Atle Antonsen saken — noen refleksjoner

Atle Anton­sen har dum­met seg ut i fyl­la men utta­lel­ser til Sumaya Jir­de Ali. Utta­lel­se­ne ska­der hans kar­rie­re som komi­ker. Kan­skje vil det øde­leg­ge kar­rie­ren totalt. Det vil tiden vise. Hans mar­keds­ver­di har uan­sett sun­ket kraf­tig. Men det er ikke noe jeg har tenkt å kom­men­te­re nærmere.

Jeg skal nøye meg med å kom­men­te­re straff­bar­he­ten. Et utgangs­punkt må være helt klart: Det er mye som er uak­sep­ta­bel opp­før­sel som ikke er straff­bar. Et rela­tivt nær­lig­gen­de eksem­pel er at ære­kren­kel­ser ikke len­ger er straff­ba­re i Nor­ge. Det betyr selv­sagt ikke at det er aksep­ta­bel opp­før­sel å ser­ve­re gro­ve ære­kren­kel­ser. Jeg mener det var en feil å gjø­re ære­kren­ke­ler helt straffrie. Begrun­nel­sen for det­te går jeg ikke nær­me­re inn på her, men hen­vi­ser til min bok Ytrings­fri­het og medi­e­re­gu­le­ring s. 216–218.

Jeg skrev føl­gen­de på Twit­ter:

Hvis det er sant var det sær­de­les dumt og kan ska­de Atle Anton­sens kar­rie­re. Men hva folk sier i fyl­la på en bar bør ikke bli en poli­ti- og straffesak.”

Jeg kun­ne sik­kert har for­mu­lert meg bed­re. Jeg fikk man­ge kom­men­ta­rer. Noen lur­te på om jeg ikke trod­de på Sumaya Jir­de Ali, og min vur­de­ring er at jeg ikke mener noe om skyld basert på medie­nes frem­stil­ling etter at de stort sett har hørt en part. Det er mer et uttrykk for mang­len­de til­lit til media enn til Sumaya Jir­de Ali. 

Noen men­te det var åpen­bart at det­te bur­de straf­fes, endog at det ikke var tvil om at det­te var straff­bart. Noen tol­ket det som om jeg for­svar­te Atle Anton­sens opp­før­sel, men da min­ner jeg igjen om at det er mye uak­sep­ta­bel dritt­sekk­opp­før­sel som ikke er straff­bar, og jeg uttal­te meg bare om hvor­vidt det­te var straff­bart. Noen spur­te om jeg men­te at alt var straffritt om det skjed­de i fyl­la, noe det helt klart ikke er. Det fri­tar hel­ler ikke at det skjed­de på en bar. Men det som noen sier i en rela­tivt pri­vat sam­men­heng bør ikke møtes med straff. Saken er i akku­rat den­ne sam­men­hen­gen et grense­til­fel­le, som jeg kom­mer til­ba­ke til. Jeg syn­tes den­ne dis­ku­sjo­nen ble gans­ke håp­løs og folk fort­sat­te å spre mis­for­stå­el­ser av hva jeg had­de sagt. Så jeg trakk meg ut av den­ne diskusjonen.

Det har også blitt sagt at Atle Anton­sen opp­tråd­te tru­en­de. Det tar jeg ikke stil­ling til. 

Jeg har tre gan­ger blitt kon­tak­tet av TV2 om den­ne saken, men har avslått å kom­men­te­re den. Sist var nå da saken var hen­lagt. Jeg had­de ikke fått med meg at saken var hen­lagt før de ring­te, og som så ofte er det risi­ka­belt om man base­rer seg på medie­nes frem­stil­ling av saken. De for­tal­te meg at saken var hen­lagt på grunn av bevi­sets stil­ling. Jeg sa at jeg syn­tes det var over­ras­ken­de, siden fak­tum synes å være kjent. Slik jeg fikk saken frem­stilt tenk­te jeg at den bur­de ha vært hen­lagt som “intet straff­bart for­hold”. Jeg tenk­te, men tror ikke jeg sa at jeg syn­tes stats­ad­vo­ka­ten var feig da hun valg­te bevi­sets stil­ling. Uan­sett sa jeg at jeg ikke vil­le kom­men­te­re det offent­lig. Men etter å ha sett litt mer på begrun­nel­sen (men fort­satt slik den er gjen­gitt i media) har jeg kom­met til at begrun­nel­sen kan­skje var rik­tig likevel. 

