Los vinos de la Vuelta 2022. 8. etappe: La Pola Llaviana/Pola de Laviana — Colláu Fancuaya. Yernes y Tameza

Bil­de på top­pen: Wiki­me­dia Com­mon, foto Gol­do­rak, edi­ted by Petar Miloševi?, licensed under the Crea­ti­ve Com­mons Attri­bu­tion-Share Alike 4.0 Inter­na­tio­nal.

Det ble en spen­nen­de avslut­ning. Jeg synes vi har sett en del eksemp­ler i det sis­te på at hoved­fel­tet feil­be­reg­ner noe, og akku­rat ikke kla­rer å kjø­re inn brud­det. Og det ble nok en spansk etappe­sei­er. Carl Fred­rik Hagen full­før­te og kom i mål med hoved­fel­tet, 29 sekun­der etter vin­ne­ren. Det var posi­tivt etter det som skjed­de i går. Men gårs­da­gens fall gjor­de at han falt fra 40. til 83. plass i sammendraget.

I dag er det nok en fjell­e­tap­pe, på 153,5 km. Jeg bom­met på omta­len av gårs­da­gens etap­pe, og kom først til å se på pro­fi­len på dagens etap­pe (fei­len ble ret­tet da jeg opp­da­get den). Det er i dag det er seks klas­si­fi­ser­te stig­nin­ger, men avslut­ning på top­pen av en første­ka­te­go­ri. Det blir nok en ny kamp mel­lom sammenlagtkandidatene.

Det­te er den vest­ligs­te etap­pen i årets Vuel­ta, og vi vel­ger å beve­ge oss enda len­ger vest­over, til vi kom­mer inn i Gali­cia. Gali­cia er et områ­de som har vært befol­ket av kel­t­e­re. Språ­ket er romansk og gans­ke likt por­tu­gi­sisk. Men de for­sø­ker å hol­de på sin kel­tis­ke kul­tur. Mitt inn­trykk er at riks­s­pansk er kas­til­li­ansk, alt­så de språ­ket de snak­ker i og rundt Mad­rid. Bas­kisk er et helt eget språk. Men når det gjel­der vari­an­ter av romans­ke språk, kan det nok dis­ku­te­res hva som er dia­lek­ter og hva som er egne språk. Det sies gjene at et språk en en dia­lekt med en hær og en mari­ne. Eller for å si det på en annen måte: Det er mer poli­tikk enn ling­vis­tikk som avgjør hva som er en dia­lekt og hva som er et eget språk. Men den dis­ku­sjo­nen skal jeg ikke blan­de meg inn i. Om noen skul­le være inter­es­sert i dis­ku­sjo­ner om hva som er språk og hva som er dia­lekt i en mer hjem­lig kon­tekst, viser jeg til artik­ke­len Det sjet­te nor­dis­ke språ­ket i Mor­gen­bla­det, om språket/dialekten i Âlve­da­len i Sve­ri­ge. Men det er egent­lig en annen diskusjon. 

Hoved­sta­den i Gali­cia er den kjen­te pli­grims­byen San­tia­go de Com­pos­te­la. Byen, eller sna­re­re pil­grims­vand­rin­ge­ne, har hatt stor betyd­ning for euro­pe­isk vin. Pil­gri­me­ne had­de gjer­ne med seg sou­ve­ni­rer, f.eks. i form av stik­lin­ger fra vin­plan­ter, hjem fra turen. Det sies at vin­dyr­kin­gen i Juran­con i Frank­ri­ke star­tet med stik­lin­ger som pil­gri­mer had­de med seg fra sin varn­d­ring til San­tia­go de Com­pos­te­la. Det var før pil­gri­me­ne kun­ne gå et pas­sen­de styk­ke, og så ta fly hjem når de var kom­met fram til målet. 

Iføl­ge legen­den er lev­nin­ge­ne etter apos­te­len Jacob, Saint-Jaques, begra­vet her. Gali­cia er kjent for sjø­mat, sær­lig kam­skjell. Det er litt uli­ke his­to­ri­er om kob­lin­gen mel­lom San­tia­go de Com­pos­te­la og kam­skjell, bort­sett fra at det er man­ge kam­skjell langs kys­ten her. Noen sier det de lig­ner på kap­pen til pil­gri­me­ne eller et mer­ke de had­de på kap­pe­ne, and­re at det var en form for vil­le ryt­te­re som fulg­te apos­te­len Jacob til San­tia­go de Com­pos­te­la. På frans­ke heter kam­skjell Coquil­le Saint-Jac­ques, og det står gjen­re Noix de Saint-Jaques på meny­en når man ser­ve­rer dem, alt­så Sankt Jabobs skjell, så her er kob­lin­gen til apos­te­len Jacob og der­med San­tia­go de Com­pos­te­la gans­ke åpen­bar. På spansk heter de con­cha de viei­ra, så der er ikke kob­lin­gen like klar.

Vi tok turen hit for vinen, ikke for språ­ket, pil­grims­vand­rin­ger eller kam­skjell. Vi beve­ger oss inn i det områ­det som heter Rías Baixas. Områ­det fikk DO-klas­si­fi­se­ring så sent som i 1988. Men det har utvik­let seg kraf­tig, tak­ket være inn­sats fra dyk­ti­ge vin­bøn­der som har tatt i bruk moder­ne pro­duk­sjons­me­to­der. Områ­det er først og fremst kjent for sin fris­ke hvit­vin laget av Alba­riño. Vi er nær gren­sen til Por­tu­gal, og den sam­me dru­en dyr­kes også der. I Por­tu­gal kal­ler den den Alva­riño. I en av epi­so­de­ne av Vin­mono­po­lets podkast dis­ku­te­rer de hvor­dan nav­net på den­ne dru­en utta­les. En av del­ta­ker­ne sier at lokalt utta­ler de den Alva­riño med v, selv om den skri­ves Alba­riño. Jeg kan ver­ken spansk eller por­tu­gi­sisk. Men som nevnt oven­for beskri­ves språ­ket i Gali­cia som gans­ke likt por­tu­gi­sisk, og kan­skje utta­ler de nav­net her slik de gjør i Por­tu­gal. Jeg vet ikke. 

Alba­riño gir en frisk, mine­ral­pre­get hvit­vin. Alba­riño beskri­ves som en mel­lom­ti­ing mel­lom Ries­ling og Cha­don­nay, med noe av den sam­me frisk­he­ten og fruk­tig­he­ten som vi fin­ner i Ries­ling, men den er ikke like aro­ma­tisk. Det er abso­lutt en hvit­vin som det er verdt å prø­ve. Prøv den gjer­ne til sjø­mat, ikke minst kam­skjell. Jeg kjen­ner ikke vinen godt nok til at jeg våger meg på å anbe­fa­le en spe­si­ell, ei hel­ler om man bør vel­ge spansk eller por­tu­gi­sisk vin. 

Den tra­di­sjo­nel­le musik­ken i Gali­cia er kel­tisk influ­ert, og det bru­kes mye sekke­pipe, her repre­sen­tert ved Susa­na Sei­va­ne.

Vi for­bin­der sekke­pipe sær­lig med Skott­land. Men sekke­pipe spil­les i man­ge land. Instru­men­tent er enkelt. Man har en sekk som ofte kan være magen eller blæ­ren fra et dyr, eller være laget av skinn. Man fyl­ler den­ne med luft ved å blå­se inn i et rør, og sek­ken gjør at man kan ha en kon­stant luft­strøm. Noen piper går gjer­ne opp. Dis­se har en fast tone hver, og gir den typis­ke drone­klan­gen, kon­stan­te toner som lig­ger under musik­ken. Skots­ke sekke­piper har gjer­ne tre sli­ke piper. Den Susa­na Sei­va­ne spil­ler har én. Så er det en pipe med fin­ger­hull, som på en blokk­fløy­te, og det er på den­ne man spil­ler melodien. 

Jeg har ald­ri for­søkt å spil­le sekke­pipe, og vet ikke hva utford­rin­ge­ne er når man skal spil­le det­te instru­men­tet. Utford­rin­gen når man spil­ler blåse­in­stru­men­ter er gjer­ne hvor­dan man kon­trol­le­rer og sty­rer luft­strøm­men med lun­ge­ne, lep­pe­ne og tun­gen. Hvor­dan man sty­rer det­te i en sekke­pipe, om det lar seg sty­re, vet jeg ikke. Jeg vil tro at tone­ne i pipe­ne på en sekke­pipe lages mer som tone­ne i et orgel enn i et van­lig blåse­in­stru­ment. Johann Sebas­ti­an Bach sa en gang at det er lett å spil­le orgel: “Man må bare tryk­ke ned rett tan­gent på rik­tig tids­punkt, så gjør instru­men­tet res­ten.” På en sekke­pipe må man fyl­le “sek­ken” og hol­de den­ne fylt mens man spil­ler, omtrent som med bel­gen på et orgel (eller kom­pres­sor på mor­der­ne org­ler). Jeg tror man regu­le­rer luft­tryk­ket i pipe­ne med hvor kraf­tig man klem­mer på sek­ken, og ikke først og fremst med hvor­dan man blå­ser inn i den. Det er vans­ke­lig å se at fin­ger­fer­dig­he­ten på den ene pipen man spil­ler på, er den sto­re utford­rin­gen. Men som sagt: Jeg har ald­ri prøvd å spil­le sekke­pipe, så jeg vet ikke. 

Sekke­pipi­en kom til de bri­tis­ke øyer med romer­ne, anta­ge­lig­vis fra Midt-Østen. Det bri­tis­ke impe­ri­et send­te ut sekke­pipe­or­kes­te­re med sine mili­tæ­re styr­ker, og dim­mi­ter­te sol­da­ter dan­net sivi­lie sekke­pipe­or­kest­re, ikke minst i Skott­land. Slik ble sekke­pipen nær­mest et sym­bol for Skott­land. For de som måt­te være inter­es­sert i mer om sekke­pipe, både i Skott­land og and­re ste­der, anbe­fa­ler jeg epi­so­den The Great High­land Bag­pipe i BBCs podkast­se­rie “The Liste­ning Ser­vice”. Men selv ikke i Skott­land er alle begeist­ret for sekke­pipe, hel­ler ikke kon­ge­li­ge sekkepiper. 

Vuelta 2022

Los vinos de la Vuelta

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Gras­rot­an­de­len må gå til loka­le for­enin­ger, så jeg håper and­re lokal­lag også benyt­ter den mulig­he­ten. Men jeg har ikke noen detal­jer om det­te. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email