Atle Antonsen saken — noen refleksjoner

Atle Antonsen har dummet seg ut i fylla men uttalelser til Sumaya Jirde Ali. Uttalelsene skader hans karriere som komiker. Kanskje vil det ødelegge karrieren totalt. Det vil tiden vise. Hans markedsverdi har uansett sunket kraftig. Men det er ikke noe jeg har tenkt å kommentere nærmere.

Jeg skal nøye meg med å kommentere straffbarheten. Et utgangspunkt må være helt klart: Det er mye som er uakseptabel oppførsel som ikke er straffbar. Et relativt nærliggende eksempel er at ærekrenkelser ikke lenger er straffbare i Norge. Det betyr selvsagt ikke at det er akseptabel oppførsel å servere grove ærekrenkelser. Jeg mener det var en feil å gjøre ærekrenkeler helt straffrie. Begrunnelsen for dette går jeg ikke nærmere inn på her, men henviser til min bok Ytringsfrihet og medieregulering s. 216-218.

Jeg skrev følgende på Twitter:

“Hvis det er sant var det særdeles dumt og kan skade Atle Antonsens karriere. Men hva folk sier i fylla på en bar bør ikke bli en politi- og straffesak.”

Jeg kunne sikkert har formulert meg bedre. Jeg fikk mange kommentarer. Noen lurte på om jeg ikke trodde på Sumaya Jirde Ali, og min vurdering er at jeg ikke mener noe om skyld basert på medienes fremstilling etter at de stort sett har hørt en part. Det er mer et uttrykk for manglende tillit til media enn til Sumaya Jirde Ali.

Noen mente det var åpenbart at dette burde straffes, endog at det ikke var tvil om at dette var straffbart. Noen tolket det som om jeg forsvarte Atle Antonsens oppførsel, men da minner jeg igjen om at det er mye uakseptabel drittsekkoppførsel som ikke er straffbar, og jeg uttalte meg bare om hvorvidt dette var straffbart. Noen spurte om jeg mente at alt var straffritt om det skjedde i fylla, noe det helt klart ikke er. Det fritar heller ikke at det skjedde på en bar. Men det som noen sier i en relativt privat sammenheng bør ikke møtes med straff. Saken er i akkurat denne sammenhengen et grensetilfelle, som jeg kommer tilbake til. Jeg syntes denne diskusjonen ble ganske håpløs og folk fortsatte å spre misforståelser av hva jeg hadde sagt. Så jeg trakk meg ut av denne diskusjonen.

Det har også blitt sagt at Atle Antonsen opptrådte truende. Det tar jeg ikke stilling til.

Jeg har tre ganger blitt kontaktet av TV2 om denne saken, men har avslått å kommentere den. Sist var nå da saken var henlagt. Jeg hadde ikke fått med meg at saken var henlagt før de ringte, og som så ofte er det risikabelt om man baserer seg på medienes fremstilling av saken. De fortalte meg at saken var henlagt på grunn av bevisets stilling. Jeg sa at jeg syntes det var overraskende, siden faktum synes å være kjent. Slik jeg fikk saken fremstilt tenkte jeg at den burde ha vært henlagt som “intet straffbart forhold”. Jeg tenkte, men tror ikke jeg sa at jeg syntes statsadvokaten var feig da hun valgte bevisets stilling. Uansett sa jeg at jeg ikke ville kommentere det offentlig. Men etter å ha sett litt mer på begrunnelsen (men fortsatt slik den er gjengitt i media) har jeg kommet til at begrunnelsen kanskje var riktig likevel.

Mange sier at uttalelsene var rasistiske og at de da åpenbart rammes av straffeloven § 185. Jeg mener at dette er langt fra åpenbart. Vi har menings- og ytringsfrihet i Norge. Vi kan mislike rasisme og rasister. Men det er lov å være rasist og å gi uttrykk for rasistiske synspunkter. At vi tillater slikt er noe av prisen vi betaler for ytringsfrihet. Straffeloven § 185 står i et kapittel i straffeloven som har overskriften “Vern av den offentlige ro, orden og sikkerhet”. Den står ikke i det kapittelet om “Vern av den personlige frihet og fred”. Plasseringen av bestemmelsene har betydning for hva de omfatter. Strl § 185 er i utgangspunktet en bestemmelse for det offentlige ordskiftet, ikke for hva man sier i mer eller mindre private sammenhenger. Strl § 185 lyder:

§ 185.Hatefulle ytringer

Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres
a. hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
b. religion eller livssyn,
c. seksuelle orientering,
d. kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, eller
e. nedsatte funksjonsevne.”

Vi skal merke oss at bestemmelsen etter første ledd gjelder diskriminerende eller hatefull ytringer. I annet ledd er dette presisert til “det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt”. Så kommer fem punkter om grunnlag for diskriminerende eller hatefulle ytringer. I denne saken er det pkt. 1, som eventuelt er aktuell: “hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse”.

Vi kan ta med at de som er regulert bestemmelsens pkt. c og d ble endret i desember 2020. Før dette hadde vi et pkt c, som lød: “homofile orientering”. Homofil orientering ble forstått slik at det også omfattet bifile. Men hatefulle og diskriminerende ytringer om transpersoner eller personer med andre seksuelle legninger enn homofili var ikke straffbare før denne lovendringen. Fortsatt er det mange hatefulle og diskriminerende ytringer som ikke er straffbare. Bestemmelsen rammer ikke hatefulle og diskriminerende om folk som er kraftig overvektige, i alle fall når det ikke fører til nedsatt funksjonsevne, sykelig undervektige, skallede personer, og sikkert mye annet. Det betyr ikke at det var akseptabelt å komme med hatefulle og diskrimerende ytringer om transpersoner før desember 2020, eller at det fortsatt er akseptabelt når det f.eks. gjelder sterkt overvektige personer. Men det var/er ikke straffbart.