Man­ge sier at utta­lel­se­ne var rasis­tis­ke og at de da åpen­bart ram­mes av straffe­lo­ven § 185. Jeg mener at det­te er langt fra åpen­bart. Vi har menings- og ytrings­fri­het i Nor­ge. Vi kan mis­li­ke rasis­me og rasis­ter. Men det er lov å være rasist og å gi uttrykk for rasis­tis­ke syns­punk­ter. At vi til­la­ter slikt er noe av pri­sen vi beta­ler for ytrings­fri­het. Straffe­lo­ven § 185 står i et kapit­tel i straffe­lo­ven som har over­skrif­ten “Vern av den offent­li­ge ro, orden og sik­ker­het”. Den står ikke i det kapit­te­let om “Vern av den per­son­li­ge fri­het og fred”. Plas­se­rin­gen av bestem­mel­se­ne har betyd­ning for hva de omfat­ter. Strl § 185 er i utgangs­punk­tet en bestem­mel­se for det offent­li­ge ord­skif­tet, ikke for hva man sier i mer eller mind­re pri­va­te sam­men­hen­ger. Strl § 185 lyder:

§ 185.Hatefulle ytringer

Med bot eller feng­sel inn­til 3 år straf­fes den som for­sett­lig eller grovt uakt­somt offent­lig set­ter frem en dis­kri­mi­ne­ren­de eller hate­full ytring. Som ytring reg­nes også bruk av sym­bo­ler. Den som i and­res nær­vær for­sett­lig eller grovt uakt­somt frem­set­ter en slik ytring over­for en som ram­mes av den­ne, jf. annet ledd, straf­fes med bot eller feng­sel inn­til 1 år.

Med dis­kri­mi­ne­ren­de eller hate­full ytring menes det å true eller for­hå­ne noen, eller frem­me hat, for­føl­gel­se eller ringe­akt over­for noen på grunn av deres
a. hud­far­ge eller nasjo­na­le eller etnis­ke opp­rin­nel­se,
b. reli­gion eller livs­syn,
c. sek­su­el­le ori­en­te­ring,
d. kjønns­iden­ti­tet eller kjønns­ut­trykk, eller
e. ned­sat­te funksjonsevne.”

Vi skal mer­ke oss at bestem­mel­sen etter førs­te ledd gjel­der dis­kri­mi­ne­ren­de eller hate­full ytrin­ger. I annet ledd er det­te pre­si­sert til “det å true eller for­hå­ne noen, eller frem­me hat, for­føl­gel­se eller ringe­akt”. Så kom­mer fem punk­ter om grunn­lag for dis­kri­mi­ne­ren­de eller hate­ful­le ytrin­ger. I den­ne saken er det pkt. 1, som even­tu­elt er aktu­ell: “hud­far­ge eller nasjo­na­le eller etnis­ke opp­rin­nel­se”.

Vi kan ta med at de som er regu­lert bestem­mel­sens pkt. c og d ble end­ret i desem­ber 2020. Før det­te had­de vi et pkt c, som lød: “homo­fi­le ori­en­te­ring”. Homo­fil ori­en­te­ring ble for­stått slik at det også omfat­tet bifi­le. Men hate­ful­le og dis­kri­mi­ne­ren­de ytrin­ger om trans­per­soner eller per­soner med and­re sek­su­el­le leg­nin­ger enn homo­fi­li var ikke straff­ba­re før den­ne lov­end­rin­gen. Fort­satt er det man­ge hate­ful­le og dis­kri­mi­ne­ren­de ytrin­ger som ikke er straff­ba­re. Bestem­mel­sen ram­mer ikke hate­ful­le og dis­kri­mi­ne­ren­de om folk som er kraf­tig over­vek­ti­ge, i alle fall når det ikke fører til ned­satt funk­sjons­evne, syke­lig under­vek­ti­ge, skal­le­de per­soner, og sik­kert mye annet. Det betyr ikke at det var aksep­ta­belt å kom­me med hate­ful­le og dis­krime­ren­de ytrin­ger om trans­per­soner før desem­ber 2020, eller at det fort­satt er aksep­ta­belt når det f.eks. gjel­der sterkt over­vek­ti­ge per­soner. Men det var/er ikke straffbart.

Spørs­må­let blir om Atle Anton­sen tru­et, for­hå­net, eller frem­met hat, for­føl­gel­se eller ringe­akt over­for Sumaya Jir­de Ali. Etter min vur­de­ring er det ikke åpenbart.

Det er vide­re et vil­kår at ytrin­gen ble frem­satt “for­sett­lig eller grovt uakt­somt”. Det­te er vans­ke­li­ge spørs­mål. Han sa nok det han sa med vil­je. Men spørs­må­let er om Atle Anton­sen for­sett­lig eller grovt uakt­somt tru­et, for­hå­net, eller frem­met hat, for­føl­gel­se eller ringe­akt over­for Sumaya Jir­de Ali. Det var anta­ge­lig­vis ikke ment slik, selv om det kun­ne bli opp­fat­tet slik. Kra­vet om for­sett er nep­pe opp­fylt. Det var nok uakt­somt, men kra­vet i bestem­mel­sen er at det skal være grovt uakt­somt, og det er ikke åpenbart. 

