Hvorfor stilles det strengere aktsomhetskrav til folk som sykler enn til folk som kjører bil?

Oslo ting­rett avsa 7. sep­tem­ber 2022 en dom, 22–057237MED-TOSL/02, i en sak om kol­li­sjon mel­lom en bilist og en syk­list. Det var en ren straffe­sak mot bilis­ten, hvor det ikke var frem­met sivi­lie krav (erstatning/oppreisning) fra for­nær­me­de (syk­lis­ten). Syk­lis­ten var blitt alvor­lig ska­det og er varig pleie­tren­gen­de som føl­ge av ska­de­ne. Jeg har dom­men i en ikke-ano­ny­mi­sert ver­sjon, og vel­ger der­for ikke å offent­lig­gjø­re selve dommen. 

Hen­del­ses­for­lø­pet var slik: En syk­list syk­let på en elsyk­kel ned Møl­ler­vei­en fra rund­kjø­rin­gen i Mari­dals­vei­en, mot Bren­neri­vei­en. En bilist kom i mot­satt ret­ning, sving­te til venst­re inn Bren­neri­vei­en foran syk­lis­ten. Det ble kol­li­sjon og syk­lis­ten ble som nevnt alvor­lig ska­det. Det var i utgangs­punk­tet ingen tvil om skyld­for­hol­det, og bilis­ten erkjen­te seg del­vis skyl­dig. Det var et åpen­bart vike­plikts­brudd fra bilis­tens side. 

Ret­ten had­de fore­tatt en rekon­struk­sjon av hen­del­sen, ved at en politi­over­be­tjent syk­let fra rund­kjø­rin­gen ned mot kol­li­sjons­ste­det tre gan­ger, med det som beteg­nes som “lav”, “nor­mal” og “høy” has­tig­het. Ved de tre alter­na­ti­ve­ne bruk­te han 18, 11 og 8 sekun­der på de ca 100 meter­ne ned til kol­li­sjons­ste­det. I dom­men står det:

Under­sø­kel­ser som poli­ti­et har gjort av over­våk­nings­vi­deo­en fra ulyk­ken til­si­er at for­nær­me­de mest sann­syn­lig holdt en gjen­nom­snitts­has­tig­het på rett i under­kant av 30 km/t over en strek­ning på ca. 4 meter (over farts­hum­pen) rett før kollisjonen …”

I saken leg­ger ret­ten til grunn at for­nær­me­de, syk­lis­ten, holdt en has­tig­het godt over 30 km/t mot bun­nen av bak­ken, før han kom inn i “syns­fel­tet” til overvåkingskameraet. 

Selv om for­nær­me­de var kledd i mør­ke klær var det ikke noe i den kon­kre­te situa­sjo­nen som hind­ret til­tal­te i å se for­nær­me­de. Tvert imot had­de til­tal­te både til­strek­ke­lig sikt og tid til å se for­nær­me­de og til­pas­se seg etter for­nær­me­de før han sving­te til venst­re over i mot­gå­en­de kjøre­felt. Når til­tal­te like­vel ikke så for­nær­me­de, kan det ikke for­kla­res på noen annen måte enn at til­tal­te feil­for­del­te sin opp­merk­som­het og der­for ikke had­de til­strek­ke­lig opp­merk­som­het mot mot­gå­en­de trafikk.”

Jeg må erkjen­ne at jeg ikke har gjort noen grun­di­ge under­sø­kel­ser av dom­mer hvor ret­ten har vur­dert hen­holds­vis syk­lis­ters og bilis­ters akt­som­het. Jeg håper at jeg en gang skal få tid til å se nær­me­re på det­te, eller at noen and­re skul­le være ine­r­es­sert i å se på det. Det bur­de kun­ne være tema for en juri­disk masteroppgave. 

