Remco Evenepoel satte skapet, eller kanskje vi skal si Primoz Roglic på plass, og festet grepet om den røde ledertrøyen.
Dagens etappe er en 191,5 km lang, flat etappe. Skjønt et er en del mindre bakker opp og ned, og det kan tenkes at et brudd kan gå inn. Mye av etappen går nær sjøen, så vind kan komme til å spille en rolle på etappe. Sist uke var det stort sett lagene med klatresterke kapteiner som måtte gjøre det meste av jobben. Nå kan de ta det rolig, og overlate oppgaven til spurtlagene. For sammenlagtkandidatene gjelder det å unngå uhell og å komme i mål med hovedfeltet, slik at man ikke taper tid. Så kan spurtlagene bruke krefter på å kjøre inn brudd, og spurterne kan kjempe om etappeseirene.
Jeg synes det var litt stas at en Sør-Afrikansk syklist vant. Det var en imponerende avslutning av Louis Meintjes. Primoz Roglic tapte nesten et minut til Remco Evenpoel. Og Carl Fredrik Hagen kom greit gjennom.
Nå har rytterne hatt en hviledag, som de sikkert har hatt godt av etter ganske mange harde etapper.
Dagens etappe er en 30,9 km lang, helt flat individuell tempoetappe. Nå sykler alle for seg selv. Ryttere med sammenlagtambisjoner må satse. På en etappe som denne kan man vinne tid på og ikke minst tape tid til konkurrentene. Og noen tempospesialister vil sykle for etappeseier. For slitne hjelperyttere blir det mer en gjennomkjøring og oppvarming til etappene som kommer. For dem handler det om å gjennomføre med en viss stil, innenfor tidsgrensen. Fra i morgen må de igjen begynne å gjøre en jobb for lagene sine.
Det var nok en imponerende klatring og ny etappeseier til Jay Vine. Rudy Molard kom i mål som 62. mann, og falt fra andre til 30. plass i sammendraget, 9.27 bak ledende Remoc Evenpoel. Ellers var det ingen store endringer i toppen av sammndraget.
Dagens etappe er en 153,4 km lang fjelletappe. Det er fem katgoriserte stigninger, og nok en gang er det målgang på toppen av en førstekategori.
Det ble en spennende avslutning. Jeg synes vi har sett en del eksempler i det siste på at hovedfeltet feilberegner noe, og akkurat ikke klarer å kjøre inn bruddet. Og det ble nok en spansk etappeseier. Carl Fredrik Hagen fullførte og kom i mål med hovedfeltet, 29 sekunder etter vinneren. Det var positivt etter det som skjedde i går. Men gårsdagens fall gjorde at han falt fra 40. til 83. plass i sammendraget.
I dag er det nok en fjelletappe, på 153,5 km. Jeg bommet på omtalen av gårsdagens etappe, og kom først til å se på profilen på dagens etappe (feilen ble rettet da jeg oppdaget den). Det er i dag det er seks klassifiserte stigninger, men avslutning på toppen av en førstekategori. Det blir nok en ny kamp mellom sammenlagtkandidatene.
Dette er den vestligste etappen i årets Vuelta, og vi velger å bevege oss enda lenger vestover, til vi kommer inn i Galicia. Galicia er et område som har vært befolket av keltere. Språket er romansk og ganske likt portugisisk. Men de forsøker å holde på sin keltiske kultur. Mitt inntrykk er at riksspansk er kastilliansk, altså de språket de snakker i og rundt Madrid. Baskisk er et helt eget språk. Men når det gjelder varianter av romanske språk, kan det nok diskuteres hva som er dialekter og hva som er egne språk. Det sies gjene at et språk en en dialekt med en hær og en marine. Eller for å si det på en annen måte: Det er mer politikk enn lingvistikk som avgjør hva som er en dialekt og hva som er et eget språk. Men den diskusjonen skal jeg ikke blande meg inn i. Om noen skulle være interessert i diskusjoner om hva som er språk og hva som er dialekt i en mer hjemlig kontekst, viser jeg til artikkelen Det sjette nordiske språket i Morgenbladet, om språket/dialekten i Âlvedalen i Sverige. Men det er egentlig en annen diskusjon.
Hovedstaden i Galicia er den kjente pligrimsbyen Santiago de Compostela. Byen, eller snarere pilgrimsvandringene, har hatt stor betydning for europeisk vin. Pilgrimene hadde gjerne med seg souvenirer, f.eks. i form av stiklinger fra vinplanter, hjem fra turen. Det sies at vindyrkingen i Jurancon i Frankrike startet med stiklinger som pilgrimer hadde med seg fra sin varndring til Santiago de Compostela. Det var før pilgrimene kunne gå et passende stykke, og så ta fly hjem når de var kommet fram til målet.
