Spania, Sykkelsport, Vin

Los vinos de la Vuelta 2022. 8. etappe: La Pola Llaviana/Pola de Laviana — Colláu Fancuaya. Yernes y Tameza

Leave a comment

Bilde på toppen: Wikimedia Common, foto Goldorak, edited by Petar Miloševi?, licensed under the Creative Commons Attribution-Share Alike 4.0 International.

Det ble en spennende avslutning. Jeg synes vi har sett en del eksempler i det siste på at hovedfeltet feilberegner noe, og akkurat ikke klarer å kjøre inn bruddet. Og det ble nok en spansk etappeseier. Carl Fredrik Hagen fullførte og kom i mål med hovedfeltet, 29 sekunder etter vinneren. Det var positivt etter det som skjedde i går. Men gårsdagens fall gjorde at han falt fra 40. til 83. plass i sammendraget.

I dag er det nok en fjelletappe, på 153,5 km. Jeg bommet på omtalen av gårsdagens etappe, og kom først til å se på profilen på dagens etappe (feilen ble rettet da jeg oppdaget den). Det er i dag det er seks klassifiserte stigninger, men avslutning på toppen av en førstekategori. Det blir nok en ny kamp mellom sammenlagtkandidatene.

Dette er den vestligste etappen i årets Vuelta, og vi velger å bevege oss enda lenger vestover, til vi kommer inn i Galicia. Galicia er et område som har vært befolket av keltere. Språket er romansk og ganske likt portugisisk. Men de forsøker å holde på sin keltiske kultur. Mitt inntrykk er at riksspansk er kastilliansk, altså de språket de snakker i og rundt Madrid. Baskisk er et helt eget språk. Men når det gjelder varianter av romanske språk, kan det nok diskuteres hva som er dialekter og hva som er egne språk. Det sies gjene at et språk en en dialekt med en hær og en marine. Eller for å si det på en annen måte: Det er mer politikk enn lingvistikk som avgjør hva som er en dialekt og hva som er et eget språk. Men den diskusjonen skal jeg ikke blande meg inn i. Om noen skulle være interessert i diskusjoner om hva som er språk og hva som er dialekt i en mer hjemlig kontekst, viser jeg til artikkelen Det sjette nordiske språket i Morgenbladet, om språket/dialekten i Âlvedalen i Sverige. Men det er egentlig en annen diskusjon.

Hovedstaden i Galicia er den kjente pligrimsbyen Santiago de Compostela. Byen, eller snarere pilgrimsvandringene, har hatt stor betydning for europeisk vin. Pilgrimene hadde gjerne med seg souvenirer, f.eks. i form av stiklinger fra vinplanter, hjem fra turen. Det sies at vindyrkingen i Jurancon i Frankrike startet med stiklinger som pilgrimer hadde med seg fra sin varndring til Santiago de Compostela. Det var før pilgrimene kunne gå et passende stykke, og så ta fly hjem når de var kommet fram til målet.

Ifølge legenden er levningene etter apostelen Jacob, Saint-Jaques, begravet her. Galicia er kjent for sjømat, særlig kamskjell. Det er litt ulike historier om koblingen mellom Santiago de Compostela og kamskjell, bortsett fra at det er mange kamskjell langs kysten her. Noen sier det de ligner på kappen til pilgrimene eller et merke de hadde på kappene, andre at det var en form for ville ryttere som fulgte apostelen Jacob til Santiago de Compostela. På franske heter kamskjell Coquille Saint-Jacques, og det står gjenre Noix de Saint-Jaques på menyen når man serverer dem, altså Sankt Jabobs skjell, så her er koblingen til apostelen Jacob og dermed Santiago de Compostela ganske åpenbar. På spansk heter de concha de vieira, så der er ikke koblingen like klar.

