Los vinos de la Vuelta 2022. 11. etappe: ElPozo Alimentación — Cabo de Gata

Bil­de på top­pen: Wiki­me­dia Com­mon, foto Gol­do­rak, edi­ted by Petar Miloševi?, licensed under the Crea­ti­ve Com­mons Attri­bu­tion-Share Alike 4.0 Inter­na­tio­nal.

Remco Evene­po­el sat­te ska­pet, eller kan­skje vi skal si Pri­moz Rog­lic på plass, og fes­tet gre­pet om den røde ledertrøyen. 

Dagens etap­pe er en 191,5 km lang, flat etap­pe. Skjønt et er en del mind­re bak­ker opp og ned, og det kan ten­kes at et brudd kan gå inn. Mye av etap­pen går nær sjø­en, så vind kan kom­me til å spil­le en rol­le på etap­pe. Sist uke var det stort sett lage­ne med klatre­ster­ke kap­tei­ner som måt­te gjø­re det mes­te av job­ben. Nå kan de ta det rolig, og over­late opp­ga­ven til spurt­la­ge­ne. For sam­men­lagt­kan­di­da­te­ne gjel­der det å unn­gå uhell og å kom­me i mål med hoved­fel­tet, slik at man ikke taper tid. Så kan spurt­la­ge­ne bru­ke kref­ter på å kjø­re inn brudd, og spur­ter­ne kan kjem­pe om etappeseirene. 

Vi beve­ger oss syd­over nær kys­ten. Etap­pen star­ter i Valen­cia, går gjen­nm Mur­cia og ender i Anda­lu­cia. Områ­det kal­les gjer­ne Levan­te. Lev­an­tar­se er det spans­ke ordet for å stå opp, og her i østen står solen opp. Levan­ten bru­kes ofte om det som lig­ger i øst. 

Vi er ved sol­kys­ten. Men med Sierra Neva­da på inn­si­den, mot vest. Her skul­le det vært avholdt alpin-VM i 1995, men det lot seg ikke gjen­nom­føre på grunn av snø­man­gel. Det ble i ste­det gjen­nom­ført i 1996, og Atle Skår­dal vant Super‑G. Snø og ski er ikke akku­rat det vi for­bin­der med syd-Spa­nia. Men jeg nev­ner det for å få fram varia­sjo­ne­ne og kon­tras­te­ne her. 

I alle fall så len­ge vi er nær kys­ten, dyr­kes det mer appel­si­ner og ris enn vin­dru­er i det­te områ­det. Det er i det­te områ­det, nær­me­re bestemt i Valen­cia, vi fin­ner opp­rin­nel­sen til paél­la. Jeg er ingen stor kjen­ner av paél­la. Jeg har gjer­ne fått det ser­vert på gans­ke sto­re arran­g­emn­ter, hvor noen menn har stått og svet­tet over en stor flat­bun­det pael­la-pan­ne over et bål, i sterk var­me. Man får sik­kert bed­re paél­la enn den de lager i sli­ke sam­men­hen­ger. Men jeg har sett at folk som kan mer om slikt enn meg, sier at rosé­vin er det som pas­ser best til paélla. 

Litt høy­ere opp mot fjel­le­ne, pro­du­se­res vin. Vi kan star­te i den førs­te pro­vin­sen, Mur­cia, hvor vi fin­ner områ­det Jumil­la. Jumil­la lig­ger et styk­ke inn i lan­det, og er et områ­de hvor nivå­et har blitt hevet kraf­tig de sene­re åre­ne. Jeg må bare inn­røm­me at Jumil­la var et helt ukjent vin­om­rå­de for meg, intill jeg begyn­te å for­be­re­de det­te. Det lages i hoved­sak rødvin av dru­en Monas­trell, som er den sam­me dru­en som kal­les Mour­véd­re i Frank­ri­ke. Det er en drue som i Frank­ri­ke bru­kes mye i blan­din­ger i den syd­li­ge delen av Rhô­ne og i Lan­gue­doc. I Pro­ven­ce er den gans­ke dominerende. 

