Stockholmssyndrom blant folk som kaller seg syklister? Og litt om Aftenposten

Det­te var en kom­men­tar til Einar Ryvar­dens artik­kel “Det er lett å kla­ge på mang­len­de trygg­het. Men vi syk­lis­ter har deler av skyl­den selv, pub­li­sert i Aften­pos­ten 15. august i år. Han titu­le­rer seg selv “syk­list, Ulle­vål”. Han skri­ver en del som er direk­te usant. Jeg skrev der­for føl­gen­de, som jeg send­te til Aften­pos­ten sam­me dag som hans inn­legg var pub­li­sert. Jeg fikk det auto­ma­tis­ke sva­ret fra Aften­pos­tens debatt­re­dak­sjon at det var mot­tatt, men ikke lest. Man vil­le få svar i løpet av 2–3 dager. Det har gått en uke, og jeg har fort­satt ikke fått noe svar, og inn­leg­get har ikke blitt pub­li­sert. Det er ikke verdt å ven­te len­ger på Aften­pos­ten. Så da kom­mer det her i ste­det. Det­te er er det jeg skrev:

***

Det fin­nes visst et slags Stock­holms­syn­drom blant enkel­te som kal­ler seg syk­lis­ter, som Einar Ryvar­den. Vi som fore­trek­ker å gå eller syk­le må bare fin­ne oss i å bli ned­prio­ri­tert til for­del for bilis­ter, og å bli dår­lig behand­let i trafikken.

Noen enk­le fakta­opp­lys­nin­ger: Køben­havn er en tran­ge­re by enn Oslo. For ikke å snak­ke om Paris, som vir­ke­lig har blitt en flott syk­kel­by. I Paris bor det nær 3 mill men­nes­ker på et are­al omtrent som Oslo innen­for Ring 3. I til­legg pend­ler ca 5 mill men­nes­ker inn til byen hver dag. Det er ikke et spørs­mål om plass, men om prio­ri­te­ring. I Nor­ge prio­ri­te­res bil.

Påbud om syk­kel­hjelm er en dår­lig idé. Plas­sen for folk som syk­ler blir ikke bed­re av å bru­ke hjelm. I en av ver­dens tryg­ges­te syk­kel­byer, Amster­dam, bru­ker svært få hjelm. Folk bru­ker gjer­ne hjelm i alpin­bak­ken, men sjel­den når man går lang­renn eller en van­lig ski­tur. Det er påbudt med hjelm i syk­kel­ritt, men det er ingen grunn til å påby det når man skal en liten tur til butikken.

Det eksis­te­rer en farts­gren­se for syk­ling. Den er fak­tisk den sam­me som for annen tra­fikk. Hvis vei­en har farts­gren­se 50 km/t, så gjel­der den farts­gren­sen også i sykkelfeltet.

Før man angri­per de som syk­ler eller går med musikk på øret, bør man for­by musikk­an­legg i støy­iso­ler­te biler. Alle bilis­ter bør påleg­ges å kjø­re med åpne vin­du­er, for bed­re å kun­ne føl­ge med i det som skjer i tra­fik­ken. Den som syk­ler med støy­dem­pen­de hode­te­le­fo­ner får meg seg mer av det som skjer, enn den som sit­ter i en iso­lert blikkboks.

Oslo har hel­dig­vis inn­ført bre­de­re syk­kel­felt enn den ynke­li­ge stan­dar­den som angis i Sta­tens veg­ve­sens hånd­bø­ker. I ste­det for mini­mums­bred­de for syk­kel­felt og res­ten til bil, har man mini­mums­bred­de for kjøre­felt, og bru­ker res­ten av plas­sen til syk­kel­felt. Det har ført til at fle­re syk­ler. Det går frem­over, om enn for langsomt.

Det er dess­ver­re langt igjen før Oslo kan måle seg med byer som Amster­dam, Køben­havn og Paris. For­skjel­len lig­ger i at i de byene har det vært poli­tisk vil­je til å prio­ri­te­re folk som syk­ler foran de som kjø­rer bil. Det er som nevnt et spørs­mål om poli­tisk vil­je og poli­tis­ke prio­ri­te­rin­ger. Det er det som mang­ler i Nor­ge og Oslo, ikke plass.

