Ytringsfrihet. Et ukjent fremmedord i idretten

Jeg send­te den­ne til NRK/Ytring, men de fant ikke plass til den. Sports­vas­ker­ne i NRK er kan­skje eni­ge med renn­le­der Tor­bjørn Broks Petter­sen i at de ikke vil ha mer opp­merk­som­het om sli­ke sider ved topp­idret­ten. Her er det jeg skrev:

Den svens­ke lang­renns­lø­pe­ren Emil Johans­son Kring­stad demon­strer­te mot at olje­sel­ska­pet Equi­nor får være spon­sor for lang­renns­spor­ten. Sam­men med Green­peace stil­te han med pla­ka­ten som sa «Mor­gen­da­gen smel­ter», med klar refe­ran­se til Equi­nors kam­pan­je «Mor­gen­da­gens hel­ter». For det­te ble han «beløn­net» med en bot på 999 sveit­sis­ke franc, til­sva­ren­de ca 10 000 kro­ner. Sum­men var ikke til­fel­dig. Man vil­le hind­re det lil­le en idretts­ut­øver har av retts­sik­ker­het ved at en «bot» på under 1000 SFR ikke kan ankes. «Hvis vi had­de gitt en høy­ere bot, kun­ne vi risi­kert at han had­de anket for å få mer opp­merk­som­het rundt saken, og det øns­ker ikke vi å bidra til», sier renn­le­der Tor­bjørn Broks Petter­sen, iføl­ge NRK.

Det er dess­ver­re ikke noe ene­stå­en­de eksem­pel. Vår grunn­lov­fes­te­de men­neske­rett ytrings­fri­het er et ukjent frem­med­ord i idret­ten. Jeg kun­ne gitt fle­re eksemp­ler, men lar det bli med det­te ene. (Jeg har gjen­nom åre­ne sam­let en del eksemp­ler.) Idret­ten sva­rer omtrent som de plei­er å gjø­re i de dik­ta­tu­rer som gjer­ne blir til­delt sto­re, inter­na­sjo­na­le idretts­mes­ter­skap: Alle har ytrings­fri­het så len­ge de ikke bry­ter loven. Det hører vi ofte fra Kina og Russ­land, og det er slik myn­dig­he­te­ne i Qatar sva­rer om mang­len­de ytrings­fri­het. Og etter idret­tens «lover» er det straff­bart å ytre seg, blant annet om politikk.

De tre førs­te led­de­ne i Grunn­lo­ven § 100 lyder:

«Ytrings­fri­het bør fin­ne sted.

Ingen kan hol­des retts­lig ansvar­lig for å ha med­delt eller mot­tatt opp­lys­nin­ger, ide­er og bud­skap med mind­re det lar seg for­sva­re holdt opp imot ytrings­fri­he­tens begrun­nel­se i sann­hets­sø­ken, demo­kra­ti og indi­vi­dets frie menings­dan­nel­se. Det retts­li­ge ansvar bør være fore­skre­vet i lov.

Fri­mo­di­ge ytrin­ger om stats­sty­ret og hvil­ken som helst annen gjen­stand er til­latt for enhver. Det kan bare set­tes klart defi­ner­te gren­ser for den­ne rett der sær­lig tungt­vei­en­de hen­syn gjør det for­svar­lig holdt opp imot ytrings­fri­he­tens begrunnelser.»

Man har valgt et kon­ser­va­tivt språk i Grunn­lo­ven. Når det står «bør», skal det for­stås som «skal».

Iføl­ge NRK bekref­tet renn­le­der Tor­bjørn Broks Petter­sen at jury­en valg­te å bøte­leg­ge Kring­stad, med hjem­mel i mar­keds­fø­rings­reg­le­ne til Det inter­na­sjo­na­le Ski­for­bun­det (FIS). Para­graf 1.12 fast­slår at det er for­budt å mar­keds­føre poli­tis­ke bud­skap. Poli­tisk sen­sur og kneb­ling av ytrings­fri­he­ten er en del av idret­tens regel­verk. Og poli­tis­ke ytrin­ger er “mar­keds­fø­ring” i den kom­mer­si­el­le idret­tens ver­dens­bil­de. Hen­sy­net til å tje­ne pen­ger er for idret­ten vik­ti­ge­re enn grunn­leg­gen­de menneskerettigheter.