Den gans­ke kraf­ti­ge vinen fra Jumil­la ble tid­li­ge­re brukt til å “for­bed­re” den ofte litt tyn­ne vinen fra Valen­cia, omtrent som man i tid­li­ge­re tider bruk­te vin fra bl.a. Cahors og Ber­ge­rac til å “for­bed­re” Bordeauxvin.

Jeg kjøp­te en flas­ke Para­jes del Val­le Monas­trell Eco­lo­gico 2021 for å sma­ke en vin her­fra. Det lå hel­ler ikke den­ne gan­gen noen mer grun­di­ge tan­ker bak det­te val­get enn at det var den­ne de had­de på det Vin­mono­pol­ut­sal­get jeg var inn­om. Det er en gans­ke kraf­tig vin med mye frukt og smak av mør­ke bær, mode­rat syre og lite tan­nin. Ape­ri­tif skri­ver om vinen, rik­tig­nok 2018-årgan­gen, under over­skrif­ten “Den­ne rødvi­nen er akku­rat så kul som den ser ut”:

[Den er] som skapt for som­mer­li­ge fest­lig­he­ter på våre bredde­gra­der siden den både er les­ken­de og fruk­tig og sam­ti­dig fyl­dig og mørk nok til å var­me en kjø­lig som­mer­kveld. Den tri­ves sam­men med det mes­te fra gril­len, også grønn­sa­ker og blir enda mer inn­smi­gren­de om den får et roms­lig glass å rul­le rundt i.” 

Jeg drakk den på en varm som­mer­kveld, og treng­te egent­lig ikke en vin som skul­le var­me. Jeg tenk­te at det­te ikke er noen typisk som­mer­vin, i alle fall ikke når det er varmt. Da vil jeg helst ha noe som er litt let­te­re. Men etter­som­mer­en går snart over i høst. Når man for­sø­ker å få med sis­te rest av som­mer, kan den nok pas­se bed­re. Den er uan­sett et godt kjøp til 170 kro­ner. Den fås også som 3‑liter bag-in-box til 450 kro­ner.

En spe­sia­li­tet i områ­det er Fon­dil­lón. Den er stort sett laget av Monas­trell-dru­er. Noen tør­ker dru­ene i solen før de pres­ses og det lager vin, and­re lar dru­ene hen­ge vel­dig len­ge før de høs­ter dem. Resul­ta­tet er uan­sett en søt vin. Noen for­ster­ker vinen med drue­brenne­vin, slik at gjæ­rin­gen stop­per ved rundt 16% alko­hol, mens noen lar vinen gjæ­re vel­dig len­ge og sier at de kan opp­nå 17–18% natur­lig alko­hol. Også det­te er viner som var helt ukjen­te for meg inn­til jeg begyn­te å for­be­re­de den­ne blogg­se­ri­en. Og enn så len­ge kjen­ner jeg dem bare av omtale.

Når vi har kom­met inn i Anda­lu­cia, har vi helt klart kom­met inn i Fla­men­co-land. Men Fla­men­co er ikke helt det vi tror. Jeg har for tiden et lang­sik­tig pro­sjekt for å ryd­de plass i bok­hyl­le­ne. Der står det noen meter tids­skrif­ter, blant annet gans­ke man­ge musikk­tids­skrif­ter. Det er musikk­tids­skrif­ter som hand­ler mer om å spil­le musikk enn å kjø­pe pla­ter, så det er ikke tids­skrif­ter som dør når musik­ken for­svin­ner ut av hit­lis­te­ne. Jeg går gjen­nom dem og skan­ner artik­ler m.m. som jeg fort­satt synes er inter­es­san­te. Skjønt det er bed­re å bare skan­ne alt, enn å bru­ke tid på å ten­ke og sor­te­re. En tosi­dig skan­ner med ark­ma­ter, en Epson GT-S85 om jeg kjøp­te for noen år siden, var en god inves­te­ring. Jeg skjæ­rer opp blan­det og skan­ner det. I et tids­skrift om akkus­tis­ke strenge­in­stru­men­ter som het Frets fra august 1979 kom jeg over en artik­kel om fla­men­co skre­vet av en som heter Brook Zern, som jeg har fun­net ut var direk­tør for noe som het Fla­men­co­ex­pe­ri­ene. Artik­ke­len begyn­ner slik:

RULE OF THUMB: If you like the way it sounds, it pro­bab­ly isn’t real fla­men­co. And it alomst cer­tain­ly isn’t serious fla­men­co. Aut­hen­tic and serious fla­men­co is bound to sound stran­ge, unsett­lig and somehow forbidding.”

Han for­kla­rer at det vil være sang. Det er san­ge­ren, ikke gita­ris­ten eller dan­se­ren som står sen­tralt i auten­tisk fla­men­co. Melo­di­ene vil gi liten mening for folk som er vant til vest­lig musikk­tra­di­sjon. Melo­di­ene er struk­ket ut til smerte­ful­le (ago­ni­zing) leng­der og bru­ker inter­val­ler som fal­ler uten­for de ska­ler vi kjenner. 

Iføl­ge den­ne artik­ke­len kom­mer sigøy­ner­ne, eller rom­fol­ket som det nå mer poli­tisk kor­rekt heter, fra den nord­li­ge delen av India, et områ­de de for­lot for ca 600 år siden. De migrer­te øst­over gjen­nom Asia og inn i Euro­pa. De kom til den syd­li­ge pro­vin­sen Anda­lu­cia i Spa­nia via Nord-Afti­ka ca i år 1500. Det­te var omtrent det verst ten­ke­li­ge tids­punk­tet. Spa­nia had­de ende­lig klart å for­dri­ve mau­rer­ne, eller ara­ber­ne om vi vil, og lan­det had­de akku­rat fun­net opp inkvi­si­sjo­nen. Den var sær­lig ret­tet mot gjen­le­ven­de mau­re­re og jøder, men frem­med­ha­tet ram­met også sigøy­ner­ne. Det ble ved­tatt lover direk­te ret­tet mot dem: Deres vand­rin­ger ble gjort til en for­bry­tel­se, og det ble for­budt å snak­ke deres san­skrit­ba­ser­te språk. Det ble for­budt for dem å sel­ge hes­ter, syn­ge og dan­se — det ble i prak­sis for­budt å være sigøy­ner. Gjen­nom 300 år ble de sta­dig fengs­let, gjort til galei­sla­ver og utsatt for ter­ro­ri­se­ren­de raid.

Fla­men­co er sigøy­ner­nes blues hvor de for­tel­ler om sitt folks lidel­ser. Det er en fysisk meget kre­ven­de sang­form, og bare et fåtall san­ge­re behers­ker den. Jeg kjen­ner fla­men­co først og fremst som gitar­mu­sikk, og jeg kom­mer til å pre­sen­te­re noen eksemp­ler som jeg liker bed­re å høre, men som alt­så ikke er auten­tisk fla­men­co iføl­ge den­ne eks­per­ten. Men det var inter­es­sant å lese om den­ne bak­grun­nen for musik­ken. Og jeg synes vi skal star­te med tra­di­sjo­nell fla­men­co. En av de som videre­fø­rer tra­di­sjo­nell fla­men­co, fort­satt iføl­ge den sam­me artik­ke­len, er Anto­nio Núñez Mon­toya “El Choco­la­te” som her frem­fø­rer can­ta por Fandangos.

Jeg begyn­ner å lure på slekt­ska­pet mel­lom den­ne musik­ken og den por­tu­gi­sis­ke fadomu­sik­ken. Men det vet jeg ikke noe om, så jeg skal spa­re dere for mine spekulasjoner. 

Vuelta 2022

Los vinos de la Vuelta

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Gras­rot­an­de­len må gå til loka­le for­enin­ger, så jeg håper and­re lokal­lag også benyt­ter den mulig­he­ten. Men jeg har ikke noen detal­jer om det­te. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email