Ifølge legenden er levningene etter apostelen Jacob, Saint-Jaques, begravet her. Galicia er kjent for sjømat, særlig kamskjell. Det er litt ulike historier om koblingen mellom Santiago de Compostela og kamskjell, bortsett fra at det er mange kamskjell langs kysten her. Noen sier det de ligner på kappen til pilgrimene eller et merke de hadde på kappene, andre at det var en form for ville ryttere som fulgte apostelen Jacob til Santiago de Compostela. På franske heter kamskjell Coquille Saint-Jacques, og det står gjenre Noix de Saint-Jaques på menyen når man serverer dem, altså Sankt Jabobs skjell, så her er koblingen til apostelen Jacob og dermed Santiago de Compostela ganske åpenbar. På spansk heter de concha de vieira, så der er ikke koblingen like klar.
Vi tok turen hit for vinen, ikke for språket, pilgrimsvandringer eller kamskjell. Vi beveger oss inn i det området som heter Rías Baixas. Området fikk DO-klassifisering så sent som i 1988. Men det har utviklet seg kraftig, takket være innsats fra dyktige vinbønder som har tatt i bruk moderne produksjonsmetoder. Området er først og fremst kjent for sin friske hvitvin laget av Albariño. Vi er nær grensen til Portugal, og den samme druen dyrkes også der. I Portugal kaller den den Alvariño. I en av episodene av Vinmonopolets podkast diskuterer de hvordan navnet på denne druen uttales. En av deltakerne sier at lokalt uttaler de den Alvariño med v, selv om den skrives Albariño. Jeg kan verken spansk eller portugisisk. Men som nevnt ovenfor beskrives språket i Galicia som ganske likt portugisisk, og kanskje uttaler de navnet her slik de gjør i Portugal. Jeg vet ikke.
Albariño gir en frisk, mineralpreget hvitvin. Albariño beskrives som en mellomtiing mellom Riesling og Chadonnay, med noe av den samme friskheten og fruktigheten som vi finner i Riesling, men den er ikke like aromatisk. Det er absolutt en hvitvin som det er verdt å prøve. Prøv den gjerne til sjømat, ikke minst kamskjell. Jeg kjenner ikke vinen godt nok til at jeg våger meg på å anbefale en spesiell, ei heller om man bør velge spansk eller portugisisk vin.
Den tradisjonelle musikken i Galicia er keltisk influert, og det brukes mye sekkepipe, her representert ved Susana Seivane.
Vi forbinder sekkepipe særlig med Skottland. Men sekkepipe spilles i mange land. Instrumentent er enkelt. Man har en sekk som ofte kan være magen eller blæren fra et dyr, eller være laget av skinn. Man fyller denne med luft ved å blåse inn i et rør, og sekken gjør at man kan ha en konstant luftstrøm. Noen piper går gjerne opp. Disse har en fast tone hver, og gir den typiske droneklangen, konstante toner som ligger under musikken. Skotske sekkepiper har gjerne tre slike piper. Den Susana Seivane spiller har én. Så er det en pipe med fingerhull, som på en blokkfløyte, og det er på denne man spiller melodien.
Jeg har aldri forsøkt å spille sekkepipe, og vet ikke hva utfordringene er når man skal spille dette instrumentet. Utfordringen når man spiller blåseinstrumenter er gjerne hvordan man kontrollerer og styrer luftstrømmen med lungene, leppene og tungen. Hvordan man styrer dette i en sekkepipe, om det lar seg styre, vet jeg ikke. Jeg vil tro at tonene i pipene på en sekkepipe lages mer som tonene i et orgel enn i et vanlig blåseinstrument. Johann Sebastian Bach sa en gang at det er lett å spille orgel: “Man må bare trykke ned rett tangent på riktig tidspunkt, så gjør instrumentet resten.” På en sekkepipe må man fylle “sekken” og holde denne fylt mens man spiller, omtrent som med belgen på et orgel (eller kompressor på morderne orgler). Jeg tror man regulerer lufttrykket i pipene med hvor kraftig man klemmer på sekken, og ikke først og fremst med hvordan man blåser inn i den. Det er vanskelig å se at fingerferdigheten på den ene pipen man spiller på, er den store utfordringen. Men som sagt: Jeg har aldri prøvd å spille sekkepipe, så jeg vet ikke.
