Bilde på toppen: Wikimedia Common, foto Goldorak, edited by Petar Miloševi?, licensed under the Creative Commons Attribution-Share Alike 4.0 International.
Så ble det Sam Bennet som trakk det lengste strået på gårsdagens etappe. Jeg må innrømme at jeg fortsatt ikke forstår hvordan man bestemmer rekkefølgen i sammendraget når det starter med lagtempo. I går syklet Robert Gesink i ledertrøyen. Nå er det Mike Teunissen som står som sammenlagtleder. Han var først i mål av rytterne fra Jumbo-Visma, og det overstyrer visst plasseringen etter lagtempo. De har uansett samme tid. Det ble i alle fall feil som jeg skrev i går, at Robert Gesink ville beholde den røde ledertrøyen til fjerde etappe er unnagjort. Kanskje blir det Mike Teunissen som kommer til å sykle i den til og med tirsdag.
Tredje etappe er 193,2 km lang, flat etappe. Vi er i Nederland og det er flatt, slik at vind kan komme til å spille en rolle på denne etappen. Hvis ikke vinden skaper særlige utfordringer, er det grunn til å tro at det går mot nok en massespurt.

Vi skal avslutte denne lille ølrunden med øl vi først og fremst forbinder med Belgia, og som vi var innom til 6. etappe i årets Tour de France: Trappist-øl. Trappist-øl er ikke en bestemt øltype. Det som kjennetegner trappist-ølet er at det skal være brygget i et trappist-kloster. Det er to trappist-bryggerier i Nederland.
Det nederlandske Trappistbryggeriet La Trappe, som egentlig heter Abbey O.L.V. Koningshoeven, har kalt opp bryggeriet etter det opprinnelige Trappistklosteret La Trappe i Frankrike. Abbey O.L.V. Koningshoeven ligger ved Tilburg, Ikke langt fra dagens etappe.
National Geographic hadde i et spesialnummer en presentasjon av “100 Journeys of a Lifetime”, altså en variant av temaet 100 steder man bør besøke før man dør. [Jeg finner den ikke igjen. Jeg finner bøker, men ikke noe på nettet.] En av reisene var til Trappistbryggerier i Belgia. Jeg så ikke helt poenget, når de samtidig skrev at ingen av dem tar i mot besøkende. Det man kunne gjøre i følge National Geographics anbefaling, er å se et kloster fra utsiden og besøke en café i nærheten hvor man kan smake på ølet, og man finner sikkert butikker hvor man kan kjøpe det. Flere av disse klostrene tar i mot besøkende som vil delta i klosterets bønner. Men ikke ølhunder som først og fremst er interessert i bryggeriet.
At Trappistøl bør på listen over drikke man bør ha smakt før man dør, det kan jeg være enig i. Men vi trenger ikke reise til caféer på avsidesliggende steder i Belgia for å gjøre det.
Nå er ikke det som National Geographic skrev helt riktig. Så vidt jeg vet kunne man besøke det minste av de belgiske Trappistbryggeriene: Achel. Men de munkene som hadde ansvaret for bryggingen hos Achel pensjonerte seg i januar 2021, og da mistet de sin trappist-status. Men deres øl er antageligvis det samme som før. Det nederlandske Trappistbryggeriet La Trappe , tar også i mot besøkende. Ikke bare tar de i mot besøkende, de har også lagt opp sykkelruter rundt klosteret. Men mange av omvisningene ser ut til å være fullbooket lang tid i forveien.
Det nyeste og minste nederlandske trappist-bryggeriet, Zundert, i Abdij Maria Toevlucht, startet sin produksjon i desember 2013 (eller kanskje var det da de fikk Trappist-status). Første gang jeg smakte Zundert var faktisk i Breda, og bildet nedenfor er tatt på en café der.

