Dagens middag var gratinert blomkål med ostesaus, bacon og pølsebiter. Det ville sikket har blitt “finere” om jeg hadde valgt skinke i stedet for pølser. Men jeg synes smaken av røkte pølser passer i den retten. Kanskje kunne det passet med røkt skinke, det har jeg faktisk ikke prøvd. Men pølser fungerer utmerket. Hos oss er dette en høstrett, og det var sesongens første i dag.
Jeg pleier å drikke øl til denne maten, og det fungerer utmerket. Men Siv er ikke noe glad i øl, så da tenkte jeg at jeg skulle forsøke å finne en vin som kunne passe. Det er ikke en rett det er helt lett å finne en vin til. Jeg var ganske sikker på at en rødvin ikke ville passe. Jeg tenkte i retning av en litt fyldig hvitvin, gjerne en chardonnay med litt, men ikke veldig mye eik. Vi var på Ski i går, så jeg stakk innom Vinmonopolet der. Mens jeg sto der, slo det meg: Oransjevin bør kunne fungere godt til dette. Valget falt på en oransjevin fra Georgia, en Wine Thieves Rkatsiteli Dry Amber Wine 2019, denne gangen, uten at jeg visste noe særlig om akkurat denne vinen. Den er laget av druen Rkatsiteli, en drue som er helt ukjent for meg. Jeg måtte velge blant de vinene de hadde i den butikken jeg var. Men jeg vet at Georgia er et spennende vinland! Dette var et godt kjøp til 180 kroner.
For å si det med en gang: Jeg synes dette ble en vellykket kombinasjon.
For de som ikke kjenner oransjevin: Man skiller gjerne mellom to ulike produksjonsprosesser for stille vin, en hvitvinsprosess og en rødvinsprosess. Når man lager hvitvin siler man fra skall, stilker og kjerner før gjæringen starter. Fargen og mye smakstoffer sitter i skallet. Når man siler vekk skallet, får man en hvitvin, også om utgangspunktet er røde/sorte druer. En blanc de noirs champagne er f.eks. en hvit champagne laget av røde/sorte druer.
Når man lager rødvin lar man skall, stilker og kjerner være med i gjæringen. Hvor lenge, kan nok variere. Man trekker da ut farge mm fra skallet, tanniner og andre smaksstoffer både fra skallet, stilkene og kjernene.
Når man lager rosévin vil man som regel starte som for en rødvin, men skall mm siles fra etter kort tid, slik at vinen bare rekker å bli rosa, ikke rød.
En oransjevin lages med hvite/grønne/gule druer i en rødvinsprosess, altså ved at man ikke siler vekk skall, kjerne og stilker. Man får da med fargestoffer, tanniner osv.
Oransjevin er ikke noen “offisiell” kategori av vin, så man finner ikke den som en egen kategori på Vinmonopolets nettsider. Den jeg kjøpte er kategorisert som hvitvin, men jeg har også funnet oransjevin kategorisert som rosévin. Men man kan søke, og ikke minst spørre den ofte kunnskapsrike betjeningen hos Vinmonopolet. Hos Vinmonopolet på Ski, hvor jeg var, hadde de et eget vinskap med oransjevin.
Jeg har smakt oransjevin fra helt lys som er mer gul enn oransje, til ganske heftig vin med kraftige tanniner. Jeg liker dem litt midt på treet. Som regel har jeg kjøpt oransjevin fra Friuli i Italia, Slovenia og nå Georgia.
Jeg har noen ganger valgt oransjevin til mat som jeg vanligvis vil velge øl til, f.eks. pinnekjøtt, og det fungerer godt. Det var denne erfaringen som fikk meg til å tenke på oransjevin denne gangen.
Som et generelt tips vil champagne også ofte passe godt til slike retter. Champagne passer til alt! Det er champagnes syre og kompleksitet, blant annet det som omtales som autolysepreg — smak etter at vinen har ligget lagret “sur lie”, på gjærrestene, i lang stund før andre gangs gjæring. Det er altså ikke boblene som er poenget her. En prosecco, som er en enkel og fruktdrevet vin, vil ikke fungere. Kanskje med et mulig unntak for prosecco laget “col fondo”, som er den tradisjonelle produksjonsmetoden, hvor ikke utgjæret vin tappes på flaske og gjærer ferdig på flasken. Gjærrestene blir ikke fjernet, slik man gjør når man lager champagne. Men jeg har ikke forsøkt prosecco col fondo til slik mat, så det er bare en tanke om at det kanskje kan fungere.
Hvis du vil vite mer om oransjevin, anbefaler jeg noen av Vinmonopolets podkastepisoder: