Spania, Sykkelsport, Vin

Los vinos de la Vuelta 2022. 10. etappe: Elche — Alicante. Tempo

Leave a comment

Bilde på toppen: Wikimedia Common, foto Goldorak, edited by Petar Miloševi?, licensed under the Creative Commons Attribution-Share Alike 4.0 International.

Jeg synes det var litt stas at en Sør-Afrikansk syklist vant. Det var en imponerende avslutning av Louis Meintjes. Primoz Roglic tapte nesten et minut til Remco Evenpoel. Og Carl Fredrik Hagen kom greit gjennom.

Nå har rytterne hatt en hviledag, som de sikkert har hatt godt av etter ganske mange harde etapper.

Dagens etappe er en 30,9 km lang, helt flat individuell tempoetappe. Nå sykler alle for seg selv. Ryttere med sammenlagtambisjoner må satse. På en etappe som denne kan man vinne tid på og ikke minst tape tid til konkurrentene. Og noen tempospesialister vil sykle for etappeseier. For slitne hjelperyttere blir det mer en gjennomkjøring og oppvarming til etappene som kommer. For dem handler det om å gjennomføre med en viss stil, innenfor tidsgrensen. Fra i morgen må de igjen begynne å gjøre en jobb for lagene sine.

Akkurat da vi skulle forlate nordvest-Spania, kom Merete Bø i Dagens Næringsliv med denne anbefalingen av en baskisk vin: Meretes utvalgte: – Fersk spansk billighvitvin. Så vi tar med den, før vi går løs på dagens etappe og dagens vin.

Til første etappe i Utrecht tok jeg med et videoklipp fra en ikke helt vellykket lagtempo. Dansk TV2, jeg tror det var i 2009, kåret de til da tre verste tempoprestasjonene. De hadde Michael Rasmussen, fra Tour de France 2005, på topp, eller kanskje man skal si på bunnen av den kåringen.

Men vi må komme til vinen. Spania ligger mellom to hav, og vi har nå forflyttet oss fra Atlanterhavet til Middelhavet. Dagens etappe er en individuell tempoetappe på 30,9 km, som går inn til Alicante. Når en etappe er så kort, er det ikke lett å finne vin langs etappen, med mindre den går gjennom interessante vinområder.

Vinmessig hører Alicante til vinområdet Valencia. Det er to DO-klassifiserte områder: Valencia og Utiel-Requena. Inntil for rundt 25 år siden var dette et område hvor man produserte bilig bulkvin. Men ambisiøse vinmakere har hentet fram lokale og nærmest glemte druer, og lager kvalitetsvin ut av dem. Du kan lese mer om utviklingen i denne artikkelen fra Decanter. Ingvild Tennfjord skal visstnok ha sagt om druen bobal at den var lett å huske. Man kunne bare tenke på bobil, og druen er omtrent like kjedelig. Men for et år siden skrev hun begistret om en vin fra nettopp Valencia, en Bruno Murciano Parajes del Cabriel, laget av Bobal i sin oversikt over grillviner, og ga den terningkast 6. Det går som det måtte gå når en vin får god omtale fra en viktig vinskribent. Vinen, i 2019 årgang, er utsolgt hos Vinmonopolet sentralt, men finnes fortsatt i noen butikker.

Min vin fra Valencia ble en Marqués de Chivé Tempranillo Crianza 2018, fra Utiel-Requena. Det var et ganske tilfeldig valg. Det var den de hadde fra dette området i den Vinmonopolbutikken jeg var innom. Det er en grei og rimelig rødvin, til 120 kr per flaske. Greit smak av mørk frukt, moderat syre og middels ettersmak. Jeg pleier gjerne å kjøpe vin til ca 200 kr per flaske, eller i praksis et sted mellom 200 og 250 kr, og har egentlig ikke noe godt sammenligningsgrunnlag når det gjelder viner til rundt 120 kr per flaske. Men for meg fremstår den som et godt kjøp.

Noen ord om norske vinpriser, og hvorfor man som hovedregel ikke bør velge det aller billigste. For all vin, som for de fleste andre varer, betaler vi 25% merverdigavgift (mva eller moms). Vi bealer mva også på andre avgifter, f.eks. alkoholavgift. Hvis vinen koster 120 kr i utsalg, er 24 kr mva. Hvis vinen koster 200 kr, er 40 kr mva. Så uten mva er prisen 96 og 160 kr for en vin som koster henholdsvis 120 og 200 kr i utsalg. Alkoholavgiften regnes ut fra mengden alkohol, og vinens pris er uten betydning for denne. Alkoholstyrke i vin kan variere noe, men for en typisk flaske rødvin er den så vidt jeg vet 43 kroner. Trekker vi fra alkoholavgiften koster våre to viner henholdsvis 53 og 117 kroner. Vinmonopolet har lav avanse, så vidt jeg vet bare 8%. Jeg er usikker på om avansen regnes av prisen med eller uten alkoholavgift. Men uansett ligger avansen et sted mellom ca 5 og 12 kroner for våre to vinflasker. Om jeg har forstått det rett, er Vinmonopolets avanse aldri mer enn 88 kroner. Så om man kjøper en flaske av Vinmonopolets dyreste rødvin, en Ch. Latour 2014 til 57 138 kroner, så er Vinmonopolets avanse fortsatt bare 88 kroner. Det er en av grunnene til at de virkelig dyre vienen ikke er like dyre hos Vinmonopolet som hos vinhandlere i andre land.

Men om vi regner henholdsvis 8 og 12 kroner, koster våre to vinflasker 45 og 105 kroner i innkjøp. Dette skal dekke produksjonskostnadene, tapping, transport og importørens avanse (Vinmonopolet importerer ikke lenger vin selv). Jeg regner med at tapping og transport koster omtrent det samme, enten vinen er dyr eller billig. Så om vi går noe opp i pris, betaler vi relativt sett mindre i avgifter m.m, og mer for selve vinen. Nok om vinavgifter og priser.

Den mest vanlige grønne/hvite druene i området er Moscatel, Merseguera, Malvasia og Macabeo. De mest vanlige røde/blå/svarte er Monastrell (Mourvédre), Bobal, Tempranillo, Garnacha (Grenache) og Manto. Decanter skriver om bl.a. Fil.loxera y Cía, som har hentet fram de lokale druene Arco, Ull de Perdiu og Valencí. Det er druer som er helt ukjente for meg. Jeg hadde ikke hørt om dem før jeg leste den artikkelen. Men det er eksempler på en utvikling jeg liker. I artikkelen siteres den berømte katalanske arkitekten Antonio Gaudi: “Originalitet består i å returnere til opprinnelsen.” Gaudi har noe slikt som syv av sine bygg på UNESCOs verdensarvliste, og hans arkitektur er i seg selv en god grunn til å besøke Barcelona. Men vi skal ikke dit i år.

Spansk musikk forbindes ofte med gitar, og en av de viktige komponistene for gitar var Francisco Tarrega. Han Gran Vals har på et vis blitt hans mest berømte komposisjon, uten at folk kjenner Tarrega av den grunn, da den var utgangspunktet for Nokias så altfor kjente ringetone. Her blir den fremført av George Sakellariou på en Antonio de Torres gitar bygget i 1862.

Men når vi er innom Nokia-ringetonen, kan jeg ikke dy meg for å ta med denne, om hvordan man på best mulig vis takler at noen blant konsertpublikum har glemt å slå av mobiltelefonen.

Vuelta 2022

Los vinos de la Vuelta

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.