Det produseres også brennevin i Nederland. Jeg tar sjansen på å utrope Genever til det viktigste nederlandske brennevinet, selv om de også produserer annet — ikke minst mange likører. (Jeg bruker av og til egglikør som saus på enkelte desserter, f.eks. passer det godt på f.eks. bringebær, gjerne med litt vaniljeis. Men det er ikke noe å drikke.) Genever er også kjent under betegnelser som junever, genievre, jenever, jeniever og peket. Genever er et krydret kornbrennevin, og den viktigste smakstilsetningen er einerbær. Jeg antar at det er einerbær som har gitt brennevinet dets navn, altå at einerbær på nederlandsk heter junever, genievre, jenever, jeniever eller noe tilsvarende, altså det samme ordet som det engelske junipher. Men helt sikker er jeg ikke. Det kan være en rekke andre krydder i tillegg til einerbær. Krydderet er tilsatt før siste destillering.
“Oude”, altså gammel, er laget på maltet korn og destillert i “pot stills”, omtrent som whisky, og er lagret 2–3 år på eikefat. “Jonge”, som ikke overraskende betyr ung, er tilsatt nøytralt brennevin og ikke lagret. Det minner litt om forskjellen mellom maltwhisky og blended whisky.
Engelskmennene forsøkte å etterligne den hollandske genever. Man kan si at rent smaksmessig lyktes de ikke helt, men kommersielt lyktes de svært godt. Englands ikke helt vellykkede etterligning av genever er deres gin. I dag er gin veldig populært, og det har dukket opp mange nye produsenter av gin. Jeg tar sjansen på å nevne norske Myken destilleri, som produserer flere typer gin, i tillegg til whisky.
Så kanskje bør man ha et lite glass genever ved siden av ølet før Tour de France forlater Nederland.
Vi skal innom det underlige stedet som heter Baarle-Nassau i Nederland og Baarle-Hertog i Belgia. Det er et underlig sted, da det ikke bare er en belgisk enklave, men nærmest et belgisk arkipél inne i Nederland. Hvis man forstørrer kartet, ser man at det ikke bare er belgiske “øyer” inne i Nederland, det er også nederlandske “øyer” inne i de belgiske “øyene”.

Jeg har alltid vært fascinert av slike enklaver, eller eksklaver — det kommer an på om man ser det fra landet hvor de ligger, eller landet hvor de hører til. Dette er et av de merkeligste slike fenomener jeg kjenner til. Jeg besøkte stedet på den samme turen som da jeg besøkte Utrecht, og syklet fra Baarle-Nassau til Breda. Min etappe startet i Antwerpen, og Baarle Nassau var et sent lunsjstopp.
Grensene går på kryss og tvers inne i den lille byen. Noen ganger går de tvers gjennom bygninger. På bildet nedenfor står jeg med forhjulet og en fot i Belgia, mens bakhjulet og den andre foten er i Nederland.

En gang gikk grensen tvers gjennom et restaurantlokale. Den gang var det ganske strenge åpningstidsbestemmelser i Nederland, mens de var veldig liberale i Belgia. Da jeg besøkte noen som drev kafé i Belgia på midten at 1970-tallet, fortalte de at de måtte holde stengt to timer i døgnet for rengjøring. Hvilke to timer de ville holde stengt, kunne de bestemme selv. Ellers kunne de holde åpent 22 timer i døgnet. I restauranten som var delt mellom Nederland og Belgia, måtte vertskapet på et tidspunkt be alle gjestene trekke over i den belgiske delen av lokalet.
Som på bildet, er grensen noen ganger markert i gaten. Men som regel er den ikke det. Jeg spurte ei jente som serverte på den kafeen hvor jeg spiste lunsj, om hvordan man kunne vite om man var i Nederland eller Belgia. Man må se på husnumrene, forklarte hun. Hvis de har nederlandske farger, rødt, hvitt og blått, er man i Nederland. Har de belgiske farger, svart, gult og rødt, er man i Belgia.