Men så langt jeg har over­sikt, er det få saker hvor en syk­list har vært skade­vol­der, slik at det har vært grunn til å vur­de­re syk­lis­tens (u)aktsomhet. Det over­ras­ker ikke. Det er bilis­ter som dre­per og ska­der folk i tra­fik­ken. Det er hel­di­vis ikke ofte at syk­lis­ter påfø­rer and­re alvor­li­ge ska­der eller for­år­sa­ker and­res død — til tross for at medie­ne els­ker å skri­ve saker om folk som “ble meid ned” av syk­lis­ter, ståmo­pe­dis­ter og and­re, gjer­ne med nær­bil­der av den skad­de personen. 

Men vi har i alle fall én lag­manns­retts­dom fra Gula­ting, LG-2011–108380, hvor en mann døde etter å ha blitt påkjørt av en syk­list. Syk­lis­ten syk­let på en gang- og syk­kel­vei ved Marie­ro, uten­for Stav­an­ger. De som plan­leg­ger slikt, ten­ker ikke på sli­ke detal­jer som sikt for folk som syk­ler. Det­te bil­det, som jeg hen­tet fra Goog­le Stre­et View da jeg kom­men­ter­te saken, er fra 2009, det året påkjør­se­len skjedde.

Det er en hekk mel­lom g/s‑veien og en par­ke­rings­plass. Iføl­ge dom­men var det­te “en tett­vokst vin­ter­grønn hekk som på det­te tids­punkt var omkring 1,7 meter høy”. Jeg tror hek­ken ble fjer­net etter den­ne ulyk­ken, men jeg er ikke sik­ker. Fot­gjen­ge­ren kom gåen­de ut gjen­nom en åpning i den­ne hek­ken og rett ut i g/s‑veien. Det står ikke noe om det i dom­men, men jeg vil anta at fot­gjen­ge­ren ikke så seg for før han gikk ut i g/s‑veien. Min erfa­ring er at man­ge fot­gjen­ge­re ikke ten­ker på at på en gang- og syk­kelvei kan det kom­me folk på syk­kel, og går som om det skul­le være et for­tau. Det var i alle fall svært vans­ke­lig, om mulig i det hele tatt å se en fot­gjen­ger som kom ut gjen­nom åpnin­gen, før ved­kom­men­de var ute i g/s‑veien. Noe av hen­del­ses­for­lø­pet beskri­ves slik i dommen:

Etter å ha sett frem­over og for­vis­set seg om at det var klart, så han ned to til tre sekun­der. Han fort­sat­te å trø på peda­le­ne og opp­rett­holdt såle­des far­ten. I løpet av den­ne tiden kom B gåen­de ut fra åpnin­gen i hek­ken i ret­ning mot gang­fel­tet. B som var 69 år og 186 cm høy, stan­set opp på venst­re halv­del av gang- og syk­kel­vei­en. Mens han stod der ble han påkjørt av tiltalte.”

Han så ned i 2–3 sekun­der. I saken i Møl­ler­vei­en var syk­lis­ten, i det for bilis­ten guns­tigs­te alter­na­ti­vet, syn­lig i 8 sekun­der før kol­li­sjo­nen. I dom­men om kol­li­sjo­nen i Møl­ler­vei­en står det:

Når til­tal­te like­vel ikke så for­nær­me­de, kan det ikke for­kla­res på noen annen måte enn at til­tal­te feil­for­del­te sin opp­merk­som­het og der­for ikke had­de til­strek­ke­lig opp­merk­som­het mot mot­gå­en­de tra­fikk. Til­tal­tes mang­len­de opp­merk­som­het mot mot­gå­en­de tra­fikk var ikke kort­va­rig, men var­te i fle­re sekunder.”

Bilis­tens uopp­merk­som­het var­te bety­de­lig len­ger enn for syk­lis­ten ved Marie­ro. I saken i Møl­ler­vei­en kom hel­ler ikke syk­lis­ten “ut fra intet”, som det ser ut som om fot­gjen­ge­ren gjor­de i Marie­ro-saken. Men for syk­lis­ten var det ikke noe snakk om at han “feil­for­del­te sin opp­merk­som­het”. Ikke bare ble han ansett for å ha opp­trådt uakt­somt, slik bilis­ten i Møl­ler­vei­en også ble. Uakt­som­he­ten ble også ansett for grov. I saken fra Møl­ler­vei­en ble det ikke vur­dert om uakt­som­he­ten var grov. Vil­kå­ret for straff er ikke at uakt­som­he­ten skal ha vært grov. Men det har betyd­ning for om for­nær­me­de kan kre­ve opp­reis­ning, alt­så erstat­ning for ikke-øko­no­misk ska­de. Som nevnt inn­led­nings­vis, var det ikke frem­met sivi­le krav, f.eks. om opp­reis­ning, i straffe­sa­ken, slik at det ikke var noen grunn for ret­ten til å gå inn på det­te spørsmålet. 