Sekkepipien kom til de britiske øyer med romerne, antageligvis fra Midt-Østen. Det britiske imperiet sendte ut sekkepipeorkestere med sine militære styrker, og dimmiterte soldater dannet sivilie sekkepipeorkestre, ikke minst i Skottland. Slik ble sekkepipen nærmest et symbol for Skottland. For de som måtte være interessert i mer om sekkepipe, både i Skottland og andre steder, anbefaler jeg episoden The Great Highland Bagpipe i BBCs podkastserie “The Listening Service”. Men selv ikke i Skottland er alle begeistret for sekkepipe, heller ikke kongelige sekkepiper.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.
Vi er fortsatt i “Det grønne Spania”, som er preget av fuktig og kjørlig luft fra Atlanterhavet, med ganske mye nedbør. Det fikk rytterne merke i går. Det var trist å se at Carl Fredrik Hagen gikk i bakken. Men han kom seg heldigvis til mål. Så får vi se hvor skadet han er, og om han starter i dag.
Jay Vine imponerte på gårsdagens etappe. Og Remco Evenpoel sikret seg den røde ledertrøyen. Så får vi som hvem som har den når de kommer til mål.
Dagens etappe er 190 km lang, og er klassifisert som “Medium mountain”. <edit>Den ser mer enn hard nok ut for meg, med seks klassifiserte stigninger og avslutning på toppen av en førstekategori. Det bør bli nok en konkurranse mellom sammenlagtkandidatene. </edit> Her blingset jeg litt. Det er etappen i morgen som har seks klassifiserte stigninger. I dag er det “bare” en førstekategori.
Så har det skjedd igjen. En bilist som kommer fra en utkjørsel krysser en gang- og sykkelvei og kjører på en person på sykkel. Det virkelig skandaløse er at politiet enten ikke kan grunnleggende vikepliktsregler, eller at de i sin sykelfiendtlighet gir f… i trafikkreglene når det ikke passer deres brennende ønske om å beskytte bilistene. Hendelsesforløpet beskrives slik, med politiet som kilde:
“Bilen har ifølge politiet kommet ut i fra en eiendom, og kollidert med syklisten på sykkelveien.”
“Kjørende som kommer fra parkeringsplass, holdeplass, torg, eiendom, bensinstasjon, gågate, gatetun eller liknende område har vikeplikt for annen trafikant. Det samme gjelder den som kommer fra gårdsveg eller annen veg som ikke er åpen for alminnelig ferdsel, eller som svinger inn på kjørebanen fra vegens skulder.
Kjørende som vil inn på eller krysse veg fra sykkelveg, gangveg, eller fortau, har vikeplikt for trafikant på vegen. Denne plikten gjelder ikke overfor kjørende fra eller til områder nevnt i første ledd.”
Da var ikke Jumbo Visma interessert å forsvare den røde trøyen lenger. Marc Solér gikk seirende ut av en etappe hvor mange som voktet på hverandre. Og Rudy Molard sikret seg den røde ledertrøyen. Carl Fredrik Hagen kom inn med hovedfeltet, og ligger på 40. plass i sammendraget, i en stor gruppe av ryttere som ligger drøyt fem minutter etter Rudy Molard.
Dagens etappe er en 181,5 km lang fjelletappe, som avsluttes opp Ascensión al Pico Jano. San Miguel de Aguayo. Der kan det bli en hard kamp mellom sammenlagtkandidatene og de som kjemper om klatretrøyen.
Etappen starter i Bilbao i Baskerland, og fortsetter inn i Cantabria. Dette er et fjellandskap mot Atlanterhavskysten. Klimaet er litt for kjølig og fuktig og jorden litt for fruktbar for å være egnet til vinproduksjon. Vindruer gir best resultat i ganske karrig jord, i alle fall om man tenker kvalitativt og ikke kvantitativt. Den fruktbare jorden brukes gjerne til mer i bokstavelig forstand matnyttig landbruksproduksjon. Når det gjelder landbruk står kvegdrift og skogsdrift høyere oppe på listen enn vinproduksjon mm i dette området. Det er i det hele tatt ganske mye som står høyere oppe enn vinproduksjon i denne delen av Spania.
Men det er to VT (Vino de la Tierra) -klassifiserte områder i Cantabria.
Costa de Cantabria ligger ute ved kysten. Området fikk klassifiseringen i 2005. Det ligger ved foten av de cantbriske fjellene, og strekker seg opp til 600 meters høyde. Det produseres først og fremst hvitvin, og den er ganske lett og har relativt lite alkohol, typisk 9-12%. Vinen lages gjerne av nord-spanske druer som Albarino, Godello, Hondarrabi Zuri og Treixadura, men det dyrkes også noe Riesling og Gewurztraminer. Det produseres også noe rødvin. Vinene kjennetegnes av det kjølige klimaet og nærheten til havet, med høy syre og et visst saltpreg.
