Los vinos de la Vuelta 2022. 3. etappe: Breda — Breda

Bil­de på top­pen: Wiki­me­dia Com­mon, foto Gol­do­rak, edi­ted by Petar Miloševi?, licensed under the Crea­ti­ve Com­mons Attri­bu­tion-Share Alike 4.0 Inter­na­tio­nal.

Så ble det Sam Ben­net som trakk det lengs­te strå­et på gårs­da­gens etap­pe. Jeg må inn­røm­me at jeg fort­satt ikke for­står hvor­dan man bestem­mer rekke­føl­gen i sam­men­dra­get når det star­ter med lag­tem­po. I går syk­let Robert Gesink i leder­trøy­en. Nå er det Mike Teunis­sen som står som sam­men­lagt­le­der. Han var først i mål av ryt­ter­ne fra Jum­bo-Vis­ma, og det over­sty­rer visst plas­se­rin­gen etter lag­tem­po. De har uan­sett sam­me tid. Det ble i alle fall feil som jeg skrev i går, at Robert Gesink vil­le behol­de den røde leder­trøy­en til fjer­de etap­pe er unna­gjort. Kan­skje blir det Mike Teunis­sen som kom­mer til å syk­le i den til og med tirsdag.

Tred­je etap­pe er 193,2 km lang, flat etap­pe. Vi er i Neder­land og det er flatt, slik at vind kan kom­me til å spil­le en rol­le på den­ne etap­pen. Hvis ikke vin­den ska­per sær­li­ge utford­rin­ger, er det grunn til å tro at det går mot nok en massespurt. 

Vi skal avslut­te den­ne lil­le ølrun­den med øl vi først og fremst for­bin­der med Bel­gia, og som vi var inn­om til 6. etap­pe i årets Tour de Fran­ce: Trappist-øl. Trappist-øl er ikke en bestemt øltype. Det som kjenne­teg­ner trappist-ølet er at det skal være bryg­get i et trappist-klos­ter. Det er to trappist-bryg­ge­ri­er i Nederland.

Det neder­lands­ke Trappist­bryg­ge­ri­et La Trap­pe, som egent­lig heter Abbey O.L.V. Konings­ho­e­ven, har kalt opp bryg­ge­ri­et etter det opp­rin­ne­li­ge Trappist­klos­te­ret La Trap­pe i Frank­ri­ke. Abbey O.L.V. Konings­ho­e­ven lig­ger ved Til­burg, Ikke langt fra dagens etappe.

WIMG_5202_DxO

Natio­nal Geo­grap­hic had­de i et spe­sial­num­mer en pre­sen­ta­sjon av “100 Jour­neys of a Life­time”, alt­så en vari­ant av tema­et 100 ste­der man bør besø­ke før man dør. [Jeg fin­ner den ikke igjen. Jeg fin­ner bøker, men ikke noe på net­tet.] En av rei­se­ne var til Trappist­bryg­ge­ri­er i Bel­gia. Jeg så ikke helt poen­get, når de sam­ti­dig skrev at ingen av dem tar i mot besø­ken­de. Det man kun­ne gjø­re i føl­ge Natio­nal Geo­grap­hics anbe­fa­ling, er å se et klos­ter fra utsi­den og besø­ke en café i nær­he­ten hvor man kan sma­ke på ølet, og man fin­ner sik­kert butik­ker hvor man kan kjø­pe det. Fle­re av dis­se klost­re­ne tar i mot besø­ken­de som vil del­ta i klos­te­rets bøn­ner. Men ikke ølhun­der som først og fremst er inter­es­sert i bryggeriet.

At Trappi­støl bør på lis­ten over drik­ke man bør ha smakt før man dør, det kan jeg være enig i. Men vi tren­ger ikke rei­se til café­er på avsi­des­lig­gen­de ste­der i Bel­gia for å gjø­re det. 