Den kom­mer­si­el­le idret­tens inter­es­se i å tje­ne pen­ger er ikke hen­syn som lar seg for­sva­re «holdt opp imot ytrings­fri­he­tens begrun­nel­se i sann­hets­sø­ken, demo­kra­ti og indi­vi­dets frie menings­dan­nel­se». Det fore­lig­ger ingen sær­lig tungt­vei­en­de hen­syn som gjør det for­svar­lig å begren­se idretts­ut­øve­res ytrings­fri­het. Selv om idret­ten i sitt opp­blås­te selv­bil­de kal­ler sine ved­tek­ter for «lover», så er ikke det en «lov» som kan begren­se den grunn­lov­fes­te­de ytringsfriheten.

«Ingen kan døm­mes uten etter lov eller straf­fes uten etter dom.» står det i Grunn­lo­ven § 96. Men hel­ler ikke slikt bryr man seg om i idret­ten. Man straf­fer etter inter­ne reg­ler som skal iva­re­ta kom­mer­si­el­le hensyn.

Det kom som et sjokk for idret­ten da fot­ball­spil­le­ren Jean-Marc Bos­man på 1990-tal­let utford­ret fot­bal­lens reg­ler om liv­egen­skap, slik at han selv etter at hans kon­trakt med en klubb var løpt ut ikke kun­ne spil­le for en ny klubb uten at hans gam­le klubb sam­tyk­ket, og ikke minst fikk pen­ger. Saken ble behand­let av dom­sto­le­ne. EU-dom­sto­len ga ham med­hold i 1995 og opp­he­vet livegenskapen.

Den kom­mer­si­el­le idret­ten anser seg hevet over res­ten av sam­fun­net. De lever i en vill­fa­rel­se om at de ikke er bun­det av de lover og reg­ler som gjel­der ellers i sam­fun­net. En gang var idretts­or­ga­ni­sa­sjo­ne­ne ide­el­le aktø­rer. Det er len­ge siden. I alle fall på topp­nivå er det sto­re kom­mer­si­el­le bedrif­ter. Deres virk­som­het bør behand­les som det. De utnyt­ter sine domi­ne­ren­de mar­keds­po­si­sjo­ner til å tvin­ge gjen­nom reg­ler som blant annet inne­hol­der kla­re men­neske­retts­brudd. Hvis pro­fe­sjo­nel­le idretts­ut­øve­re ikke aksep­te­rer dem, har de yrkes­for­bud. De lover og reg­ler som gjel­der ellers i sam­fun­net, her­under den grunn­lov­fes­te­de ytrings­fri­he­ten, gjel­der selv­sagt også for dis­se organisasjonene.

<edit>Jeg leg­ger til at vi sta­dig kan høre om f.eks. fot­ball­klub­ber som inn­går kon­trak­ter med mindre­åri­ge. Mindre­åri­ge kan ikke inn­gå sli­ke avta­ler, så de kon­trak­te­ne vil ikke være bin­den­de. Det hjel­per hel­ler ikke at for­eld­re­ne sam­tyk­ker. For­eld­re kan ikke sel­ge sine barn til f.eks. en fotballklubb.</edit>

Fle­re medi­er omta­ler Emil Johans­son Kring­stad som en for­hen­væ­ren­de elite­lø­per som la opp i 2021. Hvis det stem­mer kan han uten å risi­ke­re en frem­ti­dig kar­rie­re nek­te å beta­le «boten», og la idret­ten even­tu­elt brin­ge den inn for ret­ten for å kre­ve inn pengene.

Da må idret­ten reg­ne med at saken vil bli avgjort etter de lover som gjel­der ellers i sam­fun­net. Jeg tvi­ler på at de vil våge å gjø­re det­te. Det vil gi saken den opp­merk­som­het som renn­le­der Tor­bjørn Broks Petter­sen vil­le unn­gå. De vil nep­pe risi­ke­re å få en ny «Bos­man-sak» om ytrings­fri­het. Emil Johans­son Kring­stad kan bli en helt for ytrings­fri­he­ten, slik Jean-Marc Bos­man har blitt det for at idretts­ut­øve­re kan kom­me fri fra noe som kan min­ne om slavekontrakter.

Og nå kom det nok en påmin­nel­se at pen­ger går foran små­li­ge hen­syn som ytrings­fri­het og men­neske­ret­tig­he­ter. Men det er kan­skje greit at det er noe som skjer langt borte, i et mes­ter­skap hvor Nor­ge uan­sett ikke del­tar. Det er mer ube­ha­ge­lig at det skjer hjem­me i Norge. 

Print Friendly, PDF & Email