Los vinos de la Vuelta 2022. 4. etappe: Vitoria-Gasteiz — Laguardia

Bilde på toppen: Wikimedia Common, foto Goldorak, edited by Petar Miloševi?, licensed under the Creative Commons Attribution-Share Alike 4.0 International.

Så ble det ny seier til Sam Bennett. Bora Hansgrohe kan si seg godt fornøyd med uttellingen så langt i Vueltaen. Nå kan de senke skuldrene. Jeg har nå forstått at det er plasseringspoeng som bestemmer hvem som kan iføre seg den røde ledertrøyen når rytterne har lik tid. Så det blir Edoardo Affini som starter i rødt i dag.

Nå har Vueltaen kommet hjem til Spania, nærmere bestemt til Baskerland. Dagens etappe er en kupert etappe, karakterisert som “Medium mountain” på 153,5 km. Etappen stiger de siste tre kilometrene, med en kneik mot mål. Dette er ikke en avslutning som passer spurterne, så etter denne etappen regner jeg med at den røde ledertrøyen kommer til å skifte skuldre. Men rytterne i Jumbo Visma har 13 sekunders ledelse på rytterne fra Ineos Grandiers. Om jeg har forstått det rett deles det ikke ut bonussekunder til etappevinnerne i årets Vuelta. I dagens etappe deles det ut 3, 2 og 1 bonussekund til de tre første over Puerto de Herrer. Det kommer vel neppe til å bety så mye i sammendraget. Men det er etåpent spørsmål om Jumbo Visma er interessert i å forsvare ledertrøyen så tidlig, selv om de sikkert har ambisjoner om å ha den til slutt.

Jeg starter med en liten avsporing, eller kanskje er det en påsporing. Siden Vueltaen i går forflyttet seg fra Breda i Nederland, sjekket jeg togforbindelsen fra Paris til Hendaye. For de som ikke kjenner området, så er Hendaye den franske grensebyen mot Spania på denne siden av Pyreneene.

“We usually find around 41 direct trains on the route from Paris to Hendaye every weekday.”

I Norge ønsker Vy å redusere antallet avganger Oslo — Bergen fra seks til fire om dagen. Slik vil de sørge for at togtilbudet blir så dårlig at folk ikke vil bruke det. Paris — Hendaye er ca 690 km, og togturen tar 4 t 35 min. Norge er på ulandsnivå når det gjelder jernbane. Men vi får la tog være tog, og sette oss på sykkelen og lete etter vin.

De første seks etappene i Spania er i Nord-Vest, mot Biscayabukten og Atlanterhavet. Denne delen av Spania kalles gjerne España Verde, det grønne Spania. Områdene utsettes for vestlandseffekten: Kjølig og fuktig luft kommer inn fra havet. Den treffer fjellene og presses oppover. Når luften presses opp, kjøles den ned. Kjølig luft klarer ikke å holde på like myke fuktighet som varm luft, og den slipper fuktigheten i form av regn. Så dette er stort sett et ganske kjølig område med mye nedbør.

Vi er i Baskerland. På baskisk heter det Eskadi, på spansk País Vasco og på franske Pays Basque. Baskerne er et interessant folkeslag. De som forsker på slikt har ulike måter å finne slektskap mellom folkeslag. Men man har ikke klart å finne noe slektskap mellom baskerne og andre europeiske folkeslag. Når jeg skriver dette, slår det meg at jeg kanskje ikke er helt oppdatert. Jeg vet ikke om det foreligger DNA-analyser om dette, jeg kan i alle fall ikke huske å ha lest om det. Noen teorier er at baskerne er de siste gjenværende europeere fra før folkevandringstiden, men det er bare en av mange teorier. De har i alle fall sitt eget språk som ikke ligner på noen andre europeiske språk. Det er et språk med mange konsonanter, og ikke minst x’er.

Når vi, og ikke minst jeg på denne måten skal gi oss i kast med spansk vin, starter jeg med en lenke til Vinmonopolets podkast Spania rundt på 80 minutter.

Dagens målby ligger i et av Spanias mest kjente vinområder: Rioja. Rioja ligger langs elva Ebro nord i Spania. Rioja var det første vinområdet i Spania som fikk klassifikasjon DO, nå DOCa (Denominación de Origen Calificada). Noen har hevdet at Rioja hvilte for lenge på sine laurbær som den høyest klassifiserte og mest kjente vinregioenen i Spania, og at andre områder passerte Rioja, som ikke riktig hadde våknet. Jeg kjenner ikke spansk vin godt nok til å kunne mene noe om det. Men som jeg nevnte i innledningen til denne serien, er Rioja helt dominerende i hyllene for spansk rødvin hos Vinmonopolet, som tyder på at det er denne folk i Norge kjøper.

Litt om spansk vinklassifiering.

  • DOCa (Denominación de Origen Calificada) er det høyeste nivået. Det tilsvarer DOCG i Italia.
  • DO (Denominación de Origen) er det nest høyeste nivået. Det tilsvarer AOP i Frankrike og DOC i Italia. Frankrike har ikke et nivå som tilsvarer DOCa/DOCG.
  • VP (Vino de Pago) er en klassifisering for enkeltprodusenter som faller utenfor DO/DOCa klassifiseringen, gjerne fordi de ligger utenfor et klassifisert område eller fordi vinstilen ikke korresponderer med klassifiseringen. Men det er produsenter på et høyt nivå. Jeg kan tenke meg at de såkalte “supertoscanerne” i Italia ville ha passet inn i en slik kategori — som ikke finnes i den italienske vinklassifieringen. Det er 14 VP-klassifiserte produsenter i Spania. I Frankrike har Chateau Grillet, ved Còte Rotié i Rhône en egen klassifisering, som bare omfatter denne ene produsenten. Men det er en AOP-klassifisering, det er ikke en egen klassifiseringskategori.
  • VC (Vino de Calidad con Indicación Geográfica) vin med geografisk indikajson er nivået under DO, men over landvin. Det tilsvarer det franske IGP og det italienske IGT.
  • VT (Vino de la Tierra) er landvin, som tilsvarer Vin de Pays i Frankrike.

