Nederland, Spania, Sykkelsport, Øl

Los vinos de la Vuelta 2022. 1. etappe: Lagtempo. Utrecht — Utrecht

Leave a comment

Bilde på toppen: Wikimedia Common, foto Goldorak, edited by Petar Miloševi?, licensed under the Creative Commons Attribution-Share Alike 4.0 International.

Årets Vuelta starter med 23,2 km lagtempo i Utrecht. Etappen er helt flat. Jeg synes lagtempo er en spennende øvelse som jeg gjenre skulle ha sett mer av. Lagets tid tas på 4. rytter over mål. I alle fall gjorde man det da det var ni ryttere på et lag. Nå er det åtte, men jeg har ikke sett noe om at tidtaginge i lagtempo er endret av den grunn. Det betyr at hvis man har en veldig temposterk rytter i lagtet, så hjelper det ikke å sende vedkommende av sted foran alle de andre. Men han kan selvsagt ta mange og lange føringer underveis. Mot slutten kan man kjøre fra mindre temposterke ryttere, så lenge fire på laget klarer å komme samlet til mål. Jeg tror de som kommer samlet til mål får lagets tid, men hvis noen kjøres av vil de få den tiden de selv hadde i mål når man skal regne sammedraget.

Så langt jeg har klart å få oversikt, er Carl Fredrik Hagen eneste norske deltaker i årets Vuelta.

Da det var lagtempo i Montpellier i 2009 hadde jeg gleden av å se etappen inne på TV2s studioområde ved mål, og jeg hadde Dag Otto Lauritzen som en personlig ekspertkommentator. Jeg lærte en god del om lagtempo da. Det er en klar forskjell mellom lag som faktisk har trent på å sykle lagtempo, og de som ikke har det. Jeg mener å huske at under lagtempoetappen i Montpellier hadde Denis Menchov minst en, muligens to turer i grøften, uten at det var lagets feil. Han ble regnet som en god temporytter, så det var litt merkelig at han skulle tabbe seg ut på den måten. (Men jeg har ikke sjekket dette nærmere, så jeg kan selvsagt huske feil.) Jeg tror dette klippet er fra den etappen.

Utrecht er en av Nederlands mange sykkelbyer. Jeg besøkte Utrecht i 2015. Det året startet Tour de France i Utrecht, uten at det hadde noe direkte med mitt besøk å gjøre. Men byen var fortsatt preget av at det hadde vært Tour de France start i byen.

Jeg syklet hjemover etter å ha sett finalen i Tour de France i Paris. Jeg syklet fra Paris til Kiel, via Belgia og Nederland. Fra Kiel tok jeg båten hjem.

Jeg er ikke kjent med noen vinproduksjon i Nederland. Nederland er øl og genever. Nederlandsk ølproduksjon har lenge vært for dominert av store bedrifter som Heineken og Grolsch. Heineken er Europas største bryggerikonsern. Heineken ble utviklet til suksess av Alfred “Freddie” Heineken, kjent for utsagnet: “In the end, life is all about advertising.” Det er typisk at Heineken på sine nettsider fremhever at de i 2015 ble kåret til Marketer of the year. Selv er jeg mer opptatt av substansen, enn av markedsføringen.

Heineken

Heineken er ikke blant mine favorittøl, men det er ofte uungåelig ved at det litt for mange steder er det eneste ølet som serveres. Om jeg skal være ærlig: For meg er Heineken et øl jeg prøver å unngå.

Amstel_Gold

Men et øl som burde være velkjent for alle sykkelinteresserte, og som vi kan nevne først er Amstel Gold. Bryggeriet Amstel var en av Heinekens viktigste konkurrenter i Nederland. Det har navn etter elven Amstel, som renner ut ved Amsterdam. Amstel ble kjøpt av Heineken i 1968, så igjen: Heineken er for dominerende. Det meste av ølet som selges under navnet Amstel, brygges hos Heineken. Men man bruker en annen gjærtype enn den som brukes i det ølet som selges som Heineken. Amstel har noe mer smak enn Heineken, og Amstel Gold er en rikere og sterkere utgave av Amstel. Heineken velger gjerne å teste nye øltyper i markedet under navnet Amstel, for ikke å risikere noe med sitt verdifulle varemerke Heineken.

Amstel_Herfstbock

Amstel Herftsbock er et øl det er verdt å smake på. I European Beer Guide skriver de følgende om dette ølet:

“Surprisingly good — probably the best traditional bottom-fermented bock. It has exactly the right blance of bitterness and sweetness for the style. Easily Heineken’s best bottom-fermented beer. ”

Jeg må innrømme at det gikk lang tid før det gikk opp for meg at Rabobank faktisk var en bank, og ikke “bare” et sykkellag. Kanskje er det også noen som bare tenker på Amstel Gold Race som et sykkelritt, og ikke på Amstel Gold som et øl.