***

Man må fat­te seg i kort­het i avis­de­bat­ter. På min egen blogg kan jeg til­la­te med litt mer. Det førs­te jeg vil leg­ge til, og som jeg bur­de ha fun­net plass til i den­ne kom­men­ta­ren, er at vi ikke mang­ler plass. Det er spørs­mål om hvor­dan plas­sen dis­po­ne­res. I Nor­ge og i man­ge and­re land, er alt­for mye plass avsatt til de som kjø­rer bil. Plas­sen til tra­fikk bør for­de­les etter hvor man­ge per­soner som trans­por­te­res, ikke etter hvor plas­sin­ef­fek­ti­ve trans­port­for­mer folk velger.

Så til Aften­pos­ten. Aften­pos­ten etab­ler­te en gang det de kal­te “Syk­kel­pa­trul­jen”, og var i alle fall til­syne­la­ten­de opp­tatt av for­hol­de­ne for folk som syk­ler. De fikk også Syk­kel­pri­sen for den, som vis­te seg å være gans­ke ufor­tjent. For det­te for­vit­ret fort. I ste­det får vi uvi­ten­de og for­doms­ful­le kom­men­ta­rer, som den­ne fra Aften­pos­tens kom­mentaor The­re­se Sol­li­en: Bli med på pling­fes­ten! Hun skri­ver f.eks.

Det fin­nes noen vir­ke­lig dei­li­ge syk­kel­byer i Euro­pa. Amster­dam og Køben­havn, for eksem­pel. Der er det syk­lis­ter over­alt, der­for har de også syk­kel­kul­tur med til­hø­ren­de skrev­ne og uskrev­ne reg­ler for syk­lis­te­ne. Og bry­tes reg­le­ne, får det kon­se­kven­ser. I Køben­havn ble det i 2014 skre­vet ut 18.000 bøter for sånt som vill­manns­kjø­ring, for­taus­syk­ling og å syk­le på rødt lys. I Oslo var tal­let under 100.”

Når folk skri­ver slikt, lurer jeg på om de i det hele tatt har vært i Amster­dam og Køben­havn. Man får inn­trykk av at noen tror syk­ling i Amster­dam er lang­som syk­ling fra café til café langs kana­le­ne. Syk­kel­tra­fik­ken både i Amster­dam og Køben­havn kan være gans­ke nåde­løs, både over­for fot­gjen­ge­re og and­re som sykler. 

En av nord­menns illu­sjo­ner er at vi er så fysisk akti­ve og spre­ke. Det er ikke til­fel­le. Man blir ikke sprek av å sit­te foran TV og se på at and­re går på ski. Folk i Dan­mark og Neder­land er mer akti­ve og i bed­re fysisk form enn nord­menn. Når man bru­ker syk­ke­len som frem­komst­mid­del og syk­ler gans­ke langt hver dag, blir man spre­ke­re, selv om man ikke først og fremst ser på syk­lin­gen som tre­ning. Det blir som syk­lis­ten Greg Lemond en gang sa om resul­ta­tet av tre­ning på syk­kel: “Det blir ikke let­te­re, det går bare for­te­re”. Min erfa­ring er at folk syk­ler fort i Køben­havn og Amster­dam, for­te­re enn i f.eks. Oslo. Hvis man syk­ler “på norsk”, gans­ke lang­somt midt i et syk­kel­felt, slik folk som syk­ler for­te­re ikke kom­mer for­bi, da får man svært kla­re meldinger.

Man­ge nord­menn for­tel­ler om hvor skrem­men­de det er å være i byer som Køben­havn og Amster­dam, hva enten de går eller syk­ler. Det er folk som ikke for­står og ikke føl­ger de uskrev­ne reg­le­ne for hvor­dan man opp­fø­rer seg i dis­se byene. Jeg anbe­fa­ler også The­re­se Sol­li­en og and­re å lese den­ne artik­ke­len i The Guar­di­an, om hvor­dan Amster­dam ble en syk­kel­by.

I sivi­li­ser­te syk­kel­land er det, i mot­set­ning til i Nor­ge, for­budt å syk­le på for­tau­et. Med en ele­men­tær fakta­sjekk, kom­bi­nert med litt helt ele­men­tær ten­king, vil­le The­re­se Sol­li­en ha fått det­te på plass. Syk­ler man på for­tau­et i Køben­havn, syk­ler man ulov­lig. Det er enkelt å hånd­heve og det blir håndhevet.

