Spania, Sykkelsport, Vin

Los vinos de la Vuelta 2022. 13. etappe: Ronda — Montilla

Leave a comment

Bilde på toppen: Wikimedia Common, foto Goldorak, edited by Petar Miloševi?, licensed under the Creative Commons Attribution-Share Alike 4.0 International.

Så ble det bruddseier i går. Jeg var litt overrasket over at bruddet fikk så stort forsprang. På den annen side: Hvilke lag hadde egentlig noe å kjøre for? Spurtlagene var sjanseløse med den avslutningen, og for sammenlagtkandidatene var det viktigste å holde kontroll på hverandre, ikke på noen ufarlige bruddryttere. Det var en imponerende avslutning av Richard Carapaz. Wilco Kelderman klarte ikke å følge ham til mål, men avanserte fra 21. til 6. plass i sammendraget. Det var positivt at Carl Fredrik Hagen holdt følge med bruddet, og kom inn til en 8. plass.

Dagens etappe er en 168,5 km lang, flat etappe. Skjønt det er en ganske mye opp-og-ned etappe, men med ganske små, og ingen klassifiserte topper. Avslutningen går litt oppover, så det er neppe en avslutning for de mest utpregede spurterne. Og den er ikke hard nok til at sammenlagtkandidatene kan vinne tid på sine konkurrenter. Vi er over halvveis i Vueltaen, så nå kan det godt tenkes at et brudd med ufarlige ryttere får gå inn. Men det spørs om de får et like langt forsprang som i går. Det kommer nok an på hvem som er i bruddete.

Om jeg har forstått det rett, er startbyen Ronda i vinområdet Sierra Malaga, som betyr noe slikt som fjellområdene bak/ved Malaga. Dette er også et vinområde som var ukjent for meg, fram til jeg begynte å forberede dette. Vinene beskrives som ganske lette, laget for å kunne drikkes unge — noe som bør passe i et varmt områd. Vinmonopolet har fire hvitviner og fire rødviner herfra, men heller ikke disse vet jeg noe om.

Etappen ender i vinområdet Montilla-Moriles. Det skal være det området i Andalucia hvor det har vært produsert vin lengst. Vinproduksjonen startet rundt 800 år før vår tidsregning. Til fjerde etappe skrev jeg at vinproduksjonen i Spania forfalt under det mauriske styret og fram til senmiddelalderen. Jeg antar at dette i mye større grad gjaldt disse områdene i syd, hvor maurerne særlig hadde sitt fotfeste, enn i Rioja hvor vi var under fjerde etappe. Men jeg har ikke sett noen referanser til det.

Lenge ble vinen herfra brukt til å lage Sherry og Malaga-vin, som det var lettere å markedsføre internasjonalt. Så i likhet med flere andre vinområder, ble deres vin brukt i mer kjent vin fra et naboområde, slik at vinen forble ganske ukjent. Men det klassifiserte området ‘Montilla-Moriles’ DO ble etablert i 1945, som gjorde det enklere å markedsføre denne vinen. Men fortsatt brukes mye av vinen fra området i Sherry. Det sier vel bare en del om min manglende kunnskap om Spania og spansk vin at området og vinen var helt ukjent for meg, inntil jeg begynte å lete etter informasjon til denne etappen.

Den dominerende druen er den hvite/grønne Pedro Ximénez, den druen som også brukes mest i sherry.

Vi kommer tilbake til sherry når vi kommer til Jerez til etappe 16. Men en kjent sherrytype er Amontilodo, som betyr noe slikt som “som i Montilla”, eller noe tilsvarende.

Jeg skrev tidligere at vi skulle komme tilbake til flamenco som er nærmere det vi gjerne liker å høre. Men først blir det noe som knapt kan kalles flamenco. De tre supergitaristene Al di Meola, John McLaughlin og Paco de Lucia turnerte sammen for en del år tilbake. Al di Meola og John McLaughlin er jazzgitarister, mens Paco de Lucia var (han er dessverre død), en fabelaktig, men ikke helt tradisjonell flamencogitarist. Jeg hadde gleden av å være på en konsert med dem i Oslo konserthus, som jeg husker som en stor konsertopplevelse. Siden har jeg lest at det var mer rivalisering og konkurranse enn samarbeid mellom de tre i den perioden de turnerte sammen. Men vi kan nyte musikken uten å bry oss om det. Her fra en konsert i Modena.

Vuelta 2022

Los vinos de la Vuelta

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.