Grolsch

Grolsch er et gammelt bryggeri. Det ble etablert i 1615, og der det nest største bryggeriet i Nederland, etter Heineken. Det holder til i Enschede, omrent 130 km øst for Utrecht. Deres hovedprodukt er et lyst, undergjæret lager (pils). I 2007 ble Groslch kjøpt av SABMiller. SABMiller ble etablert da det Sør-Afrikanske South African Brewery (SAB) kjøpte det USA-baserte Miller i 2002. Skal jeg ha en nederlandsk pils, velger jeg nok Grolsch fremfor Heineken.

Trenden med håndverksbaserte bryggerier, fra mikro og opp til noe større, har også nådd Nederland. Men mitt inntrykk er at dominansen fra industribryggeriene har gjort at denne trenden kom senere til Nederland enn til mange andre land.

Holder vi oss til The World Atlas of Beer fremhever forfatterne Nederlands tradisjon som handels- og sjøfartsnasjon. Det er symptomatisk at man har detaljerte fortegnelser over øl som har blitt skipet ut gjennom nederlandske havner. Vi vet at på 1400-tallet ble det skipet ut store mengder øl fra Leuven (nå i Belgia) og Bremen (Tyskland). Men vi vet lite om bryggingen, om hvordan ølet var og om drikkekultur.

I det protestantiske nord var drikking (av alkohol) sett på som synd og et tegn på menneskelig svakhet, mens det i det katolske sør ble sett på som Guds gave til menneskeheten for å hjelpe dem å overleve livets prøvelse. Her er det fristende å sitere Benjamin Franklins uttalselse:

“Beer is proof that god loves us and wants us to be happy.”

Når noen sier slikt, er det alltid noen som begynner å undersøke om han virkelig sa det. Faktum kan være en gledesdreper, for det er visstnok ikke noe bevis for at han noen gang sa dette.

På 1970-tallet forsvant de små, uavhengige kommersielle bryggeriene i Nederland, som så mange andre steder. De få uavhengige bryggerier kopierte bare de store, industribryggeriene. 1975 var starten på ny interesse for øl i Nederland, men det var uavhengige cafeer som solgte uvanlig flaskeøl, i stor grad importert fra Belgia. I The World Atlas of Beer fremstilles nederlansk ølkultur, eller kanskje mangel på sådan, slik:

“To most Dutch people, beer is a ritually poured, blond, foam-topped drink made bye one of the two global corporations with a national connection. Curious beer drinkers still tend to drink Belgian.”

Denne utgaven av The World Atlas of Beer jeg har, er fra 2012, så ting kan ha utviklet seg siden den gang. Jeg må visst kjøpe en nyere utgave, men har ikke kommet så langt. Om utviklingen av mikrobryggerier, skriver de:

“In the 1980s, new microbreweries emerged that rejected the mainstream styles of the lager cooperations but also, sadly, ignored their technical standards. Yeast infections and other forms of spoiling became a routine hazard, as naive owners tried to save money by skimping on key production safeguards.

In recent years, a new vawe of entrepreneurial caft breweries has emerged, as good at mastering technique as they are at schocking the old order…

Dutch craft brewing has a long way to go to catch up with the rest of northern Europe, but at least its ship has now left the harbour.”

Slike bryggerier når sjelden ut over sitt lokale og regionale marked, og de blir i alle fall sjelden eksportert. De er derfor vanskelige å finne fram til hvis man ikke er på stedet.

Like syd for Utrecht finner vi stedet Vreeswijk. Cornelis Vreeswijk var født i Nederland, riktignok ikke i Vreeswijk, men i den lille byen IJmuiden lenger nord. Familien flyttet til Sverige da Cornelis var 12 år gammel. Sverige har en fantastisk visetradisjon, men visediktere som Carl Michael Bellman, Evert Taube, Cornelis Vreeswijk og mange andre. Jeg har ikke hørt at Cornelis Vreeswijk hadde noen spesiell forbindelse med Sverige før han flyttet dit. Jeg synes det er ganske utrolig at en som lærte seg svensk først som ungdom, kunne beherske det svenske språket til fullkommenhet, slik Cornelis Vreeswijk gjorde. Han levde ikke akkurat et sunt liv, med blant annet mye rusbruk. Han døde i 1987, 50 år gammel. Hans sanger spenner fra samfunnskommentarer, til bitende satire og vakker poesi, gjerne i kombinasjon. Jeg tar med en av hans vakre, poetiske viser: Balladen om Fredik Åkare och Cecilia Lind.

Vuelta 2022

Los vinos de la Vuelta

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.