I Nor­ge er “Syk­ling på gang­veg, for­tau eller i gang­felt er til­latt når gang­tra­fik­ken er liten og syk­lin­gen ikke med­fø­rer fare eller er til hin­der for gåen­de”. Det er fak­tisk langt vans­ke­li­ge­re å hånd­heve når spørs­må­let er om gang­tra­fik­ken er liten og om syk­lin­gen ikke med­fø­rer fare eller er til hin­der for gåen­de. Det syn­des nok mye mot dette. 

Pro­ble­met har anta­ge­lig­vis blitt for­ster­ket vet at man­ge syk­ler på elsyk­kel. Man­ge som ikke er vant til å syk­le, anskaf­fer elsyk­kel, og det er bra. Det er lett å syk­le 20–25 km/t på elsyk­kel, som er mye for­te­re enn de som er vant til å se ver­den gjen­nom et bil­vin­du, tror. Det er alt­for fort om man syk­ler på for­tau­et. Mitt inn­trykk, men jeg har ikke noe solid empi­risk grunn­lag, er at ruti­ner­te syk­lis­ter ikke syk­ler på for­tau­et. Ståmo­pe­de­ne, som tid­li­ge­re sam­ferd­sels­mi­nis­ter Ketil Solivk-Olsen valg­te å defi­ne­re som “syk­kel”, og der­med åpnet for at også dis­se kun­ne kjø­re på for­tau­et, for­ster­ket pro­ble­me­ne. Det bur­de være en selv­føl­ge at motor­kjøre­tøy­er som ståmo­pe­der ikke har noe å gjø­re på et for­tau. Men for Ketil Sol­vik-Olsen og and­re bil­sen­trer­te poli­ti­ke­re, er det vik­tigs­te at dis­se ikke kom­mer i vei­en for de hel­li­ge bilistene. 

I Dan­mark har man i alle fall vur­de­ret å til­la­te at folk som syk­ler kan svin­ge til høy­re på rødt lys, slik det er i bl.a. Frank­ri­ke, Bel­gia og Neder­land. Om de har inn­ført det­te ennå, vet jeg ikke. Det ble tid­li­ge­re hev­det at 75% av syk­lis­te­ne i Køben­havn sving­te til høy­re på rødt lys, selv om det var ulov­lig. Kan­skje er det til­latt i dag. 

I Tysk­land, som The­re­se Sol­li­en åpner med, er det hel­ler ikke til­latt å syk­le på for­tau­et. Men i Tysk­land har jeg man­ge gan­ger sett at for­tau­et er skil­tet som påbudt syk­kel­vei, så man er nok ikke trygg som fot­gjen­ger der hel­ler. Skjønt jeg har ikke sett slik skil­ting inne i stør­re byer. 

I Køben­havn og Amster­dam har man god infra­struk­tur for folk som syk­ler, så det er ingen grunn til, og hel­ler ikke til­latt å syk­le på for­tau. Men om man som dum nord­mann for­sø­ker å gå i en syk­kel­vei eller syk­kel­felt, så vil man fort mer­ke at syk­kel­kul­tu­ren i dis­se syk­kel­by­ene ikke er venn­lig instilt over­for sli­ke. En del av tra­fikkul­tu­ren i byer som Køben­havn og Amster­dam er at gåen­de ikke opp­trer som hode­løse høns som til sta­dig­het går i syk­kel­vei­en og syk­kel­fel­te­ne. Her går turis­ter i syk­kel­vei­en og ikke på for­tau­et i Amster­dam. Folk som opp­fø­rer seg slik, lever farlig.

I Nor­ge kan vi risi­ke­re at fot­gjen­ge­re går i det som anta­ge­lig­vis er Nor­ges mest tra­fi­ker­te syk­kel­vi, den såkal­te “Tour de Finan­ce”, selv om det er for­tau i til­legg til en paral­lell gang­vei noe få meter fra sykkelveien. 

