Los vinos de la Vuelta 2022. 4. etappe: Vitoria-Gasteiz — Laguardia

Bil­de på top­pen: Wiki­me­dia Com­mon, foto Gol­do­rak, edi­ted by Petar Miloševi?, licensed under the Crea­ti­ve Com­mons Attri­bu­tion-Share Alike 4.0 Inter­na­tio­nal.

Så ble det ny sei­er til Sam Ben­nett. Bora Hans­grohe kan si seg godt for­nøyd med uttel­lin­gen så langt i Vuel­ta­en. Nå kan de sen­ke skuld­re­ne. Jeg har nå for­stått at det er plas­se­rings­po­eng som bestem­mer hvem som kan ifø­re seg den røde leder­trøy­en når ryt­ter­ne har lik tid. Så det blir Edoar­do Affi­ni som star­ter i rødt i dag. 

Nå har Vuel­ta­en kom­met hjem til Spa­nia, nær­me­re bestemt til Bas­ker­land. Dagens etap­pe er en kupert etap­pe, karak­te­ri­sert som “Medi­um moun­tain” på 153,5 km. Etap­pen sti­ger de sis­te tre kilo­met­re­ne, med en kneik mot mål. Det­te er ikke en avslut­ning som pas­ser spur­ter­ne, så etter den­ne etap­pen reg­ner jeg med at den røde leder­trøy­en kom­mer til å skif­te skuld­re. Men ryt­ter­ne i Jum­bo Vis­ma har 13 sekun­ders ledel­se på ryt­ter­ne fra Ine­os Gran­di­ers. Om jeg har for­stått det rett deles det ikke ut bonus­se­kun­der til etappe­vin­ner­ne i årets Vuel­ta. I dagens etap­pe deles det ut 3, 2 og 1 bonus­se­kund til de tre førs­te over Puer­to de Her­rer. Det kom­mer vel nep­pe til å bety så mye i sam­men­dra­get. Men det er etå­pent spørs­mål om Jum­bo Vis­ma er inter­es­sert i å for­sva­re leder­trøy­en så tid­lig, selv om de sik­kert har ambi­sjo­ner om å ha den til slutt.

Jeg star­ter med en liten avspo­ring, eller kan­skje er det en påspo­ring. Siden Vuel­ta­en i går for­flyt­tet seg fra Bre­da i Neder­land, sjek­ket jeg tog­for­bin­del­sen fra Paris til Hen­daye. For de som ikke kjen­ner områ­det, så er Hen­daye den frans­ke grense­byen mot Spa­nia på den­ne siden av Pyreneene. 

We usu­al­ly find around 41 direct tra­ins on the route from Paris to Hen­daye eve­ry weekday.” 

I Nor­ge øns­ker Vy å redu­se­re antal­let avgan­ger Oslo — Ber­gen fra seks til fire om dagen. Slik vil de sør­ge for at tog­til­bu­det blir så dår­lig at folk ikke vil bru­ke det. Paris — Hen­daye er ca 690 km, og tog­tu­ren tar 4 t 35 min. Nor­ge er på ulands­nivå når det gjel­der jern­bane. Men vi får la tog være tog, og set­te oss på syk­ke­len og lete etter vin. 

De førs­te seks etap­pe­ne i Spa­nia er i Nord-Vest, mot Bis­caya­buk­ten og Atlan­ter­ha­vet. Den­ne delen av Spa­nia kal­les gjer­ne España Ver­de, det grøn­ne Spa­nia. Områ­de­ne utset­tes for vest­lands­ef­fek­ten: Kjø­lig og fuk­tig luft kom­mer inn fra havet. Den tref­fer fjel­le­ne og pres­ses opp­over. Når luf­ten pres­ses opp, kjø­les den ned. Kjø­lig luft kla­rer ikke å hol­de på like myke fuk­tig­het som varm luft, og den slip­per fuk­tig­he­ten i form av regn. Så det­te er stort sett et gans­ke kjø­lig områ­de med mye nedbør.

Vi er i Bas­ker­land. På bas­kisk heter det Eska­di, på spansk País Vasco og på frans­ke Pays Bas­que. Bas­ker­ne er et inter­es­sant folke­slag. De som fors­ker på slikt har uli­ke måter å fin­ne slekt­skap mel­lom folke­slag. Men man har ikke klart å fin­ne noe slekt­skap mel­lom bas­ker­ne og and­re euro­pe­is­ke folke­slag. Når jeg skri­ver det­te, slår det meg at jeg kan­skje ikke er helt opp­da­tert. Jeg vet ikke om det fore­lig­ger DNA-ana­ly­ser om det­te, jeg kan i alle fall ikke hus­ke å ha lest om det. Noen teori­er er at bas­ker­ne er de sis­te gjen­væ­ren­de euro­pe­ere fra før folke­vand­rings­ti­den, men det er bare en av man­ge teori­er. De har i alle fall sitt eget språk som ikke lig­ner på noen and­re euro­pe­is­ke språk. Det er et språk med man­ge kon­so­nan­ter, og ikke minst x’er.

