og kostbar. Det finnes en del relativt rimelig champagne, men jeg har ikke sett noen av dem i Norge. Man kan heller kjøpe en god crémant fremfor en “billig” champagne. En gang jeg var på en smaking med champagne fra Jaquesson, fortalte de at de hadde hatt problemer med sin avling av Pinot Noir fra en vinmark. Druer fra denne vinmarken hadde de pleid å bruke til å lae en rosé saignée, se nedenfor. Men denne gangen var det problemer med skallet, uten at jeg husker detaljene om hva problemet besto i. De bestemte seg da for å lage en balnc de noirs i stedet for en rosé. Jeg spurte hva de ville gjøre hvis dette ikke ble vellykket, og da svarte de at hvis den ikke holdt den kvaliteten de krevde av sine viner, ville de solgt den til noen andre. Ifølge dem var det lett å selge vin som ikke var at topp kvalitet til andre.

Det er mange som lager rimelige champagner som f.eks. supermarkedkjeder selger under eget navn, om vi skal tro folkene fra Jaquesson. Det supermarkedkjedene selger er ikke nødvendigvis bedre enn en crémant, men det er “ekte champagne”. Men resultatet ble så vellykket at folkene hos Jaquesson var enige om at denne blanc de noirs champagnen var bedre enn deres rosé, så det betød slutten på deres produksjon av rosé champagne med saignee metoden. Det var på en måte synd, for deres rosé var en av de beste rosé champagner som jeg har smakt. Deres blanc de noirs, Jacquesson Dizy Terres Rouges har jeg ikke smakt, så den mener jeg ikke noe om.

Selv om to av de tre champagnedruene er sorte, lages det meste av champagne som en hvit vin. Fargen sitter i skallet, og når det siles fra har man en hvit most. Det finnes rosé chapagne, men det er stort sett hvit vin tilsatt litt rødvin. Noen få produsenter lager rosé champagne slik man lager rosévin: Skallet får være med en kort stund, før det siles fra. Jeg synes det gir en bedre rosé champagne enn den hvor man har tilsatt rødvin, men det er dessverre få produsenter som lager rosé champagne på denne måten. Metoden kalles saignée, så jeg regner med at Val Frison Elion Rosé de Saignée 2018 er laget på denne måten, selv om det ikke står i varebeskrivelsen. Om Vilmart Emotion 2012 står det at den er laget med Rosé de Saignèe. Disse to er ikke blant de jeg har smakt. Vinmonopolets nettsider er litt forvirrende når det gjelder disse vinene. Da jeg valgte champagne, og varegruppe champagen rosé, fikk jeg bare opp disse to. Men da jeg søkte fritt etter champagne rosé, fikk jeg en ganske lang liste. Flere av disse har saignée i navnet.

De fleste champagner er laget med alle de tre tillatte druene. Hvis den bare er laget av hvite (eller grønne, fargeangivelsen er litt forvirrende), i praksis Chardonnay, kalles vinen bland de blancs. Dette gir en frisk champagne, som jeg synes passer utmerket på en varm sommerdag, slik vi håper at det skal være under finalen på Tour de France. I det siste har jeg gjerne kjøpt Henriot Blanc de Blancs når jeg har villet ha en blanc de blancs champagne. Tidligere kjøpte jeg gjerne Diebolt-Vallois Blanc de Blancs Brut, som koster 120 kr mindre for en flaske, og som er et godt kjøp.

En hvit champagne laget bare med sorte druer kalles blanc de noirs. Den kan være laget av bare Pinot Noir, bare Pinot Meunier eller en blanding av de to. Jeg har ikke gjort noen opptelling, men har inntrykk av at de fleste er laget av Pinot Noir. Alle de jeg har smakt har vært laget av Pinot Noir. En ren Pinot Meunier står på listen over viner jeg gjerne vil smake, men jeg har ikke kommet dit ennå. Champagne er en utmerket vin til mat, som kan drikkes til omtrent alt. Champagne passer godt til ganske rusitkk mat, gjerne mat vi ofte ville ha valgt øl til, som norsk julemat. Lars Barmen liker å servere champagne til wienerpølser. Men må da bare droppe ketchup, for det går ikke godt sammen med vin. Til en delikat, hvit fisk vil jeg velge en blanc de blancs. Til kjøtt til jeg gå for en blanc de noirs, eller en cuvée med en ganske høy andel sorte druer, som Bollinger Spécial Cuvée Brut. Hvis jeg vil ha en blanc de noirs kjøper jeg gjerne en Mailly Champagne Grand Cru Blanc de Pinot Noir Brut. Mailly er et kooperativ Montagne de Reims, som produserer vin fra grand cru vinmarker i området. Champagne er en dyr vin. Men alt er relativt. 460 kr for en champagne laget bare av druer fra grand cru vinmarker er i denne sammenhengen ikke dyrt.

Dermed var Tour de France over for i år, og det er bare å vente til oktober, da etappene for Tour de France 2023 offentliggjøres. Vi vet at starten i 2023 er i spansk Baskerland. Men hvor de fortsetter etter de tre første etappene, vet vi ikke. Går de rett inn i Pyreneene, eller velger de en litt roligere start? Det får vi vite i oktober.

Tour de France 2022