Spørsmålet blir om Atle Antonsen truet, forhånet, eller fremmet hat, forfølgelse eller ringeakt overfor Sumaya Jirde Ali. Etter min vurdering er det ikke åpenbart.

Det er videre et vilkår at ytringen ble fremsatt “forsettlig eller grovt uaktsomt”. Dette er vanskelige spørsmål. Han sa nok det han sa med vilje. Men spørsmålet er om Atle Antonsen forsettlig eller grovt uaktsomt truet, forhånet, eller fremmet hat, forfølgelse eller ringeakt overfor Sumaya Jirde Ali. Det var antageligvis ikke ment slik, selv om det kunne bli oppfattet slik. Kravet om forsett er neppe oppfylt. Det var nok uaktsomt, men kravet i bestemmelsen er at det skal være grovt uaktsomt, og det er ikke åpenbart.

Som nevnt fritar det ikke at han var full. Om jeg har forstått det rett, er en av de første delen i hjernen som kobler ut ved rus det som kalles prefrontal cortex eller pannelappen. Den er blant annet en slags mental bremsemekanisme, som får oss til å tenke konsekvens og tenke langsiktig, og som får oss til ikke å gjøre det vi vet vi ikke bør gjøre. Det er den delen av hjernen som utvikles sist, visstnok ikke før vi er rundt 25 år gamle. Hadde noen sagt det til meg da jeg var 18, ville jeg ganske sikkert ha avvist det blankt. Og man kan få inntrykk av at hos noen blir den aldri ferdig utviklet. Det er også en av de delene av hjernen som først forfaller ved demens. Det kan nok ofte se at en del grums kommer til overflaten når denne delen av hjernen ikke lenger fungerer som den skal, typisk i rus, slik at vi gjør og sier ting som vi i edru tilstand vet at vi ikke bør gjøre.

Atle Antonsen har gitt uttrykk for at det var et mislykket forsøk på å være morsom. Mobbernes standardunnskyldning er at det var en spøk, og at folk må tåle en spøk. Dette vil vanligvis ikke være en unnskyldning. Men om det var et mislykket forsøk på å være morsom, så kan det få betydning for vurderingen av om han opptråtte forsettlig eller grovt uaktsomt. Hvorvidt skyldkravet er oppfylt er langt fra åpenbart, og slik jeg har forstått saken var det dette som førte til at statsadvokaten henla saken, og i den vurderingen kan det være riktig å henlegge saken etter bevisets stilling.

Jeg skrev innledningsvis at det var et grensetilfelle om dette skjedde i en relativt privat sammenheng. Etter strl § 185 rammer bestemmelsen i utgangspunktet ytringer som fremsettes offentlig. Hva som skal anses for offentlig er regulert i strl § 10, som lyder:

“Med offentlig sted menes et sted bestemt for alminnelig ferdsel eller et sted der allmennheten ferdes.

En handling er offentlig når den er foretatt i nærvær av et større antall personer, eller når den lett kunne iakttas og er iakttatt fra et offentlig sted. Består handlingen i fremsettelse av en ytring, er handlingen også offentlig når ytringen er fremsatt på en måte som gjør den egnet til å nå et større antall personer.”

En bar er et sted der allmennheten ferdes. I dette tilfellet var uttalelsene antageligvis fremsatt i nærvær av et større antall personer. I forarbeidene er det antydet at 20-30 personer i denne sammenhengen kan være et større antall. Men i rettspraksis har man også lagt til grunn at 11-14 personer kan utgjøre et større antall. Hvor mange som var til stede i den aktuelle situasjonen, vet jeg ikke. Men det heter videre at hvis det er en ytring er den også offentlig når den er “fremsatt på en måte som gjør den egnet til å nå et større antall personer”. Igjen må vi vurdere situasjonen på baren den kvelden.

Men går vi tilbake til strl § 185. Den rammer også som i “andres nærvær (…) fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne”. Strafferammen er mindre enn om ytringen er fremsatt offentlig. Det er ingen tvil om at dette var oppfylt i denne saken. Men fortsatt er det et krav om at ytringen skal være fremsatt forsettlig eller grovt uaktsomt.

I rettspraksis har man trukket et skille mellom ytringer om sak og ytringer om person. Person kan også omfatte grupper av personer. Jeg går ikke nærmere inn på dette. I denne saken var det uttalelser om Sumaya Jirde Ali, ikke om sak.

Mange har sammenlignet saken med saken mot Bernt Hulsker. Men det er noen viktige forskjeller. Bernt Hulsker gjorde også mislykket forsøk på å være morsom, med en John Cleese-imitasjon hvor han blant annet gjorde Hitler-hilsen. Dette førte til at han ble kastet ut fra baren. De ytringene han ble dømt for var rettet mot dørvakten som gjorde jobben sin ved å kaste ham ut, som er en annen situasjon enn å si noe til en annen bargjest.

Jeg forsvarer ikke Atle Antonsens oppførsel, og jeg er enig med ham når han sier til NRK at henleggelsen “ikke endrer det faktum at han har oppført seg forferdelig dårlig”. Men jeg mener fortsatt at det han sa ikke er straffbare ytringer. Men helt sikkert er det ikke.