Når vi, og ikke minst jeg på den­ne måten skal gi oss i kast med spansk vin, star­ter jeg med en len­ke til Vin­mono­po­lets podkast Spa­nia rundt på 80 minut­ter.

Dagens mål­by lig­ger i et av Spa­nias mest kjen­te vin­om­rå­der: Rio­ja. Rio­ja lig­ger langs elva Ebro nord i Spa­nia. Rio­ja var det førs­te vin­om­rå­det i Spa­nia som fikk klas­si­fi­ka­sjon DO, nå DOCa (Deno­mi­nación de Ori­gen Cali­fi­ca­da). Noen har hev­det at Rio­ja hvil­te for len­ge på sine laur­bær som den høy­est klas­si­fi­ser­te og mest kjen­te vin­re­gio­e­nen i Spa­nia, og at and­re områ­der pas­ser­te Rio­ja, som ikke rik­tig had­de våk­net. Jeg kjen­ner ikke spansk vin godt nok til å kun­ne mene noe om det. Men som jeg nevn­te i inn­led­nin­gen til den­ne seri­en, er Rio­ja helt domi­ne­ren­de i hyl­le­ne for spansk rødvin hos Vin­mono­po­let, som tyder på at det er den­ne folk i Nor­ge kjøper.

Litt om spansk vinklassifiering. 

  • DOCa (Deno­mi­nación de Ori­gen Cali­fi­ca­da) er det høy­es­te nivå­et. Det til­sva­rer DOCG i Italia.
  • DO (Deno­mi­nación de Ori­gen) er det nest høy­es­te nivå­et. Det til­sva­rer AOP i Frank­ri­ke og DOC i Ita­lia. Frank­ri­ke har ikke et nivå som til­sva­rer DOCa/DOCG.
  • VP (Vino de Pago) er en klas­si­fi­se­ring for enkelt­pro­du­sen­ter som fal­ler uten­for DO/DOCa klas­si­fi­se­rin­gen, gjer­ne for­di de lig­ger uten­for et klas­si­fi­sert områ­de eller for­di vin­sti­len ikke kor­re­spon­de­rer med klas­si­fi­se­rin­gen. Men det er pro­du­sen­ter på et høyt nivå. Jeg kan ten­ke meg at de såkal­te “supert­osca­ner­ne” i Ita­lia vil­le ha pas­set inn i en slik kate­go­ri — som ikke fin­nes i den ita­li­ens­ke vink­las­si­fie­rin­gen. Det er 14 VP-klas­si­fi­ser­te pro­du­sen­ter i Spa­nia. I Frank­ri­ke har Cha­teau Gril­let, ved Còte Rotié i Rhô­ne en egen klas­si­fi­se­ring, som bare omfat­ter den­ne ene pro­du­sen­ten. Men det er en AOP-klas­si­fi­se­ring, det er ikke en egen klassifiseringskategori. 
  • VC (Vino de Cali­dad con Indi­cación Geo­g­rá­fi­ca) vin med geo­gra­fisk indi­kaj­son er nivå­et under DO, men over land­vin. Det til­sva­rer det frans­ke IGP og det ita­li­ens­ke IGT.
  • VT (Vino de la Tierra) er land­vin, som til­sva­rer Vin de Pays i Frankrike. 

Rio­ja er delt i tre under­om­rå­der: Rio­ja Alta (øvre Rio­ja), Rio­ja Alave­sa og Rio­ja Baja (ned­re Rio­ja). Den høy­est­lig­gen­de delen av Rio­ja Alta, samt Rio­ja Alave­sa, reg­nes som de bes­te områdene.

Dagens mål­by lig­ger i områ­det Rio­ja Alave­sa. Vi er i pro­vin­sen Bas­ker­land, ikke La Rio­ja. Men det hører uan­sett til vin­om­rå­det Rio­ja. Admi­ni­stra­ti­ve gren­ser og gren­se­ne for vin­om­rå­der er ikke all­tid sam­men­fal­len­de. Her har topo­gra­fi­en betydd mer enn det admi­ni­stra­ti­ve. Områ­det lig­ger i lé av det som må være en del av den can­tabris­ke fjell­kje­den, og er der­med i stor grad spart for de kjø­li­ge atlan­ter­havs­vin­de­ne som jeg nevn­te oven­for. Kan­skje lig­ger det også i regn­skyg­gen, og får en føhn­vind. Men det­te kan jeg for lite om. 

Det pro­du­se­res mest rødvin, som utgjør ca 75% av pro­duk­sjo­nen. Om jeg skal være ærlig, ten­ker jeg på Rio­ja bare som rødvin, og er nep­pe ale­ne om det. Men ca 15% av pro­duk­sjo­nen i Rio­ja er rosé­vin, og ca 10% er hvit­vin. Det pro­du­se­res også noe mus­se­ren­de vin, men det ser ikke ut til å være så mye at det er sta­tis­tisk sig­ni­fi­kant. Hvit­vi­ne­ne lages av dru­ene Mal­va­sia, Viu­ra og Gar­nacha Blan­ca. Det er alt jeg i den­ne omgang vil si om hvi­te viner fra Rio­ja. Hvis jeg fort­set­ter å lete etter viner langs etap­pe­ne i Vuel­ta­en, kom­mer jeg kan­skje til­ba­ke til dis­se et annet år. Enn så len­ge har jeg ikke smakt ver­ken hvit­vin eller rosé­vin fra Rioja.