Den andre, Liébana, ligger lenger inne i landet. Området består av fire daler, som skjermer området blant annet fra den kjølige havluften. Det produseres mest rødvin, men det kan også produseres hvitvin innenfor klassifiseringen. Det er 15 tillatte druesorter, hvilket i praksis pleier å bety stor variasjon, og at det er vanskelig å finne en vin som er typisk for området.
Jeg kjenner ikke disse vinene. Jeg vil tro at det er vin man drikker når man er i området, men som man ellers ikke anstrenger seg for å finne.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.
“Pursuant to articles 2.6.019 through 2.6.021 of the UCI Regulations, bonuses of 10, 6 and 4 seconds shall be awarded to the top three classified riders of linear stages, respectively.”
Jeg vet ikke hva som regnes som “linear stages”, men det er kanskje alle fellesstartsetapper. Primoz Roglic fikk 13 bonussekunder, 10 i mål og 3 på Puerto de Herrer. Han har da 13 sekunder ledelse på lagkamerat Sepp Kuss, og 26 sekunder til Ineos-rytterne. Det spørs om Primoz Roglic vil gi fra seg den røde trøyen nå. Carl Fredrik Hagen kom inn på 14. plass, 7 sekunder etter Primoz Roglic. Men Team DSM tapte 53 sekunder til Jumbo Visma på lagtempoen, så han ligger på 40. plass i sammedraget.
Dagens etappe er også “medium mountain”, på 187 km. Det er fem klassifiserte stigninger, tre tredje- og to andrekategori. Skjønt det er bare en andrekategori, men den skal de over to ganger. Det er flere poeng å hente for de som kjemper om klatretrøyen. Avslutningen er ned fra den siste toppen, og flat mot mål. Spørsmålet er hvem som henger med ved siste passering over Alto del Vivero.
Etappen går ganske nær kysten. Tvillingbyene Irun og Hendaye ligger på hver sin side av den spansk/franske grensen. Jeg passerte her med tog da jeg var på Interrail i 1974, og var på vei fra Lisboa til Paris. Grenseovergangene mellom Frankrike og Spania har alltid vært interessante når man kommer med tog. I Spania (og Portugal) har man en bredere sporvidde enn ellers i Vesteuropa. Spania og Portugal har 1 668 mm, mens standard i Vesteuropa er 1 435 mm. Tidligere skiftet man boggier på togene ved grensen. Før det måtte man antageligvis bytte tog. Mer moderne vogner for denne trafikken er slik at man kan trekke akslingene litt ut og inn, og dermed endre sporvidden, i alle fall på passasjertog. På godstog byttes det visstnok fortsatt boggier. Spania har i de senere årene bygget ut et ganske omfattende nett for høyhastighetstog. Disse er bygget med vanlig, vesteuropeisk sporvidde.
Langs kysten produseres den baskiske vinen som kalles Txakoli. Man deler baskisk vin inn i to hovedgrupper: Txakoli og Rioja Alavesa, som vi var innom i går. Om jeg har forstått det rett, er Txakoli den tradisjonelle baskiske vinen. Den staves noen ganger Chacoli, Txacoli eller Chakoli. Det produseres mest hvitvin, men også noe rød og rosé. Det er en perlende vin med relativt lite alkohol, 9-11%. Her er en artikkel fra Aperitif om denne vintypen.
Produksjon av Txakoli har en lang tradisjon. Men fram til ut på 1980-tallet var dette en i hovedsak hjemmelaget vin, som ble produsert på gårdene. Vinlusen phylloxera tok nesten knekken på vinen. Men baskerne er stolte av sin kultur, og gjorde alt i deres makt for å holde produksjonen gående. Til slutt lyktes de i den forstand at tre områder fikk DO-klassifisering på 1990-tallet.
Den viktigste hvite/grønne druen er Hondarrabi Zuri. Jeg har ikke sett noe annet enn dette baskiske navnet på druen. I tillegg kan man bruke Folle blanche, Gros Manseng og Petit Manseng. Folle blanche kalles Gros plant i Loire og Picpoul i Languedoc. Gros Manseng og Petit Manseng er de viktigste druene i Jurancon, på den franske siden av Pyreneene. Til rødvin brukes Hondarribi beltza, en drue jeg heller ikke har møtt andre steder og jeg har ikke sett andre navn på denne druen.
Det første klassifiserte området vi kommer til er Getariako Txakolina, eller Chacolí de Guetaria på spansk. Dette fikk DO-klassifisering i 1989.
