Los vinos de la Vuelta 2022. 18. etappe: Trujillo — Alto de Piornal

Bilde på toppen: Wikimedia Common, foto Goldorak, edited by Petar Miloševi?, licensed under the Creative Commons Attribution-Share Alike 4.0 International.

En del av spenningen ble borte da Primoz Roglic måtte bryte. Avslutningen ble spennende nok, og Rigoberto Uran viste at han fortsatt er å regne med.

Dagens etappe er nok en fjelletappe. Den er 192 km lang, og også denne har toppavslutning. Avslutningen er på en andre kategori. Dette er også en etappe hvor et brudd kan gå inn. Men igjen avhenger det av hvem som sitter i bruddet. Men avstandene i sammendraget begynner å bli så store at en del klatresterke ryttere kan være i brudd uten at de utgjør noen trussel mot de beste i sammendraget.

Når vi ser på et oversiktskart over spanske vinområder, finner vi vinområdet Extremadura, og det er ganske stort. Det har fått nr 51 på kartet nedenfor, som er hentet fra Wikipedia.

By Tyk based on Image:Comunidades autónomas de España.svg created by Emilio Gómez Fernández – Self-made (data taken from Ministerio de Agricultura and the respective consejos reguladores of the DO regions.), med CC BY-SA 3.0.

For et bedre kart, se Winefolly.

Når vi går inn de den nærmere omtalen av vinområdene, er det typisk kapitler eller i alle fall avsnitt om alle vinområdene, bortsett fra Extremadura. Man aner at det kanskje ikke er Spanias mest interessante vinområde, når det skrives så lite om det.

Extramadura er en tynt befolket region. Det har vært produsert vin her i mange hundre år, men området er ikke særlig kjent for sin vin. Området Ribera del Guadiana fikk DO-status i 1999, som det eneste i Extremadura. Det ble etablert ved at seks områder klassifisert som Vino de la Tierra (landvin) som ble slått sammen. Vinmonopolet har en hvitvin og to rødviner fra Ribera del Guadiana. Tempranillo sies å være den dominerende druen for rødvin. Den ene av de to rødvinene som finnes hos Vinmonopolet, Mastines de los Balancines 2015, er laget av Garnacha, eller Grenache som druen er kjent som i Frankrike.

Grenache er en varmekjær drue som dyrkes mye i den sydlige delen av Rhône og i Languedoc, og det er herfra jeg særlig kjenner druen. I disse områdene er den ofte blandet med Syrah. Syrah er en drue som gir vinen struktur, mens Grenache gjerne bidrar med fylde og alkohol. Jeg har ikke smakt denne vinen fra Ribera del Guadiana. Men jeg synes ofte at viner laget av 100% Grenache blir litt konturløse og utflytende, og får et visst “syltetøypreg”.

Den andre rødvinen fra området, Pago Los Balancines Huno Blend 2015, er en blanding av mange ulike druer.

Den hvitvinen som Vinmonopoler har i sine lister, Pago Los Balancines 2018, er utsolgt, slik at det er liten grunn til å dvele ved den. Men den er laget av 90% Chardonnay. Cayetana er en popluær, lokal hvitvinsdrue i området, men det er en drue som var ukjent for meg til jeg begynte å lete etter informasjon om viner fra Extremadura. Og fortsatt kjenner jeg den bare av omtale.

Cava, Spanias mest kjente musserende vin, har egentlig ingen geografisk avgrensning, og det produseres noe cava i Extremadura, uten at jeg kjenner denne vinen.

Men om Extremadura ikke er veldig kjent for vin, er området kjent for noe annet som er viktig for vin: Kork. Kork lages av barken av korkeik. Som så mange naturmaterialer har kork egenskaper som det ikke er så lett å etterligne i syntetiske produkter. Kork er tett, men ikke helt tett. Kork slipper gjennom ørsmå menger luft, som etter det jeg forstår er viktig for vinens utvikling. For at kork skal være så tett som mulig, må den være fuktig. Det er vel omtrent som trebåter som må trutne for å være tette. Derfor er det viktig at vin på flasker med naturkork lagres liggende slik at korken holdes fuktig. Men kork kan også angripes, slik at vi kan få det som kalles “korksmak” på vinen.