Som nevnt fri­tar det ikke at han var full. Om jeg har for­stått det rett, er en av de førs­te delen i hjer­nen som kob­ler ut ved rus det som kal­les pre­fron­tal cor­tex eller panne­lap­pen. Den er blant annet en slags men­tal bremse­me­ka­nis­me, som får oss til å ten­ke kon­se­kvens og ten­ke lang­sik­tig, og som får oss til ikke å gjø­re det vi vet vi ikke bør gjø­re. Det er den delen av hjer­nen som utvik­les sist, visst­nok ikke før vi er rundt 25 år gam­le. Had­de noen sagt det til meg da jeg var 18, vil­le jeg gans­ke sik­kert ha avvist det blankt. Og man kan få inn­trykk av at hos noen blir den ald­ri fer­dig utvik­let. Det er også en av de dele­ne av hjer­nen som først for­fal­ler ved demens. Det kan nok ofte se at en del grums kom­mer til over­fla­ten når den­ne delen av hjer­nen ikke len­ger fun­ge­rer som den skal, typisk i rus, slik at vi gjør og sier ting som vi i edru til­stand vet at vi ikke bør gjøre. 

Atle Anton­sen har gitt uttrykk for at det var et mis­lyk­ket for­søk på å være mor­som. Mob­ber­nes stan­dar­dunn­skyld­ning er at det var en spøk, og at folk må tåle en spøk. Det­te vil van­lig­vis ikke være en unn­skyld­ning. Men om det var et mis­lyk­ket for­søk på å være mor­som, så kan det få betyd­ning for vur­de­rin­gen av om han opp­tråt­te for­sett­lig eller grovt uakt­somt. Hvor­vidt skyld­kra­vet er opp­fylt er langt fra åpen­bart, og slik jeg har for­stått saken var det det­te som før­te til at stats­ad­vo­ka­ten hen­la saken, og i den vur­de­rin­gen kan det være rik­tig å hen­leg­ge saken etter bevi­sets stilling. 

Jeg skrev inn­led­nings­vis at det var et grense­til­fel­le om det­te skjed­de i en rela­tivt pri­vat sam­men­heng. Etter strl § 185 ram­mer bestem­mel­sen i utgangs­punk­tet ytrin­ger som frem­set­tes offent­lig. Hva som skal anses for offent­lig er regu­lert i strl § 10, som lyder:

Med offent­lig sted menes et sted bestemt for almin­ne­lig ferd­sel eller et sted der all­menn­he­ten ferdes.

En hand­ling er offent­lig når den er fore­tatt i nær­vær av et stør­re antall per­soner, eller når den lett kun­ne iakt­tas og er iakt­tatt fra et offent­lig sted. Består hand­lin­gen i frem­set­tel­se av en ytring, er hand­lin­gen også offent­lig når ytrin­gen er frem­satt på en måte som gjør den egnet til å nå et stør­re antall personer.”

En bar er et sted der all­menn­he­ten fer­des. I det­te til­fel­let var utta­lel­se­ne anta­ge­lig­vis frem­satt i nær­vær av et stør­re antall per­soner. I for­ar­bei­de­ne er det anty­det at 20–30 per­soner i den­ne sam­men­hen­gen kan være et stør­re antall. Men i retts­prak­sis har man også lagt til grunn at 11–14 per­soner kan utgjø­re et stør­re antall. Hvor man­ge som var til ste­de i den aktu­el­le situa­sjo­nen, vet jeg ikke. Men det heter vide­re at hvis det er en ytring er den også offent­lig når den er “frem­satt på en måte som gjør den egnet til å nå et stør­re antall per­soner”. Igjen må vi vur­de­re situa­sjo­nen på baren den kvelden.

Men går vi til­ba­ke til strl § 185. Den ram­mer også som i “and­res nær­vær (…) frem­set­ter en slik ytring over­for en som ram­mes av den­ne”. Straffe­ram­men er mind­re enn om ytrin­gen er frem­satt offent­lig. Det er ingen tvil om at det­te var opp­fylt i den­ne saken. Men fort­satt er det et krav om at ytrin­gen skal være frem­satt for­sett­lig eller grovt uaktsomt.

I retts­prak­sis har man truk­ket et skil­le mel­lom ytrin­ger om sak og ytrin­ger om per­son. Per­son kan også omfat­te grup­per av per­soner. Jeg går ikke nær­me­re inn på det­te. I den­ne saken var det utta­lel­ser om Sumaya Jir­de Ali, ikke om sak. 

Man­ge har sam­men­lig­net saken med saken mot Bernt Huls­ker. Men det er noen vik­ti­ge for­skjel­ler. Bernt Huls­ker gjor­de også mis­lyk­ket for­søk på å være mor­som, med en John Cle­ese-imi­ta­sjon hvor han blant annet gjor­de Hit­ler-hil­sen. Det­te før­te til at han ble kas­tet ut fra baren. De ytrin­ge­ne han ble dømt for var ret­tet mot dør­vak­ten som gjor­de job­ben sin ved å kas­te ham ut, som er en annen situa­sjon enn å si noe til en annen bargjest. 

Jeg for­sva­rer ikke Atle Anton­sens opp­før­sel, og jeg er enig med ham når han sier til NRK at hen­leg­gel­sen “ikke end­rer det fak­tum at han har opp­ført seg for­fer­de­lig dår­lig”. Men jeg mener fort­satt at det han sa ikke er straff­ba­re ytrin­ger. Men helt sik­kert er det ikke.

Print Friendly, PDF & Email