I Marie­ro-saken ble syk­lis­ten dømt til 14 dagers betin­get feng­sel for over­tre­del­se av veg­tra­fikk­lo­ven § 3. I saken fra Møl­ler­vei­en ble bilis­ten dømt til 30 dagers betin­get feng­sel, for over­tre­del­se av straffe­lo­ven § 280, veg­tra­fikk­lo­ven § 3 og tra­fikk­reg­le­ne § 7 nr 3 (om vike­plikt).

Som nevnt had­de ikke ret­ten noen opp­ford­ring til å vur­de­re om uakt­som­he­ten var grov for saken om Møl­ler­vei­en, mens det var noe ret­ten måt­te ta stil­ling til i Marie­ro-saken. Og vi ser at bilis­ten i Møl­ler­vei­en ble idømt en stren­ge­re straff. Når jeg like­vel stil­ler spørs­må­let om hvor­vidt akt­som­hets­nor­men er stren­ge­re for folk som syk­ler enn for bilis­ter, er det dels for­di at det ikke var rom for “feil­for­de­ling av opp­merk­som­het” i Marie­ro-saken, selv om et mindre­tall i den saken vil­le fri­fin­ne syk­lis­ten. Men også for­di det fore­lig­ger noen lag­manns­retts­av­gjø­rel­ser hvor bilis­ters vike­plikts­brudd ikke har blitt ansett for å være grovt uakt­somt. Jeg kan her vise til LA-2015–52529 og LB-2017–7747. I LB-2021–62941, hvor en laste­bil­sjå­før sving­te til høy­re ved Lang­kaia og drep­te en syk­list, ble uakt­som­he­ten ansett for grov. I HR-2018–2189‑A opp­he­vet Høy­este­rett en lag­manns­retts­dom, LB-2017–88450, hvor en bilist var fri­fun­net i en sak hvor bilis­ten sving­te til venst­re foran møten­de syk­list (ved Hol­men­kol­len), hvor syklsi­ten døde i kol­li­sjo­nen. Når lag­manns­ret­tens fri­fin­nen­de dom blir opp­he­vet, må saken opp til ny behand­ling i lag­manns­ret­ten. Saken ble behand­let på nytt i LB-2018–192858, og ret­ten kom der til at bilis­ten had­de opp­trådt grovt uakt­somt, og han ble dømt til feng­sel i 90 dager hvor­av 30 dager ble gjort betin­get. I til­legg ble etter­lat­te til­kjent opp­reis­ning på 125.000 kr. I dom­men skri­ver lagmannsretten:

For en bil­fø­rer er det å krys­se mot­gå­en­de kjøre­felt en hand­ling med stort fare­po­ten­sia­le, og det kre­ver en skjer­pet akt­på­gi­ven­het. En bil­fø­rer må for­vis­se seg om at mot­gå­en­de kjøre­felt kan krys­ses fare­fritt. Det var ingen kom­pli­sert tra­fi­kal situa­sjon eller for­styr­ren­de ele­men­ter som kan for­kla­re hvor­for A ikke så B. Fler­tal­let viser til lag­manns­ret­tens bemerk­nin­ger foran hva angår hen­del­ses­for­lø­pet. Fler­tal­let har i vur­de­rin­gen om at A har opp­trådt grovt uakt­somt lagt sær­lig vekt på at B var syn­lig for vit­ne­ne Melcher og Brat­li, samt at ulyk­ken skjed­de på dag­tid og med et over­sikt­lig tra­fikk­bil­de. Det var gode sikt­for­hold, og As sikt opp­over Hol­men­koll­vei­en mot Bs kjøre­bane var god og uhind­ret. Vide­re er det ikke bevis­mes­sig grunn­lag for at det inn­tråd­te noen uven­te­de omsten­dig­he­ter som for­styr­ret As opp­merk­som­het kort tid før ulyk­ken skjed­de. Slik fler­tal­let ser det, må det for­hold at A ikke opp­da­get B før ulykk­ken var et fak­tum, skyl­des en bety­de­lig og ikke helt kort­va­rig opp­merk­som­hets­svikt fra A, eller en grov feil­vur­de­ring av hvil­ke ele­men­ter i tra­fikk­bil­det som krev­de hans opp­merk­som­het. Fler­tal­let har føl­ge­lig kom­met til at As handle­måte var svært klan­der­ver­dig og det er grunn­lag for sterk bebreidelse.”

Jeg kjen­ner bare til to and­re saker mot syk­lis­ter etter at de har kjørt på en fot­gjen­ger. Den førs­te er en dom fra Høy­este­rett, Rt-2003–433. En 11 år gam­mel gutt had­de syk­let på en per­son bak­fra, som gikk langs vei­en. En 11 åring er under den kri­mi­nel­le lav­al­der, og kan ikke straf­fes. Spørs­må­let i saken var om for­eld­re­nes for­sik­rings­sel­skap var plik­tig til å beta­le erstat­ning til ska­de­lid­te. Om akt­som­hets­vur­de­rin­ger, skri­ver først­vo­te­rend­ei avsnitt 50:

Voks­ne syk­lis­ter som bak­fra og helt over­ras­ken­de i stor fart prø­ver å pas­se­re nær fot­gjen­ge­re på for­tau eller i vei­ba­nen, må i utgangs­punk­tet anses for å ha opp­trådt uakt­somt. Fot­gjen­ge­re kan plut­se­lig end­re ret­ning eller snu seg og der­med ufor­va­ren­de kom­me foran syk­lis­ten. Den­ne må til enhver tid avpas­se far­ten etter for­hol­de­ne og være for­be­redt på å måt­te stan­se. Der­som sam­men­støt fin­ner sted, vil syk­lis­ten nor­malt bli ansvar­lig for påreg­ne­lig ska­de. Det sam­me krav til akt­som­het kan ikke uten vide­re anven­des i for­hold til en 11 år gam­mel syklist.”

For­sik­rings­sel­ska­pet ble fri­fun­net for det­te kra­vet. Dom­men er avsagt under dis­sens 4–1. Jeg går ikke nær­me­re inn i den­ne dommen. 

Den sis­te er en dom fra Oslo ting­rett TOSLO-2013–179074. Syk­lis­ten var i det­te til­fel­let ilagt et fore­legg som han ikke had­de ved­tatt. Saken hav­net da i ret­ten, hvor syk­lis­ten ble fri­fun­net. Den­ne avgjø­rel­sen ble ikke anket. Den saken jeg nå omta­ler var også en erstat­nings­sak, i rea­li­te­ten mot syk­lis­tens for­sik­rings­sel­skap, og gjaldt erstat­ning til ska­de­lid­te. I dom­men sies bl.a, med hen­vis­ning til de dom­mer jeg har nevnt:

Ret­ten leg­ger til grunn at både retts­prak­sis, reg­ler gitt i for­skrift, og reel­le hen­syn taler for at akt­som­hets­nor­men for syk­len­de er stren­ge­re, sam­men­lig­net med nor­men for gåen­de, sær­lig når syk­lis­ter kom­mer bak­fra. Det­te sam­sva­rer også med skade­po­ten­sia­le syk­ler har i for­hold til gåen­de. Syk­lis­ter er nær­me­re til å bære risi­ko­en for ska­de der­som sam­men­støt fin­ner sted når de pas­se­rer fot­gjen­ge­re bakfra.”

