Los vinos de la Vuelta 2022. 1. etappe: Lagtempo. Utrecht — Utrecht

Bil­de på top­pen: Wiki­me­dia Com­mon, foto Gol­do­rak, edi­ted by Petar Miloševi?, licensed under the Crea­ti­ve Com­mons Attri­bu­tion-Share Alike 4.0 Inter­na­tio­nal.

Årets Vuel­ta star­ter med 23,2 km lag­tem­po i Utrecht. Etap­pen er helt flat. Jeg synes lag­tem­po er en spen­nen­de øvel­se som jeg gjen­re skul­le ha sett mer av. Lagets tid tas på 4. ryt­ter over mål. I alle fall gjor­de man det da det var ni ryt­te­re på et lag. Nå er det åtte, men jeg har ikke sett noe om at tid­ta­gin­ge i lag­tem­po er end­ret av den grunn. Det betyr at hvis man har en vel­dig tempo­sterk ryt­ter i lag­tet, så hjel­per det ikke å sen­de ved­kom­men­de av sted foran alle de and­re. Men han kan selv­sagt ta man­ge og lan­ge førin­ger under­veis. Mot slut­ten kan man kjø­re fra mind­re tempo­ster­ke ryt­te­re, så len­ge fire på laget kla­rer å kom­me sam­let til mål. Jeg tror de som kom­mer sam­let til mål får lagets tid, men hvis noen kjø­res av vil de få den tiden de selv had­de i mål når man skal reg­ne sammedraget. 

Så langt jeg har klart å få over­sikt, er Carl Fred­rik Hagen enes­te nors­ke del­ta­ker i årets Vuelta.

Da det var lag­tem­po i Montpel­li­er i 2009 had­de jeg gle­den av å se etap­pen inne på TV2s stu­dio­om­rå­de ved mål, og jeg had­de Dag Otto Lau­rit­zen som en per­son­lig eks­pert­kom­men­ta­tor. Jeg lær­te en god del om lag­tem­po da. Det er en klar for­skjell mel­lom lag som fak­tisk har trent på å syk­le lag­tem­po, og de som ikke har det. Jeg mener å hus­ke at under lag­tempo­etap­pen i Montpel­li­er had­de Denis Men­chov minst en, muli­gens to turer i grøf­ten, uten at det var lagets feil. Han ble reg­net som en god tem­po­ryt­ter, så det var litt mer­ke­lig at han skul­le tab­be seg ut på den måten. (Men jeg har ikke sjek­ket det­te nær­me­re, så jeg kan selv­sagt hus­ke feil.) Jeg tror det­te klip­pet er fra den etappen.

Utrecht er en av Neder­lands man­ge syk­kel­byer. Jeg besøk­te Utrecht i 2015. Det året star­tet Tour de Fran­ce i Utrecht, uten at det had­de noe direk­te med mitt besøk å gjø­re. Men byen var fort­satt pre­get av at det had­de vært Tour de Fran­ce start i byen.

Jeg syk­let hjem­over etter å ha sett fina­len i Tour de Fran­ce i Paris. Jeg syk­let fra Paris til Kiel, via Bel­gia og Neder­land. Fra Kiel tok jeg båten hjem.

Jeg er ikke kjent med noen vin­pro­duk­sjon i Neder­land. Neder­land er øl og gene­ver. Neder­landsk ølpro­duk­sjon har len­ge vært for domi­nert av sto­re bedrif­ter som Heine­ken og Grolsch. Heine­ken er Euro­pas størs­te bryggeri­kon­sern. Heine­ken ble utvik­let til suk­sess av Alfred “Fred­die” Heine­ken, kjent for utsag­net: “In the end, life is all about adver­ti­sing.” Det er typisk at Heine­ken på sine nett­si­der frem­he­ver at de i 2015 ble kåret til Mar­ke­ter of the year. Selv er jeg mer opp­tatt av sub­stan­sen, enn av markedsføringen.

Heineken

Heine­ken er ikke blant mine favo­ritt­øl, men det er ofte uun­gåe­lig ved at det litt for man­ge ste­der er det enes­te ølet som ser­ve­res. Om jeg skal være ærlig: For meg er Heine­ken et øl jeg prø­ver å unngå.