Aldersgrensen for å kjøpe alkohol, det er mulig det var begrenset til øl og vin, var 16 år i Belgia, mens den var 18 år i Nederland. Man får ingen premie for å gjette om det var steder Nederland eller Beliga som var mest populære blant ungdommen.
Hun som serverte på kafeen bodde i Nederland. Jeg spurte om forholdet mellom Nederland og Belgia. I dag betød grensen i praksis ingen ting, sa hun. Om jeg husker rett, sa hun at folk som bodde i nederlandske bydeler kunne velge å sende barna til belgiske skoler, og de som bodde i Belgia kunne sende barn til nederlandske skoler, om de ønsket det. Hvis det var fotballkamp, holdt hun da med Nederland eller Belgia? Man holdt alltid med Nederland eller Belgia når de spilte. Men hvis Nederland og Belgia spiller mot hverandre? Da måtte hun erkjenne at hun holdt med Nederland.
Siden vi har vært en liten tur innom Belgia, tar med en belgisk låtskriver/sanger, som er en av Europas fremste: Jaques Brel. Han var født i bydelen Schaerbeek i Brussel. Skjønt Brussel sies å være byen som ingen bor i. Folk bor i Schaerbeek eller andre bydeler som de identifiserer seg med, men ikke i Brussel. Schaerbeek er tospråklig, men så vidt jeg vet var Jaques Brel opprinnelig flamsk-talende, selv om han stort sett skrev på fransk. Jeg tar med en av hans mest kjente sanger, hvor han synger om Nederland: Amsterdam.
I morgen er det hviledag for noen, transportdag for andre. Vueltaen fortsetter i Baskerland på tirsdag. Vi ses på tirsdag.
Vuelta 2022
- Innledning
- 1. etappe: Lagtempo. Utrecht — Utrecht
- 2. etappe: ‘s?Hertogenbosch — Utrecht
- 3. etappe: Breda — Breda
- 4. etappe: Vitoria-Gasteiz — Laguardia
- 5. etappe: Irun — Bilbao
- 6. etappe: Bilbao — Ascensión al Pico Jano. San Miguel de Aguayo
- 7. etappe: Camargo — Cistierna
- 8. etappe: La Pola Llaviana/Pola de Laviana — Colláu Fancuaya. Yernes y Tameza
- 9. etappe: Villaviciosa — Les Praeres. Nava
- 10. etappe: Elche — Alicante. Tempo
- 11. etappe: ElPozo Alimentación — Cabo de Gata
- 12. etappe: Salobreña — Peñas Blancas. Estepona
- 13. etappe: Ronda — Montilla
- 14. etappe: Montoro — Sierra de La Pandera
- 15. etappe: Martos — Sierra Nevada. Alto Hoya de la Mora. Monachil
- 16. etappe: Sanlúcar de Barrameda — Tomares
- 17. etappe: Aracena — Monasterio de Tentudía
- 18. etappe: Trujillo — Alto de Piornal
- 19. etappe: Talavera de la Reina — Talavera de la Reina
- 20. etappe: Moralzarzal — Puerto de Navacerrada
- 21. etappe: Las Rozas — Madrid. Paisaje de la Luz
Los vinos de la Vuelta
- Los vinos de la Vuelta 2025
- Los vinos de la Vuelta 2024
- Los vinos de la Vuelta 2023
- Los vinos de la Vuelta 2022
Les Vins du Tour de France
- Les vins du Tour de France 2025
- Les vins du Tour de France 2024
- Les vins du Tour de France 2023
- Les Vins du Tour de France 2022
- Les Vins du Tour de France 2021
- Les Vins du Tour de France 2020
- Les Vins du Tour de France 2019
- Les Vins du Tour de France 2018
- Les Vins du Tour de France 2017
- Les Vins du Tour de France 2016
- Les Vins du Tour de France 2015
- Les Vins du Tour de France 2014
- Les vins du Tour de France 2013
- Les vins du Tour de France 2012
- Les vins du Tour de France 2011
- Les vins du Tour de France 2010
I vini del Giro d'Italia
- I vini del Giro d'Italia 2025
- I vini del Giro d'Italia 2024
- I vini del Giro d'Italia 2023
- I vini del Giro d’Italia 2022.
- I vini del Giro d’Italia 2021.
- I vini del Giro d’Italia 2020.
- I vini del Giro d'Italia 2017
- I vini del Giro d'Italia 2016
- I vini del Giro d'Italia 2015
- I vini del Giro d’Italia 2014
- I vini del Giro d’Italia 2013
- I vini del Giro d’Italia 2012
- I vini del Giro d’Italia 2011
Ønsker du bedre forhold for syklende?
Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.