Los vinos de la Vuelta 2022. 7. etappe: Camargo — Cistierna

Bilde på toppen: Wikimedia Common, foto Goldorak, edited by Petar Miloševi?, licensed under the Creative Commons Attribution-Share Alike 4.0 International.

Vi er fortsatt i “Det grønne Spania”, som er preget av fuktig og kjørlig luft fra Atlanterhavet, med ganske mye nedbør. Det fikk rytterne merke i går. Det var trist å se at Carl Fredrik Hagen gikk i bakken. Men han kom seg heldigvis til mål. Så får vi se hvor skadet han er, og om han starter i dag.

Jay Vine imponerte på gårsdagens etappe. Og Remco Evenpoel sikret seg den røde ledertrøyen. Så får vi som hvem som har den når de kommer til mål.

Dagens etappe er 190 km lang, og er klassifisert som “Medium mountain”. <edit>Den ser mer enn hard nok ut for meg, med seks klassifiserte stigninger og avslutning på toppen av en førstekategori. Det bør bli nok en konkurranse mellom sammenlagtkandidatene. </edit> Her blingset jeg litt. Det er etappen i morgen som har seks klassifiserte stigninger. I dag er det “bare” en førstekategori.

Etappen starter i regionen Cantabria og ender i Castile y Léon. Som nevnt til forrige etappe, er Cantabria et fjellandskap langs kysten, hvor det produseres lite vin. Det produseres sider (Sidra) fra epler i dette området. Jeg må bare erkjenne at sider ikke er blant mine favorittdrikker. Jeg har flere ganger tenkt at jeg bør gi sider noen nye sjanser, men så langt har det blitt med tanken. Jeg har lest at sideren fra dette området ofte er uten kullsyre.

Castile y Léon er en meget interessant vinregion. Men det er i den sydlige delen, i Ribera del Duero. Vueltaen er ikke innom det området i år. Men vi tar en liten avstikker under en av de siste etappene.

Hele Castilla y León omfattes av vinklassifiseringen Castilla y León VT, altså en Vino de la Tierra (landvin) klassifisering. Her dyrkes et stort antall druer, men Tempranillo er den dominerende, med 47% av produksjonen ut fra de tallene jeg har sett. Det ser ut til å være et typisk eksempel på et område hvor det er vanskelig å identifisere en typisk vin som identifiserer området. Så det er nok en av de mange viner man drikker hvis man er i området, men ikke leter etter om man befinner seg andre steder.

Jeg foregriper litt her. Men vi beveger oss litt lenger vestover og inn i Asturia. Vi faseforskyver, slik at når vi egentlig kommer til Asturia, fortsetter vi til Galicia. Skjønt et på ingen måte reelt at vi beveger oss til Asturia. Jeg har hentet fram den komponisjonen som går under navnet “Asturias (Leyenda)” av den spanske komponisten Isaac Albéniz. Isaac Albéniz fra fra Katalonia, og komposisjonen ble først utgitt i Barcelona. Den tråden som forbinder komposisjonen med Asturias er i beste fall tynn. Komposisjonen er inpirert av andalusisk flamenco og ikke musikk fra Asturia. Navnet Asturias (Leyenda) ble gitt av den tyske forleggeren Hofmeister ved en utgivelse i 1911, etter Isaac Albéniz’ død i 1909. Men navnet har blitt heftende ved komposisjonen.

Det finnes mange versjoner transkribert for gitar. Da jeg lette etter en innspilling på YouTube fant jeg flest fremført på gitar. Men Isaac Albéniz komponerte den for piano, så jeg har tatt med en innspilling med piano. Det er ikke mulig å overføre musikk eksakt fra piano til gitar. Når man bruker alle ti fingrene, er det mulig å spille ti toner samtidig på et piano, men gitaren har bare seks strenger slik at det ikke er mulig å spille flere enn seks toner samtidig. Et moderne piano med 88 tangenter har et register på litt over syv oktaver. En gitar har et register på et sted mellom tre og fire oktaver, og man skal være særdeles langfingret for å kunne utnytte hele registeret på en gang. Man kan spille toner som ligger tett på et piano, men det er ikke mulig å spille mer enn en tone om gangen på en streng på gitaren. De som har transkribert for gitar har løst dette på litt ulike måter. Uansett: Her er den for piano.

Vuelta 2022

Los vinos de la Vuelta

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.