I til­legg har de i sivi­li­ser­te land, i alle fall i Neder­land, langt bed­re bilis­ter enn vi har i Nor­ge. Det som vir­ke­lig er en stor for­skjell om man syk­ler i Neder­land sam­men­lig­net med Nor­ge, er at i Neder­land ser bilis­te­ne deg, de aksep­te­rer at du er der og tar hen­syn. Det gjør alt­for man­ge bilis­ter ikke i Nor­ge, hvor de kjø­rer som om de eier vei­en. For å si det med Jens Glad Bal­chen, i hans utmer­ke­de kom­men­tar, “Kjøre­kul­tu­ren i Nor­ge er på vil­le vei­er, det er den vi må snak­ke om” etter den tra­gis­ke påkjør­se­len i Jørpeland: 

Ulyk­ke­ne skjed­de for­di sjå­fø­re­ne kjør­te på en måte som gikk bra de 999 gan­ge­ne det ikke var noen der, og 1 gang end­te med drap.”

Noe av det ver­ste i The­re­se Sol­li­ens kom­men­tar er det­te avsnittet:

Men syk­lis­te­ne får like­vel betrak­te tra­fikk­reg­le­ne som rene for­slag uten at det får noen kon­se­kvens. Det skjer ingen­ting når de drar over for­tau­et i 60 kilo­me­ter i timen. Man­ge vet ikke engang at det ikke er lov å syk­le på rødt lys. Selv når det er syk­kel­felt i vei­ba­nen, ser man enkel­te syk­lis­ter bru­ke for­tau­et i ste­det hvis det går for sak­te i syk­kel­fel­tet. Ingen­ting skjer.”

Det­te for­me­lig koker over av for­dom­mer mot folk som syk­ler. Det fin­nes ikke en, ikke en enes­te syk­list som syk­ler over et for­tau i 60 km/t. Det er “syk­lis­ter i stor fart” og i “hundre-og-hælvete”-fordommer på nytt, opp­jus­tert fra kom­men­tar­felt og FB-kom­men­ta­rer til en avis­kom­men­ta­tor som bur­de være seriøs. The­re­se Sol­li­en har ingen begre­per om syk­ler og fart. Hvis The­re­se Sol­li­en stil­ler seg opp langs en etap­pe i f.eks. Tour de Fran­ce og ser fel­tet pas­se­re, har de sann­syn­lig­vis en fart på ca 45 km/t. Når ver­dens bes­te spur­te­re spur­ter mot mål i kamp om en etappe­sei­er i ver­dens mest pre­sti­sje­fyl­te syk­kel­ritt, da kom­mer man kan­skje opp mot 70 km/t. Men over et for­tau? Ald­ri i ver­den. The­re­se Sol­li­en skri­ker ut sin kunn­skaps­løs­het og sine for­dom­mer når hun får seg til å skri­ve slikt. 

Selv­føl­ge­lig vet folk som syk­ler at det ikke er lov å syk­le på rødt lys. Man­ge, for man­ge, gjør det like­vel, akku­rat som alt­for man­ge bilis­ter kjø­rer på rødt lys. Og rødlys­bi­lis­te­ne er, i mot­set­ning til de som syk­ler på rødt lys, far­li­ge for and­re. Nylig ble en ung utøver på rulle­ski påkjørt og drept av en laste­bil­sjå­før i Jørpe­land. Jeg plei­er gjer­ne å trek­ke fram den tid­li­ge­re lang­renns­lø­pe­ren Kris­tin Stør­mer Stei­ra, som ble påkjørt av en bilist som kjør­te på rødt lys da hun var ute og tren­te på rulle­ski. Så til­ba­ke til The­re­se Sol­li­en, som skriver:

Selv når det er syk­kel­felt i vei­ba­nen, ser man enkel­te syk­lis­ter bru­ke for­tau­et i ste­det hvis det går for sak­te i syk­kel­fel­tet. Ingen­ting skjer.”

Også det­te er rent piss. Det kan nok hen­de at noen vel­ger å syk­le på for­tau­et for­bi en stille­stå­en­de kø inn mot et kryss. Det hen­der jeg bru­ker for­tau­et til å syk­le for­bi stille­stå­en­de bil­kø, hvis det ikke er gåen­de på for­tau­et. Det hen­der også at jeg, fullt lov­lig, svin­ger opp på for­tau­et for å pas­se­re et rødt lys når det er klart.