Vi ser at stadig mer vin leveres med syntetisk kork eller skrukork. Jeg tror man fortsatt mangler erfaring med hvor godt skrukorker fungerer på vin som lagres lenge. Noen produsenter i Bordeaux har visstnok forsøkt å bruke skrukork, men den må vel ligge noen år til før man ser resultatet. Dette er noe jeg plukket opp i en samtale da jeg besøkte Trimbach i Alsace, hvor skrukorker ble diskutert. Det er ikke noe jeg kan mye om. Om jeg husker rett, sier de i en av Vinmonopolets podkastepisoder, jeg har glemt hvilken, at man kan få skrukorker i ulike graderinger basert på at de slipper gjennom litt luft.

Extremadura er kjent for vilt, som hjort, oter og til og med gaupe. De såkalt ville, svarte grisene som lever i hovedsak av eikenøtter, er de som blir til Spanias mest berømte skinke: Jamón Ibérico. Jeg vil ikke provosere fram heftige diskusjoner ved å si noe om hvorvidt det er den spanske eller italienske skinken som er best. Men disse er topp to. Norske produsenter får ha meg unnskyldt, men jeg har til nå ikke smakt noen norsk spekeskinke som kan måle seg med kvalitetsskinker fra Italia eller Spania.

Jeg skriver “såkalt ville” griser. Det er griser, ikke villsvin. Og jeg tror ikke på at de virkelig er ville. Vi har en leilighet i Syd-Frankrike, ikke langt fra Camargue, som er Rhône-deltaet. Vi kan lese at i det området er det ville, hvite hester. De lever nok et villere liv på utmarksbeite, sammenlignet med hester som tilbringer det meste av sitt liv i stallen. Men ville er de ikke. Norsk tamrein er mye villere enn disse hestene. De grisene som blir til den beste skinken, har i alle fall i den senere delen av livet bare spist eikenøtter, og hvis de virkelig hadde vært ville, kunne man ikke ha kontrollert dietten på denne måten. Men god skinke blir det i alle fall.

Vi er kanksje ute av “Flamenco-land”, men jeg gir meg ikke helt med denne musikken. For det tilfellet at jeg ikke er den eneste musikk/gitarnerden som også er interessert i vin og sykkel, tar jeg med denne videoen med en innføring i flamencoskalaen. Jeg er antageligvis ikke den eneste ikke-flamencokyndige som har tenkt at frygisk mode, den skalane vi får om vi spiller fra E til e på de hvite tangentene på et piano, er typisk for flamenco. Og om vi skal spille litt fake flamenco, kan vi basere oss på den. Men her forklarer Adam del Monte på en utmeket måte at det er mer, og at denne flamecosakalen som er frygisk plus to toner, har noen harmoniske implikasjoner som jeg nok har ant, men ikke har tenkt særlig mye på.

Han bruker betegnelsen “Andalucian cadence” om akkordrekken Am-G-F-E. Dette passer ikke helt inn i vår vestlige harmonilære basert på tonal musikk, og jeg er ikke sikker på om vi skal si at den er i A-moll eller E-dur. Vi møter den akkordrekken, eller varianter av den i en del annen musikk. Angi, eller Anji som noe foretrekker å skrive den av Davey Graham, som særlig ble kjent i Bert Jansch’ versjon og som lenge var et slags svennestykke for folk som spilte stålstrenget akkustisk gitar, er basert på disse akkordene: Am-G-F-E. Tar vi bare tre av akkordene, Am-G-F, får vi akkordene i Bob Dylans “All Along the Watchtower”, som vel også Bob Dylan er enig i at Jimi Hendrix spilte så godt at det i praksis er Jimi Hendrix’ låt. Fortsatt Bob Dylan: Hans “One More Cup of Coffe” fra platen “Desire” veksler mellom Am-G-F og Am-G-F-E. Til slutt nevner jeg Dire Straits “Sultans of Swing”, som går i en annen toneart. Her er akkordene i hovedtemaet Dm-C-Bb-A. Men det er en del flere akkorder i den.

Vuelta 2022

Los vinos de la Vuelta

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.