Los vinos de la Vuelta 2022. 20. etappe: Moralzarzal — Puerto de Navacerrada

Bil­de på top­pen: Wiki­me­dia Com­mon, foto Gol­do­rak, edi­ted by Petar Miloševi?, licensed under the Crea­ti­ve Com­mons Attri­bu­tion-Share Alike 4.0 Internation

Som ven­tet ble det en etap­pe med gans­ke lite dra­ma­tikk i går. Det var godt lag­ar­beid av Trek-Segafre­do, som gjor­de at Mads Peder­sen kun­ne hen­te hjem sin tred­je etappe­sei­er i årets Vuel­ta. Han kan også vin­ne den sis­te etap­pen, men den kan nok også pas­se de mer utpre­ge­de spur­ter­ne som er ras­ke­re i en flat spurt. Uan­sett behø­ver Mads Peder­sen bare å kom­me i mål i Mad­rid for å vin­ne den grøn­ne poengtrøyen. 

Nest­sis­te etap­pe er en fjell­e­tap­pe på 181 km. Det er nå eller ald­ri for de som vil utford­re i kam­pen om sam­men­lagt­plas­se­rin­gen. Hvis de har noe å angri­pe med, må Movie­s­tar og Enric Mas angri­pe på den­ne etap­pen. 2.07 er mye å ta inn på Remco Evene­po­el. Men den som intet våger, intet vin­ner. Enric Mas har drøyt tre minut­ter å gå på til Juan Ayuso Pes­que­ra på tredje­plass, og det bør gi til­strek­ke­lig mar­gin til at Enric Mas kan ta risi­ko og sat­se, frem­for bare å for­sva­re andre­plas­sen. Remco Evene­po­el kan syk­le defen­sivt og sva­re på de angrep som måt­te komme.

Richard Cara­paz leder kon­kur­ran­sen om klatre­trøy­en. Men det skal deles ut man­ge klatre­po­eng på dagens etap­pe, og ledel­sen er ikke trygg. Om Enric Mas ikke kla­rer å hen­te inn for­spran­get til Remco Evene­po­el, så kan han gå for klatre­trøy­en som en slags “trøste­ge­vinst”. Richard Cara­paz og Ine­os Gre­na­diers bør vel gå for å sik­re klatre­po­eng på dagens etap­pe, frem­for å sat­se på etappeseier. 

Det­te er så langt nord vi kom­mer i den midt­re delen av Spa­nia. Vi kom­mer vel ikke helt fram til det jeg har pekt ut som målet, men vi kan tøye det litt. Igjen har jeg pro­ble­mer med at etappe­kar­te­ne offent­lig­gjø­res så sent, så jeg har bare over­sikts­kar­tet over hele Vueltaen. 

Vi tar turen til DO Ribei­ra del Duero, som er bred­den av Due­ro­ele­ven. Duero er på en strek­ning grense­elv mel­lom Spa­nia og Por­tu­gal, og den ren­ner ut ved Por­to i Por­tu­gal. Vi har Duero­vin fra Por­tu­gal, og port­vi­nen kom­mer også fra Duero-dalen i Por­tu­gal. Men vi åpner ikke noen flas­ker port­vin i den­ne omgangen.

I DO Ribei­ra del Duero vi fin­ner crè­me de la crè­me av spansk rødvin: Vega Sici­lia. Vega Sici­lia ble star­tet i 1864 av Don Eloy Lecan­da y Cha­ves. Han kom fra Bor­deaux og had­de med seg stik­lin­ger av lokal dru­er: Caber­net Sau­vig­non, Mer­lot og Mal­bec, som han plan­tet i den tør­re jor­den i Ribei­ra del Duero, sam­men med den spans­ke sig­na­turdru­en Tin­to Fino, som er mer kjent som Trem­pra­nil­lo. Etter 1903 begyn­te Vega Sici­lia å byg­ge opp sitt renom­me, under den davæ­ren­de eie­ren Anto­nio Her­rero. Eier­ska­pet har skif­tet man­ge gan­ger, og de nåvæ­ren­de eier­ne, fami­li­en Álva­rez, over­tok i 1982. Deres pro­duk­sjon kjenne­teg­nes ved lavt dyr­kings­ut­byt­te, og streng kva­li­tets­kon­troll i alle ledd. 

Vega Sici­lia pro­du­se­rer tre typer vin. Úni­co er deres flagg­skip. Vin­mono­po­let har fire i sine lis­ter, men to av dem er mer­ket som utsolgt. Det kos­ter fra 3 500 til 4 500 per flaske. 

Den nes­te er Úni­co Reser­va Espec­i­al, som er en cuvée av fle­re årgan­ger. Deres “inn­gangs­vin” er Val­buena 5°, som indi­ke­rer at den er lag­ret i fem år. Vin­mono­po­let har en Vega Sici­lia Val­buena 5° 2016 til 1 700 kr per flas­ke. De to topp­vi­ne­ne er laget i hoved­sak av Tin­to Fino (Tempra­nil­lo), men en liten andel Caber­net Sau­vig­nong og/eller Mer­lot — det varie­rer fra årgang til årgang. De er lag­ret omtrent ti år før de slip­pes løs i mar­ke­det, hvor­av ca seks år på fat og tre på flas­ke (jeg får det til å bli ni og ikke ti år, men det er de opp­lys­nin­ge­ne jeg har). Val­buena 5° er laget av Tin­to Fino (Trem­pra­nil­lo).

DO Ribei­ra del Duero reg­nes i dag som det bes­te vin­om­rå­det i Spa­nia, noe som også reflek­te­res i pri­se­ne på en del av vine­ne. Jeg ble litt over­ras­ket over å fin­ne en vin som er gans­ke mye dyre­re enn Vega Sici­lia fra sam­me dis­trikt, en Pin­gus 2013 til 11 137 kr. Men det er en vin jeg ikke vet noe om. Det er et vin­om­rå­de jeg må gjø­re mer mer kjent med, men da med langt rime­li­ge­re viner enn de jeg har nevnt her. Conda­do de Haza, Cri­an­za, Ribe­ra del Duero er en vin fra det­te dis­trik­tet som jeg har kjøpt en del gan­ger i tax-free butik­ken på Gar­der­moen. Den er et godt kjøp til 155 kr.

Jeg har drop­pet spansk musikk i dag, og går hel­ler for ita­li­ensk-USAnsk. Siden det er nå eller ald­ri for fle­re på den­ne etap­pen, synes jeg det måt­te bli Elvis og “It’s Now of Never”, som er en engelsk ver­sjon av den ita­li­ens­ke san­gen “O Sole Mio”. Det er man­ge inn­spil­lin­ger av den­ne. Jeg valg­te en fra 1960, og ikke en fra den tiden Elvis var mid­del­ald­ren­de og fet (gam­mel ble han jo ikke).

Vuelta 2022

Los vinos de la Vuelta

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Gras­rot­an­de­len må gå til loka­le for­enin­ger, så jeg håper and­re lokal­lag også benyt­ter den mulig­he­ten. Men jeg har ikke noen detal­jer om det­te. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.