Amstel_Gold

Men et øl som bur­de være vel­kjent for alle syk­kel­in­ter­es­ser­te, og som vi kan nev­ne først er Amstel Gold. Bryg­ge­ri­et Amstel var en av Heine­kens vik­tigs­te kon­kur­ren­ter i Neder­land. Det har navn etter elven Amstel, som ren­ner ut ved Amster­dam. Amstel ble kjøpt av Heine­ken i 1968, så igjen: Heine­ken er for domi­ne­ren­de. Det mes­te av ølet som sel­ges under nav­net Amstel, bryg­ges hos Heine­ken. Men man bru­ker en annen gjær­type enn den som bru­kes i det ølet som sel­ges som Heine­ken. Amstel har noe mer smak enn Heine­ken, og Amstel Gold er en rike­re og ster­ke­re utga­ve av Amstel. Heine­ken vel­ger gjer­ne å tes­te nye ølty­per i mar­ke­det under nav­net Amstel, for ikke å risi­ke­re noe med sitt ver­di­ful­le vare­mer­ke Heineken.

Amstel_Herfstbock

Amstel Herfts­bock er et øl det er verdt å sma­ke på. I Euro­pean Beer Guide skri­ver de føl­gen­de om det­te ølet:

Sur­pri­sing­ly good — pro­bab­ly the best tra­ditio­nal bott­om-fer­men­ted bock. It has exact­ly the right blance of bit­ter­ness and swe­et­ness for the style. Easi­ly Heineken’s best bott­om-fer­men­ted beer. ”

Jeg må inn­røm­me at det gikk lang tid før det gikk opp for meg at Rabobank fak­tisk var en bank, og ikke “bare” et syk­kel­lag. Kan­skje er det også noen som bare ten­ker på Amstel Gold Race som et syk­kel­ritt, og ikke på Amstel Gold som et øl.

Grolsch

Grolsch er et gam­melt bryg­ge­ri. Det ble etab­lert i 1615, og der det nest størs­te bryg­ge­ri­et i Neder­land, etter Heine­ken. Det hol­der til i Enschede, omrent 130 km øst for Utrecht. Deres hoved­pro­dukt er et lyst, under­gjæ­ret lager (pils). I 2007 ble Groslch kjøpt av SAB­Mil­ler. SAB­Mil­ler ble etab­lert da det Sør-Afri­kans­ke South Afri­can Brewery (SAB) kjøp­te det USA-baser­te Mil­ler i 2002. Skal jeg ha en neder­landsk pils, vel­ger jeg nok Grolsch frem­for Heineken.

Tren­den med hånd­verks­ba­ser­te bryg­ge­ri­er, fra mik­ro og opp til noe stør­re, har også nådd Neder­land. Men mitt inn­trykk er at domi­nan­sen fra indu­stri­bryg­ge­ri­ene har gjort at den­ne tren­den kom sene­re til Neder­land enn til man­ge and­re land.

Hol­der vi oss til The World Atlas of Beer frem­he­ver for­fat­ter­ne Neder­lands tra­di­sjon som han­dels- og sjø­farts­na­sjon. Det er sym­pto­ma­tisk at man har detal­jer­te for­teg­nel­ser over øl som har blitt ski­pet ut gjen­nom neder­lands­ke hav­ner. Vi vet at på 1400-tal­let ble det ski­pet ut sto­re meng­der øl fra Leu­ven (nå i Bel­gia) og Bre­men (Tysk­land). Men vi vet lite om bryg­gin­gen, om hvor­dan ølet var og om drikkekultur.

I det pro­tes­tan­tis­ke nord var drik­king (av alko­hol) sett på som synd og et tegn på men­nes­ke­lig svak­het, mens det i det katols­ke sør ble sett på som Guds gave til men­nes­ke­he­ten for å hjel­pe dem å over­le­ve livets prø­vel­se. Her er det fris­ten­de å site­re Ben­ja­min Frank­lins uttalselse:

Beer is proof that god loves us and wants us to be happy.”