Jeg er ikke uenig i det­te. Men da må det også være slik at akt­som­hets­nor­men for bilis­ter er stren­ge­re for bilis­ter enn for syk­len­de. I prak­sis ser det ut til å være mot­satt, og jeg fin­ner ingen annen for­kla­ring enn at ret­tens med­lem­mer ofte er bilis­ter, og iden­ti­fi­se­rer seg med bilis­ten. Det ten­ker kan­skje “det kun­ne ha vært meg”, og frifinner. 

Jeg har tid­li­ge­re sagt om den­ne dom­men at jeg synes at resul­ta­tet var greit nok, men at begrun­nel­sen var svak. 

Jeg vil knyt­te et par kom­men­ta­rer til LG-2011–108380 Marie­ro og den nye dom­men fra Møl­ler­vei­en. I LG-2011–108380 Marie­ro tok lag­manns­ret­ten i rea­li­te­ten livet av gang- og syk­kelvei. Ret­ten skri­ver bl.a:

Umid­del­bart er det vans­ke­lig å se hvil­ke hen­syn som begrun­ner at fot­gjen­ge­re skal ha sva­ke­re vern på sli­ke kom­bi­ner­te gang- og syk­kel­vei­er enn ved rene gangveier.”

Jeg synes ikke det­te er sær­lig vans­ke­lig. På en gang- og syk­kelvei deler de gåen­de vei­en med folk som syk­ler. Da bur­de man kun­ne ven­te at de to tra­fi­kant­grup­pe­ne skal ta gjen­si­dig hen­syn til hver­and­re. I den­ne saken fjer­net lag­manns­ret­ten kate­go­ri­en “gang- og syk­kel­vei”, og sa at alt er gang­vei. Folk som syk­ler skal (selv­sagt) ta hen­syn til fot­gjen­ge­re, men fot­gjen­ge­re behø­ver ikke å ta hen­syn til folk som syk­ler. Det­te ble gjen­tatt av Oslo ting­rett i TOSLO-2013–179074, med hen­vis­ning til lag­manns­ret­tens dom. De såkalt “ansvar­li­ge” myn­dig­he­ter els­ker åpen­bart å leg­ge til ret­te for kon­flikt mel­lom gåen­de og syk­len­de, ved å blan­de dem på ubru­ke­li­ge bas­tar­der som gang- og syk­kel­vei­er. Gåen­de og syk­len­de bør ha adskilt infrastruktur. 

Så til dom­men fra Møl­ler­vei­en. Basert på det som er gjen­gitt oven­for fra Bor­gar­ting lag­manns­retts dom LB-2017–88450 kan det ikke være sær­lig tvil om at bilis­tens opp­tre­den i Møl­ler­vei­en var grovt uaktsom. 

Noen and­re momen­ter. Kol­li­sjo­nen skjed­de “27. febru­ar 2021 ca. kl. 13.13”. Midt på dagen, på den tiden av året når mør­ket har begynt å slip­pe taket. Vide­re opp­ly­ses det “Det var dag­lys og fint vær”. Like­vel fin­ner ret­ten grunn til å nev­ne: “For­nær­me­de var kledd i mør­ke klær. Han had­de ikke lys på syk­ke­len”.

Sene­re i dom­men heter det:

Selv om for­nær­me­de var kledd i mør­ke klær var det ikke noe i den kon­kre­te situa­sjo­nen som hind­ret til­tal­te i å se for­nær­me­de. Tvert imot had­de til­tal­te både til­strek­ke­lig sikt og tid til å se for­nær­me­de og til­pas­se seg etter for­nær­me­de før han sving­te til venst­re over i mot­gå­en­de kjørefelt.”

Hva er poen­get med i det hele tatt å nev­ne at han had­de mør­ke klær og ikke had­de lys, når de i dom­men sier at det­te var uten betyd­ning? Det sma­ker av at man ikke kan sty­re seg for å inklu­de­re litt offer­kland­ring. Men det stop­per ikke der. De må også nev­ne at syk­lis­ten “bruk­te ikke hjelm”. Det­te var en straffe­sak, hvor spørs­må­let var om bilis­ten kun­ne straf­fes for uakt­som kjø­ring. Hvor­vidt syk­lis­ten had­de hjelm eller ikke, er i den sam­men­hen­gen totalt irre­le­vant. Bilis­tens kjø­ring had­de ikke vært mind­re uakt­som om syk­lis­ten had­de hatt hjelm, ei hel­ler om syk­lis­ten had­de klart å stop­pe slik at kol­li­sjon had­de vært unngått. 