Jeg har ald­ri opp­levd at noen har syk­let på for­tau­et for å pas­se­re syk­len­de i et syk­kel­felt. At det i rela­tivt nor­mal tra­fikk går for sak­te i syk­kel­fel­tet, og at noen der­for vel­ger å syk­le på for­tau­et? Det skjer ikke. Hvis det fin­nes gåen­de på for­tau­et, vil det all­tid gå for­te­re å syk­le i syk­kel­fel­tet. Det­te er The­re­se Sol­li­ens hal­lu­si­na­sjo­ner. Men at man­ge føler seg uttryg­ge i syk­kel­fel­tet, og opp­le­ver at en malt stri­pe i asfal­ten ikke har den magis­ke beskyt­tel­ses­virknin­gen som et par tid­li­ge­re sam­ferd­sels­mi­nist­re har trodd, og der­for helt lov­lig syk­ler på for­tau­et, men kan­skje litt for fort og uten å ta nød­ven­dig hen­syn til gåen­de, det skjer nok. Jeg har stor for­stå­el­se for at noen føler utryg­ge i det alt­for sma­le syk­kel­fel­tet i Kirke­vei­en når en buss pas­se­rer tett inn­til, og i ste­det vel­ger å syk­le på fortauet. 

De som ikke synes å kun­ne tra­fikk­reg­le­ne er bilis­ter som ikke for­står at vike­plikt også gjel­der over­for folk som syk­ler, og at det er all stans for­budt i syk­kel­felt. En blæ­re­te kly­se i Bent­ley pres­ter­te å gå til sak etter å ha fått gebyr for å ha stått i syk­kel­felt. Om det var hans kunn­skaps­løs­het eller hans sykt opp­blås­te ego som fikk han til å brin­ge det­te inn for ret­ten, skal være usagt. Selv­føl­ge­lig tap­te han den saken. All stans for­budt er all stans for­budt, men enkel­te rikin­ger i Bent­ley mener åpen­bart at slikt ikke gjel­der for dem. 

Til­ba­ke til has­tig­he­ter og syk­kel. The­re­se Sol­li­en skriver:

Som syk­list blir man skremt av and­re syk­lis­ter som fei­er for­bi i stor fart, gjer­ne på en lyd­løs elsyk­kel eller en racer­syk­kel som lett kom­mer opp i den dob­belte has­tig­he­ten av en elsyk­kel igjen. Som bilist blir man skremt av syk­lis­ter som ikke føl­ger tra­fikk­reg­le­ne – og så videre.”

På racer­syk­kel kom­mer man lett opp i den dob­belte has­tig­he­ten av en elsyk­kel.” Moto­ren på en elsyk­kel skal kut­te ut ved 25 km/t. Så The­re­se Sol­li­en kom­mer lett opp i 50 km/t på racer­syk­kel? Da anbe­fa­ler jeg hen­ne å stil­le til start i nes­te års Tour de Fran­ce for kvin­ner. Når syk­lis­ter i Tour de Fran­ce og til­sva­ren­de (som Vuel­ta Espan­gan, som pågår nå) kjem­per om posi­sjo­ner før avslut­ni­gen på en spurt­etap­pe, syk­ler de ofte for­te­re enn 50km/t. Men det­te er ver­dens bes­te proff­syk­lis­ter som posi­sjo­ne­rer seg for å kjem­pe om etappe­sei­er i de mest pre­sti­sje­fyl­te syk­kel­rit­te­ne i ver­den. Jeg syk­ler en del på lande­veis­syk­kel, som The­re­se Sol­li­en kal­ler “racer­syk­kel”. Jeg har ald­ri klart å kom­me opp i 50 km/t på lande­veisyk­kel, annet enn i ned­over­bak­ker. Det er man­ge som syk­ler som er bety­de­lig spre­ke­re enn meg, og som sik­kert kla­rer å kom­me opp i en slik fart. Men lett? Det er det ikke. Jeg trod­de avi­se­ne knyt­tet til seg kom­men­ta­to­rer for­di de had­de vis­se kunn­ska­per om det de kom­men­te­rer, men det gjel­der åpen­bart ikke når de kom­men­te­rer sykkel.

Nors­ke poli­ti­ke­re er opp­tatt av bil, bil og bil. Det har ikke vært en norsk poli­ti­ker i ansvar­lig posi­sjon som har tatt syk­kel på alvor. Knut Arild Harei­de var opp­tatt av syk­kel så len­ge han var stor­tings­re­pr­sen­tant. Men straks han ble sam­ferd­sels­mi­nis­ter muter­te han til FrP-poli­ti­ker, glem­te syk­kel og for­svar­te varmt byg­ging av mons­ter­mo­tor­vei­er både vest for Oslo og på Sør­lan­det. Det er sym­pto­ma­tisk at da Tryg­ve Slags­vold Ved­um var i oppo­si­sjon, ba han Knut Arild Harei­de om å drop­pe E18 Vest­kor­ri­do­ren. Men nå har Ved­um selv kom­met i regje­ring, og da fort­set­ter byg­gin­gen og øde­leg­gel­se­ne vest for Oslo. 

Poli­ti­ker­ne plan­leg­ger for og øns­ker seg tyde­lig­vis kon­flikt mel­lom gåen­de og syk­len­de. Om det skyl­des ond­skap, dum­skap eller en kom­bi­na­sjon av dis­se, skal være usagt. Resul­ta­tet er uan­sett det sam­me. De er i alle fall vil­li­ge til å ofre gåen­de og syk­len­de for at de hel­li­ge bilis­te­ne skal kun­ne kjø­re mest mulig uhind­ret, også i byen. I 2004 uttal­te davæ­ren­de sam­ferd­sels­by­råd i Oslo, Peter N Myh­re (FrP) til Aften­pos­ten:

Men ikke innen­for Ring 1. Der går sam­ferd­sels­by­råd Peter N. Myh­re inn for at syk­lis­te­ne skal kjø­re på for­tau­et eller i vei­ba­nen, ikke i eget syk­kel­felt. — Stra­te­gi­en er at vi ikke skal lage så man­ge syk­kel­fel­ter i sen­trum. Vi sat­ser på blan­det tra­fikk, og mer­ker ikke opp for­di det er såpass lite plass. Man får bare fin­ne seg til ret­te som best man kan, sier Myhre.”

Dess­ver­re van­styr­te FrP sam­ferd­sels­po­li­tik­ken i Oslo fram til 2011. Når man plan­leg­ger og byg­ger for å ska­pe kon­flikt, da får man kon­flikt. Byg­ger man god syk­kel­in­fra­struk­tur, da vil med tiden fle­re vel­ge syk­kel, og det vil vokse fram en syk­kel­kul­tur. Men en slik kul­tur vokser ikke fram uten at det er kon­flik­ter under­veis. Det var ikke kon­flikt­fritt i Køben­havn og det var de ikke i Amster­dam. Så len­ge de som syk­ler først og fremst er de som syk­ler til tross for dår­lig til­rette­leg­ging, og de litt mer for­sik­ti­ge vel­ger kon­flikt med fot­gjen­ge­re på for­tau­et frem­for med bilis­ter i kjøre­fel­tet, da blir det kon­flikt mel­lom gåen­de og syk­len­de. Poli­ti­ker­ne får det de ber om og plan­leg­ger for. 

Hel­dig­vis er FrP ute av byråds­kon­to­re­ne i Oslo, og vi kan bare håpe at de ald­ri kom­mer til­ba­ke. Men fort­satt domi­ne­rer bilist­ten­kin­gen for mye. Det synes i prak­sis umu­lig å få fler­tall for å sten­ge gater i sen­trum for bil­tra­fikk, i alle fall å gjø­re det til for­del for folk som syk­ler. Vi mang­ler en god øst/vest for­bin­del­se og en god nord/syd for­bin­del­se for folk som syk­ler i Oslo. Det blir ikke bed­re av at Sta­tens bil­veg­ve­sen har en tung fot på gass­pe­da­len når det gjel­der vei­er i Oslo­om­rå­det. De har for­spilt en mulig­het til å gjø­re Bjør­vi­ka til et men­neske­venn­lig områ­de, ved å byg­ge for bil, bil og bil i Dron­ning Eufe­mias gate og res­ten av Bjør­vi­ka. Bjør­vi­ka er et monu­ment over Sta­tens veg­ve­sens inkom­pe­tan­se når det gjel­der byut­vik­ling, og på hvor­dan man ødelg­ger en gyl­len mulig­het til å ska­pe gode byer. 

Bilis­te­ne gir ikke opp sine pri­vi­le­gi­er uten kamp, og de har en sterk og ivrig støtte­spil­ler i Sta­tens veg­ve­sen, og klakk­ører blant aviskommentatorer. 

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Gras­rot­an­de­len må gå til loka­le for­enin­ger, så jeg håper and­re lokal­lag også benyt­ter den mulig­he­ten. Men jeg har ikke noen detal­jer om det­te. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email