Ny bok: Formueretten i informasjonssamfunnet

I dag fore­lig­ger min sis­te bok: For­mue­ret­ten i informasjonssamfunnet.

Last ned inn­holds­for­teg­nel­sen som pdf-fil fra Uni­ver­si­tets­for­la­get.

Infor­ma­sjons­tek­no­lo­gi påvir­ker alle sider ved sam­fun­net, også for­mue­ret­ten. Len­ge var man opp­tatt av å fjer­ne retts­li­ge hind­rin­ger for å kun­ne ta i bruk infor­ma­sjons­tek­no­lo­gi. Det hand­let for en stor del om hvor­dan vi skul­le for­hol­de oss til uli­ke vari­an­ter av form­krav, som skrift­lig­het og under­skrif­ter. I alle fall i vår del av ver­den har vi kom­met langt, selv om vi ikke er helt i mål. Det­te er et av tema­ene man ikke kan unn­gå om man skal dis­ku­te­re for­mue­rett og informasjonsteknologi.

En stor del av de for­mue­retts­li­ge reg­le­ne har vært og er fort­satt doku­ment­reg­ler. I første­ut­ga­ven av sin Penge­kravs­rett, skrev Kai Krü­ger på s. 8:

«Læren om penge­krav er (…) i stor grad doku­ment­ori­en­tert: Det er tale om en ana­ly­se av retts­reg­ler som knyt­ter an til ytre abs­trak­te for­ma­lia, bruk av veks­ler, sjek­ker, rem­burs, gjelds­brev, pant­ob­li­ga­sjo­ner og så videre.»

Den var nok fort­satt slik på 1970-tal­let, da den boken ble skre­vet. Men sær­lig frem­tids­ret­tet var det ikke. De doku­ment­ori­en­ter­te reg­le­ne er basert på at det fin­nes et ori­gi­nal­do­ku­ment. I data­ma­skin­ba­ser­te sys­te­mer fin­nes det ikke len­ger ori­gi­nal­do­ku­men­ter. Det kan hen­de at det fin­nes et eller annet ori­gi­nal­do­ku­ment i et arkiv et eller annet sted. Men det som hånd­te­res i data­sys­te­me­ne er kopi­er og bare kopi­er. Det betyr at vi i prak­sis kan glem­me doku­ment­reg­le­ne. En av de fun­da­men­ta­le for­mue­retts­li­ge utford­rin­ge­ne er hvor­dan vi skal iva­re­ta de funk­sjo­ner som ori­gi­nal­do­ku­men­te­ne had­de, i sys­te­mer hvor det ikke len­ger fin­nes originaldokumenter.

En for inn­til noen tiår siden vel­kjent og vel­brukt doku­ment­type var sjekk. I noen land hvor man er gla­de i papir, som i USA, bru­kes det fort­satt mye. Men i mer moder­ne land, som Nor­ge, har de for­svun­net. Skjønt her var Dan­mark først ute. I dag kan man ikke len­ger skri­ve ut sjek­ker truk­ket på nors­ke ban­ker, og ingen nors­ke ban­ker løser inn sjek­ker. De fles­te har anta­ge­lig­vis ikke fått med seg at det har skjedd. Sjek­ker gikk i prak­sis ut av bruk for en del år siden, og det er nep­pe noen som sav­ner dem i dag. And­re doku­men­ter går sam­me vei­en. De fles­te doku­ment­reg­ler vil dø med de doku­men­te­ne de regu­le­rer, enten ved at de blir opp­he­vet eller ved at de dør ved ikke-bruk. Unn­ta­ket er gjelds­brev­lo­ven, som gjen­nom man­ge ana­lo­gi­er har blitt en slags almin­ne­lig lov om penge­krav, en sta­tus den ikke for­tje­ner å ha. 

Con­ti­nue read­ing Ny bok: For­mue­ret­ten i infor­ma­sjons­sam­fun­net