Nå er ikke det som Natio­nal Geo­grap­hic skrev helt rik­tig. Så vidt jeg vet kun­ne man besø­ke det mins­te av de bel­gis­ke Trappist­bryg­ge­ri­ene: Achel. Men de mun­ke­ne som had­de ansva­ret for bryg­gin­gen hos Achel pen­sjo­ner­te seg i janu­ar 2021, og da mis­tet de sin trappist-sta­tus. Men deres øl er anta­ge­lig­vis det sam­me som før. Det neder­lands­ke Trappist­bryg­ge­ri­et La Trap­pe , tar også i mot besø­ken­de. Ikke bare tar de i mot besø­ken­de, de har også lagt opp syk­kel­ru­ter rundt klos­te­ret. Men man­ge av omvis­nin­ge­ne ser ut til å være full­book­et lang tid i forveien.

Det nyes­te og mins­te neder­lands­ke trappist-bryg­ge­ri­et, Zun­dert, i Abdij Maria Toev­lucht, star­tet sin pro­duk­sjon i desem­ber 2013 (eller kan­skje var det da de fikk Trappist-sta­tus). Førs­te gang jeg smak­te Zun­dert var fak­tisk i Bre­da, og bil­det neden­for er tatt på en café der. 

Det pro­du­se­res også brenne­vin i Neder­land. Jeg tar sjan­sen på å utro­pe Gene­ver til det vik­tigs­te neder­lands­ke brenne­vi­net, selv om de også pro­du­se­rer annet — ikke minst man­ge likø­rer. (Jeg bru­ker av og til egg­li­kør som saus på enkel­te des­ser­ter, f.eks. pas­ser det godt på f.eks. bringe­bær, gjer­ne med litt vanilje­is. Men det er ikke noe å drik­ke.) Gene­ver er også kjent under beteg­nel­ser som june­ver, geni­ev­re, jene­ver, jenie­ver og peket. Gene­ver er et kryd­ret korn­brenne­vin, og den vik­tigs­te smaks­til­set­nin­gen er einer­bær. Jeg antar at det er einer­bær som har gitt brenne­vi­net dets navn, altå at einer­bær på neder­landsk heter june­ver, geni­ev­re, jene­ver, jenie­ver eller noe til­sva­ren­de, alt­så det sam­me ordet som det engels­ke juni­pher. Men helt sik­ker er jeg ikke. Det kan være en rek­ke and­re kryd­der i til­legg til einer­bær. Kryd­de­ret er til­satt før sis­te destillering.

Oude”, alt­så gam­mel, er laget på mal­tet korn og destil­lert i “pot stills”, omtrent som whis­ky, og er lag­ret 2–3 år på eike­fat. “Jon­ge”, som ikke over­ras­ken­de betyr ung, er til­satt nøy­tralt brenne­vin og ikke lag­ret. Det min­ner litt om for­skjel­len mel­lom malt­whis­ky og blen­ded whis­ky.

Engelsk­men­ne­ne for­søk­te å etter­lig­ne den hol­lands­ke gene­ver. Man kan si at rent smaks­mes­sig lyk­tes de ikke helt, men kom­mer­si­elt lyk­tes de svært godt. Eng­lands ikke helt vel­lyk­ke­de etter­lig­ning av gene­ver er deres gin. I dag er gin vel­dig popu­lært, og det har duk­ket opp man­ge nye pro­du­sen­ter av gin. Jeg tar sjan­sen på å nev­ne nors­ke Myken destil­le­ri, som pro­du­se­rer fle­re typer gin, i til­legg til whisky.

Så kan­skje bør man ha et lite glass gene­ver ved siden av ølet før Tour de Fran­ce for­la­ter Nederland.

Vi skal inn­om det under­li­ge ste­det som heter Baar­le-Nas­sau i Neder­land og Baar­le-Her­tog i Bel­gia. Det er et under­lig sted, da det ikke bare er en bel­gisk enkla­ve, men nær­mest et bel­gisk arkipél inne i Neder­land. Hvis man for­stør­rer kar­tet, ser man at det ikke bare er bel­gis­ke “øyer” inne i Neder­land, det er også neder­lands­ke “øyer” inne i de bel­gis­ke “øyene”.

Jeg har all­tid vært fasci­nert av sli­ke enkla­ver, eller eks­kla­ver — det kom­mer an på om man ser det fra lan­det hvor de lig­ger, eller lan­det hvor de hører til. Det­te er et av de mer­ke­ligs­te sli­ke feno­me­ner jeg kjen­ner til. Jeg besøk­te ste­det på den sam­me turen som da jeg besøk­te Utrecht, og syk­let fra Baar­le-Nas­sau til Bre­da. Min etap­pe star­tet i Ant­wer­pen, og Baar­le Nas­sau var et sent lunsjstopp. 