Rioja er delt i tre underområder: Rioja Alta (øvre Rioja), Rioja Alavesa og Rioja Baja (nedre Rioja). Den høyestliggende delen av Rioja Alta, samt Rioja Alavesa, regnes som de beste områdene.

Dagens målby ligger i området Rioja Alavesa. Vi er i provinsen Baskerland, ikke La Rioja. Men det hører uansett til vinområdet Rioja. Administrative grenser og grensene for vinområder er ikke alltid sammenfallende. Her har topografien betydd mer enn det administrative. Området ligger i lé av det som må være en del av den cantabriske fjellkjeden, og er dermed i stor grad spart for de kjølige atlanterhavsvindene som jeg nevnte ovenfor. Kanskje ligger det også i regnskyggen, og får en føhnvind. Men dette kan jeg for lite om.

Det produseres mest rødvin, som utgjør ca 75% av produksjonen. Om jeg skal være ærlig, tenker jeg på Rioja bare som rødvin, og er neppe alene om det. Men ca 15% av produksjonen i Rioja er rosévin, og ca 10% er hvitvin. Det produseres også noe musserende vin, men det ser ikke ut til å være så mye at det er statistisk signifikant. Hvitvinene lages av druene Malvasia, Viura og Garnacha Blanca. Det er alt jeg i denne omgang vil si om hvite viner fra Rioja. Hvis jeg fortsetter å lete etter viner langs etappene i Vueltaen, kommer jeg kanskje tilbake til disse et annet år. Enn så lenge har jeg ikke smakt verken hvitvin eller rosévin fra Rioja.

Så til rød Rioja. Hoveddruen er Tempranillo. Men man bruker også druene Graciano, Mazuelo og Garnacha. Jeg er mer fortrolig med de franske enn de spanske druenavnene. Mazuelo er den samme som Carignan, og Garnacha er den som kalles Grenache i Frankrike. Noen produsenter bruker også noe Cabernet Sauvignon. Marqués de Riscal nevnes som en produsent som også bruker Cabernet Sauvignon. Hvis du vil vite mer om druen Tempranillo, kan du gå til Vinmonopolets podkast episode 78 Tempranillo – bli kjent med druen.

Rioja har en lang historie med vinproduksjon. Romerne brakte vinen hit, som til så mange andre områder. Vinproduksjonen blomstret fra ca 200 før vår tidsregning, til omtrent år 600. Under maurernes okkupasjon av Spania og fram til senmiddelalderen, forfalt vinproduksjonen. Skjønt jeg tror ikke maurerne kom så langt nord som vi er nå. Igjen er det sider ved spansk historie som jeg ikke kjenner særlig godt.

Fra 1500-tallet begynte vinproduksjonen igjen å ta seg opp, og nådde nye høyder på slutten av 1800-tallet. Vinlusen phylloxera som tok knekken på det meste av europeisk vinproduksjon, og i andre halvdel av 1800-tallet var det meste av vinstokkene i Frankrike ødelagt. Men Spania hadde til da sluppet unna. Vinhandlere fra Bordeaux orienterte seg da mot bl.a. Rioja for å kjøpe vin, og det var med dem praksisen med lagring av vin på eikefat ble innført i Rioja. Men i 1901 kom pylloxeraen også til Rioja.

Rød Rioja har typisk vært fatlagret, med smak av vanilje, krydder og tørket frukt. Rioja selges gjerne med fire lagringsbetegnelser. Om jeg har forstått det rett, er dette generelle lagringsbetegnelser for spansk vin, ikke bare for Rioja. Jeg har i alle fall sett disse betegnelsene brukt på annen spansk vin.

  • Vino joven er ung vin. Den kan ha vært lagret noe på fat, men er som regel ikke det. Den må være tappet på flaske året etter at druene ble høstet.
  • Crianza må være minst to år gammel, hvorav minst 12 måneder på fat.
  • Reserva må være minst tre år gammel, hvorav minst 12 måneder på små fat.
  • Gran reserva omfatter spsielt utvalgte viner, og produseres bare i gode årganger. De må være lagret minst to år på fat og tre år på flaske, før de selges.

En del produsenter har endret i alle fall deler av produksjonen til en mer fruktdrevet vin som ikke er fatlagret. De selges gjerne uten lagringsbetegnelse. I alle fall når jeg skal ha rødvin til sommerens grillmat, foretrekker jeg disse fremfor viner preget av fatlagring. For mer om denne utviklingen, viser jeg nok en gang til Vinmonopolets podkast, denne gang episode 74 Bli med til det nye Spania.

Når vi sneier innom Rioja, og det dreier seg om sykkel, må jeg ta med en lenke til Decanters artikkel “Travel guide: Plan a Rioja cycling tour”. Det er en plan for en sykkeltur over fem dager, med dagsetapper på 30-40 km, med andre ord overkommelig for de fleste.

Vuelta 2022

Los vinos de la Vuelta

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.