Atle Antonsen saken — noen refleksjoner

Atle Anton­sen har dum­met seg ut i fyl­la men utta­lel­ser til Sumaya Jir­de Ali. Utta­lel­se­ne ska­der hans kar­rie­re som komi­ker. Kan­skje vil det øde­leg­ge kar­rie­ren totalt. Det vil tiden vise. Hans mar­keds­ver­di har uan­sett sun­ket kraf­tig. Men det er ikke noe jeg har tenkt å kom­men­te­re nærmere.

Jeg skal nøye meg med å kom­men­te­re straff­bar­he­ten. Et utgangs­punkt må være helt klart: Det er mye som er uak­sep­ta­bel opp­før­sel som ikke er straff­bar. Et rela­tivt nær­lig­gen­de eksem­pel er at ære­kren­kel­ser ikke len­ger er straff­ba­re i Nor­ge. Det betyr selv­sagt ikke at det er aksep­ta­bel opp­før­sel å ser­ve­re gro­ve ære­kren­kel­ser. Jeg mener det var en feil å gjø­re ære­kren­ke­ler helt straffrie. Begrun­nel­sen for det­te går jeg ikke nær­me­re inn på her, men hen­vi­ser til min bok Ytrings­fri­het og medi­e­re­gu­le­ring s. 216–218.

Con­ti­nue read­ing Atle Anton­sen saken — noen reflek­sjo­ner