Så til rød Rio­ja. Hoved­dru­en er Tempra­nil­lo. Men man bru­ker også dru­ene Gracia­no, Mazu­e­lo og Gar­nacha. Jeg er mer for­tro­lig med de frans­ke enn de spans­ke drue­nav­ne­ne. Mazu­e­lo er den sam­me som Carig­nan, og Gar­nacha er den som kal­les Gre­nache i Frank­ri­ke. Noen pro­du­sen­ter bru­ker også noe Caber­net Sau­vig­non. Marqués de Ris­cal nev­nes som en pro­du­sent som også bru­ker Caber­net Sau­vig­non. Hvis du vil vite mer om dru­en Tempra­nil­lo, kan du gå til Vin­mono­po­lets podkast epi­so­de 78 Tempra­nil­lo — bli kjent med dru­en.

Rio­ja har en lang his­to­rie med vin­pro­duk­sjon. Romer­ne brak­te vinen hit, som til så man­ge and­re områ­der. Vin­pro­duk­sjo­nen blomst­ret fra ca 200 før vår tids­reg­ning, til omtrent år 600. Under mau­rer­nes okku­pa­sjon av Spa­nia og fram til sen­mid­del­al­de­ren, for­falt vin­pro­duk­sjo­nen. Skjønt jeg tror ikke mau­rer­ne kom så langt nord som vi er nå. Igjen er det sider ved spansk his­to­rie som jeg ikke kjen­ner sær­lig godt.

Fra 1500-tal­let begyn­te vin­pro­duk­sjo­nen igjen å ta seg opp, og nåd­de nye høy­der på slut­ten av 1800-tal­let. Vin­lu­sen phyl­lox­e­ra som tok knek­ken på det mes­te av euro­pe­isk vin­pro­duk­sjon, og i and­re halv­del av 1800-tal­let var det mes­te av vin­stok­ke­ne i Frank­ri­ke øde­lagt. Men Spa­nia had­de til da slup­pet unna. Vin­hand­le­re fra Bor­deaux ori­en­ter­te seg da mot bl.a. Rio­ja for å kjø­pe vin, og det var med dem prak­si­sen med lag­ring av vin på eike­fat ble inn­ført i Rio­ja. Men i 1901 kom pyl­lox­e­ra­en også til Rioja. 

Rød Rio­ja har typisk vært fat­lag­ret, med smak av vanil­je, kryd­der og tør­ket frukt. Rio­ja sel­ges gjer­ne med fire lag­rings­be­teg­nel­ser. Om jeg har for­stått det rett, er det­te gene­rel­le lag­rings­be­teg­nel­ser for spansk vin, ikke bare for Rio­ja. Jeg har i alle fall sett dis­se beteg­nel­se­ne brukt på annen spansk vin.

  • Vino joven er ung vin. Den kan ha vært lag­ret noe på fat, men er som regel ikke det. Den må være tap­pet på flas­ke året etter at dru­ene ble høstet.
  • Cri­an­za må være minst to år gam­mel, hvor­av minst 12 måne­der på fat.
  • Reser­va må være minst tre år gam­mel, hvor­av minst 12 måne­der på små fat. 
  • Gran reser­va omfat­ter spsi­elt utvalg­te viner, og pro­du­se­res bare i gode årgan­ger. De må være lag­ret minst to år på fat og tre år på flas­ke, før de selges.

En del pro­du­sen­ter har end­ret i alle fall deler av pro­duk­sjo­nen til en mer frukt­dre­vet vin som ikke er fat­lag­ret. De sel­ges gjer­ne uten lag­rings­be­teg­nel­se. I alle fall når jeg skal ha rødvin til som­mer­ens grill­mat, fore­trek­ker jeg dis­se frem­for viner pre­get av fat­lag­ring. For mer om den­ne utvik­lin­gen, viser jeg nok en gang til Vin­mono­po­lets podkast, den­ne gang epi­so­de 74 Bli med til det nye Spa­nia.

Når vi snei­er inn­om Rio­ja, og det drei­er seg om syk­kel, må jeg ta med en len­ke til Decan­ters artik­kel “Tra­vel guide: Plan a Rio­ja cycling tour”. Det er en plan for en syk­kel­tur over fem dager, med dagsetap­per på 30–40 km, med and­re ord over­kom­me­lig for de fleste.

Vuelta 2022

Los vinos de la Vuelta

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Gras­rot­an­de­len må gå til loka­le for­enin­ger, så jeg håper and­re lokal­lag også benyt­ter den mulig­he­ten. Men jeg har ikke noen detal­jer om det­te. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email