Syk­lis­ten fikk alvor­li­ge hode­ska­der, og det kan godt hen­de at dis­se ska­de­ne had­de blitt mind­re alvor­li­ge om han had­de brukt hjelm. Hvis det had­de vært spørs­mål om utmå­ling av erstat­ning til syk­lis­ten, kun­ne det nok ha vært et rele­vant moment at han ikke bruk­te hjelm — selv om hjelm ikke er påbudt. Men det har ingen betyd­ning for vur­de­rin­gen av bilis­tens forhold. 

Når det gjel­der Møl­ler­vei­en er det fris­ten­de å leg­ge til, uten at det har noe med den­ne saken å gjø­re: Når jeg syk­ler ned­over der syk­lis­ten syk­let, syk­ler jeg all­tid for­sik­tig. Møl­ler­vei­en er ikke en for­kjørs­vei. Krys­set med Bren­neri­vei­en er uover­sikt­lig, og tra­fikk her­fra kom­mer fra høy­re, slik at tra­fikk ned Møl­ler­vei­en har vike­plikt. Selv om bilis­ter som kom­mer fra Bren­neri­vei­en had­de hatt vike­plikt, har jeg ikke en slik til­lit til nors­ke bilis­ter at jeg våger å sto­le på at de fak­tisk over­hol­der vike­plik­ten. Jeg syk­ler etter den enk­le rege­len at det er bed­re å over­le­ve og være uskadd, enn å dø eller bli lem­les­tet med ret­ten på sin side.

Noe som jeg fin­ner opp­rø­ren­de og totalt uak­sep­ta­belt, er at norsk poli­ti lever i en slags tro om at vike­plikt ikke gjel­der over­for folk som syk­ler. Det er alt­for man­ge saker hvor poli­ti­et fri­kjen­ner bilis­ter som bry­ter vike­plikt, og sen­der dem vide­re med et klapp på skul­de­ren. Poli­ti­et bidrar på den måten til å gjø­re det far­li­ge­re å syk­le i Norge. 

Først hvis en per­son på syk­kel blir drept eller alvor­lig ska­det, plei­er poli­ti­et å bry seg. Bilis­tens uakt­som­het er like alvor­lig selv om ingen blir ska­det eller drept. Man kan ikke anven­de lov­be­stem­mel­ser som knyt­ter seg til føl­ger av uakt­som­he­ten, som bety­de­lig ska­de eller død. Men veg­tra­fikk­lo­ven § 3 er like­vel anven­de­lig, og fører­kort­be­slag må knyt­te seg til uakt­som­he­ten, alt­så vike­plikt­brud­det, ikke til even­tu­ell skadefølge. 

Vi har en tafatt politi­le­del­se, som også synes å mene at også sli­ke for­søm­mel­ser fra poli­ti­et er helt OK. Det som dre­per og påfø­rer syk­len­de alvor­lig ska­de, er ofte bilis­ter som ikke over­hol­der sin vike­plikt. Der­for er det vik­tig at det rea­ge­res strengt mot det­te, slik at bilis­ter kan­skje lærer at de også må se etter folk på syk­kel, ikke bare se etter biler. En av de vir­ke­lig sto­re for­skjel­le­ne mel­lom å syk­le i Neder­land og Nor­ge, er at nors­ke bilis­ter er så mye dår­li­ge­re enn de neder­lands­ke. I Neder­land ser bilis­te­ne stort sett folk som syk­ler, i Nor­ge blir vi ofte oversett.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Gras­rot­an­de­len må gå til loka­le for­enin­ger, så jeg håper and­re lokal­lag også benyt­ter den mulig­he­ten. Men jeg har ikke noen detal­jer om det­te. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email