Vi tok turen hit for vinen, ikke for språket, pilgrimsvandringer eller kamskjell. Vi beveger oss inn i det området som heter Rías Baixas. Området fikk DO-klassifisering så sent som i 1988. Men det har utviklet seg kraftig, takket være innsats fra dyktige vinbønder som har tatt i bruk moderne produksjonsmetoder. Området er først og fremst kjent for sin friske hvitvin laget av Albariño. Vi er nær grensen til Portugal, og den samme druen dyrkes også der. I Portugal kaller den den Alvariño. I en av episodene av Vinmonopolets podkast diskuterer de hvordan navnet på denne druen uttales. En av deltakerne sier at lokalt uttaler de den Alvariño med v, selv om den skrives Albariño. Jeg kan verken spansk eller portugisisk. Men som nevnt ovenfor beskrives språket i Galicia som ganske likt portugisisk, og kanskje uttaler de navnet her slik de gjør i Portugal. Jeg vet ikke.

Albariño gir en frisk, mineralpreget hvitvin. Albariño beskrives som en mellomtiing mellom Riesling og Chadonnay, med noe av den samme friskheten og fruktigheten som vi finner i Riesling, men den er ikke like aromatisk. Det er absolutt en hvitvin som det er verdt å prøve. Prøv den gjerne til sjømat, ikke minst kamskjell. Jeg kjenner ikke vinen godt nok til at jeg våger meg på å anbefale en spesiell, ei heller om man bør velge spansk eller portugisisk vin.

Den tradisjonelle musikken i Galicia er keltisk influert, og det brukes mye sekkepipe, her representert ved Susana Seivane.

Vi forbinder sekkepipe særlig med Skottland. Men sekkepipe spilles i mange land. Instrumentent er enkelt. Man har en sekk som ofte kan være magen eller blæren fra et dyr, eller være laget av skinn. Man fyller denne med luft ved å blåse inn i et rør, og sekken gjør at man kan ha en konstant luftstrøm. Noen piper går gjerne opp. Disse har en fast tone hver, og gir den typiske droneklangen, konstante toner som ligger under musikken. Skotske sekkepiper har gjerne tre slike piper. Den Susana Seivane spiller har én. Så er det en pipe med fingerhull, som på en blokkfløyte, og det er på denne man spiller melodien.

Jeg har aldri forsøkt å spille sekkepipe, og vet ikke hva utfordringene er når man skal spille dette instrumentet. Utfordringen når man spiller blåseinstrumenter er gjerne hvordan man kontrollerer og styrer luftstrømmen med lungene, leppene og tungen. Hvordan man styrer dette i en sekkepipe, om det lar seg styre, vet jeg ikke. Jeg vil tro at tonene i pipene på en sekkepipe lages mer som tonene i et orgel enn i et vanlig blåseinstrument. Johann Sebastian Bach sa en gang at det er lett å spille orgel: “Man må bare trykke ned rett tangent på riktig tidspunkt, så gjør instrumentet resten.” På en sekkepipe må man fylle “sekken” og holde denne fylt mens man spiller, omtrent som med belgen på et orgel (eller kompressor på morderne orgler). Jeg tror man regulerer lufttrykket i pipene med hvor kraftig man klemmer på sekken, og ikke først og fremst med hvordan man blåser inn i den. Det er vanskelig å se at fingerferdigheten på den ene pipen man spiller på, er den store utfordringen. Men som sagt: Jeg har aldri prøvd å spille sekkepipe, så jeg vet ikke.

Sekkepipien kom til de britiske øyer med romerne, antageligvis fra Midt-Østen. Det britiske imperiet sendte ut sekkepipeorkestere med sine militære styrker, og dimmiterte soldater dannet sivilie sekkepipeorkestre, ikke minst i Skottland. Slik ble sekkepipen nærmest et symbol for Skottland. For de som måtte være interessert i mer om sekkepipe, både i Skottland og andre steder, anbefaler jeg episoden The Great Highland Bagpipe i BBCs podkastserie “The Listening Service”. Men selv ikke i Skottland er alle begeistret for sekkepipe, heller ikke kongelige sekkepiper.

Vuelta 2022

Los vinos de la Vuelta

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.