Når noen sier slikt, er det all­tid noen som begyn­ner å under­sø­ke om han vir­ke­lig sa det. Fak­tum kan være en gle­des­dre­per, for det er visst­nok ikke noe bevis for at han noen gang sa dette. 

På 1970-tal­let for­svant de små, uav­hen­gi­ge kom­mer­si­el­le bryg­ge­ri­ene i Neder­land, som så man­ge and­re ste­der. De få uav­hen­gi­ge bryg­ge­ri­er kopier­te bare de sto­re, indu­stri­bryg­ge­ri­ene. 1975 var star­ten på ny inter­es­se for øl i Neder­land, men det var uav­hen­gi­ge cafe­er som solg­te uvan­lig flaske­øl, i stor grad impor­tert fra Bel­gia. I The World Atlas of Beer frem­stil­les neder­lansk ølkul­tur, eller kan­skje man­gel på sådan, slik:

To most Dutch peop­le, beer is a ritual­ly poured, blond, foam-top­ped drink made bye one of the two glo­bal cor­po­ra­tions with a natio­nal con­nec­tion. Curious beer drin­kers still tend to drink Belgian.”

Den­ne utga­ven av The World Atlas of Beer jeg har, er fra 2012, så ting kan ha utvik­let seg siden den gang. Jeg må visst kjø­pe en nyere utga­ve, men har ikke kom­met så langt. Om utvik­lin­gen av mikro­bryg­ge­ri­er, skri­ver de:

In the 1980s, new microb­reweries emer­ged that rejected the main­stre­am sty­les of the lager coope­ra­tions but also, sad­ly, ignored their tech­ni­cal stan­dards. Yeast infec­tions and other forms of spoi­ling beca­me a rou­ti­ne hazard, as nai­ve owners tried to save money by skim­ping on key pro­duc­tion safeguards.

In recent years, a new vawe of entre­preneu­ri­al caft breweries has emer­ged, as good at mas­te­ring tech­ni­que as they are at schock­ing the old order…

Dutch craft brewing has a long way to go to catch up with the rest of northern Euro­pe, but at least its ship has now left the harbour.”

Sli­ke bryg­ge­ri­er når sjel­den ut over sitt loka­le og regio­na­le mar­ked, og de blir i alle fall sjel­den eks­por­tert. De er der­for vans­ke­li­ge å fin­ne fram til hvis man ikke er på stedet.

Like syd for Utrecht fin­ner vi ste­det Vre­eswijk. Corne­lis Vre­eswijk var født i Neder­land, rik­tig­nok ikke i Vre­eswijk, men i den lil­le byen IJmuid­en len­ger nord. Fami­li­en flyt­tet til Sve­ri­ge da Corne­lis var 12 år gam­mel. Sve­ri­ge har en fan­tas­tisk vise­tra­di­sjon, men vise­dik­te­re som Carl Michael Bell­man, Evert Tau­be, Corne­lis Vre­eswijk og man­ge and­re. Jeg har ikke hørt at Corne­lis Vre­eswijk had­de noen spe­si­ell for­bin­del­se med Sve­ri­ge før han flyt­tet dit. Jeg synes det er gans­ke utro­lig at en som lær­te seg svensk først som ung­dom, kun­ne behers­ke det svens­ke språ­ket til full­kom­men­het, slik Corne­lis Vre­eswijk gjor­de. Han lev­de ikke akku­rat et sunt liv, med blant annet mye rus­bruk. Han døde i 1987, 50 år gam­mel. Hans san­ger spen­ner fra sam­funns­kom­men­ta­rer, til biten­de sati­re og vak­ker poe­si, gjer­ne i kom­bi­na­sjon. Jeg tar med en av hans vak­re, poe­tis­ke viser: Bal­la­den om Fre­dik Åka­re och Ceci­lia Lind.

Vuelta 2022

Los vinos de la Vuelta

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Gras­rot­an­de­len må gå til loka­le for­enin­ger, så jeg håper and­re lokal­lag også benyt­ter den mulig­he­ten. Men jeg har ikke noen detal­jer om det­te. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email