Gren­se­ne går på kryss og tvers inne i den lil­le byen. Noen gan­ger går de tvers gjen­nom byg­nin­ger. På bil­det neden­for står jeg med for­hju­let og en fot i Bel­gia, mens bak­hju­let og den and­re foten er i Nederland. 

En gang gikk gren­sen tvers gjen­nom et res­tau­rant­lo­ka­le. Den gang var det gans­ke stren­ge åpnings­tids­be­stem­mel­ser i Neder­land, mens de var vel­dig libe­ra­le i Bel­gia. Da jeg besøk­te noen som drev kafé i Bel­gia på midt­en at 1970-tal­let, for­tal­te de at de måt­te hol­de stengt to timer i døg­net for ren­gjø­ring. Hvil­ke to timer de vil­le hol­de stengt, kun­ne de bestem­me selv. Ellers kun­ne de hol­de åpent 22 timer i døg­net. I res­tau­ran­ten som var delt mel­lom Neder­land og Bel­gia, måt­te vert­ska­pet på et tids­punkt be alle gjes­te­ne trek­ke over i den bel­gis­ke delen av lokalet. 

Som på bil­det, er gren­sen noen gan­ger mar­kert i gaten. Men som regel er den ikke det. Jeg spur­te ei jen­te som ser­ver­te på den kafe­en hvor jeg spis­te lunsj, om hvor­dan man kun­ne vite om man var i Neder­land eller Bel­gia. Man må se på hus­num­re­ne, for­klar­te hun. Hvis de har neder­lands­ke far­ger, rødt, hvitt og blått, er man i Neder­land. Har de bel­gis­ke far­ger, svart, gult og rødt, er man i Belgia.

Alders­gren­sen for å kjø­pe alko­hol, det er mulig det var begren­set til øl og vin, var 16 år i Bel­gia, mens den var 18 år i Neder­land. Man får ingen pre­mie for å gjet­te om det var ste­der Neder­land eller Beliga som var mest popu­læ­re blant ungdommen.

Hun som ser­ver­te på kafe­en bod­de i Neder­land. Jeg spur­te om for­hol­det mel­lom Neder­land og Bel­gia. I dag betød gren­sen i prak­sis ingen ting, sa hun. Om jeg hus­ker rett, sa hun at folk som bod­de i neder­lands­ke byde­ler kun­ne vel­ge å sen­de bar­na til bel­gis­ke sko­ler, og de som bod­de i Bel­gia kun­ne sen­de barn til neder­lands­ke sko­ler, om de øns­ket det. Hvis det var fot­ball­kamp, holdt hun da med Neder­land eller Bel­gia? Man holdt all­tid med Neder­land eller Bel­gia når de spil­te. Men hvis Neder­land og Bel­gia spil­ler mot hver­and­re? Da måt­te hun erkjen­ne at hun holdt med Nederland.

Siden vi har vært en liten tur inn­om Bel­gia, tar med en bel­gisk låtskriver/sanger, som er en av Euro­pas frems­te: Jaques Brel. Han var født i byde­len Schaerbe­ek i Brus­sel. Skjønt Brus­sel sies å være byen som ingen bor i. Folk bor i Schaerbe­ek eller and­re byde­ler som de iden­ti­fi­se­rer seg med, men ikke i Brus­sel. Schaerbe­ek er tospråk­lig, men så vidt jeg vet var Jaques Brel opp­rin­ne­lig flamsk-talen­de, selv om han stort sett skrev på fransk. Jeg tar med en av hans mest kjen­te san­ger, hvor han syn­ger om Neder­land: Amster­dam.

I mor­gen er det hvile­dag for noen, trans­port­dag for and­re. Vuel­ta­en fort­set­ter i Bas­ker­land på tirs­dag. Vi ses på tirsdag.

Vuelta 2022

Los vinos de la Vuelta

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Gras­rot­an­de­len må gå til loka­le for­enin­ger, så jeg håper and­re lokal­lag også benyt­ter den mulig­he­ten. Men jeg har ikke noen detal­jer om det­te. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email