Bizkaiko Txakolina (Chacoli de Vizcaya på spansk) ligger litt lenger vest, og fikk DO-klassifisering i 1994. De meste av vinmarkene ligger rundt Bilbao.
Arabako Txakolin er det yngste klassifiserte området, i Alava-provinsen. Det fikk DO-klassifisering i 2001. Det er i dette området det produseres Rioja-vin, som vi var innom i går. Men det produseres også Txakoli.
Baskisk vin har for meg til nå vært en hvit flekk på vinkartet. Det ble dermed en bestilling litt i blinde for å teste denne vinen. Jeg merket meg av Vinmonopolet hadde noen viner fraGorka Izagirre. Jeg vet ikke om det er den baskiske syklisten Gorka Izagirre, som så vidt jeg vet fortsatt sykler for det spanske laget Moviestar, som har satset på vinproduksjon, om det er en slektning, eller om det er et så vanlig baskisk navn at det kan være nærmest hvem som helst. Gorka Izagirre sykler ikke åretes Vuelta. Kanskje han er hjemme og tar seg av vinen?
Uansett, det var det nærmeste jeg kom en slags sykkelvin fra dette området, så mitt valg ble Gorka Izagirre 2019. Skjønt etter at jeg hadde bestilt en flaske av den, var jeg innom Vinmonopolet på Ski, og så i hyllene for spansk hvitvin. Der fant jeg en Hiruzta Txakolina 2021, og jeg klarte ikke å motstå fristelsen til å ta med en flaske. Det ble den første vinen fra dette området som jeg smakte. Det er en lett perlende og syrefrisk vin som kan passe til sjømat. Hvis jeg hadde skullet smake den blindt, hadde jeg nok tenkt i retning en portugisisk Vinho Verde. Skjønt det er så lenge siden jeg har drukket den vinen, at sammenligningsgrunnlaget ikke er særlig godt. Det er nok ikke den vinen som kommer til å bli “husets hvitvin” hos oss.
Jeg vet lite om baskisk musikk. Men Benito Lertxundi skal være en viktig musiker når det gjelder å popularisere baskisk musikk. Her fremfører han Grande Éxitos.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.
Så ble det ny seier til Sam Bennett. Bora Hansgrohe kan si seg godt fornøyd med uttellingen så langt i Vueltaen. Nå kan de senke skuldrene. Jeg har nå forstått at det er plasseringspoeng som bestemmer hvem som kan iføre seg den røde ledertrøyen når rytterne har lik tid. Så det blir Edoardo Affini som starter i rødt i dag.
Nå har Vueltaen kommet hjem til Spania, nærmere bestemt til Baskerland. Dagens etappe er en kupert etappe, karakterisert som “Medium mountain” på 153,5 km. Etappen stiger de siste tre kilometrene, med en kneik mot mål. Dette er ikke en avslutning som passer spurterne, så etter denne etappen regner jeg med at den røde ledertrøyen kommer til å skifte skuldre. Men rytterne i Jumbo Visma har 13 sekunders ledelse på rytterne fra Ineos Grandiers. Om jeg har forstått det rett deles det ikke ut bonussekunder til etappevinnerne i årets Vuelta. I dagens etappe deles det ut 3, 2 og 1 bonussekund til de tre første over Puerto de Herrer. Det kommer vel neppe til å bety så mye i sammendraget. Men det er etåpent spørsmål om Jumbo Visma er interessert i å forsvare ledertrøyen så tidlig, selv om de sikkert har ambisjoner om å ha den til slutt.
Dette er en kommentar som har ligget uferdig lenge, men som en twitterkommentar inspirerte til å gjøre ferdig. Noe av det jeg hadde lagt inn lenker til, har forvunnet. Men jeg har latt det stå. Det er uholdbart at offentlige etater som Statens vegvesen fjerner informasjon om slike prosjekter fra nettet, men det gjør de altså. Det gjør Oslo kommune også.
Veiutbyggingen i Bjørvika er en av de store utbyggingsskandaler i Oslo. Om politikere og andre ansvarlige har blitt bevisst ført bak lyset, eller om de bare har vedtatt det de har blitt forelagt med lukkede øyne, vet jeg ikke. Men her har det vært særdeles mye falsk reklame når man har skullet selge inn prosjektet. Vi kan starte med den desinformasjonsvideoen som ble laget av Plan- og bygningsetaten “Bjørvika 2020”.
“Hovedgrepet i planen er de syv allmenningene. Dette er bilfrie byrom som skal sørge for at sjøen blir lett tilgjengelig for byens befolkning.”
